Redigerer Egne hjem

[[Fil:Arctanderbyen.jpg|thumb|Arctanderbyen (Svingen) {{byline|Mahlum}}]]
[[Fil:EgneHjem nr1 1902.jpg|thumb|upright|Første nummer av bladet ''Egne hjem'', oktober 1902.]]
'''Egne hjem''' var et samlebegrep på bevegelser i [[Norge]] på starten av 1900-tallet med det mål å gi arbeiderklassen egne boliger. Begrepet oppsto i [[1902]], med utgivelsen av bladet «Egne Hjem''»,'' som tok til orde for å følge opp [[Ebenezer Howard]]s ideer om [[hageby]]ens fortrinn.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kristianias borgerskap ville hindre revolusjon med hagebyer - Oslo|avis=Dagsavisen|url=http://www.dagsavisen.no/oslo/kristianias-borgerskap-ville-hindre-revolusjon-med-hagebyer-1.701005|besøksdato=2017-02-10|etternavn=Muri|fornavn=Beate|dato=14. mars 2016|side=|språk=no|sitat=}}</ref> I [[Sverige]] hadde man den tilsvarende «Egnahemrörelsen», og det norske tidsskriftet hentet følgelig sitt navn fra nabolandet.

På denne tiden bodde arbeiderne ofte i leiegårder, gjerne i små leiligheter med dårlige sanitære forhold. Egne hjem-prosjekter gikk derfor inn for å bygge hus på 2-3 rom, ofte tomannsboliger med egne hager. Prosjektene var ofte støttet av det offentlige med enten tilskudd eller lån.

Etter [[andre verdenskrig]] ble Egne hjem-bevegelsen avløst av [[boligkooperasjon]]er som et virkemiddel for sosial boligbygging.

== Oslo og omegn ==
Det første realiserte Egne hjem-prosjektet lå på [[Nadderud]] i [[Bærum]]. Det ble satt i gang i [[1900]] av [[Typografenes Byggeselskap]]. Medlemmene selv deltok i byggeprosessen, som tilslutt førte frem til 70-80&nbsp;småhus. Selskapet ble oppløst da bebyggelsen sto ferdig, og medlemmene fikk selv eiendomsretten til husene (dette i motsetning til de senere [[borettslag]]ene). «[[Egne hjem stasjon|Egne hjem]]» var en stasjon på [[Kolsåsbanen]] frem til holdeplassen ble nedlagt i forbindelse med ombyggingen til metrostandard på 2000-tallet.

I [[Kristiania]] kom Egne hjem-bevegelsen i gang med Kristiania Egne Hjem i [[1908]]. Dette selskapet sto for utbyggingen av Ekebergkolonien ([[Arctanderbyen]]) i [[Ekebergskrenten]], som bestod av 58 treroms leiligheter bygget som tomannsboliger. Kristiania kommune sto delvis for finansieringen av prosjektet, men mye av støtten kom også fra byens øvre sosiale lag. I Ekebergkolonien ble det satt en minimumsgrense for inntekten til beboerne, og med en grense på 1800 kroner i året ble mange arbeidsfolk utestengt. I 1914 ble [[Kværnerkolonien]] reist på [[Kværner (strøk)|Kværner]], nærmere bestemt på sørsida av [[Svartdalen]]. Arctanderbyen er regulert til [[spesialområde bevaring]]. Kværnerkolonien står på [[Byantikvarens gule liste|Byantikvarens bevaringsliste (gule liste)]].

== Landet for øvrig ==
[[Sauda]], [[Odda]] og [[Folldal]] har boligfelt kalt Egne Hjem. I Drammen tegnet byarkitekt [[Alf Bugge]] (1887-1973) [[Øren (Drammen)|Øren hageby]], basert på den samme tankegangen. Anlegget ble oppført i årene 1920-22. På Rjukan bygde Norsk Hydro et stort antall arbeiderboliger inspirert av Egne Hjem.

== Utlandet ==
Lignende bevegelser har eksistert i andre nordiske land. Av disse er den [[Sverige|svenske]] [[Egna hem]] den mest kjente.

== Se også ==
* [[Hageby]]

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://folk.uio.no/bergkvam/Egnehjemartikkel.html Artikkel om bevegelsen av cand. philol. Øystein Bergkvam - død lenke]
* [http://mediabase1.uib.no/paxlex/alfabetet/e/e01.html#egnehjembevegelsen{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Artikkel i NorgesLexi]{{Død lenke|dato=oktober 2018 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byplanlegging i Norge]]
[[Kategori:Norsk arbeiderhistorie]]
[[Kategori:Norske boligorganisasjoner]]