Redigerer Ein deutsches Requiem

[[Fil:Johannes Brahms 1866.jpg|miniatyr|Johannes Brahms (ca. 1866)]]
[[Fil:Bremer Dom mit Bismarck.jpg|miniatyr|Domkirken i Bremen hvor verket ble uroppført.]]
[[Fil:Clara Schumann 1853.jpg|miniatyr|[[Clara Schumann]] (1853) var tilstede under urfremføringen i Bremen domkirke.]]
'''Ein deutsches Requiem''' (norsk: ''Et tysk rekviem'' eller ''En tysk dødsmesse'') er tittelen på et [[Rekviem (musikk)|musikkverk]] komponert av [[Johannes Brahms]] for kor, to solister ([[sopran]] og [[baryton]]) og orkester. 

== Historie ==
''Ein deutsches Requiem'' ble påbegynt i 1861 og fullført i 1866 med seks satser, som opus 45.<ref name="CFP">C. F. Peters Klavierauszug ISM N M-014-01755-2</ref> Ytterligere en sats ble i 1868 skrevet inn som verkets nummer fem. Den fullstendige tittel ved utgivelsen var ''Ein Deutsches Requiem nach Worten der Heiligen Schrift für Soli, Chor und Orchester (Orgel ad lib.).''<ref>[http://www.brahms-institut.de/web/bihl_digital/jb_werkekatalog/op_045.html Musikhochschule Lübeck, Brahms-Institut, internettsiden] besøkt 25. mai 2014</ref>

De tre første satser ble fremført første gang 1. desember 1867 i [[Gesellschaft der Musikfreunde]] i Wien.<ref name="DØ">[[Dag Østerberg]], ''Brahms'', Gyldendal forlag 2003, ISBN82-05-30626-5</ref><ref name="NT">[http://www.nthuleen.com/papers/415brahms.html Nancy Thuleen, nettside] besøkt 22. mai 2014</ref> Verket ble vel mottatt av publikum,<ref>[http://books.google.de/books?id=qy-N90o9MwUC&pg=PA9&dq=%22Cipriani+Potter%22&hl=de#v=onepage&q=%22Cipriani%20Potter%22&f=false Leonard Van Camp: A Practical Guide for Performing, Teaching, and Singing the Brahms Requiem, google books] besøkt 25. mai 2014</ref> men konserten huskes kanskje best for paukeslageren som hadde misforstått partituret. Ved et såkalt [[orgelpunkt]] i tredje sats, her en flere ganger gjentatt D, overdøvet paukeslageren sangerne fullstendig med sin iherdige hamring.<ref name="DØ" /><ref name="NT" />   

Brahms hadde nølt med å akseptere konserten i Wien, ettersom han allerede hadde lovet en uroppførelse av de ferdigskrevne seks satsene til kapellmester Carl Reithaler i [[Bremen]].<ref name="DØ" /><ref name="NT" /> Reithaler var på sin side bekymret over at verket ikke inneholdt noe om Kristus. Brahms ble derfor bedt om å skrive inn noe uttrykkelig kristelig, men avslo dette.<ref name="DØ" /> Konserten i Bremen fant sted i [[domkirken i Bremen|domkirken]] langfredag 10. april 1868 under ledelse av Brahms selv. Den hadde vært godt kunngjort og publikum møtte frem i et antall av 2 500. Til stede var blant andre fiolinisten [[Joseph Joachim]], altsangerinnen [[Amalie Weiss]], [[Clara Schumann]] med datter, komponisten [[Max Bruch]] og komponisten [[Albert Dietrich]].<ref name="DØ" /> Kapellmester Reithaler hadde i tillegg engasjert Amalie Weiss for å fremføre arier fra Bachs [[Matteuspasjonen (Bach)|Matteuspasjonen]] og Händels [[Messias (Händel)|Messias]], og det er antatt at han på denne måten løste sitt behov for et mer tydelig ''kristelig'' innslag i konserten.<ref name="DØ" /><ref name="NT" />  

Den komplette versjon ble første gang presentert for publikum i [[Leipzig]] Gewandhaus 18. februar 1869, under ledelse av dirigent [[Carl Reinecke]].<ref name="CFP" />

Rekviemet er i ettertid regnet som Brahms gjennombrudd som komponist.<ref name="DØ" /> Det ble godt mottatt i samtiden og nådde 100 fremføringer allerede i 1875 i [[St. Petersburg]]. Verket ble fremført første gang i Norge av [[Grøndahls Kor]] i 1885.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Libæk, Rudolf J. | utgivelsesår = 1979 | tittel = Norges eldste oratoriekor Cæciliaforeningen gjennom 100 år | forlag = Cæciliaforeningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120606043 | side = 79}}</ref>

