Redigerer
Ejektor (pumpe)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Injektor_Dampfstrahlpumpe.jpg|mini|Dampejektor for en dampkjele i et lokomotiv.]] En '''ejektor''' eller '''injektor''' er en type [[pumpe]] eller [[kompressor]] som gjør bruk av [[damp]], [[gass]] eller [[væske]] med høyt [[trykk]] som drivmiddel. [[Venturieffekt]]en er det bakenforliggende prinsippet for dens virkemåte. Et typisk bruksområde er å pumpe inn [[Matevann|vann i]] en dampkjele, og bruke dampkjelens egen damp som [[arbeidsmedium]]. Ejektoren brukes i mange forskjellige tekniske- og industrianlegg der væsker og gasser skal pumpes. Spesielt fordi den ikke har bevegelige deler er den godt egnet for å pumpe gasser og væsker med partikler, slam og forurensninger, uten at den skades. En deler ejektoren inn i vannstråle- og dampstrålepumper for å gjøre forskjell på de to hovedvirkemåtene. == Historie == Ejektoren, eller dampstrålepumpen som den også kalles, ble oppfunnet i 1858 av den franske matematikeren og ingeniøren [[Henri Jacques Giffard]] for bruk i damplokomotiver. Dens hensikt var å pumpe inn vann (''[[matevann]]'') for å etterfylle dampkjelen på lokomotiv i drift. Før dette ble tradisjonelle pumper benyttet, men utfordringen var å motvirke kjeletrykket. Ejektoren var enkel, med få bevegelige deler og brukte dam fra kjelen for å pumpe inn vann.<ref name=Stric>{{Kilde bok|tittel=Practice and Theory of the Injector|etternavn=Strickland L. Kneass|utgiver=John Wiley & Sons (Reprinted by Kessinger Publications, 2007 )|isbn=978-0-548-47587-4}}</ref> og patentert i [[Storbritannia]] av Messrs Sharp Stewart & Co. fra [[Glasgow]]. Ejektoren ble ansett som en merkelighet fordi den kunne pumpe inn vann i kjelen som den selv får damp fra. Etter noe skepsis i begynnelsen på grunn av den uvante og tilsynelatende paradoksale virkemåte, ble injektoren et viden brukt alternativ til mekaniske pumper i damplokomotiver. Dens virkemåte ble senere forklart ved hjelp av [[termodynamikk]]en.<ref name=Stric/><ref name="goldfinch2">{{Kilde bok|tittel=How Steam Locomotives Really Work|etternavn=Goldfinch & Semmens|dato=2000|utgiver=Oxford University Press|isbn=978-0-19-860782-3}}</ref> == Ejektoren virkemåte == Litteraturen omtaler både ejektor og injektor uten å gjøre forskjell på dem. Den omtales som en type pumpe eller kompressor uten bevegelige deler, og som gjør bruk av damp, gass eller væske under trykk som [[arbeidsmedium]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lydersen, Aksel L. | utgivelsesår = 1988 | tittel = Ordbok for kjemiteknikk | isbn = 8251908787 | utgivelsessted = [Trondheim] | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071806034 | side = 37 og 76}}</ref> === Dampstrålepumpe === [[Fil:Injector_Giffard-02.jpg|mini|Delene i en ejektor for å pumpe vann inn i en dampkjele. A – Damp fra kjelen, B – Nåleventil, C – Justering av nåleventilen, D – Damp med høyt trykk kommer ut dampdysen, E – Vanninnsug, F – Damp og vann blandes samme i blandingsdysen, G – Motaks-munnstykke og kon, H – Fangdyse, K – Tilbakeslagsventil, L – Overløp]] Ejektoren bruker [[venturieffekt]]en som oppstår i en [[lavaldyse]] når en dampstråle går gjennom den. Injektoren omformer [[trykk]]energi i dampen til [[kinetisk energi]], ved at den reduserer trykket til under det atmosfæriske trykket, noe som gjør det mulig for en væske å bli sugd inn (røret E i figuren). Etter å ha passert gjennom sugekammeret (D) blandes væske og kondenseres, [[latent varme]] fra fordamping av dampen medfører ekstra hastighet til vannet. Kondensatblandingen går deretter inn i en diffusor (H) som reduserer strålens hastighet. I diffusoren konverteres kinetisk energi tilbake til statiske trykkenergi over trykket i kjelen slik at den overvinner kjelens trykk. Når dette skjer overvinner tilbakeslagsventilen og dampkjelen fylles.