Redigerer Eksamen

{{snever}}
{{refforbedre|dato=2013-12}}
{{utdatert}}
[[Fil:Ready_for_final_exam_at_Norwegian_University_of_Science_and_Technology.jpg|thumb|Klart for eksamen i Idrettsbygget på [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] [[Dragvoll]] i [[Trondheim]].]]
En '''eksamen''' er en kunnskaps- eller dyktighetsprøve ofte som avsluttende prøve ved en [[skole]], et [[kurs]] eller et [[studium]].<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Faktum leksikon | isbn = 8254002142 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Faktum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008013000059 | side = }} </ref> Det finnes både [[praksis|praktisk]] og [[teori|teoretisk]] eksamen. Den personen som tar prøven kalles eksaminand eller kandidat, den som forestår eksamen kalles eksaminator, og den eller de som vurderer prestasjonene kalles sensor. Det å prøve kunnskap eller dyktighet hos kandidaten (for eksempel gjennom utspørring) kalles også å eksaminere.<ref name=":1" /> Skriftlig bevis for gjennomført eksamen eller en samling eksamener, kalles diplom eller vitnemål.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Aschehoug og Gyldendals ettbinds leksikon | isbn = 8257304026 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081725006 | side = }} </ref>

På en del fagområder kreves det eksamen med et visst resultat for å utøve et yrke eller inneha et [[embete]]. I Norge brukes til dels betegnelse embetseksamen for slike eksamener. Eksamener fra lavere skoleslag er også grunnlag for opptak til utdanning. For eksempel var [[examen artium]] betegnelsen på avgangsprøve fra [[gymnas]] og grunnlag for å studere ved universitet i Norge inntil 1974.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Cap leksikon | isbn = 8202091780 | isbn = 8202047129 | isbn = 8202047110 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092438002 | side = }} </ref> For eksempel er medisinsk eksamen nødvendig for å kunne praktisere som [[turnuslege]] med sikte på å oppnå autorisasjon som lege.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Store medisinske leksikon | isbn = 8257308595 | isbn = 8257305553 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030300009 | side = }} </ref> I Norge er [[juridisk embetseksamen]] et av kravene for å kunne bli [[advokat]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-3/id2401179/sec6|tittel=NOU 2015: 3|besøksdato=2017-07-05|forfattere=|dato=2015-03-19|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=}}</ref>

For høyere utdanning er eksamen den dominerende form for vurdering av studentenes kunnskaper og dyktighet. Karakterer på arbeid underveis i kurs er sjeldnere.<ref>http://www.telegraph.co.uk/education/educationnews/9700573/No-exam-university-courses-fuel-rise-in-first-class-degrees.html</ref> I Norge hadde [[kvalitetsreformen]] som mål at studentenes karakterer i mindre grad skulle avhenge av en enkelt eksamen på slutten av året.<ref>https://snl.no/Kvalitetsreformen</ref>

==Historie==
[[File:Examination hall, Peking.jpg|thumb|Eksamenslokale, Beijing, 1899.]]
Kina var trolig det første landet som innførte en landsdekkende, standardisert prøve kalt den keiserlige eksamen eller [[den kinesiske embedsmannseksamen]]. Forståelse av og kjennskap til [[Konfucianisme|konfusianske]] klassikere var en sentral del av eksamen som var stilistisk svært rigid. Formålet med prøven var å velge egnede kandidater til bestemte stillinger i staten. Denne eksamenen hadde bakgrunn i [[Han-dynastiet]]<ref name=":0" /> og ble opprettet [[Sui-dynastiet]] i år 605, og nådde et høydepunkt i vanskegrad og rigiditet under [[Qing-dynastiet]]. Det ble avskaffet av [[Guangxu-keiseren]] i 1905, etter 1300 og seks år før Kinas keiserdømme ble oppløst. Ideen med det kinesiske systemet var å velge personer med best evner og prestasjoner til å drive den keiserlige administrasjonen, i stedet for å velge personer etter familiebakgrunn eller forbindelser. Systemet skulle også sikre lojale og dyktige medarbeidere. Eksamen var åpen for allmuen, men var en utdanning til en elite av [[mandarin]]er. Eksamen var anonym og var et prinsipp innført under [[Song-dynastiet]].<ref>Feng, Y. (1995). From the imperial examination to the national college entrance examination: The dynamics of political centralism in China's educational enterprise. ''The Journal of Contemporary China,'' 4(8), 28-56.</ref> England tok i bruk dette systemet etter kinesisk mønster i 1806 for å velge kandidater til Her Majesty's Civil Service (Storbritannias sentraladministrasjon).

