Redigerer Ekebergkolonien

[[Fil:Nordjordet2012.JPG|miniatyr|Ekebergkolonien holdt til på [[Nordjordet (Ekeberg)|Nordjordet]].]]
[[Fil:Ingeborg Refling Hagen TM.T03115.jpg|miniatyr|Ingeborg Refling Hagen, ca. 1935.]]
'''Ekebergkolonien''' var et kunstnermiljø på [[Ekeberg]] utenfor [[Oslo]] i mellomkrigstiden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/dittoslo/ingeborg-refling-hagen-pa-ekeberg/3422995466.html|tittel=Ingeborg Refling Hagen på Ekeberg|besøksdato=13. august 2020|forfattere=|dato=3. august 2008|forlag=Nettavisen|sitat=}}</ref>

Etter debuten i 1920, flyttet [[Ingeborg Refling Hagen]] inn til Oslo. Der ble hun kjent med maleren [[Birgit Abrahamsen]], og rundt dem hadde det dannet seg et aktivt kunstnermiljø, som holdt til i Birgit Abrahamsens hjem på Ekeberg. Broren hennes var lyrikeren [[Enok Abrahamson|Enok Abrahamsen]], og maleren [[Nikolai Astrup]], litteraturforskeren [[Anders Krogvig|Anders Krogvik]] og pianisten [[Nils Larsen (pianist)|Nils Larsen]] var venner av huset.{{Trenger referanse}}

Ingeborg Refling Hagen kjøpte i 1922 eiendommen [[Nordjordet (Ekeberg)|Nordjordet]] på Ekeberg, en tidligere husmannsplass under [[Ekeberg gård (Oslo)|Ekeberg Hovedgård]]. Ingeborg Refling Hagen bodde i første etasje, mens Birgit Abrahamsen installerte seg på kvisten, der hun også hadde sitt atelier. Dette stedet ble et naturlig sentrum for det unge kunstnermiljøet som i pressen fikk tilnavnet Ekebergkolonien.

Kjernen i miljøet var billedhuggeren [[Gunnar Janson|Gunnar Jansson]], komponisten [[Eivind Groven]], pianisten og dirigenten [[Melvin Simonsen]], skuespilleren [[Julian Strøm]], malerne [[Dagfin Werenskiold|Dagfinn Werenskiold]], [[Reidar Aulie]] og [[Leon Aurdal]], etterhvert kom også [[Henrik Sørensen]] til. Mange unge kunstnere samlet seg der, det ble drevet litteraturstudier, og det ble dannet teatergruppe med utadrettet virksomhet, som fikk navnet «De unge» og senere «Kinck-Wergelandteateret».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Michaelsen, Aslaug Groven | utgivelsesår = 1990 | tittel = "Velkommen til samarbeid" | isbn = 8290447140 | forlag = Krystalline | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092000097 | side =8 }}</ref>

Gruppen på Ekeberg ble fort navngitt som Ekebergkolonien, og Ingeborg Refling Hagen ble beskyldt for å dirigere norsk åndsliv fra Ekeberg. Gruppen fikk stor betydning innen flere kunstarter. Kunstnerne i gruppen representerte nyskaping og nytenking, hver på sine felt, og har satt varige spor etter seg i norsk åndsliv.

== Kinck-Wergeland teatret ==
Teatergruppen De unge satte opp ''Bryllupet i Genua'' av Hans E. Kinck på [[Mayol-teatret|Mayolteatret]] i Oslo i 1921. Forestillingen hadde scenografi av Gunnar Janson, og musikk av Eivind Groven. Dette var Ingeborg Refling Hagens første store teateroppsetting. Forestillingen fikk blandet mottakelse, i enkelte aviser ble den fullstendig slaktet. Kinck selv mente at det mer skyldtes uvilje mot hans diktning enn motvilje mot selve oppsettingen. Resultatet av kritikken var at ensemblet ble splittet, og skuespillerne som hadde engasjement ved de faste teatrene trakk seg. Men de andre fortsatte arbeidet, og fra høsten 1926 hadde de faste opplesingsprogram i Kunstnerforbundet. Denne virksomheten gikk under navnet [[Kinck-Wergelandteatret]]. «Spaniolen» av Wergeland ble iscenesatt i 1930, også denne med scenografi av Gunnar Janson. Ekebergkolonien hadde kontakter med kunstnere og litterater i nabolandene, og arrangerte blant annet en stor mønstring av samtidige svenske arbeiderdiktere i universitetets aula i Oslo. Også i huset på Nordjordet ble det arrangert en rekke opplesings- og musikkaftener. Ved siden av dette, ble det drevet et aktivt kulturpolitisk arbeid, med tilhørende intens og livlig pressedebatt. Virksomheten og arrangementene fortsatte helt fram til andre verdenskrig. 

Under andre verdenskrig deltok Hagen i det illegale motstandsarbeidet, og fra [[Nordjordet (Ekeberg)|Nordjordet]] redigerte hun undergrunnsavisen [[Jøssingposten]]. I desember 1941 ble hun arrestert i sitt hjem på Nordjordet.

== Eivind Grovens orgelhus ==
Komponisten [[Eivind Groven]] kom inn i miljøet gjennom Ingeborg Refling Hagens yngste søster Ragna, de to giftet seg i 1925. Eivind Groven komponerte musikk til flere av Ingeborg Refling Hagens verk, først og fremst de store orkesterverkene ''Marihand'' og ''Brudgommen,'' bygget over forfatterens bøker med samme navn. Etter krigen overdro Ingeborg Refling Hagen eiendommen Nordjordet til Grovenfamilien. På eiendommen reiste Eivind Groven mot slutten av livet ''Eivind Grovens orgelhus'', som rommer hans renstemte orgel. Orgelhuset er blitt brukt som konsert- og opplesingsarena.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
*[https://www.nettavisen.no/dittoslo/ingeborg-refling-hagen-pa-ekeberg/3422995466.html Ingeborg Refling Hagen på Ekeberg] - nettavisen
*[https://nkl.snl.no/Birgit_Abrahamsen Birgit Abrahamsen] - store norske leksikon
*[https://sceneweb.no/nb/organisation/27046/Kinck-Wergeland-teateret Kinck-Wergeland teatret] - sceneweb
*[http://www.wergeland2008.no/wergelands-liv-og-verk/arven-etter-wergeland/teaterhistorien-etter-1845/suttungteatret/ Suttungteatret] {{Wayback|url=http://www.wergeland2008.no/wergelands-liv-og-verk/arven-etter-wergeland/teaterhistorien-etter-1845/suttungteatret/ |date=20191023123414 }} - wergeland 20-08
*[https://www.notam02.no/web/prosjekter/eivind-groven/ Eivind Grovens renstemte orgel] {{Wayback|url=https://www.notam02.no/web/prosjekter/eivind-groven/ |date=20191023123420 }} - notam
*[https://www.nettavisen.no/dittoslo/folkemusikk-i-orgelhuset/3422994948.html Folkemusikk i orgelhuset] - nettavisen

[[Kategori:Norsk kunst]]