Redigerer Ekstremværet Hans

{{Infoboks nyhetshendelse
| navn = Ekstremværet Hans
| hendelse = [[Ekstremvær]] med store nedbørsmengder og sterk vind
| utfall = Oversvømmelser, flom, jordskred og demningsbrudd med påfølgende evakueringer og store materielle ødeleggelser, samt stengte veier og jernbaner
| ofre = 2 personer<ref name="lit" /><ref name="bel" />
| rapporterte eiendomsskader = 
| rapporterte skader = 
}}
'''Ekstremværet Hans''' var et [[ekstremvær]] som rammet områder i [[Sør-Norge]] samt deler av [[Sverige]], [[Finland]], [[Baltikum]] og nærliggende områder fra 7.&nbsp;til 9.&nbsp;august 2023. Ekstremværet førte til [[jordskred]], [[flom]], [[oversvømmelse]]r og store skader på infrastruktur og eiendom, særlig i de norske fylkene [[Innlandet]] og [[Viken (fylke)|Viken]], men også [[Vestland]] og [[Trøndelag]]. Konsekvensene av Hans, særlig i form av flomhendelser i de nedre deler av vassdragene som tilhørte nedbørsfeltet, fortsatte i flere dager etter at uværet var over. Flommen i Norge ble skapt av nedbørsområder som kom fra øst/sørøst og falt som regn særlig over det indre deler av Østlandet nord for Oslo.

Hvor stor flomhendelsen ble, varierer fra målestasjon til målestasjon. NVE har beregnet gjentaksintervallet for kulminasjonsvannføringer (se "Kulminasjonsverdier Hans.pdf" på [https://naturhendelser.varsom.no/20230008/dokumentasjon naturhendelser.varsom.no sin side om Ekstremværet «Hans»]). I Drammensvassdraget ved Kolbjørnshus og i Gudbrandsdalslågen ved Losna ble flommen målt til en [[hundreårsflom]] eller større.
<ref>{{Kilde www|url=https://naturhendelser.varsom.no/20230008/oversikt|tittel=Ekstremværet «Hans»|besøksdato=2025-02-07|språk=no|verk=varsom.nve.no|}}</ref>.

== Om værsystemene som skapte Hans ==
Ekstremværet skyldtes et kraftig værsystem som kom innover [[Sør-Norge]] fra øst, noe som ifølge klimaforskere skilte Hans fra det som vanligvis gir ekstremvær i Norge, nemlig værsystemer som kommer inn fra vest.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/5BlOOE|tittel=Klimaforskere om ekstremværet «Hans»: − Har aldri sett noe som dette før|besøksdato=2023-08-07|dato=2023-08-06|fornavn=Thomas Fredrik|etternavn=Kristensen|språk=no|verk=[[VG]]|sitat=Norge er delt i to med tanke på vær – øst- og vestavær. Vestlandet er mest eksponert for ekstremvær, og de som bor på Østlandet er vanligvis skjermet for dette.}}</ref> En stor del av nedbøren i Norge kommer fra havet i vest og faller vest for vannskillet slik at Østlandet i stor grad ligger i regnskyggen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/ekstremveret-hans-raka-austlandet-hardast_-vest-for-vass-skiljet-toler-dei-meir-nedbor-1.16510013|tittel=Ekstremvêret Hans råka Austlandet hardast: Vest for vass-skiljet toler dei meir nedbør|besøksdato=2023-08-13|dato=2023-08-12|fornavn=Maria Gunnarsdotter|etternavn=Svedal|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>
[[File:Nedbør mandag 7. august 2023.png|thumb|Nedbør 7. august 2023. {{byline|senorge.no}}]]
Værsystemet ble betegnet av forskere som uvanlig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/forskerne-om-ekstremvaeret-det-er-veldig-rart/15944639/|tittel=Forskerne om ekstremværet: – Det er veldig rart|besøksdato=2023-08-09|dato=2023-08-09|fornavn=Marie|etternavn=Røssland|språk=no|verk=[[TV&nbsp;2]]|sitat=Dette uværet vi nå ser er av en uvanlig værtype, så vi har ikke den lange tidsserien.}}</ref> Været kom fra øst og sørøst med svært mye regn på 2–3 dager, og værmønsteret kan minne om Sveriges kraftigste nedbørhendelse, i Fulufjäll i august 1997<ref>{{Kilde www|url=https://wiki.uio.no/mn/geo/hydro/index.php/Fulufjell-hendelsen|tittel=Fulufjell-hendelsen|besøksdato=2025-02-07|språk=no|verk=wiki.uio.no}}</ref>. De store flommene på Østlandet skjer vanligvis ved kombinasjon av regn og snøsmelting tidligere på sommeren, mens i 2023 var det lite bidrag fra snøsmelting. [[Storofsen]] i 1789 var på samme måte hovedsakelig skapt av regn med noe mer bidrag fra snøsmelting enn flommen i 2023. Flommen i august-september 1938 var utløst av mye regn på få dager samtidig som det var mye fukt i terrenget i utgangspunktet, på samme måte som flommen i 2023. [[Flommen på Østlandet 1995 (Vesleofsen)|Vesleofsen]] i 1995 og flommen i 1860 var hovedsakelig skapt av snøsmelting. En relativt fuktig juli i 2023 på Østlandet medvirket til at regnet raskere rant ut i bekker og elver.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/helt-spesiell-vanskelig-a-takle/80028914|tittel=Helt spesiell: - Vanskelig å takle|besøksdato=2023-08-12|dato=2023-08-12|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.faktisk.no/artikler/z3rrl/medieskapt-ekstremvaer|tittel=Medieskapt «ekstremvær»?|besøksdato=2023-08-13|språk=no|verk=www.faktisk.no}}</ref>

Under Hans var det mye nedbør over større områder enn under flommen i 1938. I [[Hallingdal]], [[Valdres]] med [[Begnadalen]], [[Gran]], [[Nordre Land|Nordre Land,]] [[Søndre Land]], [[Toten]], i Nord-Gudbrandsdalen og nord i Østerdalen falt det over 100 millimeter til sammen på tre dager 8.–10. august.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hadeland.no/5-21-1145983|tittel=Over 100 år siden sist det regnet så mye på Østlandet: – Nesten en underdrivelse å bruke ordet ekstremt|besøksdato=2023-08-12|dato=2023-08-12|språk=no|verk=Hadeland}}</ref> Dette er største nedbørsmengde på over 100 år på Østlandet når det tas hensyn til hvor stort område det regnet over 100 millimeter. Nedbørstopper på disse tre dagene: I Vang i Valdres falt 139 millimeter (forrige rekord 128 mm i 1938), på [[Geilo]] falt 111 millimeter (forrige rekord var 107 mm i 1938), Maristova 119 mm (forrige rekord 115 mm i 1992), Beito 115 mm, [[Tunhovd]] 129 mm, [[Skjåk]] 71 mm, Ål 125 mm og [[Lunner]] 112 mm.<ref>{{Kilde www|url=https://www.met.no/nyhetsarkiv/over-100-ar-siden-det-har-regnet-sa-mye-pa-ostlandet|tittel=Over 100 år siden det har regnet så mye på Østlandet|besøksdato=2023-08-13|fornavn=Anniken|etternavn=Sanna|språk=no|verk=Meteorologisk institutt}}</ref>