Kinas utdanningssystem ble utviklet under [[Zhou-dynastiet]] der offentlige skoler var innrettet for å utdanne offentlige tjenestemenn.<ref name=":0">Niu, W. (2007). Western influences on Chinese educational testing. ''Comparative Education'', 43(1), 71-91.</ref>

Jesuitten [[Matteo Ricci]] oppholdt seg lenge i Kina og beundret keiserlig byråkrati og dets system av ledende embetsmenn («[[mandariner]]»). Ricci noterte at karrieren var basert utelukkende på prestasjoner på eksamen slik at også begavede personer fra enkle kår kunne nå til topps i et «meritokratisk» system: Jo høyere og mer krevende eksamen som ble bestått, desto høyere stilling kunne man oppnå i imperiets statsadministrasjon.<ref>Ronnie Po-Chia Hsia: ''Matteo Ricci and the Catholic Mission to China, 1583–1610''. </ref>

== Universitet og høgskole i Norge ==
Eksamen er en fellesbetegnelse på metoder brukt for å sjekke mål oppnåelse opp mot predefinerte kunnskaps-mål og ferdighets-mål.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-126-l-20222023/id2984933/?ch=1|tittel=Prop. 126 L (2022–2023)|besøksdato=2025-03-08|dato=2023-06-16|etternavn=Kunnskapsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>  Vanlige former for eksamen er: Skriftelig eksamen, muntlig eksamen og prosjekt arbeid.

=== Formelle feil på eksamen ===
Når det skjer formelle feil på utforming av eksamen, gjennomføring av eksamen eller selve sensureringen, så har studentene mulighet til å klage på formelle feil opp mot eksamen. <ref name=":2" />

==== Studenters adgang til å klage på sensurvedtak ====
En student har tre uker på å klage på formel feil etter en burde ha vært kjent med den formelle feilen, jf. Universitets- og høyskoleloven §11-9 første ledd.  <ref name=":2" />

Universitets- og høyskoleloven §11-9 sjette ledd får frem at fristen på tre uker, hvis en har bedt om begrunnelse eller ny vurdering, gjelder fra det tidspunkt en har fått ny karakter eller begrunnelse.<ref name=":2" />

==== Instutisjonens adang til å oppheve sensurvedtak ====
Universitets- og høyskoleloven §11-9 annet til fjerde ledd regulerer instutisjonens adgang til å oppheve  sensurvedtak<ref name=":2" />

===== ''Når instutisjonen mener det foreligger feil'' =====
Hvis instutisjonen mener det foreligger formelle feil, så skal en oppheve sensurvedtaket, jf. Universitets- og høyskoleloven §11-9 annet ledd. Ved oppheving av sensurvedtak, så skal en først se om det er mulig å gjennomføre ny sensur. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre ny sensur, skal enten avholde ny eksamen eller gjennomføre eksamen med nye sensorer.<ref name=":2" /><blockquote>«Institusjonen skal oppheve sensurvedtaket. Hvis feilen kan rettes ved ny sensur av innleverte arbeider, skal det foretas en slik ny sensur. I motsatt fall skal det avholdes en ny eksamen eller prøve med nye sensorer..»</blockquote>

===== ''Når instutisjonen mener det ikke foreligger feil'' =====
Når institusjonen mener det ikke er gjort formelle feil, ved for eksempel klage fra studenter, så skal en oversende sensurvedtaket til klagenemda, jf. Universitets- og høyskoleloven §11-9 tredje ledd<ref name=":2" /><blockquote>«Tredje ledd fastsetter at saken skal oversendes klageinstansen dersom institusjonen mener det ikke er begått feil som kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjoner eller sensurvedtaket. .»</blockquote>

===== ''Forholdet til forvaltningsloven §35'' =====
Det kommer frem i lovfoarbeidet at klageinstansen ikke har mulighet, på eget initativ, til å oppheve og vedta ny sensur eller eksamen for andre enn dem som har klaget på formelle feil; forvaltningsloven §35 gjelder derfor ikke her, jf. forvaltningsloven §35 femte ledd.<ref name=":2" /><blockquote>«Klageinstansen kan ikke på eget initiativ oppheve sensurvedtak eller vedta ny sensur eller eksamen for andre enn den som har klaget over formelle feil..»</blockquote>

