Redigerer Eidsbygda

{{infoboks geografi}}
'''Eidsbygda''' er ei lita bygd i [[Rauma]] kommune i [[Møre og Romsdal]], mellom [[Åndalsnes]] og [[Åfarnes]]. Eidsbygda grenser i nord til [[Rødven]] og i øst til [[Rødvenfjorden]], [[Lerheim]] og [[Saltkjelneset]]. I sør grenser bygda til [[Romsdalsfjorden]] og [[Norvika]]. I Eidsbygda bor det omtrent 160 personer.{{tr}} Jordbruk og skogbruk har vært viktige næringsveier i bygda.

Eidsbygda, [[Gjerdsetbygda]] og [[Torvik (Rauma)|Torvik]] utgjorde [[Eid i Møre og Romsdal|Eid kommune]] fra 1874 etter oppdeling [[Eid og Voll]]. Etter kommunesammenslåingen 1. januar 1964 ble de inkludert i den nye kommunen Rauma, med [[Åndalsnes]] som administrasjonssenter.<ref name=":0" />

[[Eid kirke (Rauma)|Eid kirke]] ligger sentralt i bygda.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090108157|tittel=Hus for Han og folket|forlag=Eid sokneråd|isbn=8290393865|utgivelsessted=[Rauma]|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> På Mjørneset er det et større hyttefelt. Saltkjelsnes Camping ligger ved Lerheim.

Fram til 1998 var Eidsbygda egen skolekrets, Frisvoll krets. Skolen ble totalskadd i brann i desember 1998. Med et knapt flertall vedtok Rauma kommunestyre å bygge opp igjen skolen, men like etter at den stod ferdig, ble det besluttet at det ikke skulle være skole i bygget. Elevene ble i stedet overført til Åfarnes skole.

Tidligere var det [[Ferjesambandet Våge–Norvik|ferjesamband fra Norvik]] til sørside av [[Romsdalsfjorden]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110504096|tittel=Bok om Rauma|forlag=Rauma kommune|utgivelsessted=Åndalsnes|side=|utgivelsesår=1990}}</ref>

Den [[Marin grense|marine grensen]] på stedet er omtrent 90 meter. Eidet, som har gitt navn til bygda og en gård, har lavest punkt 18 [[meter over havet]]. Etter istiden var det et smalt sund og Rødven var en øy. Landhevingen gjorde stedet til tørrt land en gang i [[steinalderen]] og forbandt Rødven med land. Gården Eide, der kirken står, er trolig den eldste i bygda, navnet kan være frå rundt Kr.f.. Gårdene Ora, Leirem og Siem er trolig bosatt etter Eide, rundt år 500 e.Kr.. Gjerset fikk trolig navn i [[vikingetid]]. Flere gårder ble liggende øde etter Svartedauden (omkring halve befolkningen forsvant) og blant annet Lerheim var ødegard på 1500-tallet ifølge [[Olav Engelbrektssons jordebok|Olav Engelbrektsons jordebok]]. Bosettingen tok seg opp på 1600-tallet og folketallet i Eid kommune lå på rundt 250 på 1600-1700-tallet, i 1801 var folketallet 375 og i 1865 695.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015082448201|tittel=Bygdebok for Eid|forfatter=Myskja, Karl|forlag=Rauma kulturstyre|utgivelsessted=[Åndalsnes]|side=|utgivelsesår=1987}}</ref>
{|
|-
|
[[Fil:Eidsbygda Rauma I.jpg|thumb|Eidsbygda]]
[[Fil:Eidsbygda-Rauma-Norway.jpg|thumb|right|Eidsbygda, sett fra nord ([[Rødvenfjorden]])]]
|}
== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Rauma]]
[[Kategori:Tidligere fergesteder i Møre og Romsdal]]