Redigerer Einkorn

{{Taksoboks
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Enfrøbladete planter]]
| ordo = [[Grasordenen]]
| familia = [[Grasfamilien]]
| genus = [[Hveteslekta]]
}}
{{Taksoboks-art
|habitat = Terrestrisk
}}
[[Fil:Usdaeinkorn1_Triticum_monococcum.jpg|venstre|miniatyr|Kjerner av einkorn hvete er inne i disse frøene.]]
'''Einkornhvete''' (fra tysk ''Einkorn'', bokstavelig talt «ett korn») kan referere enten til ville arter av [[hvete]], ''Triticum boeoticum'', eller til en domestisert form, ''Triticum monococcum''. Den ville og kultiverte formen er enten vurdert som separate arter, som her, eller som egne underarter: ''Triticum monococcum'' subsp. ''boeoticum'' (wild) og ''T. monococcum'' subsp. ''monococcum'' (domestisert). Einkorn er en [[Ploiditet|diploid]] art (2''n'' = 14 kromosomer) av avskallet hvete, med hardt ytterskall som tett omslutter kornet. Den kultiverte formen er lik den ville, bortsett fra at øret forblir intakt når kornet er modnet og frøet er større. Den innenlandske formen er kjent som petit épeautre i fransk, Einkorn på tysk, einkorn eller littlespelt på engelsk, piccolo farro på italiensk og escanda menor på spansk.<ref name="LeBrun1992">{{cite journal|author=Le Brun, Alain (Centre national de la recherche scientifique (França)|title=El poblamiento neolítico en la Isla de Chipre: el establecimiento de Khirokitia|journal=Treballs d'Arqueologia|issue=2|pages=51–67|date=1992|issn=1134-9263|url=https://ddd.uab.cat/record/60623}}</ref>

Einkornhvete var en av de første plantene som ble gjennomkultivert og dyrket som matkorn. De tidligste bevis på kultureringsprosess av einkorn dateres til mellom {{formatnum:10600}} og {{formatnum:9900}} år tilbake i tid. Rester av einkorn ble funnet hos ismannen [[Ötzi]], datert til 3100 før vår tidsregning.

== Historie ==
[[Fil:Wildeinkorn.jpg|venstre|miniatyr|224x224pk|Vilt einkorn, Karadag, sentral-Tyrkia]]
Einkornhvete vokser ofte vilt i fjelland i den nordlige delen av [[Anatolia]] selv om det nå har en bredere spredning i [[Balkan]] og sør til [[Jordan]] helt oppimot [[Dødehavet]]. Det er et kort variant av villhvete, vanligvis mindre enn 70 centimeter høy.

Den viktigste forskjellen mellom vill einkorn og dyrket einkorn er metoden for frøspredning. I naturen knuses frøhodet, korn faller ned og spres dermed på bakken. I kultiverte utvalg er frøhodet fortsatt intakt. Mens en slik [[mutasjon]] kan forekomme i naturen, er det ikke på lang sikt mulig for forekomsten å overleve. Akset vil bare falle til bakken når stilken råtner, og kjernene vil ikke spres, men danne en tett klump som hemmer spiring og gjør mutajonene utsatt for sykdom. Men innhøsting av einkorn med intakte frøhoder var lettere for tidlige mennesker som deretter manuelt kunne bryte fra hverandre frøhoder og spre eventuelle uspiste frø. Over tid ble arten kultivert og fikk litt større kjerner enn vilt einkorn. Den kultiverte formen for einkorn krever dermed at mennesker planter og høster den.<ref>Weiss and Zohary, p. S239-S242</ref> Denne domestiseringprosessen kan ha tatt bare 20 til 200 år for å føre til sluttproduktet, en hvete det er lettere for mennesker å høste.<ref>Anderson, Patricia C. (1991), «Harvesting of Wild Cereals During the Natufian as seen from Experimental Cultivation and Harvest of Wild Einkorn Wheat and Microwear Analysis of Stone Tools», In ''Natufian Culture in the Levant'' ed. by Ofer Bar-Yosef, Ann Arbor:International Monographs in Prehistory. p. 523</ref>{{Infoboks fjell}}Einkorn hvete er en av de eldste odlede former av hvete, sammen med emmer (''T. dicoccum''). Jegere og samlere i den [[Den fruktbare halvmåne|Fruktbare Halvmåne]] kan ha startet innsamling av einkorn så lenge som {{formatnum:30000}} år siden, ifølge arkeologiske funn i [[Syria]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencedaily.com/releases/2017/10/171023094942.htm|tittel=Crops evolving ten millennia before experts thought|besøksdato=23. oktober 2017|forlag=ScienceDaily}}</ref><ref name="Allaby">{{cite journal|vauthors=Allaby R, Stevens C, Leilani L, Maeda O, Fuller D|title=Geographic mosaics and changing rates of cereal domestication|journal=Philosophical Transactions of the Royal Society B|date=oktober 2017|doi=10.1098/rstb.2016.0429}}</ref> Denne bruken av villhvete pågikk i hvert fall i {{formatnum:20000}} år før de tidligste spor av systematisk kultivering fant sted. Bevis fra [[Genetisk fingeravtrykk|DNA-fingeravtrykk]] tyder på einkorn først ble domestisert i nærheten [[Karacadag|Karaca Dağ]] i Sørøst-Tyrkia, et område der en har funnet flere landsbyer som har drevet kultivering.<ref name="Heun1997">{{cite journal|author1=Heun, M.|author2=Schäfer-Pregl, R.|author3=Klawan, D.|author4=Castagna, R.|author5=Accerbi, M.|author6=Borghi, B.|author7=Salamini, F.|title=Site of Einkorn Wheat Domestication Identified by DNA Fingerprinting|year=1997|journal=Science|volume=278|issue=5341|pages=1312–1314|doi=10.1126/science.278.5341.1312}}</ref>

