Redigerer Ekebergbanen

{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Ekebergbanen
| bilde = EkebergbanenKongsveien.JPG
| bildetekst = Ekebergbanen på vei opp fra byen. Trikkelinja følger [[Kongsveien (Oslo)|Kongsveien]].
| type = Forstadsbane, tilkoblet trikkenettet
| system = 
| status = I drift
| start = [[Oslo Hospital holdeplass]]
| slutt = [[Ljabru holdeplass]]
| stasjoner = 10
| åpnet = 11. juni 1917
| nedlagt = 
| eier = [[Sporveien|Sporveien AS]]
| operatører = [[Sporveien Trikken]]
| type trafikk = Persontransport
| lok = 
| lengde = 6,6 km
| lengde dobbeltspor = 
| krysningsspor = 
| broer = 1
| tunneler = 
| planoverganger = 6
}}
{{Ekebergbanen}}
[[Fil:20150905 100717 resized.jpg|thumb|Berliet-buss levert til Ekebergbanen i 1924. Eksisterer i dag og er utstilt på Sporveismuseet i Oslo. Den har deltatt ved filminnspillinger, bl.a. ''[[Bussen (1961)|Bussen]]'' med Leif Juster.]]
[[Fil:20170611 133006 resized.jpg|miniatyr|Vogn 1011 fra 1952 på Holtet under feiringen av Ekebergbanens hundreårsjubileum. 11. juni 2017.]]
[[Fil:20231212 157 Sskolebakken.jpg|miniatyr|Ekebergbanen byr på vakker utsikt over byen og havneområdene.]]
[[Fil:Oslo tram holtet.jpg|thumb|Ved Holtet, sett mot sør.]]
[[Fil:Kastellet holdeplass - 2009-09-06 at 16-36-30.jpg|thumb|Kastellet holdeplass.]]
[[Fil:Sæter trikkeholdeplass 2015.jpg|thumb|Sæter holdeplass, etter ombyggingen i 2014.]]

'''Ekebergbanen''' er den sørligste av [[trikk]]elinjene i [[Oslo]]. Den begynner like sør for [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]] og [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]] / [[Konows gate (Oslo)|Konows gate]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], og ender på [[Ljabru]]. Den betjener strøkene [[Jomfrubråten]], [[Bekkelagshøgda]] med [[Holtet (Oslo)|Holtet]] og [[Nordstrand]] i [[Bydel Nordstrand]]. Den betjenes av linjene 13 ([[Bekkestua/Lilleaker]]-Holtet/Ljabru) og 19 ([[Majorstuen]]-Ljabru).

Ekebergbanen kan snarere defineres som [[forstadsbane]] enn bytrikk da den fra Gamlebyen og oppover går i egen trasé utenfor offentlig vei. Den skrår oppover [[Ekebergskråningen|Ekebergåsens]] vesthelling i et karakteristisk svinget forløp som starter allerede nede ved [[Oslo hospital]]. Oppe på [[Holtet (Oslo)|Holtet]] ved [[Holtet holdeplass]] ligger Holtet anleggsbase med vognhall og vendesløyfe. Kjøretiden Oslo Hospital-Ljabru er 13-14 minutter,<ref>{{kilde www |url=http://www.ruter.no/Documents/Rutetabeller/Trikk_linje_11-12-13-17-18-19.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-06-24 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110815042120/http://www.ruter.no/Documents/Rutetabeller/Trikk_linje_11-12-13-17-18-19.pdf |arkivdato=2011-08-15 }}</ref> dvs. at gjennomsnittsfarten med stopp er ca. 30&nbsp;km/t. Både [[SL79]] og [[SL95]] brukes.

== Historikk ==
Banen ble bygd av A/S Ekebergbanen som en forlengelse av den såkalte Oslolinjen ([[Gamlebylinjen]]) – skinnegangen mellom [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] og [[Oslo Hospital]]. A/S Ekebergbanen hadde gjort en avtale med [[Kristiania Sporveisselskab]] om å få bruke Oslolinjens skinner mellom Oslo hospital og  Stortorvet.

