Redigerer Eiker-dialekta

'''Eiker-dialekta''' er ei [[dialekt]] som snakkes i [[Eiker]]-bygdene i [[Buskerud]] fylke.

Som mange andre dialekter er den i ferd med å dø ut, fordi man slutter å bruke de spesielle dialekt-ordene.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://forskning.no/a/1173996|tittel=Dialekta som forsvant|besøksdato=2020-12-28|forfattere=|dato=2014-02-14|fornavn=Nina|etternavn=Kristiansen|etternavn2=|språk=no|verk=forskning.no|forlag=|sitat=Folk trudde jeg var fra Toten, Moss eller en raddis som faket a-endinger. Men det jeg snakka var eikværing, ei dialekt fra Nedre og Øvre Eiker.}}</ref>

Folk på Æiker (Eiker) er æikværinger (eikværinger).

Et eksempel på dialekten er "''De lå æin hæLv kæLv i æLva å fLaut''".

== Særtrekk ==
Eiker-dialekta ligger i målføregruppen «[[Midtøstlandsmål|Midt-østlandsk]]» med innslag av «[[Vikværsk]]» («viksk»). Dialekta kjennetegnes blant annet av følgende trekk:<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://eikerbygda.files.wordpress.com/2016/02/sib_024327.jpg|tittel=Talemål i Krokstadelva|besøksdato=|forfattere=Svein Jørgen Temte|dato=|forlag=Eikerbygda.files.wordpress|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/8a2e84ed2220339495d75bd75e53cea0?lang=no|tittel=Dialekta på Øvre Eiker|besøksdato=2020-12-28|forfattere=Reidar Firing|dato=1979|verk=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|forlag=Øvre Eiker kulturvernnemnd|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://historier.no/historier/eikerdialekta/|tittel=Eikerdialekta. Hedvig Krekling forteller|besøksdato=2020-12-28|forfattere=|dato=2018-03-21|språk=nb-NO|verk=Historier.no|forlag=|sitat=}}</ref>

=== Uttale, bøyningsmønstre, preposisjoner ===
* tjukk L – som i ''foLk'', ''gåL'' (skrives gård)
* [[kløyvd infinitiv]], dvs. noen infinitivsformer ender på ''-a'' og noen ender på ''-e'',   f.eks. ''å komma'', ''å flyge''
* hankjønnsord har bøyningsmønster som i ''en hest – hesten – hestær – hestane, ongær; ongane, guttane, lærerane'' og ''-ere, -est'' i gradbøying av adjektiv
* intetkjønnsord kan få flertallsendelser, som i ''et hus – huset – huser – husene''
* [[jamvekt]] i substantiv – for eksempel i ''æin slea'', ''en dråpa''. Trykket havner gjerne på første stavelse, i likhet med andre dialekter på Østlandet og mange andre steder i landet.
*preposisjonen ''gjennom'' erstattes med ''mellom'' – [[eikværing]]er kjører ''mellom'' [[Drammen]]<ref name=":0" />, går ''mellom'' døra, ''mellom'' skauen og ''mellom'' livet.
* spørreordet hvem erstatter hvilken/hvilket i mange sammenhenger: ''hvem tog skal vi ta'' , ''hvem side leste du det på''

=== Dialektord og uttrykk ===

* i stedet for fot/føtter brukes ''nederst i beina''<ref name=":0" />
*i stede for å løpe ''fLyr'' vi
*''Mårran'', ''meddan'' og ''ettermeddan'' eller ''eftan'': morgen, middag og ettermiddag
*''Værra'' og ''gjørra'': være og gjøre<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/a/1173996|tittel=Dialekta som forsvant|besøksdato=2021-03-12|dato=2014-02-14|fornavn=Nina Kristiansen ansvarlig|etternavn=redaktør|etternavn2=forskning.no|språk=no|verk=forskning.no}}</ref>
*''BæLmørt'' eller ''bekmørt'': helt mørkt ute (mørkt som [[bek]])
* Å snakke i et ''merrasig'': å snakke mye og uten pauser<ref name=":0" />
* Å ''mævle'': å spise bare det beste (spise bare pålegget og ikke brødet)
* Å ''skromle'': å [[Skumring|skumre]]: i ''skromlinga'': i skumringen
*Å ''hevLe seg'': du sklir, men klarer å ta deg inn før du detter. Har opphav fra [[Tømmerlense|tømmerhengsler]] hvor "hevlegutter" sørget for at stokker som ikke skulle slippes ut fulgte med stokker som skulle slippes, hevlet at det skjedde.
*Å ''lesa i avisa'': lese avisa
*''SLøkk lyse'': slå av lyset
*''I mårra'': i morgen
*''Ikke en kjeft'': ikke en eneste person
*''Jeg er i beit'': jeg mangler noe eller er gått tom for ett elle annet
*''HøLjer ner'': regner kraftig
*''Speller ny'' (helt ny)
*''Æi rake'' (en rake)
*''Æi kjærring'': er ei gift kone eller ei gammal dame (ikke noe negativt å værra kjærring)
*''På varastyr'': ha litt ekstra i bakhånd
*''Æi hinketakke'': steinen eller pucken man kaster når man [[Hoppe paradis|hopper paradis]]
*Å være ''fulkint'': utspekulert, en luring

