Redigerer Eikeslekta

{{Omdirigering|Eik}}
{{Taksoboks
| navn=Eiketrær
| bilde=Oak tree-SL.jpg
| bildetekst=''[[Quercus virginiana]]'' i [[Alabama]] i sørlige [[USA]]
| norsknavn=eik
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Tofrøbladete planter]]
| ordo = [[Bøkeordenen]]
| familia = [[Bøkefamilien]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler=art
| artstall=over 440, 27 i Europa
| utbredelse=[[nordlige halvkule]], krysser ekvator i [[Indonesia]]
| habitat=[[skog]]}}
se egen seksjon
{{Taksoboks-slutt}}

'''Eikeslekten''' (''Quercus'') er en [[Slekt (biologi)|slekt]] i [[bøkefamilien]]. Den omfatter både løvfellende og eviggrønne trær og busker med en vid utbredelse på den [[nordlige halvkule]]. Barken på stammen har vertikale furer. Trærne er [[sambu]] med adskilte hann- og hunnblomster på samme plante. Blomstene er samlet i rakler. Frukten er en [[nøtt]] som delvis er omgitt av en skål, ''cupola''.
[[Fil:Quercus robur.jpg|thumb|Blader og nøtter (frukter) fra sommereik.]]
[[Fil:Oakbark.jpg|thumb|Bark på eiketre.]]

== Eik i Norge ==
I Norge vokser bare artene [[sommereik]] og [[vintereik]] vilt. Sommereik har kort stamme, kort bladstilk, men lang nøttestilk. Vintereik er motsatt med lang stamme, lang bladstilk, men kort nøttestilk, og bladene kan henge delvis på om vinteren. Sommereik er den mest hardføre og vokser i lavlandet på [[Østlandet]] og langs kysten nord til [[Møre og Romsdal]]. Vintereik vokser i kyststrøk fra [[Drøbak]] og [[Vestfold]] til [[Nordfjord]]. Flere utenlandske eikearter har imidlertid blitt plantet i parker og hager i Norge, for eksempel de nordamerikanske artene [[rødeik]], [[skarlageneik]] og [[sumpeik]]. På Nesodden ved [[Røer]] finnes verdens nordligste sammenhengende eikeskog.<ref>http://nesoddmarka.no/tur11/tur.htm</ref>

== Viktig for naturmangfold ==
Hule og grove eiker har status som utvalgt naturtype etter [[naturmangfoldloven]].<ref>https://www.fylkesmannen.no/nb/Aust--og-Vest-Agder/Miljo-og-klima/Naturmangfold/Kartlegging-av-hule-eiker/ {{Wayback|url=https://www.fylkesmannen.no/nb/Aust--og-Vest-Agder/Miljo-og-klima/Naturmangfold/Kartlegging-av-hule-eiker/ |date=20161128135700 }}  Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder hjemmeside besøkt 28.nov.2016</ref> Slike trær er vurdert som spesielt viktige for naturmangfoldet. Det skal tas ekstra hensyn til slike forekomster, men dette gjelder ikke eiketrær som står i produktiv skog. Svært mange insekter er spesialisert til å leve på eik. Selv i Norge, som ligger ved nordgrensen for eikas utbredelse, finnes det kanskje 1&nbsp;500 insektarter som er knyttet til eik. Mange eikespesialister blant sopp, lav og insekter regnes som utrydningstruet i Norge.<ref>[https://web.archive.org/web/20171205224559/http://www.skogoglandskap.no/publikasjon/eikeskog_og_gamle_eiketrar_viktige_hotspot-habitater_for_rodlistearter_i_norge A. Sverdrup-Thygeson m.fl.: «Eikeskog og gamle eiketrær: viktige hotspot-habitater for rødlistearter i Norge», ''Naturen'' nr 134]</ref> Rundt 120 sjeldne billearter er funnet i eiketrær som vokser i Norge.<ref>[https://web.archive.org/web/20180524222357/https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMVE/Milj%C3%B8%20og%20klima/Verneomr%C3%A5der-PDF/Kysteeika-naturminne/Notteroy-Kysteika-naturminne-Natur-i-Vestfold-2014.pdf «Kysteika naturminne», ''Natur i Vestfold'' 2014,] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>

