Redigerer Eivind Berggrav

{{Infoboks biografi}}
'''Eivind Berggrav''' (1884–1959) var en [[Norge|norsk]] [[Den evangelisk-lutherske kirke|luthersk]] [[teolog]] som var [[biskop]] i [[Oslo bispedømme|Oslo]] (1937–1951) og [[Hålogaland bispedømme|Hålogaland]] (1928–1937).<ref>{{Kilde bok | forfatter = Heiene, Gunnar (1952-) | utgivelsesår = 1992 | tittel = Eivind Berggrav: en biografi | isbn = 8200215644 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042304081}}</ref> Han er kjent for sitt brede forfatterskap, motstandsarbeid under [[andre verdenskrig]] og for sitt [[Økumenikk|økumeniske]] arbeid.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Eivind Berggrav|url=http://nbl.snl.no/Eivind_Berggrav|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2022-06-29|besøksdato=2023-01-01|språk=no|fornavn=Gunnar|etternavn=Heiene}}</ref>

== Bakgrunn og familie ==
Han ble født Eivind Josef Jensen, men byttet siden navn til Eivind Berggrav-Jensen og i [[1917]] til Eivind Berggrav. Berggrav var elev ved [[Stavanger katedralskole|Kongsgård skole i Stavanger]].<ref>Stavanger Aftenblad: "Et edelt prestepar", 22. februar 1960 s.13.</ref>Som sin far – senere [[statsråd]] og biskop [[Otto Jensen]] – studerte han [[teologi]] og ble prest. 

Berggrav var gift med Kathrine Seip, datter av presten Jens Lauritz Arup Seip. Kathrine Seip var søster til [[Didrik Arup Seip]] og [[Hans Seip]]. Han var far til senere [[departementsråd]] ved [[Statsministerens kontor]] [[Dag Berggrav]]. Eivind Berggrav og Didrik Arup Seip var nære venner.<ref name="Heiene">{{ Kilde bok | forfatter = Heiene, Gunnar  | utgivelsesår = 1992 | tittel = Eivind Berggrav: en biografi | isbn = 8200215644 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042304081 | side = }}</ref>

==Virke==
[[1928]]&ndash;[[1937]] var han biskop i [[Hålogaland bispedømme]], og [[1937]]&ndash;[[1951|51]] i [[Oslo bispedømme]]. Berggrav var formann i [[Det Norske Bibelselskap]] i hele 17 år, fra 1938 til 1955.

Berggrav var en populær forfatter; hans bok ''Spenningens land'' ([[1937]]) om opplevelser i [[Nord-Norge]] ble solgt i 50 000 eksemplarer på to måneder og ble årets bestselger. Fra [[1909]] til sin død redigerte han tidsskriftet ''[[Kirke og kultur]]''.

I oktober 1916 deltok Berggrav, svogeren Didrik Seip og Halvdan Koht på stiftelsesmøtet på [[Jessheim]] for Østlandsk Reisning som arbeidet for å styrke det østlandske innslaget i [[Nynorsk|landsmålsnormalen]]. Otto Jensen støttet initiativet. Seip var blant annet opptatt av å fornorske [[riksmålet]].<ref name="Heiene" /> «''Vi østlendinger kjenner ikke igjen målet vårt i den landsmålsnormalen som bygger på [[Ivar Aasen]]s verk,''» sa Berggrav.<ref>[https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2007/Spraknytt-42007/Ostlandsk-reisning/ Asbjørn Langeland: «Østlandsk Reisning», ''Språknytt]</ref> Han ble valgt til bevegelsens formann, og de frilynte [[ungdomslag]]ene meldte seg kollektivt inn. Få år senere hadde Østlandsk Reisning rundt 10.000 medlemmer. Tanken var at østlandsdialektenes historiske oppgave var å tjene som brobygger i språkstriden ved å fremme de radikale, valgfrie formene fra [[rettskrivningen av 1917|1917-rettskrivningen]], og sørge for [[fornorsking (språk)|fornorsking]] av østlandske [[stedsnavn]]. Berggrav satt som formann til Østlandsk Reisning la ned i 1926.<ref>[[Egil Børre Johnsen]]: ''Vårt eget språk'' (s. 101), forlaget Aschehoug, ISBN 82-03-15108-6</ref>  

Berggrav regnes som en av det 20. århundres betydeligste norske kirkeledere. Hans sterke posisjon skyldtes blant annet hans intellektuelle vidd og brede kirkelige og kulturelle orientering.