=== Ekebergbanen åpnes ===
Ekebergbanen fram til [[Sæter (Oslo)|Sæter]] ble åpnet 11. juni 1917. Linja ble bygget med dobbeltspor opp til [[Sjømannsskolen holdeplass|Sjømannsskolen]]. Derfra til [[Sæter holdeplass|endeholdeplassen på Sæter]] var det enkeltspor, med møtespor på Holtet.<ref>Bjørn Andersen: ''Ekebergbanen 75 år'', Lokalhistorisk Forening, side 9 (1992) ISBN 82-91223-00-9</ref> På Holtet var det også vognhall og verksted. Banen var bygd med en driftsspenning på 1200 [[volt]], men materiellet kunne også kjøre på 600 V spenning. Ekebergbanens tog kunne derfor kjøre på bytrikkens spor, mens bytrikkens materiell ikke kunne kjøre på Ekebergbanen dersom det skulle bli behov for forsterkning. I Oslo gate ved bunnen av [[Kongsveien (Oslo)|Kongsveien]] var det en dødseksjon på kjøreledningen som skilte 600 V fra 1200 V spenning.<ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://digitaltmuseum.no/011012629076/
 |tittel = Ekebergbanen ved Oslo Hospital
 |besøksdato = 2015-02-16
 |utgiver = Digitalt Museum
 |dato = 
}}</ref>

=== Busslinjer ===
Selskapet etablerte også egne busslinjer først på 1920-tallet, Ankertorget-Abilsø og Sæter-Godheim. Disse ble senere slått sammen til linje 71, Østmarkruten, Østbanen-Sværsvann. Ekebergbanens busser var sølvgrå med bred rød stripe under vinduene (Sporveien hadde sølvfarge med blå stripe).

=== Dobbeltspor til Kastellet ===
I 1930–1931 ble banen bygget ut med dobbeltspor fram til [[Kastellet holdeplass|Kastellet]]. Dobbeltsporet Sportsplassen – Holtet ble tatt i bruk 16. januar 1930 og strekket Holtet – Kastellet 12. februar 1931. Dobbeltsporet fra Sjømannsskolen opp til Sportsplassen ble først ferdig 30. september 1931, siden det krevde store omlegginger med sidespor til den nye [[Simensbråtenlinja]].<ref>Bjørn Andersen: ''Ekebergbanen 75 år'', Lokalhistorisk Forening, side 17-18 (1992) ISBN 82-91223-00-9</ref>

=== Sidelinje til Simensbråten (1931–1967) ===
I 1931 ble denne sidelinja tvers over [[Ekebergsletta]] til [[Simensbråten]] satt i drift. Denne tok av fra [[Jomfrubråten holdeplass|Jomfrubråten]] og gikk via [[Ekebergparken holdeplass]] og [[Smedstua holdeplass]] fram til [[Simensbråten holdeplass]]: 5,3&nbsp;km fra Jernbanetorget, 146,7 meter over havet. Planen var at denne linja skulle forlenges via [[Brattlikollen]] til [[Lambertseter]], derav tilnavnet Ryenlinjen. Ekebergbanens sidelinje kom imidlertid aldri lenger enn til Simensbråten.  I 1967 ble Simensbråtenlinja nedlagt, året etter at [[Lambertseterbanen]] ble åpnet som [[T-bane]] via [[Manglerud]].

=== Forlengelse til Ljabru ===
[[File:Den indiske elefanten Letzie ved Cirkus Berny.jpg|thumb|Den indiske elefanten Letzie, som har rømt fra [[Cirkus Berny]], møter Ekeberg-trikken på Grønland Torg i 1954. Foto: Arne Køpke, [[Billedbladet Nå]].]]
I 1941 ble Ekebergbanen forlenget til [[Ljabru]]. Forlengelsen besto fra 1979 av dobbeltspor, med unntak av brua over Nordstrandsveien. Først i 2014 kom dobbeltspor over selve brua på plass, da det ble anlagt ny bru og ny, oppgradert [[Sæter holdeplass]].<ref>«Når blir det buss for trikk i over et halvt år». Side 8. ''[[Nordstrands Blad]]'' 27. februar 2014</ref>

=== Nedleggingsplaner ===
1. juli [[1965]] fikk Ekebergbanen linjenummer 16 etter at driften samt personale ble overtatt av [[Oslo Sporveier]]. Driften av AS Ekebergbanens busslinjer var blitt overført allerede [[1953]].

Det ble samtidig foreslått at Ekebergbanen skulle nedlegges høsten 1967. Dette førte til motstand blant befolkningen, og driften av linje 16 ble i stedet forlenget til Skøyen fra 4. 1969. Bakgrunnen for dette var at man samtidig kunne spare inn linje 8 Østbanen-Skøyen. Nye nedleggelsesforslag førte til stor lokal motstand, samtidig som banen trengte fornyelse. Det ble etter lange og harde politiske debatter besluttet å bygge om banen til 600 volt dritsspenning samt klargjøre den for samtrafikk med linje 9 Østbanen- [[Jar stasjon|Jar]]. Ombygning av strekningen ble startet i 1973, dette medførte blant annet en omstilling av hele strekningen til 600 V. Fra 6. august 1973 ble gjennomkjøringen brutt og man måtte man snu i en provisorisk vendesløyfe i Vognmannsgata fordi jernbanetunnelen gjennom Oslo skulle anlegges. 29. september [[1974]] ble linje 9, Ekeberg-Lilleakerbanen, tatt i bruk, med enmannbetjente trikker av Gullfisk-typen. Fra samme dag ble alle Ekebergbanens gjenværende egne vogner utrangert.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://eikabergtinget.org/faktablad5.htm
 |tittel      = Historien om Ekebergbanen
 |besøksdato = 2011-06-23
 |forfatter   = Anne-Lise Krogstie
 |utgiver     = [[Eikabergtinget]]
 |dato        = januar 2005
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://www.webcitation.org/5u621cHs4?url=http://eikabergtinget.org/faktablad5.htm
 |arkivdato   = 2010-11-08
}}</ref>