==== ''Ved mangeful vurdering i instutisjonens vedtak'' ====
Det kommer frem at instutisjonen må vurdere vedtaket på nytt, hvis klageinnstansen mener vurderingen er mangelfull, jf. Universitets- og høyskoleloven §11-9 femte ledd  <ref name=":2" /><blockquote>«Dersom institusjonen ikke har opphevet sensurvedtaket mv. for andre studenter enn den som har klaget, og klageinstansen mener at institusjonens vurdering av dette spørsmålet er mangelfull, kan klageinstansen sende saken tilbake til institusjonen for ny vurdering.»</blockquote>

==Videregående utdanning i Norge==

En eksamen i videregående skole i Norge foregår i ett enkelt fag som vanligvis er tilfeldig valgt av alle fagene [[elev]]en har drevet med det samme året. Man kan ha flere eksamener på ett år, det vanligste er en praktisk og en teoretisk eller to teoretiske av forskjellige typer. Alle som skal ha generell studiekompetanse skal ta eksamen i norsk hovedmål. Det er samme dato for alle avgangselevene i videregående skole i Norge. 

===Praktisk eksamen===

En praktisk eksamen er en eksamen hvor man praktiserer det man har lært. For en student på naturbruk-linja, kan dette for eksempel være å gjennomføre et oljeskifte på en traktor. På yrkesfaglig retning i videregående utdanning er en praktisk eksamen vanlig, mens eksamener på ungdomsskolen og allmennfaglig videregående utdanning er nesten utelukkende teoretiske.

===Teoretisk eksamen===

En teoretisk eksamen deles opp i to undergrupper: [[Talespråk|muntlig]] og [[Skriftspråk|skriftlig]].

====Skriftlig====
Under en skriflig eksamen får eleven som regel beskjed om faget 24 timer før selve eksamen, og i denne tiden skal hen studere stoffet. Under selve eksamen har elever og lærere ikke lov til å snakke. Eleven skal sitte ved pulten sin. Om det er en matteprøve, har eleven ikke lov til å bruke mobiltelefonen som kalkulator. Dette forhindrer at elever kan sende hverandre meldinger under eksamen.

På enkelte skoler får man føre inn på data, men på de aller fleste skoler får eleven bare lov til å bruke penn eller blyant og viskelær, eventuelt kalkulator, linjal og andre mattehjelpemidler, og et ark. Imidlertid kan elever med spesielle behov få lov til å benytte data om eleven har legeerklæring som kan dokumentere dette. En vanlig skriftlig eksamen varer rundt fem timer.

====Muntlig====
Her har man en [[Eksamenssensor|sensor]], en [[eksaminator]] og en [[elev]]. Eleven får beskjed om et [[fag]] 48 timer i forveien, og så et emne 24 timer før selve eksamen. Tiden fram til eksamen er da forberedelsestid, hvor eleven har tilgang på lærebøker og lignende, og kan skrive notater som han kan ha med inn i eksamensrommet.

Under selve eksamen stiller eksaminatoren (som som regel er elevens vanlige lærer) spørsmål til eleven, som denne må svare på etter beste evne. Om eleven setter seg fast, skal eksaminatoren prøve å få eleven på rett spor igjen. Sensor sitter i bakgrunnen og hører på, men kan også velge å stille spørsmål til eleven.

===Juks===
Under eksamen slås juks hardt ned på, og kan føre til at eleven stryker hele skoleåret og må gå det om igjen. Om det blir oppdaget juks på en eksamen, vil alle som har deltatt i juks stryke. I enkelte tilfeller kan den som tas for juks også fratas retten til å ta eksamenen på nytt innenfor et gitt tidsrom.

===Feil i eksamensoppgaver===
Det er begått flere feil i eksamensoppgaver. Blant annet i [[Realfag#Matematikk (R/S)|Matematikk R1]]-eksamenen våren 2008 da en skrivefeil av nevneverdig størrelse, førte til forvirring og endte med at elevene «synsynet» seg fram til løsningsalternativet i en av oppgavene. Oppgaven ble aldri annullert.<ref>[http://www.norsklektorlag.no/viewarticle.php?id=2343 Norsk Lektorlag]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Vinteren 2008 var det også en skrivefeil i forberedelsesarket til Engelsk 1. klasse [[studiespesialisering]], der en parentes aldri var blitt avsluttet.