Meteorologisk institutt meldte 9. august at 12 målestasjoner på Østlandet satt nye rekorder i døgnnedbør: Tynset, Dombås, Grov, [[Vang|Vang i Valdres]], Hemsedal, [[Reinli]], Vest-Torpa. Gulsvik, Ål, Sokna og [[Groruddalen]] samt [[Maristova]] i Lærdal og Sølendet i Røros. I Vang i Valdres kom det 88 millimeter på ett døgn, noe som er største nedbør målt på ett døgn siden 1887 da målestasjonen ble opprettet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/direkte/jpybz/siste-nytt/64d4ed70f264f7ba6f900992/nedborsrekord-ved-14-vaerstasjoner-etter-hans|tittel=Nedbørsrekord ved 14 værstasjoner etter Hans|besøksdato=2023-08-12|dato=10. august 2023|språk=no|verk=TV 2}}</ref><ref>{{cite tweet|number=1689622143670108160|title="Hans" har tatt med seg store mengder nedbør. 14 av våre stasjoner satt ny rekord for døgnnedbør...|date=2023-08-10|språk=nb|user=Meteorologene}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/i/kEGP0B/88-5-millimeter-nedboer-i-valdres|tittel=Nedbørsrekord i Valdres|besøksdato=2023-08-12|dato=2023-08-08|etternavn=NTB|språk=no|verk=adressa.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/mBKed4/nyhetsstudio-siste-nytt?pinnedEntry=82645|tittel=Nedbørsrekord i Valdres|besøksdato=2023-08-13|dato=2023-08-08|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Ekstremværet oppsto ifølge norske meteorologer av at to værsystemer møtte hverandre over det europeiske kontinentet og ble slått sammen; en storm med kraftig vind kalt «Antoni» i Storbritannia og internasjonalt (men ble kalt «Yves» av [[Deutscher Wetterdienst]] i Tyskland), som kom over [[Storbritannia]], og en [[syklon]] med kraftige regnbyger, lyn og torden kalt «Petar» internasjonalt (men ble kalt «Zacharias» i Tyskland.) Antoni var den første stormen så langt i 2023 som fikk sitt eget navn av britiske [[Met Office]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/uk-news/2023/aug/05/met-office-issues-amber-weather-warnings-as-storm-antoni-hits-uk|tittel=Storm Antoni hits UK with near-80mph gusts and train disruption in south-west|besøksdato=2023-08-10|dato=2023-08-05|språk=en|verk=The Guardian|forlag=PA Media|sitat=Storm Antoni, the first the Met Office has named this season, has hit the UK, with forecasters warning that flying debris thrown up by strong winds could pose a danger to life.}}</ref> Petar startet nord i [[Italia]] og flyttet deretter  østover mot [[Hellas]], før det flyttet seg nordover over [[Slovenia]], [[Østerrike]], [[Makedonia (Hellas)|Makedonia]] m.m.<ref name="arsak" /> I Slovenia førte uværet Petar til minst syv omkomne og flere tusen evakuerte.<ref name="arsak">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/q1wdLg/to-uvaer-slo-seg-sammen-slik-ble-ekstremvaeret-hans-til|tittel=To uvær slo seg sammen: Slik ble ekstremværet «Hans» til|besøksdato=2023-08-10|dato=2023-08-10|fornavn=Runa Victoria|etternavn=Engen|språk=no|verk=VG|sitat=«Petar» forårsaket betydelige skader i Hellas og Slovenia som resulterte i minst syv dødsfall og tusenvis av evakueringer. «Antoni» førte også til alvorlig flom i flere britiske lokalsamfunn.}}</ref>

Det var [[Meteorologisk institutt]] som først navnga uværet «Hans», og navnet ble så tatt i bruk av [[Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut]] og svenske og internasjonale medier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftonbladet.se/nyheter/a/q1w74o/norge-rustar-for-extremovadret-hans|tittel=Norge rustar för extremovädret Hans|besøksdato=2023-08-00|dato=2023-08-06|språk=sv|verk=[[Aftonbladet]]|sitat=Röda varningar har gått ut för kraftigt regn, jordskred och översvämningar från måndag morgon i östra Norge, där ovädret döpts till Hans.}}</ref>

<gallery mode="packed" heights="200">
Petar 2023-08-05 0000Z.jpg|Stormen Petar 5.&nbsp;august 2023 over [[Adriaterhavet]], som ved sammenslåing med stormen Antoni, dannet ekstremværet Hans.
Antoni 2023-08-05 1104Z.jpg|Stormen Antoni 5.&nbsp;august 2023 over Storbritannia, som ved sammenslåing med stormen Petar, dannet ekstremværet Hans.
Storm-Hans-2023-08-07.jpg|Stormen Hans 7.&nbsp;august 2023 over deler av Norden.
</gallery>

== Håndtering av ekstremværet i Norge ==
[[Fil:Viktig melding - Nødvarsel (lys modus).jpg|mini|Nødvarsel ble sendt ut til alle i påvirkede områder]]
Kriteriet for å sende ut farevarsel om kommende ekstremvær er at været fører til fare for liv og materielle verdier: «Været må høyst sannsynlig føre til svært store skader eller ekstraordinær fare for liv og verdier i et landområde av vesentlig størrelse.» Siden 1995 har hendelsene fått navn og siden 2018 har myndighetene brukte farger (gul-oransje-rød) for å gradere varselet. Forrige varsel på rødt nivå på Østlandet var i 2015. På Østlandet er terskelen for rødt nivå 80 millimeter nedbør på 24 timer, mens på ytre strøk av Vestlandet er grensen 150 mm.<ref>{{Kilde www|url=https://www.faktisk.no/artikler/z3rrl/medieskapt-ekstremvaer|tittel=Medieskapt «ekstremvær»?|besøksdato=2023-08-13|språk=no|verk=www.faktisk.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.met.no/vaer-og-klima/klimasvar/hva-er-ekstremvaer|tittel=Hva er ekstremvær?|besøksdato=2023-08-13|fornavn=27 4 2020 {{!}}|etternavn=Endret 24.11.2020|språk=no|verk=Meteorologisk institutt}}</ref>

