Redigerer Elba

{{Infoboks øy
| lokaltnavn = Isola d'Elba
| øygruppe = [[De toskanske øyene]]
| høyestepunkt = [[Monte Capanne]]
| høyde = 1019 moh.
}}
[[Fil:Tuscan archipelago.png|thumb|Det toskanske arkipel.]]
'''Elba''' er en øy 20 km utenfor [[Toscana]] i [[Italia]]. Øya er kanskje mest kjent for sitt [[jern]], og som stedet [[Napoléon Bonaparte|Napoleon I]] ble forvist til i 1814. 

Den har et areal på 223 km² og ei kystlinje på 147 km.  Elba er den tredje største italienske øya og er en av [[De toskanske øyene]]. Elba og de omliggende små øyene ([[Pianosa]], [[Capraia]], [[Montecristo]], [[Giglio]] og [[Giannutri]]) er del av ''Parco Nazionale Arcipelago Toscano'', en italiensk [[nasjonalpark]]. Øya er en del av [[provinsen Livorno]] og dens om lag 31 000 innbyggere er (per 2009) fordelt på de åtte kommunene [[Portoferraio]] (12 020), [[Campo nell'Elba]] (4 435), [[Capoliveri]] (3 108), [[Marciana (Toscana)|Marciana]] (2 245), [[Marciana Marina]] (1 891), [[Porto Azzurro]] (3 211), [[Rio Marina]] (2 152) og [[Rio nell'Elba]] (1 174).  Hovedstaden er Portoferraio hvilket kommer av ''porto'' (havn) og ''ferro'' (jern). Herfra er det fergehavn hvorfra man kan krysse Piombionokanalen til fastlandsbyen [[Piombino]].  Det høyeste fjellet er Monte Capanne på {{formatnum:1019}} meter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.islepark.it/visitare-il-parco/elba?highlight=WyJpc29sYSIsImQnZWxiYSIsImQnYWNxdWEiLCJkJ2ltcHJlc2EiLCJkIiwiZCdvcmFubyIsImQnYXppb25lIiwiZCdldXJvcGEiLCJkJ2ludGVyZXNzZSIsImQnaWRlbnRpdFx1MDBlMCIsImQnYXR0byIsImQnYXV0b3JlIiwiZCdpbnRlc2EiLCJkJ3VyZ2VuemEiLCJkJ3VzbyIsImQnaW5jb250cm8iLCJkJ2l0YWxpYSIsImQnYWxlcHBvIiwiZCdlc2lsaW8iLCJkJyIsImQnaW50ZXJ2ZW50byIsImQnaXNvbGUiLCJkJ2VsYmFcdTIwMWQiLCJkJ2FydGlzdGkiLCJkJ2FydGUiLCJkJ29nZ2kiLCJkJ2ltcHJvdnZpc28iLCJkJ2FsdG8iLCJkJ2FsYnVtZSIsImQnaWJyaWRhemlvbmUiLCJkJ2luc2V0dGkiLCJkJ2luc3RhdXJhcmUiLCJkJ2FsdGV6emEiLCJkJ2FsYSIsImQnb2NjaGlvIiwiZCdhZ3JpIiwiZCdvcm8iLCJkJ2FxdWlsZSIsImQnaW1waWFudG8iLCJkJ2VuZm9sYSIsImQnYWN0aW9uIiwiZCdhbVx1MDBlOWxpb3JlciIsImQndW4iLCJkJ3VuZSIsImQnaW50ZXJ2ZW50aSIsImQnYWx0dXJhXHUyMDFkIiwiZCdpbnRlcnNlemlvbmUiLCJkJ2ltcG9ydGFuemEiLCJkJ2FuY2VzdHJhbGUiLCJkJ2luZ3Jlc3NvIiwiZCd1bmEiLCJkJ2ludG9uYWNvIiwiZCdhbmdvbG8iLCJkJ3VzY2l0YSIsImQnYWdyaWNvbHR1cmEiLCJkJ2FsdGl0dWRpbmUiLCJkJ2ltaXRhemlvbmUiLCJkJ29saW8iLCJkJ2Fzc2FsdG8iLCJkJ29wZXJhIiwiZCdvcmRpbmUiLCJkJ2F2dmlzdGFtZW50byIsImQnb3JpZ2luZSIsImQnYWx0cmEiLCJkJ2VsYmFcdTIwMWQuIiwiZCdhcnRlXHUyMDFkLCIsImQnaWxsdW1pbmF6aW9uZSIsImQnYWJydXp6byIsImQnaW1iYXJjbyIsImQnXHUwMGVlbGVzIiwiZCdlY2NlbGxlbnphIiwiZCdhc2NpYSIsImQnYXp1ciIsImQndWNjZWxsbyIsImQnb3J0YW5vIiwiZCdhbHR1cmUiLCJkJ2FmcmljYSIsImQnYXJjaGl2aW8iLCJkJ2FjY2Vzc28iLCJkJ2VsYmFcdTAwYmIuIiwiZCdpc3RydXppb25lIiwiZCd1b21vIiwiZCdldXJvcGFcdTIwMWQuIiwiZCdhbHR1cmEiLCJkJ2FtbWFzc2EiLCJkJ2FuZ2VsbyIsImQnZWNjZXppb25lIiwiZCdhbGVzc2FuZHJpYSIsImQnYXJyaXZvIiwiZCdpbW1hZ2luZSIsImQnYXBwcm9jY2lvIiwiZCdhbWJyb3NpbyIsImQnb2xpdmEiLCJkJ29yYSIsImQnZXBvY2EiLCJkJ2FubmkiLCJkJ2F1dHVubm8iLCJkJ2ltcGF0dG8iLCJkJ29zc2lnZW5vIiwiZCdhbHRybyIsImQnb3JlZmljZSIsImQnZWxiYVx1MjAxYyIsImQnaW5mb3JtYXppb25lIiwiZCdhc3RhIiwiZCdhdHRyYWNjbyIsImQnaW50ZXNhXHUyMDFkIiwiZCdhdHRlbnppb25lIiwiZCdhcmNvIiwiZCdhcmdlbnRvIiwiZCdhY2NvcmRvIiwiZCdpbmRpYSIsImlzb2xhIGQnZWxiYSJd|tittel=Elba - Parco Nazionale Arcipelago Toscano|besøksdato=2023-05-01|verk=www.islepark.it}}</ref> Det består av [[granodioritt]] og toppen kan på et kvarter nås via heis fra byen [[Marciana (Toscana)|Marciana]].