I 2011 og 2012 ble eikekroner mange steder i Norge gasset for å få et bilde av hvilke arter som lever i dem. Det ble funnet 17 nye arter for vitenskapen, åtte nye arter for Norden og 57 nye arter for Norge. [[Pukkelfluer]] er en artsrik gruppe med hele 73 arter. 13 av dem er senere beskrevet som nye arter.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.skogoglandskap.no/nyheter/2014/rikt_liv_i_eikekroner
 |tittel      = Rikt liv av pukkelfluer i eikekroner
 |dato        = 2014-04-14
 |besøksdato = 2018-04-03
 |utgiver     = NIBIO
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20171205201058/http://www.skogoglandskap.no/nyheter/2014/rikt_liv_i_eikekroner/
 |arkivdato   = 2017-12-05
}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=R.H.L. Disney
| tittel=Scuttle flies (Diptera, Phoridae) from the canopies of oak trees (Fagaceae) in Norway, including 13 new species
| publikasjon=Norwegian Journal of Entomology
| utgivelsesår=2015
| bind=62
| nummer=1
| side=20-52
| url=http://www.entomologi.no/journals/nje/2015-1/pdf/nje-vol62-no1-20-52-disney.pdf
| issn=1501-8415}}</ref>

=== Store norske eiketrær ===
* [[Mollestadeika]] i [[Birkenes]].
* [[Brureika]] i [[Ullensvang]].
* [[Nes naturminne|Svineika]] i [[Kvam]] i Hardanger.
* Flere eiketrær i [[Egelunden (Kristiansand)|Egelunden]] i [[Kristiansand]].
* [[Dømmesmoeika]] ved [[Grimstad]].
* [[Tordenskioldeika]] ved [[Horten]].
* [[Ullebergeika]] ved [[Larvik]].
* [[Landeeika]] ved [[Byglandsfjord]].
* «[[Krødsherad prestegård naturminne|Den gamle mester]]» ved prestegården i [[Krødsherad]], fredet 3. desember 1914.
* [[Natvigeika]] i [[Arendal]].
* [[Nordre Sogsti naturminne|Sogsti-eika]] i [[Frogn]]
* [[Hektner naturminne|Hektnereika]] i [[Rælingen]].
* [[Bølereika]] i [[Nittedal]].
* [[Hjelmeseteika]] i [[Nordfjord]].
* [[Austråttlunden landskapsvernområde|Austråtteika]] i [[Ørland]].
* [[Råde-eika]]
* [https://web.archive.org/web/20180524222357/https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMVE/Milj%C3%B8%20og%20klima/Verneomr%C3%A5der-PDF/Kysteeika-naturminne/Notteroy-Kysteika-naturminne-Natur-i-Vestfold-2014.pdf Kysteika] på [[Foynland]], fredet i 1964.
* «Eika» på [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet|Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet]] i [[Ås (kommune)|Ås]].

== Bruk ==
[[Trevirke]] av eik er sterkt og hardt og brukes mye til bygningskonstruksjoner, gulv og møbler. Eikeveden er meget motstandsdyktig mot [[råte]]. Den vakre strukturen og fargen har gjort den til det mest populære treslaget i produksjonen av [[parkett]]. Det finnes også laminatgulv med et mønsterskikt av [[melamin]] som etterligner treslagets strukur og farge, men som ikke inneholder virke fra eik.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=P. Hemgren og H. Wannfors
| andre=Oversettelse og tilrettelegging for norske forhold ved O. Haslemo
| utgivelsesår=2003
| tittel=Husets ABC
| side=165–169
| forlag=Damm
| isbn=82-496-0181-5}}</ref> Veden er gyllen med nyanser av [[gult]] og lyst [[brunt]], noen ganger også med svak antydning av [[rødt]]. Tidligere var eiketrær svært ettertraktet til [[verft|skipsbygging]] og eikebestanden i Norge ble derfor hardt beskattet fram til [[1900-tallet]]. Dette gjaldt særlig eikeskogene langs kysten av [[Agder]]. Mye gikk til eksport. Det er blitt hevdet at [[Nederland]]s utvikling til den største sjøfartsnasjonen på [[1600-tallet]] hadde vært umulig uten tilgang på norsk eik. Hollenderne løste dessuten problemet med [[Amsterdam]]s ustabile grunnforhold ved å anlegge et gigantisk fundament med eikestokker. Dette eksisterer den dag i dag. 