=== Varsler til befolkningen ===
Ekstremværet medførte at [[Meteorologisk institutt]] utstedte røde farevarsler for perioden morgen 7.&nbsp;til kveld 9.&nbsp;august om «ekstremt mye regn» som ville kunne gi en av de kraftigste værhendelsene i de berørte områdene på 25 år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.met.no/nyhetsarkiv/ekstremvaeret-hans-gir-ekstremt-mye-regn-over-sor-norge|tittel=Ekstremværet Hans gir ekstremt mye regn over Sør-Norge|besøksdato=2023-08-07|dato=2023-08-05|språk=no|verk=Meteorologisk institutt|sitat=Et rødt farevarsel om ekstremt mye regn er sendt ut for deler av Sør-Norge. Hendelsen vil mange steder være blant de kraftigste siste 25 år.}}</ref> Røde farevarsler fra Meteorologisk institutt utstedes når de «forventer ekstreme konsekvenser som følge av været», som ifølge Meteorologisk institutt betyr at «det vil være stor fare for at liv går tapt, og det kan bli store ødeleggelser på eiendom og infrastruktur».<ref>{{Kilde www|url=https://www.met.no/vaer-og-klima/ekstremvaervarsler-og-andre-farevarsler/faregradering-i-farger|tittel=Faregradering i farger|besøksdato=2023-08-08|dato=2018-05-30|språk=no|verk=Meteorologisk institutt|sitat=Vi utsteder rødt farevarsel når vi forventer ekstreme konsekvenser som følge av været. Det vil være stor fare for at liv går tapt, og det kan bli store ødeleggelser på eiendom og infrastruktur.}}</ref> Norske styresmakter gikk ut med oppfordring om å «lytte til myndighetene, unngå unødvendige reiser og ferdsel».<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/stor-fare-for-flom-og-jordskred-med-ekstremvaret-hans/id2990489/|tittel=Stor fare for flom og jordskred med ekstremværet Hans|besøksdato=2023-08-07|dato=2023-08-06|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=Olje- og energidepartementet|sitat=Regjeringen oppfordrer folk til å lytte til myndighetene, unngå unødvendige reiser og ferdsel.}}</ref> Ekstremværet ble også varslet gjennom meldinger og farevarsler fra [[Norges vassdrags- og energidirektorat]], samt bred dekning i norske nasjonale og lokale medier. Farevarselet (rødt nivå) 6. og 8. august gjaldt hele mesteparten av Østlandet nord for Oslo, med oransje farevarsel for området rundt vannskillet mot Trøndelag og Vestlandet samt Oslo-området fra riksgrensa og vestover. Rødt farevarsel 9. august omfattet sentrale Hallingdal og Valdres nord til Jotunheimen med sentrum i Nesbyen-Fagernes.<ref>{{Kilde www|url=https://www.met.no/nyhetsarkiv/ekstremvaeret-hans-gir-ekstremt-mye-regn-over-sor-norge|tittel=Ekstremværet Hans gir ekstremt mye regn over Sør-Norge|besøksdato=2023-08-12|etternavn=5.8.2023|språk=no|verk=Meteorologisk institutt}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/venter-ekstreme-nedborsmengder-pa-ostlandet_-trondelag-og-more-og-romsdal-1.16506419|tittel=Venter ekstreme nedbørsmengder på Østlandet, Trøndelag og Møre og Romsdal|besøksdato=2023-08-12|dato=2023-08-06|fornavn=Anne Kari|etternavn=Løberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Ekstremværet medførte videre at flere statsforvalterembeter, blant annet [[Statsforvalteren i Innlandet]] og [[Statsforvalteren i Vestland]], sendte ut [[nødvarsel på mobil]]. Nødvarsel skulle i utgangspunktet kun sendes til innbyggere i kommuner med rødt farevarsel, men ble ved en teknisk feil også sendt til innbyggere i flere andre kommuner, herunder Oslo.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/onzBJa|tittel=Ekstremværet «Hans»: Politiet sender ut nødvarsel på mobil|besøksdato=2023-08-08|dato=2023-08-07|fornavn=Vilde|etternavn=Elgaaen|fornavn2=Filippa Vale|etternavn2=Frogner|språk=nb|verk=VG|forlag=NTB|sitat=Osloborgere ble også utsatt for en teknisk feil, skriver Aftenposten. For selv om det var kommuner med rødt farevarsel som skulle få meldingen, fikk også flere osloborgere nødvarselet.}}</ref> Det ble rapportert om en rekke tilfeller av feilsendte og gjentakende nødmeldinger som ble oppfattet som unødvendige.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/jeg-ble-relativt-forbanna/15944526/|tittel=Bråvåknet av nødvarsel: – Jeg ble relativt forbanna|besøksdato=2023-08-08|dato=2023-08-08|fornavn=Ingvill|etternavn=Drægni|fornavn2=Fanny|etternavn2=Bu|språk=no|verk=TV&nbsp;2|sitat=«Det har kommet fem farevarsel i kveld på mobil til Trondheim. Dette må da være voldsomt unødvendig», skriver en leser.}}</ref>

Ringerike kommune forberedte evakuering av beboere rundt Tyrifjorden.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/evakueringsvarsel-sendt-ut-til-tyrifjorden_-forventer-en-meter-hoyere-vann-1.16514058|tittel=Evakueringsvarsel sendt ut til Tyrifjorden: Forventer én meter høyere vann|besøksdato=2023-08-12|dato=2023-08-12|fornavn=Eirik Sørenmo|etternavn=Påsche|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Håndtering av konsekvenser ===
Både lokale, regionale og nasjonale myndigheter bisto i håndteringen av ekstremværet. I flere kommuner, samt hos Statsforvalteren i Innlandet ble det satt krisestab.<ref>{{Kilde www|url=https://www.statsforvalteren.no/nb/innlandet/samfunnssikkerhet-og-beredskap/krisehandtering-og-samordning/ekstremvaret-hans-var-forberedt/|tittel=Ekstremværet "Hans": Vær forberedt!|besøksdato=2023-08-09|dato=2023-08-06|språk=no|verk=Statsforvalteren i Innlandet|sitat=Søndag formiddag har Meteorologisk institutt (MET) og NVE oppgradert sine farevarsler på rødt nivå for store deler av Sør-Norge. Statsforvalteren i Innlandet har satt krisestab.}}</ref>

[[Justis- og beredskapsdepartementet]] besluttet å øke helikopterberedskapen i de flomrammede områdene.<ref name="helikopter">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/oker-helikopterberedskapen-i-flomrammede-omrader/id2990674/|tittel=Øker helikopterberedskapen i flomrammede områder|besøksdato=2023-08-09|dato=2023-08-09|språk=no|verk=Regjeringen|forlag=Justis- og beredskapsdepartementet|sitat=Justis- og beredskapsdepartementet har, i samråd med sine underliggende etater, satt inn ytterligere sju helikoptre som ekstra ressurs som følge av ekstremværet «Hans».}}</ref> Som følge av omdisponeringen av helikopterkapasitet, tok svensk redningstjeneste midlertidig over ansvaret for kysten fra [[Kristiansand]] til [[Ytre Oslofjord]] og [[Østfold]].<ref name="helikopter" />