==Ungdomsskole i Norge==
[[File:Eksamenssituasjon - no-nb digifoto 20140612 00022 blds 06716.jpg|thumb|Skriftlig eksamen med tilsyn av vakter et sted i Norge.]]
På ungdomsskolen er det to eksamener: en muntlig og en skriftlig. Eksamenene holdes om våren i 10. trinn. 

===Skriftlig===
I skriftlig kan eleven komme opp i [[norsk]], [[engelsk]] eller [[matematikk]]. Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i noen dager før. Etter å ha fått vite faget, får elevene et informasjonshefte som tar opp ett/flere viktige temaer på eksamen. Nytt for [[2006]] er at hver skole kan komme opp i flere ulike fag, før trakk skolen ett fag som alle fikk. Nå kommer kanskje 10A opp i norsk, 10B og 10C opp i matematikk, mens 10D og 10E kommer opp i engelsk. Dette stemmer egentlig godt overens med det som er normalen for hvilke fag man kommer opp i; 20 % (1/5) pleier å komme opp i norsk, 40 % (2/5) pleier å komme opp i matematikk og 40 % (2/5) pleier å komme opp i engelsk.

===Norsk===
Etter å ha fått vite faget får hver elev et informasjonshefte. Informasjonsheftet tar opp aktuelle temaer og skal danne grunnlaget for den første eksamensdagen som er fagrelatert. Den dagen må eleven skrive en fagtekst/sakprosa, aktuelle sjangere er [[artikkel (prosaform)|artikkel]], [[kåseri]], [[essay]]. Sjangere som er i grenseland er [[dagbok]] og [[dikt]]. Eleven lager både sin [[oppgave]] og [[overskrift]] helt selv. Eleven velger selv om den vil skrive på [[bokmål]] eller på [[nynorsk]], det språket eleven ikke valgte må den bruke på den andre eksamensdagen. På den andre eksamensdagen får hver elev ett hefte med mellom fem og 10 oppgaver. Oppgavene er forskjellige, noen har kanskje allerede oppgitt tittel, felles er at de tar opp emner fra informasjonsheftet. På denne dagen skal eleven skrive en [[skjønnlitteratur|skjønnlitterær]] tekst. Aktuelle sjangere er [[novelle]], [[fortelling]] og [[eventyr]]. Eksamensdagen varer i fem timer (09.00-14.00), men de elever som skriver med [[respons]] kan få sitte lengre.


Norsk eksamen i grunnskolen varer to dager, en dag til hovedmål og en annen dag til sidemål.

===Matematikk===
Som i norsk får eleven også her et informasjonshefte. Heftet går gjerne dypere inn i matematiske områder enn det læreboken gjør. I [[2006]] tok informasjonsheftet opp temaer rundt [[måleenhet]]er og [[potens (matematikk)|potenser]]. Heftet tok faktisk opp emner fra videregående skole når det gjaldt potenser. I tillegg er det i heftet en oppgave som du skal finne opplysninger til på internett, disse opplysningene vil man få bruk for på eksamensdagen. I 2006 handlet oppgaven om å finne pris og åpningstider for ulike [[severdighet]]er i [[Norge]]. Eksamenen varer i fem timer (09.00-14.00), men elever som har levert inn minst én oppgave på datamaskin får 30 minutter mer til disposisjon.

===Muntlig===
I muntlig eksamen kan elevene komme opp i norsk, engelsk, matematikk, natur- og miljøfag, samfunnsfag eller religion, livssyn og etikk, og fra [[2009]] kan man komme opp i andre fremmedspråk ([[fransk]], [[tysk]], [[spansk]] osv.).<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-23-2007-2008-/7/2/2.html?id=512506 Kunnskapsdepartementet &ndash; 6.2.2 Andre fremmedspråk] Besøkt [[9. juni]] [[2008]]</ref> Da får elevene oppgaven 48 timer før eksamen. Elevene lager et foredrag hjemme som de holder for en fremmed sensor og faglærer. Hver elev får 30 minutter på å holde foredrag. Det er også mulig å gå opp i grupper og par. Da blir tiden lagt sammen. Eksempel: To elever à 30 min hver = 60 min totalt. Tre elever à 30 min hver = 90 min totalt.