I Oslo er han beæret med en byste ved [[Kommandør T. I. Øgrims plass]] utenfor Bibelselskapets hovedkontor i [[Bernhard Getz' gate (Oslo)|Bernhard Getz' gate]] 3.

Da den katolske kirken ville kjøpe tomt i Oslo i 1925 mente Berggrav dette var uforenlig med den evangelisk-lutherske statskirken. I 1939 søkte [[dominikanerordenen]] om å få opprette et [[Lunden kloster|nonnekloster på Lunden i Oslo]]. Berggrav støttet [[religionsfrihet]]en prinsipielt, men mente at utlendinger ville øke landets indre splittelse, og at et kloster ville være et fremmedelement - dessuten være underlagt et fremmed statsoverhode ([[pave]]n i [[Vatikanet]]).<ref>{{Kilde avis|tittel=Jesuitter og Munkordener maa ikke taales|avis=Morgenbladet|url=|etternavn=|fornavn=|dato=20. januar 2017|side=23|sitat=}}</ref>

== Andre verdenskrig ==

Berggrav var en av flere samfunnstopper som gjorde seg bemerket ved [[Angrepet på Norge i 1940|krigsutbruddet i 1940]]. Berggrav hadde oppholdt seg i Finland etter at [[vinterkrigen]] var slutt og befant seg i [[Helsingfors]] 9. april. Han kom til Stockholm 9. april og ble der anbefalt å reise til [[Hamar]] for å slutte seg til [[Flukten fra Oslo etter 9. april 1940|regjeringen som hadde flyktet fra Oslo]]. Han reiste i stedet til Oslo 10. april og fikk der høre om [[Vidkun Quislings radiotale 9. april 1940|Quislings radiotale]] kvelden før. Berggrav mente at [[Vidkun Quisling|Quisling]] måtte fjernes så raskt som mulig for å avverge borgerkrig. Berggrav sendte straks etter invasjonen rundskriv til prestene i bispedømmet med anmodning om å utføre sin prestegjerning med ro og besindighet. I ukene etter invasjonen hadde han møter med ledende personer i Oslo blant annet Didrik Arup Seip (da rektor ved [[Universitetet i Oslo]]), [[høyesterettsjustitiarius]] [[Paal Berg]], [[Gunnar Jahn]] og fylkesmann Christensen.<ref name="Heiene" />{{rp|304}}

Han spilte en viktig rolle ved opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]] og var med på [[Riksrådsforhandlingene]] frem til 17.6.<ref>Berggravs referater fra [[Riksrådsforhandlingene]]</ref> På grunn av sin rolle i forbindelse med [[Administrasjonsrådet]], et par radiotaler han holdt og en tur til [[Nordmarka]] hvor han med ropert oppfordret de norske styrkene til å legge ned våpnene<ref name="NK95" /><ref>[http://www.astrup.krigshistorie.net/Bergrav..jpg Berggrav i tysk propaganda] {{Wayback|url=http://www.astrup.krigshistorie.net/Bergrav..jpg |date=20151222095901 }}</ref>, satt mange nordmenn igjen med et inntrykk av at han samarbeidet med okkupasjonsmakten. Han ble derfor utsatt for kritikk i sin samtid, blant annet fra kirken selv. Etter krigen var det flere som kritiserte hans handlinger i krigens første dager.<ref>[http://www.dagbladet.no/2012/11/05/kultur/debatt/kronikk/krigen/landssvikoppgjoret/24203405/ DB:Da sannheten ble kneblet]</ref>
<ref>[[Oliver H. Langeland]]: "For at I ikke skal dømmes", debattinnlegg av psykiater [[Johan Scharffenberg]], [[Toralv Fanebust]]:§100, [[Marta Steinsvik]]:Frimodige ytringer</ref>

Etter hvert ledet han sterk kirkelig motstand mot den nazistiske kirkeordningen. Berggrav spilte en sentral rolle i [[Kirkekampen]] under krigen. Utformingen av bekjennelsesskriftet [[Kirkens grunn]] med dets kompromissløse avstandtaken fra [[Quisling]]-styret var i vesentlige deler Berggravs verk.