I tillegg til de ordinære nødetatene, bisto også [[Sivilforsvaret]] og [[Forsvaret]] i flere kommuner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sivilforsvaret.no/aktuelt/2023/sivilforsvarets-bidrag-under-ekstremvaret-hans/|tittel=Sivilforsvarets bidrag under ekstremværet «Hans»|besøksdato=2023-08-09|dato=august 2023|språk=no|verk=Sivilforsvaret|sitat=Nye steder hvor Sivilforsvaret støtter kommuner og nødetatene kommer stadig til. I skrivende stund jobber Sivilforsvarets mannskaper i Søndre Land, Gran, Raufoss, Bagn, Fagernes, Lom, Sjåk, Sel, Hol, Nesbyen, Lillestrøm, Hønefoss og Våler.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/ekstremvaeret-hans|tittel=Forsvarets bistand under ekstremværet «Hans»|besøksdato=2023-08-09|dato=2023-08-09|fornavn=Lars|etternavn=Hallingstorp|språk=no|verk=Forsvaret|sitat=Forsvaret er satt i beredskap for å bistå sivile myndigheter i de flom- og skredutsatte områdene i Sør-Norge. Svensk redningstjeneste JRCC (Gøteborg) har, etter dialog med HRS, samtykket i at de overtar ansvarsområdet for kyststrekningen Kristiansand – Ytre Oslofjord – Østfold og vil betjene denne med svensk SAR-maskin, på grunn av omdisponerte / uttømte ressurser på Rygge.}}</ref> Videre bisto frivillige organisasjoner i arbeidet med å håndtere konsekvenser av ekstremværet.<ref>{{Kilde www|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/norsk-folkehjelp-klare-til-a-bista-under-ekstremvaeret-hans?publisherId=4602529&releaseId=17989123|tittel=Norsk Folkehjelp; Klare til å bistå under ekstremværet «Hans»|besøksdato=2023-08-09|dato=2023-08-07|språk=no|verk=Norsk Folkehjelp|sitat=Hundrevis av frivillige over store deler av Sør-Norge står klare til innsats i forbindelse med ekstremværet Hans. – Frivillige redningsgrupper har mobilisert over store deler av Sør-Norge, og står klare til innsats hvis det skulle være behov}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.rodekors.no/aktuelt/2023/massiv-innsats/|tittel=Massiv innsats de nærmeste dagene|besøksdato=2023-08-09|dato=2023-08-09|språk=no|verk=Røde Kors|sitat=Aldri før har Røde Kors i Norge respondert på så mange hendelser på én gang som under ekstremværet Hans. Så langt har nesten 400 frivillige fra 40 hjelpekorps vært i aktivitet.}}</ref>

== Konsekvenser av ekstremværet ==
{{se også|Norges flomhistorie}}
[[Fil:Sperringer ved Hexebergveien på Frogner 2.jpg|miniatyr|Sperring i forbindelse med stenging av [[fylkesvei 1484]] som følge av ekstremværet.]]
Ekstremværet medførte store skader i flere land, med store skader på eiendom og infrastruktur i Norge, og med tap av liv i Baltikum.

=== Konsekvenser i Norge ===
Ekstremværet medførte store materielle ødeleggelser og evakueringer av rundt {{formatnum:4000}} personer i Norge, særlig på grunn av jordskred og flommer som følge av store nedbørsmengder, og en rekke elver og innsjøer, særlig i [[Drammensvassdraget]] og [[Glommavassdraget]], gikk over sine bredder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/gEOegB/over-130-stengte-veier-og-jernbanestrekninger-flomtoppen-fremdeles-ikke-naadd |tittel=Over 100 stengte veier og jernbanestrekninger – flomtoppen fremdeles ikke nådd|besøksdato=2023-08-10|dato=2023-08-10 |fornavn=Vemund Sveen|etternavn=Finstad |fornavn2=Sigrid|etternavn2=Gausen |språk=no|verk=Aftenposten|forlag=NTB |sitat=Ekstremværet Hans er inne i sitt fjerde døgn. I Drammen og rundt Mjøsa venter man på det verste. Rundt 4000 mennesker er evakuert.}}</ref>

Nedbøren hadde store konsekvenser på Østlandet (sammenlignet med tilsvarende nedbørsmengder på Vestlandet) fordi terrenget på Østlandet er slakkere, elvesystemene mer omfattende og elvene mye lengre. [[Østafjells]] for [[Vannskille#Vannskiller i Norge|vannskillet]] på [[Langfjella]] ligger Østlandet, hvor nedbørsfeltene er større slik at mye vann samles i få store elver og disse skal passere få flaskehalser før det når havet. På Vestlandet er terrenget generelt brattere og dreneres derfor raskere. På indre Østland faller det 300–500 millimeter nedbør årlig og 50–100 millimeter på ett døgn er svært mye, mens på Vestlandet faller det godt over 2000 millimeter årlig i store områder og en nedbørsmengde på under 100 millimeter ville bare utløst laveste farevarsel (gult). På grunn av terrenget har veier, broer og annen infrastruktur større marginer mot flomstore elver på Vestlandet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/ekstremveret-hans-raka-austlandet-hardast_-vest-for-vass-skiljet-toler-dei-meir-nedbor-1.16510013 |tittel=Ekstremvêret Hans råka Austlandet hardast: Vest for vass-skiljet toler dei meir nedbør|besøksdato=2023-08-13|dato=2023-08-12 |fornavn=Maria Gunnarsdotter|etternavn=Svedal |språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

Store vannmengder i vassdragene kontrolleres i større grad enn tidligere blant annet ved reguleringsdammer som demper flom og innsjøer som Øyeren har fått endret utløp slik at den tømmes raskere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.faktisk.no/artikler/z3rrl/medieskapt-ekstremvaer |tittel=Medieskapt «ekstremvær»?|besøksdato=2023-08-13 |språk=no|verk=www.faktisk.no}}</ref>
[[File:Flomstoette Lalm Vaagaa.tif|thumb|Flomstøtta i Lalm der vannstanden 9. august nådde nesten 1938-nivået (foto 2017).]]
Ved flomstøtta ved [[Lalm]] i [[Ottadalen]] nådde vannstanden 9. august nesten nivået for [[Storflåmen 1938|1938-flommen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.faktisk.no/artikler/z3rrl/medieskapt-ekstremvaer |tittel=Medieskapt «ekstremvær»?|besøksdato=2023-08-13 |språk=no|verk=www.faktisk.no}}</ref>