== Andre tester ==
=== Innvandring og naturalisering ===
Standardiserte tester brukes også i visse land for å regulere innvandring. For eksempel, foreslåtte innvandrere til Australia er lovpålagt å ta en statsborgerskapstest som en del av naturaliseringsprosessen i dette landet.<ref>{{Kilde www|tittel=Australia citizenship by naturalization|url=https://immiplace.com/countries/australia/australia-citizenship-by-naturalization/|besøksdato=2024-08-07|utgiver=immiplace.com}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Australia Immigration|url=https://www.guideconsultants.com/immigration/australia/|besøksdato=2024-08-07|utgiver=www.guideconsultants.com}}</ref>

=== Språktesting i naturaliseringsprosessen ===
Ved å analysere i konteksten av språklige tekstmeldinger i naturaliseringsprosesser, kan ideologi finnes fra to forskjellige, men nesten sammenhengende synspunkter. Den første handler om konstruksjon og dekonstruksjon av nasjonens elementer som skaper deres egen identitet, mens den andre har et mer begrenset syn på begrepet et bestemt språk og ideologier som kan tjene et bestemt formål.

=== Lisensiering og sertifisering ===
Standardiserte tester brukes noen ganger av visse styrende organer for å bestemme om testtakeren får lov til å utøve en viss yrke, bruke en bestemt tittel eller påberope seg kompetanse i et bestemt sett med ferdigheter.<ref>{{Kilde www|tittel=Understanding Standardized Testing: What It Is and How It Works|url=https://admissionsight.com/what-is-standardized-testing/|besøksdato=2024-08-07|utgiver=admissionsight.com}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Standardized Tests: The Benefits and Impacts of Implementing Standardized Tests|url=https://educationadvanced.com/blog/standardized-tests-the-benefits-and-impacts-of-implementing-standardized|besøksdato=2024-08-07|utgiver=educationadvanced.com}}</ref> For eksempel, Microsoft Ms-900-eksamen, som har en passeringsscore på 70%.<ref>{{Kilde www|tittel=Microsoft 365 Certified: Fundamentals|url=https://learn.microsoft.com/en-us/credentials/certifications/microsoft-365-fundamentals/?wt.mc_id=learningredirect_certs-web-wwl&c=no&practice-assessment-type=certification|besøksdato=2024-08-07|utgiver=learn.microsoft.com}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Microsoft Ms-900 Exam|url=https://www.examgo.com/exams/microsoft/ms-900/dumps/|besøksdato=2024-08-07|utgiver=www.examgo.com}}</ref>

=== Konkurranser ===
Tester brukes noen ganger som et verktøy for å velge deltakere som potensielt kan ha suksess i en konkurranse, for eksempel en idrettsbegivenhet.<ref>{{Kilde www|tittel=How tests are like sporting events|url=https://www.testprepchampions.com/2016/11/how-tests-are-like-sporting-events.html|besøksdato=2024-08-07|utgiver=www.testprepchampions.com}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Standardized Test|url=https://www.edglossary.org/standardized-test/|besøksdato=2024-08-07|utgiver=www.edglossary.org}}</ref> For eksempel, skøyteløpere som ønsker å delta i skøytekonkurranser i USA, må ta formelle USFs skøyteprøver bare for å kvalifisere seg.<ref>{{Kilde www|tittel=About Levels and Testing|url=http://sk8stuff.com/f_basic_ref/about_levels_and_testing.htm|besøksdato=2024-08-07|utgiver=sk8stuff.com}}</ref>

=== Medlemskap i grupper ===
Tester brukes noen ganger av en gruppe for å velge bestemte typer mennesker for å bli med i gruppen.<ref>{{Kilde www|tittel=The Mensa Test|url=https://iqtestprep.com/mensa-test/|besøksdato=2024-08-07|utgiver=iqtestprep.com}}</ref> For eksempel, Mensa International er en høy IQ-samfunn som krever at mennesker scorer henholdsvis 98. percentile eller høyere på en standardisert overvåket IQ-test.<ref>{{Kilde www|tittel=Getting your IQ Tested - FAQs|url=https://www.mensa.org/getting-your-iq-tested-faqs/|besøksdato=2024-08-07|utgiver=www.mensa.org}}</ref>

== Se også ==
* [[Eksamensangst]]
* [[Tentamen]]
* [[Prøve]]
* [[Overhøring]]
* [[Disputas]]

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Testing og testmetodikk]]

[[ja:学力検査]]