En viktig egenskap  ved  einkorn og andre ettårige korn er at plantene i stor grad er selv-pollinerende, en ønskelig agronomisk egenskap. Ulike trekk og karakteristika ved einkorn er at arten kan bli dyrket på med mindre risiko for kryssbefruktning med ville planter som kan ha kontaminerende egenskaper.<ref>Bellwood, Peter (2005), ''First Farmers: The Origins of Agricultural Societies'', Malden, MA: Blackwell Publishing, pp. 46-49</ref>

Dyrking av einkornhvete spredte seg senere til [[Kaukasia|Kaukasus]], Balkan og Sentral-Europa. Einkornhveten ble vanligvis dyrket i kjøligere klima enn andre typer hvete. Dyrking av einkorn i Midtøsten begynte å avta i favør av andre arter rundt 2000 f.Kr. Dyrking av einkorn var aldri dominerende i [[Italia]], Sør-[[Frankrike]] eller [[Spania]]. Einkorn fortsatte å bli dyrket i noen områder i Nord-Europa gjennom [[Middelalderen]] og fram til første del av det 20. århundre.<ref name="ZoharyHopf3343">{{Kilde bok|tittel=Domestication of Plants in the Old World: The Origin and Spread of Cultivated Plants in West Asia, Europe, and the Nile Valley|etternavn=Hopf, M.|etternavn2=Zohary, D.|utgiver=Oxford University Press|isbn=0-19-850356-3|utgave=3rd|utgivelsessted=Oxford, Oxfordshire|sted=Oxford, Oxfordshire}}</ref>

== Einkorn vs. vanlig moderne hvetesorter ==
[[File:Triticum monococcum MHNT.BOT.2015.2.37.jpg|thumb|''Triticum monococcum'']]
Einkornhvete gir lav avkastning, men kan overleve på fattig, tørr, marginal jord der andre varianter av hvete ikke vil klare seg. Den blir først og fremst spist kokt, som helkorn eller i grøt. Melet er lite egnet til bakst, da det hever dårlig.  Det er dermed en lite egnet brødhvete.

Einkorn, som med andre gamle varianter av hvete, er gruppert sammen med «dekket hvetex, siden kjernen ikke lar seg løsne fra klinten under tresking, og det derfor er vanskelig å skille skall fra frø.<ref name="Stallknecht">Stallknecht, G. F., Gilbertson, K. M., and Ranney, J.E. (1996), "Alternative Wheat Cereals as Food Grains: Einkorn, Emmer, Spelt, Kamut, and Triticale" in J. Janick, ed., ''Progress in New Crops'', Alexandria, VA: ASHA Press, pp. 156-170</ref>

== Moderne bruk ==
Einkorn er populær [[ingrediens]] i nordlige [[Provence]] (Frankrike).<ref>{{Kilde bok|tittel=Le Petit Épeautre|etternavn=Payany|fornavn=E|utgiver=LaPlage|isbn=978-2-84221-283-4}}</ref> Det er også brukt til [[bulgur]] eller som fôr i fjellrike områder i Frankrike, India, Italia, Marokko, det tidligere Jugoslavia, Tyrkia og andre land.

=== Ernæring og gluten intoleranse ===
Einkorn har en høyere prosentandel av protein enn moderne rød hvete og er ansett{{av hvem}} som mer næringsrik, fordi det også har høyere nivåer av fett, fosfor, kalium, pyridoksin, og beta-karoten.

Ingen  arter og hybrider av hvete er egnet for folk med gluten-relaterte lidelser, som [[cøliaki]], non-ikke-cøliakisk glutensensitivitet og hveteallergi.<ref name="PenaginiDilillo">{{cite journal|vauthors=Penagini F, Dilillo D, Meneghin F, Mameli C, Fabiano V, Zuccotti GV|title=Gluten-free diet in children: an approach to a nutritionally adequate and balanced diet|journal=Nutrients|volume=5|issue=11|pages=4553–65|date=18. november 2013|pmid=24253052|pmc=3847748|doi=10.3390/nu5114553}}</ref><ref name="FasanoSapone2015">{{cite journal|vauthors=Fasano A, Sapone A, Zevallos V, Schuppan D|title=Nonceliac gluten sensitivity|journal=Gastroenterology|volume=148|issue=6|pages=1195–204|date=mai 2015|pmid=25583468|doi=10.1053/j.gastro.2014.12.049|type=Review}}</ref>

=== Gen for salttoleranse ===
Australske forskere har lykkes med å fremavle salttoleranse-funksjonen i ''T. monococcum'' inn [[durumhvete]].<ref>{{Kilde avis|tittel=World Breakthrough On Salt-Tolerant Wheat|avis=ScienceDaily|url=https://www.sciencedaily.com/releases/2012/03/120311150717.htm|dato=11. mars 2012}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbrukshistorie]]
[[Kategori:Gressfamilien]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]