==== Jordskred ====
Ekstremværet medførte et stort antall jordskred av ulik størrelse, hvorav noen rammet bebyggelse, infrastruktur og landbruk. Blant annet gikk det jordskred som medførte tap av hus og betydelige evakueringer i både [[Bagn]] i Sør-Aurdal<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/stort-jordras-i-boligfelt-i-bagn-1.16509174|tittel=Stort jordras i boligfelt i Bagn|besøksdato=2023-08-08|dato=2023-08-08 |fornavn=Cornelius|etternavn=Poppe |språk=no|verk=NRK |sitat=Bygda Bagn i Valdres er rammet av et stort jordras, skriver Avisa Valdres. VG skriver at brannvesenet er på stedet.}}</ref> og i [[Ål]] i Hallingdal.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2023/08/08/et-hus-og-en-bil-er-tatt-av-ras-i-al-i-hallingdal/ |tittel=Et hus og en bil er tatt av ras i Ål i Hallingdal|besøksdato=2023-08-08|dato=2023-08-08 |språk=no|verk=Dagsavisen|forlag=NTB|sitat=Et hus og en bil er tatt av skred i Ål i Hallingdal. Én person er skadd og er hentet ut av helikopter.}}</ref> Også i [[Gran (kommune)|Gran kommune]] og [[Søndre Land]] kommune måtte innbyggere evakueres på grunn av jordras.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/gran-kommune-evakuerer-innbyggere-pa-grunn-av-ekstremvaeret-hans-1.16507675 |tittel=Starter evakuering av innbyggere – togspor og veier oversvømt|besøksdato=2023-08-07|dato=2023-08-07 |fornavn=Kristina|etternavn=Hågensen |fornavn2=Morten|etternavn2=Stenberg |fornavn3=Inger Johanne|etternavn3=Solli |fornavn4=Trond|etternavn4=Vestre |språk=no|verk=NRK |sitat=Mandag kveld opplyser nabokommunen Søndre Land til Oppland Arbeiderblad at de også er i gang med å evakuere innbyggere.}}</ref>

==== Flom i Drammensvassdraget ====
{{se også|Drammensvassdraget}}

I Drammensvassdraget, medførte ekstremværet store oversvømmelser i de tre største delvassdragene; [[Hallingdalsvassdraget]], [[Begnavassdraget]] og [[Randsfjordvassdraget]]. I Hallingdalvassdraget gikk [[Hallingdalselva]] over sine bredder, og forårsaket en historisk flom i [[Nesbyen]], som førte til at all trafikk mellom øst- og vestsiden av dalen ble stengt, og alle innbyggere innenfor 50 års-flomsone ble evakuert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hallingdolen.no/nyheiter/ufattelege-bilete-fra-nesbyen-den-storste-flaumen-pa-over-100-ar/ |tittel=Ufattelege bilete frå Nesbyen – den største flaumen på over 100 år|besøksdato=2023-08-09|dato=2023-08-09 |fornavn=Magnus|etternavn=Lindahl |språk=nn|verk=Hallingdølen|sitat=Tysdag kveld evakuerte kommunen innbyggarar innanfor 50 års flaumsone etter råd frå sentrale styresmakter.}}</ref> I Begnavassdraget ble det storflom i [[Begna]], som blant annet rammet [[Bagn]]. Der Begnavassdraget og Randsfjordvassdraget møtes og danner [[Storelva (Ringerike)|Storelva]] førte nedbørsmengdene til storflom, noe som resulterte i at nærmere {{formatnum:2500}} innbyggere måtte evakueres rundt [[Hønefoss]].<ref name="Ringerike kommune">{{Kilde www|forfatter=admin.|tittel=Hvor mange var egentlig evakuert?|url=https://www.ringerike.kommune.no/aktuelt/hvor-mange-var-egentlig-evakuert/|verk=Flomberedskap|utgiver=Ringerike kommune|besøksdato=2023-08-30|arkiv-dato=2023-08-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230830104819/https://www.ringerike.kommune.no/aktuelt/hvor-mange-var-egentlig-evakuert/|url-status=yes}}</ref> Nord for [[Randsfjorden]] hadde [[Etna (elv)|Etna]] den største vannføringen som er målt siden målingene begynte i 1920.<ref>{{Kilde www|url=https://www.faktisk.no/artikler/z3rrl/medieskapt-ekstremvaer |tittel=Medieskapt «ekstremvær»?|besøksdato=2023-08-13 |språk=no|verk=www.faktisk.no}}</ref>

Den 9.&nbsp;august medførte flomtilstandene i de øvre delene av Drammensvassdraget at det NVE varslet stor flomfare for [[Drammenselva]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/frykter-at-drammensvassdraget-skal-ga-over-sine-bredder-1.16509644 |tittel=Rødt nivå i Drammensvassdraget: – Ring politiet hvis du er i fare|besøksdato=2023-08-09|dato=2023-08-09 |fornavn=Mathias|etternavn=Revheim-Rafaelsen |fornavn2=Eirik Sørenmo|etternavn2=Påsche |fornavn3=Ida Kristin|etternavn3=Rønning |fornavn4=Caroline|etternavn4=Utti |fornavn5=Kristine|etternavn5=Dammen |språk=no|verk=NRK|sitat=Risikoen for storflom er størst for Drammenselva og Glommavassdraget. Drammenselva er aller verst.}}</ref> [[Tyrifjorden]] steg med over 2 meter sammenlignet med 1 måned tidligere og områder langs innsjøen ble satt under vann.<ref name=":1" /> I Hokksund gikk Drammenselva over sine bredder og oversvømte noen boligområder der innbyggerne ble evakuert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/her-er-flommen-kraftigst-na/80039679 |tittel=Her er flommen kraftigst nå|besøksdato=2023-08-12|dato=2023-08-11 |språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Sperillen steg 5 meter på 5 dager.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/buttingsrud-camping-ligger-under-vann-etter-ekstremvaeret-_hans_.-1.16514258 |tittel=Da levebrødet forsvant under vann|besøksdato=2023-08-12|dato=2023-08-12 |etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Flomtoppen ble mellom Hønefoss og Mjøndalen nådd 13. august.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/nve_-flomtoppen-er-trolig-nadd-de-fleste-steder-1.16514690 |tittel=NVE: Flomtoppen er trolig nådd de fleste steder|besøksdato=2023-08-13|dato=2023-08-13 |fornavn=Mette|etternavn=Kristensen |språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
<gallery>
Flommen i Ringerike 2023 - sandvoller langs Tyristrandgata (2).jpg|Flommen i [[Storelva (Ringerike)|Storelva]] på Ringerike 2023 - sandvoller langs [[Tyristrandgata]].
Flommen i Ringerike 2023 - Hønefossen stor.jpg|Den flomstore [[Ådalselva]] kulminerer i [[Hønefossen]].
</gallery>

