Redigerer El 1

{{Infoboks jernbanemateriell
| bilde = El1.2005-710331.jpg
| bildetekst = El 1.2005 på Oslo V i 1971. {{byline|Svein Sando}}
| materielltype = Elektrisk linjelokomotiv
| typenavn = El&nbsp;1a, El&nbsp;1b
| litranavn = 
| akselrekkefølge = B'B'
| sporvidde = 1435
| produsent = [[Per Kure]], [[Thunes mekaniske verksted|Thune]]
| designer = 
| byggeår = 1922–1930
| antallbygget = 24
| antalldrift = 
| antallbevart = 2
| antallbestilling = 
| operatører = [[Norges Statsbaner|NSB]], [[Hydro Transport|Rj.B.]]
| tjenesteår = 1922–1986
| nummerering = 2001–2022, 2049–2050, 14–15&nbsp;(Rj.B.)
| bevarteenheter = 2001(14) og 2011
| lengde = {{Formatnum:12700}}
| bredde = 
| høyde = 
| vekt = 61,3
| adhesjonsvekt = 61,3
| totalvekt = 61,3
| hjuldiameter = 1425
| boggiavstand = 
| akselavstand = 
| aksellast = 15,2&nbsp;15,5
| kurveradius = 
| bremsetype = 
| strømsystem = 15 [[Volt|kV]] AC, {{Brøk|16|2|3}} [[Hertz|Hz]]
| banemotor = 2× [[ASEA]] SJ1103
| maksfart = 70
| hestekrefter = 940
| kilowatt = 600
| starttrekkraft = 157
}}
'''El 1''' er et elektrisk lokomotiv som var i tjeneste hos [[Norges Statsbaner|NSB]] fra 1922 til 1973.<ref>{{Kilde www|url=https://forsk.njk.no/mdb2/mdb.php|tittel=Resultat av typesøksøk på El 1%|besøksdato=2022-04-09|verk=forsk.njk.no : Materialldatabasen ver. 4|forlag=Norsk Jernbaneklubb}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://jernbane.net/bo/subpage.php?s=3&t=1|tittel=Norge -> Elektriske lokomotiver -> NSB El 1 (Rj.B Rjukanbanen 14 - 15) {{!}} Jernbane.net|besøksdato=2022-04-09|verk=jernbane.net}}</ref> Det ble brukt på banene fra [[Oslo V]] og vestover.

== Teknisk beskrivelse ==

Lokomotivtypen er i slekt med det tyske type E 71 og det svenske Oc. Det har to 2-akslede boggier der en motor i hver driver en blindaksel som via kobbelstenger er forbundet med hver av de fire drivhjulene i hver boggi. I 1986 gjorde maskinen sine siste turer i godstog på Rjukanbanen. 

Foran hvert førerrom er elektromotorene plassert under et «panser». Mellom førerrommene er effektbryter, transformator og reguleringsutstyr plassert. De to elektromotorene yter tilsammen 940 [[hestekraft|hk]]. Transformatoren kan yte 600 kVA kontinuerlig. Lokomotivet veier 61 [[tonn]], og toppfarten er 70 [[km/t]].

== Anskaffelse og drift ==
[[File:El1.2004-710105.jpg|thumb|left|El 1.2004 klart til å trekke et lokalgodstog fra Drammen 5.1.1971{{byline|Svein Sando}}]]

Loktypen var NSBs første elektriske loktype og ble anskaffet for [[Oslo V]]&ndash;[[Brakerøya]] (rett før Drammen) som ble høytidelig åpnet for elektrisk drift 27. november 1922. Allerede fra 18. juni ble lokene brukt mellom Oslo V og Asker. På grunn av manglende nye bruer over Drammenselven kunne de elektriske lokene kjøres kun fram til Brakerøya stasjon, der lettere damplok (f.eks. type 21) overtok togene den siste biten inn til Drammens stasjon. Fra 6. mai 1930 kunne de elektriske lokene kjøre helt fram til Drammen stasjon.

Etter hvert som elektrifisering av det vestlige banene skred fram, ble bruken av El 1 utvidet tilsvarende: Drammen&ndash;Kongsberg i 1929, Kongsberg&ndash;Hjuksebø og Notodden&ndash;Borgestad i 1936, Nordagutu&ndash;Lunde i 1942, Lunde&ndash;Neslandsvatn i 1943, Marnardal&ndash;Sira og Skien G&ndash;Eikonrød i 1944, Kristiansand&ndash;Marnardal i 1946, Neslandsvatn&ndash;Nelaug i 1948, Nelaug&ndash;Kristiansand og Borgestad&ndash;Brevik i 1949, Sira&ndash;Egersund i 1950, Egersund&ndash;Stavanger i 1956 (dvs. hele [[Sørlandsbanen]] mellom Oslo og Stavanger fullført elektrisk), Eidanger&ndash;Larvik i 1956, Larvik&ndash;Drammen og Skoppum&ndash;Horten i 1957 og til slutt Hokksund&ndash;Hønefoss i 1959. <ref>{{Kilde bok|| forfatter=Bjerke, Thor; Haugen, Tore; Holom, Finn; Tovås, Ove
  | utgivelsesår=2013
  | tittel=Banedata 2013
  | utgivelsessted=Hamar/Oslo
  | forlag=Norsk jernbanemuseum og Norske Jernbaneklubb
  | side=14&ndash;15
  | isbn=978-82-90286-35-9}}</ref> 

Med elektrifiseringen av Sørlandsbanen kom også de første lokene av type [[El 8]] i 1940 og fra 1951 også [[El 11]]. Disse nyere loktypene overtok mer og mer i de viktigste persontogene. Bruken av El 1 ble derfor mer og mer lokale godstog, og etter hvert heller ikke de tyngste godstogene da [[El 13]] fra 1959 kom på det vestlige nettet. Likevel gikk El 1 i noen lokale persontog nesten helt til slutten av driftstiden, f.eks. Notodden&ndash;Hjuksebø og Larvik&ndash;Eidanger. Loktypen var godt egnet til skifting og ble derfor mye brukt i det som kalles arbeidende godstog som satte ut og inn godsvogner på de mange stasjonene som fram til 1973 hadde stykkgodsekspedision (avløst av [[Linjegods]]). Driftsbasene for El 1 var Oslo V, Drammen, Kristiansand og Stavanger.

== Bevarte lokomotiver ==

To lok er bevart, Nr 2001<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011023074191/lokomotiv|tittel=Lokomotiv : elektrisk lokomotiv type El 1 nr. 2001|besøksdato=2021-09-29|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref> og 2011<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011023074230/lokomotiv|tittel=Lokomotiv : elektrisk lokomotiv type El 1 nr. 2011|besøksdato=2021-09-29|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref>, begge hos [[Norsk jernbanemuseum|Norsk Jernbanemuseum]].

== Referanser ==
<references/>
{{Jernbanemateriell i Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elektriske lokomotiver i Norge|01]]
[[Kategori:Lokomotivtyper hos Norges Statsbaner]]