Da naziregimet planla å innføre forbud mot blandingsekteskap ble Berggrav bedt om en uttalelse. Berggrav protesterte i sitt svar 9. september 1941 mot en slikt forbud på vegne av alle biskopene. Det stred mot Kirkens og kristendommens syn at ekteskap ble forbudt av rasemessige grunner, skrev Berggrav, og protesterte mot at norske borgere av jødisk opphav ble betraktet som mindreverdige mennesker. Berggrav mente han og Kirken her talte på vegne av det norske folk.<ref>Mendelsohn, Oscar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 2. s. 47, Universitetsforlaget, 1987.</ref>

Biskop Berggrav ble som en følge av dette arrestert av [[Gestapo]] og satt i husarrest i sin egen hytte på [[Borgen (Asker)|Borgen]] i [[Asker]] april [[1942]].<ref name="NK95" /> I samarbeid med [[Milorg]] i Asker, planla han sin egen flukt. Dette ble gjort med politivokternes medvirkning. 16. april 1945 ble han befridd av tilsammen 8 mann, hovedsakelig fra [[Milorg-lag 120/13311]].  Ifølge den nazistiske avisen ''[[Fritt Folk]]'', ville ikke Berggrav funnet på å gjennomføre et rømningsforsøk. Dermed skulle dette vært en bortføring gjennomført av kommunistiske krefter. Politidepartementet utlovet en dusør på 10.000 kroner for opplysninger i saken.<ref name="ABb1945" />

Da Didrik Arup Seip i 1945 kom tilbake fra fangenskap i Tyskland holdt Berggrav på universitetstrappen en spontan velkomsttale som stilte de offisielle talene i skyggen.<ref name="Heiene" />

Etter rettskraftig dom mot Quisling besøkte Berggrav ham på eget initiativ i fengselet.<ref>''Morgenbladet'', oktober 1945 (faksimile i Morgenbladet 23. oktober 2015).</ref>

== Utmerkelser ==
Berggrav ble utnevnt til [[æresdoktor]] ved [[Københavns Universitet]] i 1945.<ref name="KU" /> Han ble 23. september 1947 tildelt storkors av [[St. Olavs Orden]] for «innsats på det kirkelige og almenkulturelle område».<ref name="sk1948" />

For sin innsats under krigen ble Berggrav tildelt den amerikanske [[Frihetsmedaljen]] med sølvpalme.<ref>«"Æren er ikke vist meg alene". The medal of freedom til seks nordmenn», ''Verdens Gang'', 6. mars 1947, s. 10.</ref>

== Bibliografi ==
* ''Ensomhet og fellesskap i kristenlivet'', Aschehoug, 1928
* ''Fangens sjel - og vår egen'', Aschehoug, 1929
* ''Spadestikk i kirkegrunn og kulturmark'', Aschehoug, 1929
* ''Helliggjørelse, Grøndahl'', 1934
* ''Mannen Jesus'', 1941
* ''Barnesjel og religion'', Gyldendal, 1949

== Se også ==
*[[Kirkekampen]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="KU">{{Kilde www
 |url=http://aeresdoktorer.ku.dk/aeresdoktorer_siden_1929/ 
 |tittel=Æresdoktorer siden 1929 
 |besøksdato=2015-02-22 
 |utgiver=Københavns Universitet 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150222125004/http://aeresdoktorer.ku.dk/aeresdoktorer_siden_1929/ 
 |arkivdato=2015-02-22 
}}</ref>

<ref name="NK95">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = 38-39}}</ref>

<ref name="sk1948">''Norges Statskalender 1948'' s. 1092.</ref>
<ref name="ABb1945">''Asker og Bærums budstikke 4. mai 1945'' s. 1.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.nrk.no/underholdning/store_norske/4357049.html Biografi ved NRK]
* {{snl}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_dra_1993-10198P Tale av biskop Eivind Berggrav til sivilbefolkningen i de okkuperte områder. 16.04.1940]

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Johan Støren]]|Hva=[[Hålogaland bispedømme|Luthersk biskop av Hålogaland]]|Startår=[[1928]]|Sluttår=[[1937]]|Etterfølger=[[Sigurd Johan Normann]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Johan P. Lunde]]|Hva=[[Oslo bispedømme|Luthersk biskop av Oslo]]|Startår=[[1937]]|Sluttår=[[1951]]|Etterfølger=[[Johannes Smemo]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Berggrav, Eivind}}
[[Kategori:Norske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Hålogaland bispedømme]]
[[Kategori:Biskoper i Oslo bispedømme]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Norske salmediktere]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Frihetsmedaljen]]
[[Kategori:Æresdoktorer ved Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Stavanger kommune]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]