==== Flom i Glommavassdraget ====
Flommen i [[Gudbrandsdalslågen]] førte til at mange [[rundballe]]r havnet i [[Losna (innsjø)|Losna]] og i [[Mjøsa]]. Frivillige begynte å fjerne 400 rundballer fra Mjøsa.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/mjosa-flyter-over-av-rundballer-fra-gardsbrukene-i-gudbrandsdalen-1.16511951|tittel=Mjøsa flyter over av rundballer|besøksdato=2023-08-11|dato=2023-08-10|fornavn=Astrid|etternavn=Gerdts|fornavn2=Aleksander Nordengen|etternavn2=Brevig|fornavn3=Anders Bakkerud|etternavn3=Larsen|fornavn4=Carl Anders Brynildsen|etternavn4=Sørheim|språk=no|verk=NRK|sitat=Ifølge Statsforvalteren flyter det minst 200 rundballer ved Lågens utløp i Mjøsa. De har også fått melding om rundt 100 rundballer midt ute i Losna.}}</ref> Urenset kloakk blant annet på Lillehammer rant ut i Mjøsa på grunn av flommen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/vannstanden-i-mjosa_-tyrifjorden-og-oyeren-fortsetter-a-stige-1.16514209|tittel=Vannstanden i Mjøsa, Tyrifjorden og Øyeren fortsetter å stige|besøksdato=2023-08-12|dato=2023-08-12|fornavn=Ida Kristin|etternavn=Rønning|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Etterhvert som Mjøsa steg, trengte vann inn i kjøpesenteret [[Strandtorget]] på Lillehammer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/i-1995-kunne-man-ro-inne-i-kjopesenteret-_-na-star-strandtorget-pa-lillehammer-under-vann-igjen-1.16513275|tittel=Vannet truer senteret: Tømmer butikker og permitterer ansatte|besøksdato=2023-08-12|dato=2023-08-11|fornavn=Kristina|etternavn=Hågensen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

===== Demningsbruddet og oversvømmelsen ved Braskereidfoss kraftverk =====
{{Utdypende artikkel|Braskereidfoss kraftverk}}
Ved [[Braskereidfoss kraftverk]] i [[Våler (Innlandet)|Våler kommune]], medførte en nettfeil til driftsstans ved anlegget, som igjen førte til at flomlukene ikke åpnet seg slik de skulle. Dermed flommet vannet over demningen og trengte inn i begge stasjonene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/vann-trenger-inn-i-kraftverk-pa-braskereidfoss-1.16510149 |tittel=Vann trenger inn i kraftverk på Braskereidfoss|besøksdato=2023-08-09|dato=2023-08-09 |fornavn=Mari|etternavn=Ranheim |språk=no|verk=NRK|sitat=En nettfeil førte til at store mengder vann fosset innover kraftverket på Braskereidfoss. Nå har deler av demningen kollapset.}}</ref> På grunn av frykt for at demningen skulle kollapse ble det vurdert å sprenge åpen en luke for å slippe gjennom vannet og lette trykket mot demningen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/vurderer-a-sprenge-braskereidfoss-kraftverk/535010 |tittel=Vurderte å sprenge i kraftverk – politiet har besluttet å avvente|besøksdato=2023-08-09|dato=2023-08-09|fornavn=Vilde|etternavn=Alstad |fornavn2=Adrian Broch|etternavn2=Jensen |fornavn3=Mathias|etternavn3=Klingenberg |fornavn4=Roald|etternavn4=Ramsdal |fornavn5=Eirik Helland|etternavn5=Urke |fornavn6=Ellen Synnøve|etternavn6=Viseth |språk=no|verk=[[Teknisk Ukeblad]]|sitat=Flomlukene ved elvekraftverket i Våler skulle ha åpnet seg automatisk etter en feil med nettet som gjorde at aggregatene stoppet. Det skjedde ikke, og nå er hele kraftstasjonen oversvømt. Vannstanden øker også på baksiden av demningen i Glomma. Politiet vurderte blant annet å sprenge en av flomlukene.}}</ref> Dette ble ikke gjennomført før situasjonen løste seg av seg selv, ved at deler av demningens fyllingsdam kollapset på ettermiddagen onsdag 9.&nbsp;august.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/vann-trenger-inn-i-kraftverk-pa-braskereidfoss-1.16510149| tittel=Kraftverket ved Glomma: Deler av demningen har kollapset|besøksdato=2023-08-09|dato=2023-08-09 |fornavn=Kristina|etternavn=Hågensen |fornavn2=Mari|etternavn2=Ranheim |fornavn3=Astrid|etternavn3=Gerdts |fornavn4=Anne Kari|etternavn4=Løberg |fornavn5=Anders Bakkerud|etternavn5=Larsen |fornavn6=Mathias|etternavn6=Revheim-Rafaelsen |fornavn7=Morten|etternavn7=Stenberg |fornavn8=Lars Erik|etternavn8=Skrefsrud |språk=no|verk=NRK|sitat=En nettfeil førte til at store mengder vann fosset innover kraftverket på Braskereidfoss. Nå har deler av demningen kollapset.}}</ref> En høyspentmast ble dratt med av vannmassene og stod på skeive ute i Glomma nedenfor demningen. 10. august ble strømkablene sprengt og masten falt ned.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/APgwM3 |tittel=Har sprengt ved Braskereidfoss |besøksdato=2023-08-14|dato=2023-08-10 |språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Høyspentlinjen ble reetablert og strømmen kom tilbake 12 dager senere.<ref>{{cite web |last1=Nilsen |first1=Jannicke |title=Nettforbindelsen til Braskereidfoss var ute i 12 dager. Nå er den oppe igjen |url=https://www.europower.no/nett/nettforbindelsen-til-braskereidfoss-var-ute-i-12-dager-na-er-den-oppe-igjen/2-1-1504651 |website=Europower {{!}} Siste nyheter fra fornybarbransjen |language=en |date=24. august 2023}}</ref>
<gallery>
Braskereidfoss kraftverk (DSC 0860).jpg|Veien over demningen før kollapsen.
Braskereidfoss elvekraftverk etter kollapsen i August 2023.jpg|Kraftstasjonen med omfattende skader etter oversvømmelsen. 
Braskereidfoss elvekraftverk etter kollapsen i August 2023 11.jpg|Demningen med seksjonen hvor vannet brøt gjennom.
</gallery>