Ekebergbanen er blitt foreslått nedlagt flere ganger. Sist gang den var nedleggingstruet, var i 2002; den ble da reddet på generalforsamling i [[Oslo Sporveier]].<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article423126.ece
 |tittel      = Trikkelinjer reddet - inntil videre
 |besøksdato = 2010-12-12
 |forfatter   = Christine Engh
 |utgiver     = [[Aftenposten]]
 |dato        = 2002-10-23
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://www.webcitation.org/5uF0PxY42?url=http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article423126.ece
 |arkivdato   = 2010-11-14
}}</ref>

==Fremtidsplaner==
I 2014/15 ble det lagt trikkeskinner i [[Bjørvika]] – over [[Dronning Eufemias gate (Oslo)|Dronning Eufemias gate]] (Bjørvikas hovedgate). Det er ønskelig å koble [[Bjørvikalinjen]] til Ekebergbanen. Om sammenkoblingen skjer via [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] – [[Oslo torg (Oslo)|Oslo torg]], vil Gamlebylinjen (i dag Oslo gate – [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]]) sannsynligvis avvikles. De politiske strømningene tyder imidlertid på at Bjørvikalinjen vil ta sørover fra Dronning Eufemias gate, jamfør Bystyret 2010:

{{sitat|... medlemmene fra A, H, SV, V og R, viser til at det er en rekke trikkeprosjekter som både kan og bør gjennomføres tidlig i planperioden. Disse medlemmer vil særlig trekke frem Fjordbytrikken. Disse medlemmer minner om tidligere vedtak om en samlet kollektivplan for Bjørvika og peker på at det må lages en plan for trikkestrekningen fra eksisterende spor i Tollbugata/Prinsens gate til Dronning Eufemias gate i Bjørvika. Det må i denne forbindelse vurderes hvordan beboerne i de nye byområdene på Sørenga og Grønlia skal sikres et godt kollektivtilbud.|Protokoll fra bystyremøte onsdag 17. februar 2010.}}

Om Fjordbanen tar sørover, og det fremdeles er aktuelt å kople Bjørvikalinjen til Ekebergbanen, kan sammenkoplingen gjøres ved krysset [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]] – [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]] (sør om [[Oslo Hospital]]). I så fall blir trolig Gamlebylinjen liggende. En slik løsning betyr i prinsippet at Ekebergbanens to trikkelinjer skiller lag ved Oslo gate x Mosseveien: Den ene følger dagens sporvei gjennom Gamlebyen, den andre følger den nye Bjørvikalinjen.

I [[Oslopakke 3]] er det vedtatt å forlenge Ekebergbanen til [[Hauketo]]. Det foreligger dessuten en utredning der det undersøkes om banen også kan betjene [[Bjørndal]], eventuelt også Gjersrud og Stensrud.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.ruter.no/PageFiles/1829/1-2010_bane_bjornd.pdf
 |tittel=Banebetjening av Bjørndal og Gjersrud/Stensrud
 |besøksdato=2010-12-12
 |forfatter=
 |utgiver=[[Ruter]]
 |dato=2010-02-08
 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

==Litteratur==
* Bjørn Andersen: ''Ekebergbanen 75 år'', Lokaltrafikkhistorisk Forening (1992) ISBN 82-91223-00-9
* [[Ivar Sekne]]: ''På sporet av den nye tid : Ekebergbanens historie'', Dreyer forlag (2017) ISBN 9788282654111

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://archive.today/20120914151534/http://www.trikken.no/asp/Hoved.asp?SideId=4&Nivaa3Id=32&prioritet=8&OmOssId=16&Nivaa3nr=22 Oslotrikkens historikkside]
* [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article92501-961.html Oslo kommune, Byarkivet]

{{Oslotrikken}}
{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ekeberg]]
[[Kategori:Oslotrikkens linjer]]
[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:1917 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1917]]