Eik har også andre bruksområder: I produksjon av [[vin]] og mange typer [[brennevin]], som [[akevitt]], [[konjakk]] og [[whisky]], brukes [[eikefat]] som setter smak på drikken. Noen arter av eik har spiselige nøtter og brukes til [[gris]]efôr sør i Europa. Eik har gode fyringsegenskaper og utvikler høyere temperaturer enn for eksempel veden fra [[Bjørkeslekten|bjørk]].

Av [[bark]]en av [[korkeik]] kan en få [[kork]]. Denne arten vokser i [[Middelhavet|middelhavsområdet]].

Av godt sommertørket ved har [[løvtre]] best brennverdi. I Norden har [[svensk asal]] den beste brennverdien av alle lokale tresorter, etterfulgt av [[bøk]], [[eik]], [[ask]], [[alm]], [[lønneslekten|lønn]], [[rogn]], og [[Vanlig bjørk|bjørk]]. Først deretter følger [[svartor]], [[furu]], [[Selje (tre)|selje]], [[lind]], [[osp]] og [[gran]].<ref>Per Roger Lauritzen og Leif Ryvarden: ''Skog-Norge fra Buskerud til Vest-Agder'', Gyldendal Norsk Forlag 2009. ISBN 978-82-05-37907-7.</ref>

== Delgrupper ==
[[Fil:Illustration Quercus robur0.jpg|miniatyr|[[Sommereik]] (''Quercus robur'') i ''Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz'',  1885]]
[[Fil:Quercus_petraea_-_Köhler–s_Medizinal-Pflanzen-118.jpg|miniatyr|[[Vintereik]] (''Quercus petraea'') i ''Köhlers Medizinal Pflantzen'',&nbsp;1887]]
[[Fil:Quercus_suber_-_Köhler–s_Medizinal-Pflanzen-254.jpg|miniatyr|[[Korkeik]] (''Quercus suber'') i ''Köhlers Medizinal Pflantzen'', 1887]]
[[Fil:Histoire des arbres forestiers de l'Amérique septentrionale (Pl. 23) (8719530561).jpg|miniatyr|[[Skarlageneik]] (''Quercus coccinea'') i ''Histoire des arbres forestiers de l'Amérique septentrionale'', 1812]]
[[Fil:Histoire des arbres forestiers de l'Amérique septentrionale (Pl. 17) (8719526849).jpg|miniatyr|[[Vasseik]] (''Quercus nigra'') i ''Histoire des arbres forestiers de l'Amérique septentrionale'', 1812]]
Denne listen inneholder bare noen av de mer kjente eikeartene. Utvalget bygger på Mitchell (1977) og Burns og Hokala (1990). Alle arter i vestlige [[Eurasia]] og [[Nord-Afrika]] er tatt med, se Denk og Grimm (2010). Norske navn følger Inger Gjærevolls oversettelse av Mitchell, og systematikken følger ''Oaks of the World''.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=A. Mitchell
| andre=Oversatt av I. Gjærevoll
| utgivelsesår=1977
| tittel=Trær i skog og hage
| side=223–246
| forlag=Tiden
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601061
| isbn=82-10-01282-7}}</ref><ref>{{Kilde bok
| redaktør=R.M. Burns og B.H. Honkala 
| utgivelsesår=1990
| tittel=Silvics of Forest Trees of the United States
| utgivelsessted=Washington D.C.
| utgave=2
| forlag=U.S. Department of Agriculture, Forest Service
| url=https://www.srs.fs.usda.gov/pubs/misc/ag_654/volume_2/vol2_table_of_contents.htm}}</ref><ref name="dg10" >{{Kilde artikkel
| forfatter=T. Denk og G.W. Grimm
| tittel=The oaks of western Eurasia: traditional classifications and evidence from two nuclear markers 
| publikasjon=Taxon
| utgivelsesår=2010
| bind=59
| nummer=2
| side=351–366
| jstor=25677595
| issn=0040-0262}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://oaks.of.the.world.free.fr/classifications_chenes.htm
| tittel=Classifications
| besøksdato=2017-05-26
| utgiver=Oaks of the World}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=T. Denk m.fl.
| redaktør=E. Gil-Pelegrín, J. Peguero-Pina og D. Sancho-Knapik 
| utgivelsesår=2017
| tittel=Oaks Physiological Ecology. Exploring the Functional Diversity of Genus ''Quercus'' L.
| serie=Tree Physiology
| bind=7
| artikkel=An updated infrageneric classification of the oaks: review of previous taxonomic schemes and synthesis of evolutionary patterns
| side=13–38
| forlag=Springer
| url=https://www.academia.edu/37147402/An_Updated_Infrageneric_Classification_of_the_Oaks_Review_of_Previous_Taxonomic_Schemes_and_Synthesis_of_Evolutionary_Patterns?email_work_card=title
| doi=10.1007/978-3-319-69099-5_2
| isbn=978-3-319-69099-5}}</ref>