Da [[argonaut]]ene stoppet her rundt 1200 år f.Kr., kastet de diskos med steinene på stranden, ifølge [[Apollonios Rhodios]] som levde på 200-tallet f.Kr. Øya kan ha blitt først befolket av stammefolket ''Ilvates'' fra [[Liguria]], et folk som  først ble nevnt i skriftene til [[Titus Livius]] (59 f.Kr.–17 e.Kr.) som bodde like ved, rett nordom [[Padova]].  Ilvaterne  ga øya navnet ''Ilva'', men senere kom grekerne seilende fra [[Fokaia]] rundt år 1000 f.Kr. De kalte øya Αιθαλία (''Aethalia''), som jo nesten er Italia, men ikke betyr annet enn sot fra de mange jernovnene de anla på øya. Det meste av øyas trær gikk med til jernproduksjon, men de brakte  til gjengjeld vindruen ''Ansonica'' hit.  Så kom [[etruskerne]] rundt 800 f.Kr. som hadde etablert havnebyen [[Populonia]] ved dagens [[Piombino]], der de hadde overtatt [[villanovakulturen]]s teknologi for å smelte jern.  Etruskerne holdt på med jern en tid, men dette var jo mot slutten av den europeiske [[jernalder]]en og etruskerne gikk snart over til andre materialer.<ref>{{kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106069|tittel=Hvem var etruskerne?|forlag=Gyldendal|utgivelsesår=1956|forfatter=[[Leiv Amundsen]]}}</ref>

