Redigerer Eikosanoid

'''Eikosanoid''' er viktige signalmolekyler som produseres i kroppen ved hjelp av [[Omega-3-fettsyre|omega-3]] og omega-6 fettsyrene. De har en viktig biologisk effekt på ulike celletyper, f.eks. påvirker de glatt muskulatur, hemmer eller stimulerer sammenklebingen av [[blodplate]]r, sammentrekker og utvider blodkar, innvirker på blodtrykket. De dannes raskt og har kort levetid. Eikosanoider er en samlebetegnelse for flere stoffer, f.eks. [[prostaglandin]]er, tromboksaner, prostasykliner og leukotriener. Utgangspunktet for eikosanoidene er enten arakidonsyre (omega-6) eller eikosapentaensyre (omega-3).<ref>{{kilde www |url=http://www.su.hio.no/ernaering/n_stoffer/fett_eikosanoider.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080323103456/http://www.su.hio.no/ernaering/n_stoffer/fett_eikosanoider.htm |arkivdato=2008-03-23 }}</ref>

Eikosanoidene er fettløselige og lagres derfor ikke i cellen der de syntetiseres, men diffunderer ut gjennom cellemembranen etter hvert som de dannes. Eikosanoidene kan virke på de cellene der de dannes, eller de kan virke parakrint på naboceller.

Alle eikosanoider har 20 [[karbon]]atomer og navnet kommer fra det greske ordet «eikos» som betyr 20. [[Nobelprisen i medisin]] gikk i 1982 till svenskene [[Sune Bergström]], [[Bengt Samuelsson]] og engelskmannen [[John Vane]] for deres forskning på eikosanoider, men den første eikosanoiden ([[prostaglandin]]) ble oppdaget allerede i 1936 av svensken Ulf von Euler.<ref>{{kilde www |url=http://www.omega-3.se/eikosanoider.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130121153948/http://www.omega-3.se/eikosanoider.html |arkivdato=2013-01-21 }}</ref>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.nlm.nih.gov/cgi/mesh/2011/MB_cgi?mode=&term=Eicosanoids Om Eikosanoid], fra National Library of Medicine (engelsk)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lipider]]
[[Kategori:Hormoner]]