==== Konsekvenser for samferdsel ====
[[Fil:Innstilte tog på Hovedbanen under ekstremværet Hans.jpg|miniatyr|Alle togforbindelser fra Oslo og nordover var innstilt.]]
En rekke vei- og togforbindelser ble stengt som følge av ødeleggelser eller farlige kjøreforhold. Den 9.&nbsp;august var alle de viktigste ferdselsårene mellom [[Oslo]] og [[Trondheim]] stengt for trafikk ([[Europavei 6|E6]] på to steder, [[riksvei 3]] mellom [[Rena]] og [[Alvdal]], [[riksvei 7]] mellom [[Hønefoss]] og [[Geilo]], [[Europavei 16|E16]] mellom [[Bagn]] og [[Aurdal]], [[riksvei 4]] mellom [[Roa]] og [[Gran (kommune)|Gran]] og [[riksvei 15]] i [[Ottadalen]]), og [[Statens vegvesen]] oppfordret innbyggere om å unngå reiser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/2023/08/alle-hovedferdselsarer-mellom-oslo-og-trondheim-er-stengt/ |tittel=Alle hovedferdselsårer mellom Oslo og Trondheim er stengt|besøksdato=2023-08-09|dato=2023-08-09 |språk=no|verk=Statens vegvesen|sitat=– Vi oppfordrer folk i de berørte områdene til å holde seg hjemme dersom de kan, sier Cato Løkken i Statens vegvesen.}}</ref> I tillegg hadde vegvesenet registrert at 77 fylkesveier var stengt; blant annet i [[Begnadalen]], hvor [[fylkesvei 2458]] delt i to av vannmasser som krysset veien.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/fylkesveien-delt-i-to_-_-aldri-sett-lignende-1.16507918 |tittel=Fylkesveien delt i to: – Aldri sett lignende|besøksdato=2023-08-07|dato=2023-08-07 |fornavn=Kjersti Gulbrandsen|etternavn=Lien |fornavn2=Amanda Iversen|etternavn2=Orlich |språk=no|verk=NRK|sitat=På Austsidevegen i Begnadalen hadde vannmassene gått rett over fylkesvei 2458 Nordre Grimsrud, og delt hele veien i to.}}</ref> Riksvei 3 ble åpnet igjen etter litt over ett døgn,<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/direkte/utjl7/ekstremvaeret-hans/64d50356c6582d18a8146744/riksvei-3-gjenapnet-for-trafikk|tittel=Riksvei 3 gjenåpnet for trafikk|besøksdato=2023-08-14|språk=no|verk=TV 2}}</ref> riksvei 4 og E6 gjenåpnet etter seks dager.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/reiseinformasjon/ekstremvaret-hans/|tittel=Ekstremværet «Hans»|besøksdato=2023-08-14|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref>

Jernbanelinjer måtte også stenges på grunn av [[flom]], ødeleggelser og krevende værforhold. Blant annet ble det registrert stengninger av [[Dovrebanen]], [[Bergensbanen]], [[Kongsvingerbanen]], [[Rørosbanen]], [[Raumabanen]], [[Gardermobanen]] og [[Hovedbanen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/ve1yPV |tittel=Gardermobanen stengt: – Kaos|besøksdato=2023-08-07|dato=2023-08-07 |fornavn=Bjørn|etternavn=Haugan |fornavn2=Siri B.|etternavn2=Christensen |fornavn3=Vilde|etternavn3=Elgaaen|fornavn4=Yasmin|etternavn4=Sfrintzeris |språk=no|verk=VG}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/reise-og-trafikk/trafikkmeldinger/11646|tittel=Trafikkmeldinger|besøksdato=2023-08-09|dato=2023-08-09|språk=no|verk=Bane NOR|url-status=yes}}</ref> [[Jaren stasjon]] i Gran ble oversvømt.<ref name=":0" /> På Dovrebanen ble [[Randklev bru|Randklev jernbanebru]] over Lågen/Mjøsa ved Ringebu alvorlig skadet, og kollapset.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/jernbanebru-ved-ringebu-i-ferd-med-a-bryte-sammen-1.16511164 |tittel=Jernbanebru er i ferd med å bryte sammen|besøksdato=2023-08-09|dato=2023-08-09 |fornavn=Mari|etternavn=Ranheim |fornavn2=Kristina|etternavn2=Hågensen |fornavn3=Alexander|etternavn3=Nordby |fornavn4=Stine|etternavn4=Bækkelien |språk=no|verk=NRK|sitat=Denne jernbanebrua ved Ringebu står i fare for å kollapse.}}</ref><ref>{{cite web |title=Jernbanebrua over Lågen ved Ringebu har kollapset |url=https://www.tu.no/artikler/jernbanebrua-over-lagen-ved-ringebu-har-kollapset-melder-gudbrandsdolen-dagningen/535230 |website=Tu.no |publisher=[[Teknisk Ukeblad]] |date=14. august 2023}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/jernbanebrua-i-ringebu-har-rast-sammen-1.16515698|tittel=Jernbanebrua i Ringebu har rast sammen|besøksdato=2023-08-14|dato=2023-08-14|fornavn=Mette Finborud|etternavn=Børresen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Rørosbanen gjenåpnet etter fire dager (godstog) og fem dager (persontog).<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/direkte/utjl7/ekstremvaeret-hans/64d60f3568a17eb605cde190/rorosbanen-gjenapnet-for-godstrafikk-forste-persontog-lordag|tittel=Rørosbanen gjenåpnet for godstrafikk – første persontog lørdag|besøksdato=2023-08-14|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Etter at Randklev bru raste sammen ble Dovrebanen stengt på ubestemt tid og togtrafikk omdirigert over Rørosbanen. Omtrent halvparten av godstrafikken mellom Trondheim og Oslo går med jernbane, og Rørosbanen er ikke dimensjonert for store godstog.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/konsekvensane-etter-_hans_-er-store_-slik-er-togtrafikken-i-landet-raka-no-1.16516790|tittel=Konsekvensane etter «Hans» er store: Slik er togtrafikken i landet råka no|besøksdato=2023-08-21|dato=2023-08-15|fornavn=Eirin|etternavn=Tjoflot|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Godstog ble gitt prioritet på Rørosbanen, og antall persontog ble redusert fra seks til to hver vei.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jernbanedirektoratet.no/no/aktualiteter/2023/Konsekvenserfortogtrafikkensomfolgeavflomogodelagtbrupadovrebanen/|tittel=Konsekvenser for togtrafikken som følge av flom og ødelagt bru på Dovrebanen|besøksdato=2023-10-27|dato=2023-09-02|språk=no|verk=www.jernbanedirektoratet.no|arkiv-dato=2023-10-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231027092156/https://www.jernbanedirektoratet.no/no/aktualiteter/2023/Konsekvenserfortogtrafikkensomfolgeavflomogodelagtbrupadovrebanen/|url-status=yes}}</ref>

==== Andre konsekvenser ====
Fotballkampen mellom {{Fk|Sogndal}} og {{Fk|Kristiansund}} i [[17.&nbsp;serierunde i OBOS-ligaen 2023]] ble utsatt grunnet kjøreforholdene på veiene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/sport/fotball/i/BWBnOw |tittel=OBOS-kamp utsettes på grunn av ekstremværet «Hans»|besøksdato=2023-08-09|dato=2023-08-07 |fornavn=Andreas|etternavn=Jørgensen |språk=no|verk=VG|sitat=Kampen mellom Sogndal og Kristiansund som skulle blitt spilt onsdag utsettes som følge av ekstremværet som herjer i Norge.}}</ref>