== Uttale på stedsnavn ==
* [[Burud stasjon|''Burru'']]
*[[Darbu|''Darrbu'']]
*[[Bergsjøen (Modum)|Bærrsjø]]
* [[Hokksund|''Høkksun'']] eller i nyere tid ''Håkksun''
* [[Krokstadelva|''KråkkstæLva'']] eller i nyere tid ''KråkkstaæLva''
* [[Lerberg|''Lerbærr'']]
*[[Loesmoen|''Lossmon'']]
*[[Mjøndalen|''MjøndaLn/MøndaRn'']]
*[[Skotselv|''SkåsæLva'']]
* [[Steinberg|''Steinbærr'']]
* [[Solbergelva|''SoLbæræLva'']]
* [[Vestfossen|''Vestfåssn'']]

== Ordeksempler på Eiker-dialekt ==
Ord i parentes er standard østnorsk.
{{kolonner|}}

* ''Aksla'' (skulderen)
* ''Apal'' (epletre)
* ''Arbe'', ''ærbe'' (arbeid)
* ''Atal'' (ekkel, umedgjørlig)
* ''Bannan'' (banan)
* ''Bein'' (rett)
* ''Beinste'' (korteste)
* ''Beinvei'' (snarvei)
* ''Bennsin'' (bensin)
* ''Bikkje'' (hund)
* ''Bilane'' (bilene)
* ''Bjønn'' ([[Brunbjørn|bjørn]])
* ''BLeik'' (blek)
* ''Bole'' (bordet)
* ''Brei'' (bred)
* ''Brølløpp'' (bryllup)
* ''Brøst'' (bryst)
* ''Byting'' (tosk, idiot)
* ''Bærj'' (berg)
* ''Bærje'' (redde)
* ''Bærme'' (folk som oppfører seg negativt eller skadelig)
* ''Bånn'' (bunn)
* ''Dass'' (toalett)
* ''DarN'' (dalen)
* ''Datt, Detta'' (falt, falle)
* ''Dems'' (deres)
* ''Drekke'' (drikke)
* ''Dugurd'' (formiddagsmat)
* ''DæL'' (dal)
* ''Dønn'' (helt, aldeles, absolutt)
* ''Eftasvæl'' (måltid mellom middag og kveldsmat)
* ''Eta'' (spise)
* ''FLaut'' (fløt)
* ''Flyafille'' (nedsettende om ung jente eller kvinne)
* ''FLøtta'', ''FLøtt deg'' (flytte, flytt deg)
* ''FoLk'' (mennesker, personer)
* ''FoLka'' (folkene, menneskene)
* ''Fyllik'' (dranker, alkoholiker, drukkenbolt)
* ''FævvL'' (fugl)
* ''Førkje'' (jente eller kvinne, ofte nedsettende)
* ''Førr'' (førti)
* ''GaffaL'' (gaffel)
* ''GåL'' (gård)
* ''Grass'' (gress)
* ''Gæent'' (galt, veldig uvanlig, ekstremt) skrives gærent
* ''GøLv'' (gulv)
* ''Harra'' (hare)
* ''Hau'' (haug)
* ''Himmærn'' (himmelen)
* ''Hjemmat'' (hjem)
* ''Hu, Henner'', ''A'' (hun)
* ''Hue'' (hode)
* ''Hurv'' (mengde, mange) "En hel hurv"
* ''Huse'' (huske)
* ''Huttre'' (fryse litt)
* ''Hæle'' (orke)
* ''Hælj'' (helg)
* ''HæLv'' (halv)
* ''Hærte'' (dele på)
* ''Hæsj'' (hals)
* ''Hæsse'' (hesje)
* ''Høgge'' (hugge)
* ''HøL'' (hull)
* ''Hønn'' (horn)
* ''I tor'' (ut av/fra)
* ''Jæle'' (gjerde)
* ''Jørra'' (gjøre)
* ''Kar'' (mann)
* ''Kaffi'' (kaffe)
* ''Kjakablakk'' (hyggelig betegnelse på en gutt)
