Redigerer Eilif Armand

{{Infoboks skuespiller}}
'''Eilif Armand''' (1921–1993) var en norsk [[skuespiller]], kjent fra scene og film.

== Skuespiller ==
Eilif Armand debuterte i 1946 på [[Den Nationale Scene]] i ''Barrabas'' av [[Nordahl Grieg]]. Her var han ansatt fra 1948 til 1956 og igjen fra 1974. Fra 1958 til 1974 var Armand ansatt ved [[Nationaltheatret]]. I denne perioden spilte han 75 roller, blant andre Mikael i ''[[Faust]]'' (1963), Molvik i ''[[Vildanden]]'' (1964), professor Turman i ''Geografi og Kiærlighed'' (1967), professor Max Weber i ''Toller'' (1970), Oswald i ''[[Kong Lear]]'' og Jesper i ''Kiærlighed uden Strømper'' (1971) og John Morton, biskopen av Ely i ''Richard III's liv og død'' (1974).

På film har Eilif Armand blant annet hatt roller som kontrolløren i ''[[Ukjent mann]]'' fra 1951, bokbinder Lange i Bergen i ''[[Hans Nielsen Hauge]]'' fra 1961, kjøpmann Sagen i ''[[Broder Gabrielsen]]'' fra 1966, Birger, far i ''[[Marikens bryllup]]'' og den tilknappede i ''[[Lukket avdeling]]''.

=== Filmografi ===
* ''[[Carl Gustav, gjengen og parkeringsbandittene]]'' (1982) – ordføreren
* ''[[Forfølgelsen]]'' (1981) – Rasmus Knag, presten
* ''[[Kjærleikens ferjereiser]]'' (1979) – Skogman
* ''[[Streik!]]'' (1975) – Bjørn Ruud
* ''[[Bobbys krig]]'' (1974) – Tusseladden
* ''[[Jentespranget]]'' (1973)
* ''[[Marikens bryllup]]'' (1972) – Birger, far
* ''[[Lukket avdeling]]'' (1972) – Den tilknappede
* ''[[Broder Gabrielsen]]'' (1966) – kjøpmann Sagen
* ''[[To på topp]]'' (1965) – en matros
* ''[[Marenco]]'' (1964)
* ''[[Hans Nielsen Hauge (film)|Hans Nielsen Hauge]]'' (1961) – bokbinder Lange i Bergen
* ''[[Ukjent mann]]'' (1951) – kontrolløren

== Lyriker, oversetter og litteraturanmelder ==
Ved siden av arbeidet som scenekunstner skrev Armand også lyrikk, litteraturanmeldelser og oversatte nordisk lyrikk. Den kommunistiske avisen ''[[Friheten]]'' trykket allerede i 1946 Armands oversettelse av svenske [[Erik Blomberg (svensk lyriker)|Erik Blombergs]] dikt ''Falskspillere'', som Armand hadde hentet fra Blombergs nyeste diktsamling ''Nattens ögon'' (1944).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=I synsvinkelen: Falskspillere|publikasjon=Friheten|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_friheten_null_null_19460813_6_186_1|dato=1946-08-13|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> Julaften 1946 trykket ''Friheten'' Armands eget dikt med tittelen ''Et barn er født - -'' . Dette diktet åpner med strofene «Så armt forfrosset, grenseløst forlatt / av sol og vind, av mennesker og stjerner, / av selve livets lys! er ingen natt.»<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Et barn er født|publikasjon=Friheten|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_friheten_null_null_19461224_6_299_1|dato=1946-12-24|forfattere=Eilif Armand|via=Nasjonalbiblioteket|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> I februar 1947 åpnet [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]s 23. landsmøte med opplesning av Armands [[prolog]] ''Kjempende ungdom''.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NKU's landsmøte åpnet i formiddag|publikasjon=Friheten|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_friheten_null_null_19470221_7_44_1|dato=1947-02-21|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> Prologen ble neste dag trykket i avisen ''Friheten''.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kjempende ungdom / Eilif Armands prolog ved åpningen av NKU's landsmøte|publikasjon=Friheten|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_friheten_null_null_19470222_7_45_1|dato=1947-02-22|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> Publiseringen av tekst i avisen som var hovedorganet til [[Norges Kommunistiske Parti]] sammenfalt med at han var en av flere kunstnere som høsten 1947 signerte på et opprop der de oppfordret «norske åndsarbeidere» til å stemme på NKP. Oppropet ble innledet med ordene «Den optimismen som ble utløst ved nazismens fall, er hos mange i ferd med å slå om til frykt og manglende tro på framtida.» Blant de øvrige kunstnerne som undertegnet oppropet var [[André Bjerke]], [[Johan Borgen]], [[Paul Gauguin]], [[Torborg Nedreaas]] og [[Inger Hagerup]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fra norske åndsarbeidere|publikasjon=Friheten|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_friheten_null_null_19471017_7_242_1|dato=1947-10-17|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref>

1962 anmeldte Eilif Armand lyrikeren [[Kolbein Falkeid]]s diktsamling ''Gjennom et glass-skår'' i avisen ''Friheten''.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Lyriker for ungdommen?|publikasjon=Friheten|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_friheten_null_null_19621214_22_299_1|dato=1962-12-14|forfattere=Eilif Armand|via=Nasjonalbiblioteket|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref>

== Familie ==
Eilif Armand var gift med Elisabeth. Deres barn er skuespillerne [[Frøydis Armand|Frøydis]], [[Merete Armand|Merete]] og [[Gisken Armand|Gisken]], og førskolelæreren og barnebokforfatteren [[Yngvil Armand]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}} 
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Armand, Eilif}}
[[Kategori:Skuespillere ved Nationaltheatret]]
[[Kategori:Skuespillere ved Den Nationale Scene]]
[[Kategori:Norske skuespillere]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]