* underslekt ''Quercus''
** seksjon ''Quercus'' – Eurasia, Nord-Afrika, [[Nord-Amerika]]; korte [[Arr (botanikk)|arr]], nøttene blir modne på et halvt år
*** [[kviteik]] (''Q. alba'')
*** ''[[Quercus aucheri]]''
*** ''[[Quercus baloot]]''
*** ''[[Quercus bicolor]]''
*** ''[[Quercus congesta]]''
*** ''[[Quercus cubana]]'' (ofte kalt ''Q. sagraeana'', eller regnet som en varietet av ''Q. virginiana'' eller ''Q. oleoides'')
*** ''[[Quercus dalechampii]]''
*** ''[[Quercus douglasii]]''
*** [[portugaleik]] (''Q. faginea'')
*** ''[[Quercus fruticosa]]'' (ofte kalt ''Q. lusitanica'')
*** ''[[Quercus fusiformis]]'' (ofte regnet som en varietet av ''Q. virginiana'')
*** [[oregoneik]] (''Q. garryana'') 
*** ''[[Quercus geminata]]''
*** ''[[Quercus hartwissiana]]''
*** ''[[Quercus iberica]]'' (ofte regnet som underart av vintereik, ''Q. petraea'')
*** [[steineik]] (''Q. ilex'')
*** ''[[Quercus lyrata]]''
*** [[borreeik]] (''Q. macrocarpa'')
*** ''[[Quercus michauxii]]''
*** [[mongoleik]] (''Quercus mongolica'')
*** [[kastanjeeik]] (''Q. montana'', tidligere kalt ''Q. prinus'')
*** ''[[Quercus muehlenbergii]]''
*** ''[[Quercus oleoides]]''
*** [[vintereik]] (''Q. petraea'')
*** [[duneik]] (''Q. pubescens'')
*** [[sommereik]] (''Q. robur'')
*** ''[[Quercus rotundifolia]]'' (ofte regnet som underart av steineik, ''Q. ilex'')
*** ''[[Quercus sadleriana]]''
*** ''[[Quercus stellata]]''
*** ''[[Quercus virginiana]]''
** seksjon ''Mesobalanus'' – Eurasia, Nord-Afrika; lange arr, nøttene blir modne på et halvt år
*** [[kanarieeik]] (''Q. canariensis'')
*** [[tanneik]] (''Q. dentata'')
*** [[ungareik]] (''Q. frainetto'')
*** [[kongseik]] (''Q. macranthera'')
*** [[pontisk eik]] (''Q. pontica'')
*** [[pyreneereik]] (''Q. pyrenaica'')
** seksjon ''Cerris'' – Eurasia, Nord-Afrika; lange arr, nøttene blir modne på halvannet år
*** ''[[Quercus acutissima]]''
*** ''[[Quercus afares]]''
*** ''[[Quercus alnifolia]]''
*** ''[[Quercus boissieri]]'' (ofte regnet som underart av ''Q. infectoria'')
*** ''[[Quercus brantii]]''
*** ''[[Quercus calliprinos]]'' (ofte regnet som underart av kermeseik, ''Q. coccifera'')
*** [[kastanjebladeik]] (''Q. castaneifolia'')
*** [[frynseeik]] (''Q. cerris'')
*** [[kermeseik]] (''Q. coccifera'')
*** ''[[Quercus  floribunda]]''
*** ''[[Quercus infectoria]]''
*** ''[[Quercus ithaburensis]]'' (ofte kalt ''Q. aegilops'')
*** [[libanoneik]] (''Q. libani'')
*** ''[[Quercus monimotricha]]''
*** [[korkeik]] (''Q. suber'')
*** [[makedoniaeik]] (''Q. trojana'')
*** [[kinesisk korkeik]] (''Q. variabilis'')
** seksjon ''Protobalanus'' – sørvestlige [[USA]], nordvestlige [[Mexico]]; korte arr, nøttene blir modne på halvannet år
*** ''[[Quercus chrysolepis]]''
** seksjon ''Lobatae'' – Nord- og [[Mellom-Amerika]], [[Colombia]]; lange arr, nøttene blir, med noen unntak, modne på halvannet år
*** ''[[Quercus agrifolia]]''
*** [[skarlageneik]] (''Q. coccinea'')
*** ''[[Quercus falcata]]''
*** ''[[Quercus humboldtii]]''
*** [[skjelleik]] (''Q. imbricaria'')
*** ''[[Quercus kelloggii]]''
*** ''[[Quercus laevis]]''
*** ''[[Quercus laurifolia]]''
*** [[prærieeik]] (''Q. marilandica'')
*** [[vasseik]] (''Q. nigra'')
*** [[sumpeik]] (''Q. palustris'')
*** [[pileik]] (''Q. phellos'')
*** [[rødeik]] (''Q. rubra'')
*** ''[[Quercus shumardii]]''
*** ''[[Quercus texana]]'' (tidligere kalt ''Q. nuttallii'')
*** [[fargeeik]] (''Q. velutina'')
* underslekt ''Cyclobalanopsis'' – [[Øst-Asia|Øst-]] og [[Sørøst-Asia]]; eviggrønne blad som aldri har fliker; nøtteskålen med skjell i konsentriske ringer
** ''[[Quercus acuta]]''
** ''[[Quercus myrsinifolia]]''