<ref name="goldfinch2"/><ref>“THE STEAM INJECTOR.” BY MR.F.T.BARWELL, G.W.R. MECHANICS’ INSTITUTE. SWINDON ENGINEERING SOCIETY. TRANSACTIONS, 1929-30. ORDINARY MEETING. — JANUARY 21ST, 1930</ref> Når ejektoren ikke er i bruk vil tilbakesalgsventilen (K) sørge for at vannet fra dampkjelen ikke strømmer ut. Ejektoren vil i startfasen når påslippet av damp åpnes ikke være i stand til å motvirke kjeletrykket. Dermed vil damp og vann strømme ut av overløpet (L). Etter hvert som damphastigheten tiltar blir trykket så stort at tilbakeslagsventilen tvinges opp, og vannet går inn i dampkjelen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Haugen, A. O. | utgivelsesår = 1975 | tittel = Maskinisten | isbn = 8251201055 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Teknologisk forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600027 | side = 342}}</ref> === Vannstrålepumpe === [[Fil:Venturiinjector.gif|mini|En enkle vannstrålepumpe.]] Vannstrålepumpen virker på omtrent samme måte som dampstrålepumen, med den forskjellen at den drives med en vannstråle istedenfor damp. Disse pumpene brukes spesielt for å pumpe vann med forurensninger. Siden vannstrålepumpen er helt uten bevegelige deler eller ventiler, tar de ikke skadde av å pumpe en væske med partikler som sand. Ejektorer brukes derfor i mudringspumper. I vannforsyning kan ikke en vannpumpe suge fra større dyp enn teoretisk ca 10 meter. I praksis ca 7 m. Har en behov for å hente vann fra dype brønner, kan en benytte dobbelt rør og senke en injektor ned til inntaket i brønnen. Denne løsningen er i dag gjerne erstattet med nedsenket pumpe. En moderat ejektor inngår i mange hyttepumper for å oppnå en jevnere vannstrøm. På norsk kalles en ejektor som benytter damp som arbeidsmedium for ''dampstrålepumpe'', mens en som benytter vann kalles for en ''vannstrålepumpe''.<ref name=Dahl>{{ Kilde bok | forfatter = Dahlvig, Gunnar | utgivelsesår = 1979 | tittel = Kraftteknikk | isbn = 8200262596 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080106052 | side =46 – 47 }}</ref> Den kalles gjerne også for en ejektor.<ref>{{snl|injektor|injektor}}</ref><ref>{{snl|ejektor|ejektor}}</ref> Ejektorer brukes i mange forskjellige sammenhenger i tekniske systemer. Arbeidsmediumet kan være en væske, damp eller hvilken som helst annen gass. Væsken som suges inn kan være en gass, en væske, en væske med oppløste partikler, eller en gass med forurensninger.<ref>{{Kilde bok|tittel=Perry's Chemical Engineers' Handbook|etternavn=Perry, R. H. and Green, D. W. (Editors)|utgiver=McGraw Hill|isbn=978-0-07-142294-9|utgave=8th}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Steam Jet Ejectors For The Process Industries|etternavn=Power, Robert B.|utgiver=McGraw-Hill|isbn=978-0-07-050618-3|utgave=First}}</ref> == Se også == * [[Strålepumpe]] * [[Overflatekondensator]] == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == {{commons category|Feedwater injectors}} *[http://www.muleshoe-eng.com/sitebuildercontent/sitebuilderfiles/Eductor.pdf Use of Eductor for Lifting Water] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fluiddynamikk]] [[Kategori:Pumper]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Commons category
(
rediger
)
Mal:Commonscat
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Snl
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Store norske leksikon
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon