Redigerer Eksarkatet Ravenna

[[Fil:Mappa Italia bizantina e longobarda-fr.png|mini|Kart over det østromersk-langobardiske Italia]]
'''Eksarkatet Ravenna''' var senteret i [[Østromerriket|den østromerske]] makt i [[Italia]] fra slutten av 500-tallet til [[751]], da den siste [[eksark]]en (østromerske guvernøren) ble myrdet av keiserens fiender i Italia, [[Langobarder|langobardene]].

[[Ravenna]] ble hovedstad i [[Vestromerriket]] i [[402]] på grunn av den flotte havnen ved [[Adriaterhavet]] og frem til Vestromerrikets fall i [[476]]. Byen ble da hovedstad for [[Odovakar]], deretter for [[Østgotere|østgoterne]] under kong [[Teoderik den store|Teodorik]]. Under [[goterkrigen (535–554)]] ble Ravenna okkupert av den store østromerske generalen [[Belisarius]] og til slutt erobret av keiserriket. 

Ved sine seirer over østgoterne vant bysantinerne store områder i Italia, men tapte snart betydelige deler til langobardene (etter 568). Eksarkatet Ravenna ble organisert i en gruppe grevskap som hovedsakelig bestod av kystbyene på [[Appenninerhalvøya|den italienske halvøy]], siden langobardene hadde kontroll over de indre områder.

Utover 500- og 600-tallet var langobardene og [[Frankere|frankerne]] en stadig trussel mot eksarkatet. Såvel i de deler av det sørlige Italia etterhvert som gjensto, som i Venezia og Roma, var det bysantinske veldet mer skinn enn virkelighet. Napoli ble styrt av nærmest selvstendige [[hertug]]er, de venetianske distrikter valgte seg et overhode på egen hånd, [[doge]]n, og Roma gjorde seg nesten selvstendig under [[pave]]nes ledelse. Eksarkatet kom på slutten til å omfatte bare [[Romagna]] og [[Pentapolis]] ved [[Rimini]]. 

Den siste eksarken i Ravenna ble myrdet av langobarder i [[751]]. Eksarkatet ble da omorganisert som [[Katepanatet Italia]] med sete i [[Bari]], som ble tapt til [[Sarasenere|sarasenerne]] i [[858]] og først tatt tilbake igjen i [[878]].

Da frankerne fordrev langobardene i [[756]] gjorde pave [[Stefan II]] krav på eksarkatet. Han var alliert med [[Pipin den yngre]], konge over frankerne, som donerte de erobrede landområdene i det tidligere eksarkatet til [[Kirkestaten]]. Denne donasjonen ble stadfestet av hans sønn [[Karl den store]] i [[774]].

== Litteratur ==
* Thomas Hodgkin: ''Italy and her Invaders'', Clarendon Press, 1895
* Charles Diehl: ''Etudes sur l'Administration byzantine dans l'exarchat de Ravenne. (568–751)''. Thorin, Paris 1888 (''Bibliothèque des Écoles Françaises d'Athènes et de Rome'' 53, {{ISSN|0257-4101}}), (også Paris, Univ., These, 1888).
* André Guillou, Filippo Burgarella (Hrsg.): ''L'Italia bizantina. Dall'esarcato di Ravenna al tema di Sicilia''. Utet Libreria, Turin 1988, {{ISBN|88-7750-126-X}} (''Storia degli stati italiani dal medioevo all'unità'').
* Ludo Moritz Hartmann: ''Untersuchungen zur Geschichte der byzantinischen Verwaltung in Italien. (540–750).'' Hirzel, Leipzig 1889.
* Jon R. Martindale: ''The Prosopography of the Later Roman Empire''. Bd. 3, Cambridge 1992.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Eksarkatet Ravenna| ]]
[[Kategori:Østromerriket]]
[[Kategori:Historiske stater på Den appenniniske halvøy]]
[[Kategori:Italia]]
[[Kategori:Opphør i 751]]