Underslekten ''Cyclobalanopsis'' blir i for eksempel ''Flora of China'' skilt ut som en egen slekt, men [[Molekylærgenetikk|molekylærgenetiske]] data viser at ''Cyclobalanopsis'' hører til midt blant andre ''Quercus''-arter i [[den gamle verden]]. Dataene viser at slekten ''Quercus'' omfatter to [[klade]]r: en begrenset til den gamle verden med gruppene Cerris, Cyclobalanopsis og Ilex og en annen klade rikest utviklet i Amerika med gruppene Quercus, Lobatae og Protobalanus.<ref name="dg10" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=F. Hubert m.fl.
| tittel=Multiple nuclear genes stabilize the phylogenetic backbone of the genus ''Quercus''
| publikasjon=Systematics and Biodiversity
| utgivelsesår=2014
| bind=12
| nummer=4
| side=405–423
| doi=10.1080/14772000.2014.941037
| issn=1478-0933}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=M.C. Simeone m.fl.
| tittel=Plastome data reveal multiple geographic origins of ''Quercus'' Group Ilex
| publikasjon=PeerJ
| utgivelsesår=2016
| bind=4:e1897
| doi=10.7717/peerj.1897
| pmid=27123376
| issn=2167-8359}}</ref>

[[Hybrid]]er mellom ulike eikearter er vanlige, spesielt innenfor seksjonene. Hybridene er forplantningsdyktige, og [[gen]]er utveksles ganske fritt mellom eikearter i samme geografiske område. De kan være derfor være temmelig like genetisk, selv om artene er stabile over tid og godt definert ut fra [[Morfologi (biologi)|morfologiske]] trekk. Dette er en utfordring i forhold til det tradisjonelle [[art]]sbegrepet.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=J.H. Williams, W.J. Boecklen og D.J. Howard
| tittel=Reproductive processes in two oak (''Quercus'') contact zones with different levels of hybridization
| publikasjon=Heredity
| utgivelsesår=2001
| bind=87
| side=680-690
| doi=10.1046/j.1365-2540.2001.00968.x
| issn=0018-067X}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=C.T. Kelleher m.fl.
| tittel=Species distinction in Irish populations of ''Quercus petraea'' and ''Q. robur'': morphological versus molecular analyses
| publikasjon=Annals of Botany
| utgivelsesår=2005
| bind=96
| nummer=7
| side=1237–1246
| doi=10.1093/aob/mci275
| pmid=16199484
| pmc=4247074
| issn=1095-8290}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=D. Gömöry og J. Schmidtová
| tittel=Extent of nuclear genome sharing among white oak species (''Quercus'' L. subgen. ''Lepidobalanus'' (Endl.) Oerst.) in Slovakia estimated by allozymes
| publikasjon=Plant Systematics and Evolution
| utgivelsesår=2007
| bind=266
| nummer=3–4