== Sjanger og tema ==
Johannes Brahms kalte sitt verk ''Et tysk rekviem''. Med begrepet rekviem forstås gjerne en katolsk [[Rekviemmesse|dødsmesse]] eller et [[Rekviem (musikk)|kirkemusikalsk verk]] laget over den samme liturgi. Brahms som oppholdt seg i det evangelisk-lutherske Hamburg, brukte imidlertid ikke den tradisjonelle katolske liturgi som disposisjon for sitt verk. Isteden anvendte han ulike tekster fra det gamle og Det nye testamentet slik de fremgikk av Luthers bibel og fremfor alt slike steder som ga trøst til de dødes etterlatte. Brahms som er karakterisert som en avkristnet protestant,<ref name="DØ" /> demonstrerte med dette sin store kunnskap til bibeltekster og salmer. Brahms rekviem ble ikke laget som sørgemusikk, men som trøst for de som lider i savnet av de døde. Dette vises allerede i valget av innledningstekst, «Salige er de som lider». Verket skiller seg således fra andre, tradisjonelle rekviemer. Brahms' ønske om å trøste de etterlatte går forøvrig igjen også i hans senere og mindre verk [[Nänie]]. 

Verktittelens understrekning av at komposisjonen er ''tysk'' var ikke patriotisk ment fra Brahms side.<ref name="DØ" /> Han ga overfor Reinthaler uttrykk for at benevnelsen ''et tysk'' rekviem like gjerne kunne ha vært erstattet med et rekviem ''for menneskene''.<ref name="DØ" />

== Tekst ==
Første sats innleder med «Salige er de som lider, for de skal trøstes»<ref>[[Evangeliet etter Matteus|Matt]]. 5,4</ref> og «De som sår med tårer, skal høste med fryderop».<ref>[[Salme 126]], 5-6</ref> 

Andresatsen i langsomt, marsjaktig tempo (3/4 takt) blir gjerne kalt «dødssarabanden» etter dansen [[Sarabande]] med samme karakteristika. I en dyster og gripende tonedrakt slår koret fast at «Alt kjød er som gress.»<ref>[[Peters første brev]], 1,24</ref> 

Tredje sats er en påminnelse om livets forgjengelighet. Barytonsoloen åpner alene: «Herre, lær meg å telle mine dager» og spør «Herre, til hvem skal jeg vende meg?» Koret stemmer siden i: «Jeg håper på deg.» Satsen går deretter over i en dobbeltfuge hvor koristene stadig gjentar det trøstende innhold i et av Salomos visdomsord fra Det gamle testamente: «De rettferdige sjeler er i Guds hånd, og ingen plager rammer dem...»<ref>[[Visdommens bok]], 3,1</ref>

Teksten til verkets fjerde og meget melodiøse sats er hentet fra [[Salmenes bok]]<ref>[[Salme 84]], 2-3, 5</ref> «Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud!» 

Femte sats ble tilføyd i 1869. Sopranstemmen leder an i en tekst hentet fra ulike bibelsteder,<ref>[[Johannes evangelium|Johannes]] 16,22, [[Siraks bok]], 51,36 og [[Jesaja]] 66, 13a</ref> Det underliggende budskap er fortrøstningen om at menneskene skal møtes igjen etter døden. 

I verkets sjette sats innleder koret lavmælt, men intenst at «for vi har ikke her et blivende sted, men søker det kommende».<ref>[[Brevet til hebreerne|Paulus' brev til hebreerne]], 13,14</ref> Barytonstemmen forkynner deretter Paulus' avsløring i det første korintierbrevet av sin hemmelighet at «vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles.»<ref>[[Paulus' første brev til korinterne]], 15, 51 </ref> Deretter følger den mektige dobbeltfugen «Død hvor er din brodd. Død hvor er din seier?»

Sjuende sats avrunder verket omkring samme tema som i innledningen: «Salige er de som dør i Herren, fra nå av.»<ref>[[Johannes' åpenbaring]] 14, 13b</ref>

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Wikisource-de|Ein deutsches Requiem|Ein deutsches Requiem}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Komposisjoner av Johannes Brahms]]
[[Kategori:Kirkemusikk]]
[[Kategori:Uroppføringer av musikk i 1868]]