Redigerer Einer

:''For gruppen av einerplanter, se: [[Einerslekten]]''
{{Taksoboks
| vitenskapsnavn=''Juniperus communis''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1753]]
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Nakenfrøede planter]]
| ordo = [[Bartrær]]
| familia = [[Sypressfamilien]]
| genus = ''[[einerslekten|Juniperus]]''
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=[[Nordlige halvkule]]
| habitat=terrestrisk}}
'''Einer''' (''Juniperus communis'') er en [[art (biologi)|art]] av [[bartrær]] som tilhører [[einerslekten]] ''Juniperus'' i [[sypressfamilien]]. Den omfatter 2 underarter. '''Einerbær''' er spiselige og brukes som krydder. I større mengder kan den forårsake nyreskader og virke abortfremkallende.<ref name="Det Beste, 1984"/>

== Navn ==
Einer kalles også '''brisk''' (dialektalt ''bresk''),<ref name="Grundt & Tollefsrud, 2013"/> '''brake''',<ref name="Grundt & Tollefsrud, 2013"/> '''sprake''',<ref name="Grundt & Tollefsrud, 2013"/> '''bruse''', '''eine'''('''r''')'''busk''', '''eine'''('''r''')'''bærbusk''' eller '''[[Så går vi rundt om en enebærbusk|enebærbusk]]''' (tidligere også ''ener'', jf. [[Enerhaugen]]).

== Beskrivelse ==
[[Fil:Juniperus communis fruits - Keila.jpg|miniatyr|Einerbær]]
Planten kan enten ha form som en busk eller et [[tre]] og blir normalt maksimalt 10–12 meter høy. Som oftest blir den mye lavere, men av og til kan den også blir høyere. Glenne-eineren i [[Idd]] ([[Halden]] kommune) ble målt til cirka 17,5 m i 1970 og skal være Skandinavias største einer.<ref name="Naturbase, 1950"/> Rotplanten er flerstammet og forgreiner seg nede ved grunnen. Greinene peker oppover, og kronen er kjegleformet eller har søyleform. Men den kan også danne tuebestander, eller ha form som en rund busk.

'''Vanlig einer''' ''(Juniperus communis ssp. communis)'' vokser i det nordlige [[Europa]] inklusive [[Skottland]] og nordlige [[England]], samt [[Sibir]]. Den har spisse og slanke nåler. Busken eller treet kan bli inntil 15 meter høyt. Nålene er inntil 2&nbsp;cm lange og sprikende, og har et smalt, blåhvitt bånd av spalteåpninger på oversiden. Den vokser på tørr hei og i tørr skog, opp til tregrensa. I Norden dekker dens leveområder nesten hele [[Norge]], [[Finland]], [[Danmark]], [[Færøyene]] og [[Sverige]], og alle kystområder av [[Island]]. Den vokser derimot ikke på [[Svalbard]].

'''Fjelleiner'''  ''(Juniperus communis ssp. alpina)'' er en underart som har utbredelse i Eurasia og Nord-Amerika. Den er lav og krypende, og vokser på hele den nordlige halvkule – hos oss i høyereliggende strøk opp til 1.730 moh. i [[Lom]] i [[Oppland]]. Bladene er båtformet og ikke særlig spisse. Nålene er innbøyde, og inntil 1,5&nbsp;cm lange. Det hvite båndet av spalteåpninger på oversiden av nålene er om lag dobbelt så bredt som de grønne kantene langs bladkanten. I Norden vokser den i fjellstrøkene av [[Norge]] og [[Sverige]], samt i [[Jylland]], nordlige [[Sjælland]] og på [[Bornholm]].

[[Kongle]]ne utvikler seg til det vi kaller einerbær, og er først helt grønne eller blågrønne, men blir blå i løpet av 2-3 års full modning. Hannblomstene er gule, hunnblomstene grønne. Nålene står i trekoplete kranser om greinen. De er harde og stikkende.

Planten er særbu med hann- og hunnkongler på separate individer. Frøene spres med dyr. Hannblomstene er gule, mens hunnblomstene er 1–3&nbsp;mm store grønne kongler. Begge blomstene står plassert i bladhjørnene, normalt som særbu på hver sin plante.

== Bruk ==
Eineren var et treslag med mange ulike bruksformål, som emneved der det krevdes bestandighet og styrke, rengjøringsmiddel og som smakstilsetting til mat og drikke. Einer[[bast]] var verdifullt fibermateriale til tauproduksjon. 

=== Emneved til mange formål ===
Rettvokst einer ble brukt til gjerdestaur og kornstaur, men rettvokst einer av tilstrekkelig størrelse var sjelden. Materialer for [[lagging|laggede]] kar krevde ikke samme lengde. 

[[Klinkbygde båter]] ble ved Skagerrakkysten sammenføyd med trenagler, som kunne være av einer eller furu. <ref name="Høeg, 1996"/><ref name="Christensen, 1965"/> Skoplugger, rivetinder og selepinner kunne med fordel lages av einer. 

Tradisjonelt til gamle [[låve]]r og [[løe]]r ble kombinasjonen av [[tørrmur]] og ''[[brakjekledning]]'' brukt for å lage vanntette, men luftige bygg for tørrhøy m.m. Slik kledning av einer er en historisk byggemetode spesielt på [[Vestlandet]] med eksempler fra [[Havråtunet]] og [[Almåsgårdene]].<ref name="Berge, 1992"/>

=== Vaskemiddel ===
Einerkvist kokt eller varmet i vann gir et avkok som kalles ''einerlåg''. Einerlåg har vært brukt til rengjøring av alle slags trekar, særlig til melkeprodukter og tradisjonelt øl, og også til hårvask.