Fem [[Peer Gynt]]-forestillinger under [[Peer Gynt-stemnet]] på [[Gålå]] ble avlyst på grunn av ekstremværet. <ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/P4BJP0|tittel=Peer Gynt stoppes av ekstremværet – har aldri blitt avlyst på 34 år|besøksdato=2023-09-07|dato=2023-08-10|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

300 meter av skinnegangen til museumsjernbanen [[Tertitten]] ble ødelagt. Den var reparert og klar til bruk igjen i slutten av oktober 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.indre.no/5-25-541141|tittel=– Flere avganger er allerede utsolgt|besøksdato=2023-10-27|dato=2023-10-27|fornavn=Trym|etternavn=Helbostad|språk=no|verk=Indre Akershus Blad}}</ref>

====Kostnader====
[[Norsk Naturskadepool]] anslo 14. august kostnader ved skader på forsikret eiendom til 1,6 milliarder kroner. I tillegg kommer skader på veier, jernbane og annen infrastruktur.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-1265422 |tittel=Skadene etter Hans øker – kostnadene anslås til 1,6 milliarder så langt|besøksdato=2023-08-15|dato=2023-08-14 |språk=no|verk=Nettavisen}}</ref>

Per 19. august så kostnadene ut til å bli høyere enn i flommen i 1995 som, omregnet til pengeverdien i 2023, kom seg på 3,5 milliarder kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/76w3oW/ekstremvaeret-hans-vil-trolig-koste-langt-mer-enn-storflommen-i-1995 |tittel=Ekstremværet Hans vil trolig koste mer enn storflommen i 1995|besøksdato=2023-08-19|dato=2023-08-18 |språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> ''Aftenposten'' anslår Hans til den dyreste naturkatastrofen i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/xl/der-ingen-skulle-tru-at-nokon-ville-byggje-pa-ny-1.16532436 |tittel=Der ingen skulle tru at nokon ville byggje på ny|besøksdato=2023-08-29|dato=2023-08-29 |fornavn=Håvard|etternavn=Nyhus |språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/76w3oW/ekstremvaeret-hans-vil-trolig-koste-langt-mer-enn-storflommen-i-1995 |tittel=Ekstremværet Hans vil trolig koste mer enn storflommen i 1995|besøksdato=2023-08-29|dato=2023-08-18 |språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Flommen senket elprisen i området til nær null hele september.<ref>{{cite web |last1=Barstad |first1=Haakon |title=Den billigste strømmåneden noensinne - i fjor kostet strømmen 300 ganger mer |url=https://www.europower.no/kraftmarked/den-billigste-strommaneden-noensinne-i-fjor-kostet-strommen-300-ganger-mer/2-1-1527290 |website=Europower {{!}} Siste nyheter fra fornybarbransjen |date=30. september 2023}}</ref>

=== Konsekvenser i andre land enn Norge ===
I Sverige medførte uværet at et tog sporet av på strekningen mellom [[Stockholm]] og [[Sundsvall]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/q1wEv1/sverige-tog-sporet-av-over-100-passasjerer-evakuert|tittel=Sverige: Tog sporet av – over 100 passasjerer evakuert|besøksdato=2023-08-07|dato=2023-08-07|fornavn=Aksel B.|etternavn=Lindberg|språk=no|verk=[[Aftenposten]]|forlag=NTB|sitat=Ifølge Aftonbladet var toget på vei fra Stockholm til Sundsvall.}}</ref> På flere andre steder ble jernbaner sperret av falt trær som skadet ledningen, eller grunnet flom.<ref>[https://www.postvagnen.com/node/4838 Trafikavbrott i ovädrets spår]</ref> Det ble målt 60–70 mm regn på kun to timer i [[Mellerud]] i [[Västra Götalands län]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftonbladet.se/a/bgBW9e|tittel=Husägarna håller andan – tömmer källare inför natten|besøksdato=2023-08-07|dato=2023-08-07|fornavn=Ebba|etternavn=Torstensson|språk=sv|verk=Aftonbladet}}</ref>

I Litauen nær grensa til Latvia mistet én 50 år gammel kvinne livet etter å ha blitt truffet av et tre.<ref name="lit">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/uvaeret-krevde-menneskeliv-i-litauen-1.16507902|tittel=Uværet krevde menneskeliv i Litauen|besøksdato=2023-08-07|dato=2023-08-07|språk=no|verk=[[NRK]]|sitat=En kvinne omkom da et tre falt over henne i Litauen.}}</ref> Også i Latvia nær grensa til Belarus omkom det en person (en mann) etter skadene han fikk av et fallende tre.<ref name="bel">{{Kilde www|url=https://apnews.com/article/europe-weather-storm-cancellation-floods-c12a3e5eab052d33534d19e1ef0caf22|tittel=Stay inside as dangerous stormy weather lashes northern Europe, officials say. 2 people have died|besøksdato=2023-08-09|dato=2023-08-09|fornavn=Jan M.|forfatter=Olsen|språk=en|verk=[[Associated Press]]|sitat=Also Monday in Latvia, near the Belarus border, a second person died on Monday when a tree fell on him, Latvian television said, adding he died of his injuries.}}</ref>

Uværet rammet ikke Finland like hardt som Norge og Sverige, men innbyggere ble oppfordret av styresmaktene til å vurdere nødvendigheten av å være ute,<ref name="bel" /> og en planlagt utekonsert med [[Depeche Mode]] ble avlyst på grunn av uværet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/rampelys/musikk/i/mQdW0v/depeche-mode-avlyser-finland-konsert|tittel=Depeche Mode avlyser Finland-konsert|besøksdato=2023-08-09|dato=2023-08-07|fornavn=Thomas|etternavn=Talseth|fornavn2=Vilde|etternavn2=Elgaaen|språk=no|verk=VG|sitat=På grunn av varsel om alvorlige værforhold og trussel om tordenvær og sterk vind, er vi tvunget til å avlyse morgendagens show i Kaisaniemi Park}}</ref>

== Se også ==
* [[Ofse]]
* [[Storofsen]]
* [[Storflaumen i 1860]]
* [[Storflåmen 1938]]
* [[Flommen på Østlandet 1995 (Vesleofsen)]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://naturhendelser.varsom.no/20230008/oversikt naturhendelser.varsom.no]
{{gode nye}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ekstremvær]]
[[Kategori:Hendelser i 2023]]
[[Kategori:2023 i Sverige]]
[[Kategori:2023 i Norge]]
[[Kategori:2023 i Litauen]]