| side=253–264
| doi=10.1007/s00606-007-0535-0
| issn=0378-2697}}</ref>

== Eik i kulturhistorien ==
Mektige eiketrær har hatt en sentral plass i menneskenes [[kultur]] og [[religion]] i flere tusen år. Guden [[Zevs]] ble dyrket som eikegud i [[Dodona]] i det gamle [[Hellas]], der treet særlig ble forbundet med lyn og torden. Også [[Litauen]] hadde sin tordengud knyttet til eikelunder. Treet var ellers hellig både i [[Italia]], blant [[keltere]] og [[germanere]]. Fremdeles signaliserer tunge eikemøbler makt og tradisjon, mens eikeløv brukes som [[symbol]] på styrke og utholdenhet, blant annet på [[medalje]]r og militære gradtegn. Eik er dessuten nasjonaltre i [[Tyskland]], [[Storbritannia]] og [[USA]].

Flere steder i verden er det spesielle eiketrær som har fått egne navn.

<gallery>
Fil:Baggesenseg.jpg|Mektige eiketrær har fascinert og imponert mennesker i alle tider. Her den danske forfatteren [[Jens Baggesen|Jens Baggesens]] (1764-1826) skriverhule i ei gammel eik.
Fil:Coat of arms of Estonia.svg|Eikeløv og eiketrær er svært vanlige symboler i [[Heraldikk|heraldikken]]. Her er de brukt rundt [[Skjold (heraldikk)|skjoldet]] i [[Estland|Estlands]] [[riksvåpen]].
Fil:Armoiries république française.svg|[[Frankrikes riksvåpen]] med [[krysslagt]] olivengren og eikegren bak antikt skjold og foran [[fasces]]
Fil:Norges riksvåpen 1823 stemplet papir.png|Olivengren og eikegren rundt Norges riksvåpen i 1823
Fil:Vest-Agder våpen.svg|[[Vest-Agder|Vest-Agders]] [[Landskapsvåpen|fylkesvåpen]] viser et eiketre i [[heraldisk stil]]
Fil:Eigersund komm.svg|[[Eigersund]] kommune har et eikeblad i [[Kommunevåpen|kommunevåpenet]].
Fil:Coat of Arms Eberswalde.svg|Den tyske byen [[Eberswalde|Eberswaldes]] våpenskjold inneholder et eiketre med et stående [[villsvin]] på hver side og under en [[flakt ørn]].
Fil:Gjemsø fanen.JPG|[[Slektsvåpen|Slektsvåpenet]] [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] med eikekvister i stedet for [[hjelmklede]] på [[fane]] fra [[Gjemsø kloster|Gjemsø Kloster Brug]] ca. 1850
Fil:Ekestubbe vapen.svg|Den svenske slekten Ekestubbes «[[talende våpen]]»
Fil:Stabschef SA Version 2.svg|De tyske [[Nazisme|nazistene]] brukte ofte eikeløv som et germansk kraftsymbol i sine dekorasjoner og merker.
Fil:Songdalen komm.svg|[[Songdalen]] kommune i Vest-Agder har nøtter og blader fra eik i sitt kommunevåpen
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Eikeslekten| ]]
[[Kategori:Tresorter]]
[[Kategori:Symboler]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Medisinplanter]]