Etruskerne ble nedkjempet av [[romerriket]] som tok over noe etter 480 f.Kr. og øyas jern ble viktig for rikets militære opprusting, men også som ei ferieøy for eliten, litt som i dag.  Etter hvert forfalt romerriket i [[dekadanse]] og Elba ble invadert av [[Longobardene]].  Navnet ''Elba'' fremkommer først i dialogene nedskrevet av [[Gregor I den store]] (540–604) som også nevner  biskop Cerbonius av Populonia (død 570) som ble tvangsflyttet til Elba av østgoteren [[Totila]] som rådde på fastlandet. Så kom etter hvert stadige angrep fra [[sarasenere]]ne (muslimer), som da Mujahid al-Siqlabi etter å ha tatt [[Balearene]] og [[Sardinia]] i 1015, også  tok Elba.  Øya ble overtatt av byen [[Republikken Pisa]] på fastlandet litt før år 1100 e.Kr. og de forsterket festningsverkene ved Marciana, Rio og Capoliveri, steder der man forøvrig finner etruskiske akropolis. Eierskapet av Elba gikk til Republikken [[Lucca]] (1160–1805). Øya ble overtatt av byen [[Genova]] i 1284 etter slaget om Meloria i 1284 da Pisas krigsflåte ble senket, men allerede i 1292 var øya igjen pisansk. 

Rundt 1395 gikk øya til Gian Galeazzo Visconti (1347–1402) som var første hertug i [[Hertugdømmet Milano]] (etablert 1395). Etter dennes død gikk øya til Gerhardo Appliano (1370–1405) og familien Appiani regjerte et par århundrer frem til 1735. Elba ble fortsatt stadig angrepet av tyrkere som [[Aruj]], de raserte havnebyene. I 1548 fikk [[Cosimo I de' Medici]] lov av [[Karl V av Det tysk-romerske rike]] (sjef for [[Aragóns krone]])  til å bygge festningsverket ''Cosimopoli'' på ruinene av Fabricia og Ferraia. De tre borgene Falcone, Stella og Linguella er  forbundet med mur, og ble etter noe tid omdøpt til [[Portoferraio]], det som er dagens hovedstad.  Ellers var det på Elba at vitenskapsmannen [[Niels Stensen]] (1638–1696) gjorde sine geologiske funn som ga sporen til moderne [[krystallografi]].  Etter at Appiani-familien trakk seg tilbake i 1735, ble Elba overtatt av [[Kongedømmet Napoli]].  Etter freden i [[Lunéville]] 1801 ble øya gitt til [[Kongeriket Etruria]] som eide den ett år bare, for etter [[Fredstraktaten i Amiens]] 1802 ble den gitt til [[Frankrike]].  

Fra 4. mai 1814 til 26. februar 1815 var Elba eget fyrstedømme under [[Napoléon Bonaparte|Napoleon I]], som hadde blitt forvist til Elba etter [[Folkeslaget ved Leipzig|slaget ved Leipzig]] i 1813.  «Keiseren av Elba» var jo fra naboøya Korsika, men dro etter tre hundre dager tilbake til [[Paris]] der han på nytt grep makten og fortsatte med en stor hær mot [[Slaget ved Waterloo|Waterloo]]. Etter [[Wienerkongressen]] 1814–15 ble øya gitt til [[Storhertugdømmet Toscana]], som etter [[Giuseppe Garibaldi|Garibaldi]]s samling ble innlemmet i det nye [[Kongedømmet Italia]] i 1861.

== Bilder ==
<gallery>
Elba Portoferraio.jpg|Hovedstaden [[Portoferraio]]
Elba Westküste.jpg|Vestkysten av Elba
MteCapanne.JPG|Monte Capanne
Fetovaia01.jpg|Fetovaia-stranden
Napoleon on Elba.jpg|Napoleon på Elba
Bandiera Elba.svg|Elbas flagg under Napoleons styre 1814–1815. Nå blir det brukt i uoffisielle sammenhenger.
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elba| ]]