* ''Kjakan'' (kinne)
* ''Kjælke'' (kjelke)
* ''Kjærka'' (kirken)
* ''Klea'' (klærne)
* ''KLeije'' (klø)
* ''Knabbe'' (stjele, rappe)
* ''Kopa'' (å ikke gjøre noe) "Han satt nå der å kopa"
* ''KæLv'' (kalv)
* ''Lauv'' (løv)
* ''Løst'' (lyst)
* ''Me'' (med)
* ''MjæLk'' (melk)
* ''MjøL'' (mel)
* ''Mukke'' (protestere eller si imot) "Det var ingen som mukka"
* ''Mårken'' (ting som begynner å gå i oppløysing)
* ''Neggu'' (neimen)
* ''Onga'' (ungene)
* ''Pelle'' (plukke)
* ''Pisse'' (urinere)
* ''Plæv'' (plog)
* ''Pløksle'' (plogfurer, pløyd mark)
* ''Potitt'' (potet)
* ''Pælme'' (kaste)
* ''Påk'' ([[kjepp]]) avkappet stykke av en gren, brukes til for eksempel å [[Gjeter|gjete]] kuer
* ''Påsa'' (pose)
* ''Rake, Høyrake, Løvrake'' (rive)
* ''Rakkarunge'' (rampete unge)
* ''Ramla'' (falt)
* ''Ræv'' (rev)
* ''Ræva'' (rompa)
* ''Ska'' (skal)
* ''Skrall'' (litt syk)
* ''Skauen'' (skogen)
* ''Skjæi'' (skje)
* ''Skjul'' (uthus)
* ''Sia'' (siden)
* ''Stega'' (stige)
* ''StjæLa'' (stjele)
* Stæle (stjele)
* ''Stønn'' (stund)
* ''SykkaL'' (sykkel)
* ''SæLan'' (selen)
* ''Sætra'' (seteren)
* ''Såva'' (sove)
* ''Tel'' (til)
* ''Ti'' (tid)
* ''Tjue'' (''tyve'')
* ''Tor'' (av)
* ''Trøkke'' (dytte/trykke)
* ''TæLa'' (tele)
* ''Usel'' (elendig, dårlig, ekkel)
* ''Uvørn'' (uforsiktig, tar sjanser)
* ''VæLa'' (verden)
* ''Værra'' (være)
* ''Vønn'' ([[vånd]])
* ''Vårs'' (oss)
* ''ÆLj'' ([[elg]])
* ''ÆLva'' (elven)
* ''Æske'' (eske)
* ''Ævve'', Æ''vva'' (øye, øynene)
* ''Åffer'' (hvorfor)
* ''Åffårno?'' (hva for noe?)
* ''Åkarn'' (åkeren)
* ''ÅkkLe'' (ankel)
* ''ÅLbåga'' (albue)
* ''Åmm'' (ovn)
* ''Årntli'' (ordentlig, virkelig, ekstremt) skrives ordentlig
* ''Åssen'' (hvordan)

<ref>{{Kilde www|url=https://issuu.com/amediaannonse/docs/heia_drammen|tittel=Heia Drammen by Amedia Kreativ - Issuu|besøksdato=2022-03-29|språk=en|verk=issuu.com}}</ref>


== Sang på eiker-dialekt ==
Olav Aas har i 2021 gitt ut albumet ''Hjemmat tel Eiker'' hvor han synger på eiker-dialekt, det var et oppdrag fra Drammen og Eiker Mållag.

== Se også ==

* [[Flatbygdmål]]
* [[Midtøstlandsmål]]
* [[Vikværsk]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske dialekter]]
[[Kategori:Øvre Eiker]]
[[Kategori:Nedre Eiker]]
[[Kategori:Kultur i Drammen]]
[[Kategori:Øvre Eikers historie]]
[[Kategori:Kultur i Øvre Eiker]]