Redigerer Ekeberg gård (Enebakk)

{{koord|59|46|10.384|N|11|6|54.828|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Ekeberggaard.jpg|thumb|Ekeberg gård]]
'''Ekeberg gård''' er en stor [[gård]]seiendom i [[Enebakk kommune]]. Hovedbygningen er trolig fra 1770-årene.<ref>[https://snl.no/Ekeberg_g%C3%A5rd_i_Enebakk Ekeberg gård i Enebakk] hos Store Norske Leksikon.</ref>
==Jølsen og industri==
__NOTOC__
Den er kjent som et [[kunstnerhjem]] ettersom forfatteren [[Ragnhild Jølsen]] (1875–1908) ble født og vokste opp her 1875–89 og igjen bodde her fra 1897. Gårdens historie avspeiler også deler av norsk industrihistorie, ettersom forfatterens far [[Holm Jølsen]] (1833–1906) drev ulik industrivirksomhet her i årene fra 1860 til 1893. Gården kom i familien [[Holmsen]]s eie i 1634, og ble solgt ut av familien i 1904 etter økonomiske vanskeligheter. 
==Klaveness' landsted==
Den ble i 1914 kjøpt fra Harald Jensen av skipsreder [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)]] og siden vært familiens landsted. Under [[den andre verdenskrig]] holdt familien til her. I 1948 ble den, sammen med naboeiendommen Skjønhaug, overtatt av sønnen [[Dag Klaveness (skipsreder)|Dag Klaveness]].<ref name="slektsbok">{{Kilde bok
   |ref=refT. Klaveness (1951)
   |forfatter=Thv. Klaveness
   |utgivelsesår=1951
   |tittel=Sandarslekten Klaveness
   |utgivelsessted=Oslo
   |forlag=Cammermeyer
   |url=http://www.nb.no/nbsok/nb/1b0d3dad5f0cfa29176b926d675a74bc?index=2#5}}</ref>{{rp|s.70}}   I 2017 står Dag Klaveness (1976–) som eier.<ref>[http://www.proff.no/selskap/ekeberg-g%C3%A5rd-dag-klaveness/enebakk/jordbruk/IGD6XA110OF/ Ekeberg gård] hos proff.no, sist lest 17. mars 2017.</ref> Familiegravstedet ''Thereselund'' tegnet av [[Magnus Poulsson]] ble anlagt her i 1958.
==I litteraturen==
Huset er direkte eller indirekte skildret i flere av Jølsens bøker. I ''[[Rikka Gan]]'' (1903) er hovedpersonen opprørt over at ''Gan gård'' selges ut av slekten, i ''Brukshistorier'' (1907) skildres livet blant arbeidere og husmenn tilknyttet gården, og i den posthume ''Etterlatte arbeider'' (1908) gis et personlig portrett av moren, og av hennes rolle i husholdningen. Forfatteren [[Jens Bjørneboe]] skrev den halvt biografiske romanen ''[[Drømmen og hjulet]]'' (1964) om Ragnhild Jølsen, og om hennes liv på og ut fra Ekeberg. Et av maleren [[Erling Enger]]s hovedverk er «Gammel gård»; her maler han tunet på den nærliggende Børter gård, med Ragnhild Jølsens gjenferd. Hun fremstilles som et symbol på bygdas kulturarv.

Musikkspillet ''Fyrstikkfolket'', som er basert på Jølsens ''Brukshistorier'', ble framført som friluftsteater i nærheten av Ekeberg i 2006 og 2008.

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* [[Hilde Diesen]]. ''Dikterhus''. Tell forlag, 1994 (''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008013100048 bokhylla.no] – fulltekst)
* [https://web.archive.org/web/20100102083448/http://www.sondreaker.com/artikkel/artikkel-2008-02.html «Forfatterinnen Ragnhild Jølsen og Østmarka» av Lise Henriksen]
* [http://www.akersmus.no/?mid=259&pid=160 Akershusmuseet: ''H. Jølsens Tændstikfabrik'']
* [http://www.ostmarkasvenner.no/NFO20084.pdf Østmarkas Venner, medlemsblad nr 4, 2008 «Ragnhild Jølsen – bohemen fra Østmarka» av Cathrine Søberg]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske kunstnerhjem]]
[[Kategori:Bosetninger i Enebakk]]
[[Kategori:Museer i Akershus]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*