=== Krydder ===
Einerbær kan brukes som mat[[ingrediens]], som [[krydder]] og smakstilsetning i [[brennevin]] som [[gin]] og [[genever]]. Det danske tobakksfirmaet [[V2 Tobacco]] bruker det til og med som smakstilsetning i [[snus]].

Nesten alt [[Maltøl|tradisjonelt gårdsøl i Norge]] har brukt einer som smakstilsetning, ofte ved at ølet brygges av einerlåg i stedet for vann, men også ved at vørteren siles gjennom einerkvister.<ref name="Garshol, 2016"/> De siste årene har en del kommersielle øl også brukt einerlåg som [[ingrediens]], inspirert av det tradisjonelle ølet. Å bruke einerkvist på denne måten i gårdsøl har vært vanlig over mye av Nord-Europa, unntatt Storbritannia og Danmark.<ref name="Garshol, 2020"/> Einer som ingrediens i øl er dokumentert helt tilbake til 1500 f.Kr i Danmark.<ref name="McGovern et al. 2013"/>

Utkok av einebær kan dessuten brukes sammen med brunsukker og fløte for å lage en smaksatt [[karamell]] som kalles ''treak''. Tidligere har den vært solgt under navnet ''brisketreak''.<ref name="Grøndahl, 1976"/>

=== Rituelle formål ===
Troen på at einerøkelse holder ondskap unna var vanlig blant tyrkiske folk. Jeremiah Curtin bemerket at noen sjamaner i Sibir brukte einerøkelse før de ofret dyr.<ref name="ULUKAYIN Norsk, 2023"/>

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Einerbær.jpg|<small>Einerbær</small>
Fil:Juniperus_communis_-_Köhler–s_Medizinal-Pflanzen-082.jpg|<small>Einer (''Juniperus communis'')</small>
Fil:JuniperusCommunisAlpina.jpg|<small> Fjelleiner fotografert i Bulgaria</small>
Fil:Juniperus_communis_ssp_alpina.JPG|<small>Fjelleiner fotografert i Rondane</small>
Fil:Juniperus communis .jpg|<small>Einer på Mølen ved Larvik</small>
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Berge, 1992">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121100019|tittel=Bygningsmaterialenes økologi|forfatter=Berge|fornavn=Bjørn|forlag=Universitetsforlaget|isbn=8200406091|utgivelsessted=[Oslo]|side=223,224|utgivelsesår=1992}}</ref>
<ref name="Christensen, 1965"> Arne Emil Christensen: Norske båter: et oversyn... [https://www.nb.no/items/c02de109fd31155e81e48e60dfd1e9a9?page=25&searchText=Arne%20Emil%20Christensen%20einer NB digitalt bibl]</ref>
<ref name="Det Beste, 1984">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Våre medisinske planter | isbn = 8270101567 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Det Beste | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021748611 | side = 122}}</ref>
<ref name="Garshol, 2016">{{Kilde bok|tittel=Gårdsøl - det norske ølet|forfatter=Garshol|fornavn=Lars Marius|forfatter-lenke=Lars Marius Garshol|forlag=Cappelen Damm|isbn=9788202517465|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=2016}}</ref>
<ref name="Garshol, 2020">{{Kilde bok|tittel=Historical Brewing Techniques|forfatter=Garshol|fornavn=Lars Marius|forfatter-lenke=Lars Marius Garshol|forlag=Brewers Publications|isbn=9781938469558|utgivelsessted=Boulder|utgivelsesår=2020}}</ref>
<ref name="Grundt & Tollefsrud, 2013">{{Kilde AV-medium
 | etternavn = Grundt
 | fornavn = Hanne Hegre
 | etternavn2 = Tollefsrud
 | fornavn2 = Mari Mette
 | serie = Trær i Norge
 | tittel = Einer
 | url = http://hdl.handle.net/11250/2594877
 | opprinnelsesår = 
 | utgiver = NIBIO
 | type = plakat
 | dato = 2019-04-17
}}</ref>
<ref name="Grøndahl, 1976">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040805072|tittel=Ville vekstar - nyttige frukter|forfatter=Valset|fornavn=Kåre|forlag=Grøndahl|isbn=8250401999|utgivelsessted=Oslo|side=40|utgivelsesår=1976}}</ref>
<ref name="Høeg, 1996">Ove Arbo Høeg: Eineren i norsk natur og tradisjon. Elverum 1996. s. 45 [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072500044?page=45 NB digitalt bibl]</ref>
<ref name="McGovern et al. 2013">{{Kilde artikkel|tittel=A biomolecular archaeological approach to ‘Nordic grog’|publikasjon=Danish Journal of Archaeology|doi=10.1080/21662282.2013.867101|url=https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/21662282.2013.867101|år=2013|forfattere=McGovern, Patrick E.; Hall, Gretchen R.;  Mirzoian, Armen|bind=2|hefte=2}}</ref>
<ref name="Naturbase, 1950">[http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002038 Glenne naturminne. (1950-08-04). Fylkesmannen i Østfold. Naturbase.] Besøkt 2014-05-20</ref>
<ref name="ULUKAYIN Norsk, 2023">{{Kilde www|url=https://ulukayin.org/einer-i-mytologi-og-folketro/|tittel=Einer i mytologi og folketro|besøksdato=2023-01-12|dato=2023-01-10|etternavn=|språk=nn-NO|forlag=ULUKAYIN Norsk}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072500044 Ove Arbo Høeg:Eineren i norsk natur og tradisjon]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sypressfamilien]]
[[Kategori:Matingredienser]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]