Redigerer Egentlige marsvin

{{Refforbedre|dato=2018-11}}
{{Taksoboks
| bilde=Wildmeerschweinchen-06.jpg
| bildetekst=<small>''[[Cavia aperea|C. aperea]]'' (brasilmarsvin)</small>
| norsknavn=egentlige marsvin, <br />marsvinslekten, <br />marsvin
| vitenskapsnavn=''Cavia''
| autor=[[Peter Simon Pallas|Pallas]]
| autorår=[[1766]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Gnagere]]
| familia = [[Marsvinfamilien]]
| subfamilia = [[Caviinae]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler=art
| artstall=6+1
| utbredelse=[[Sør-Amerika]]
| habitat=[[gresslette]]r 
}}
* ''[[Cavia magna|C. magna]]''<ref name="Gonzalez (2016)"/>
* ''[[Cavia intermedia|C. intermedia]]''<ref name="Roach (2016b)"/>
* ''[[Cavia fulgida|C. fulgida]]''<ref name="Amori (2016)"/>
* ''[[Cavia tschudii|C. tschudii]]''<ref name="Dunnum & Teta (2016)"/>
* ''[[Cavia aperea|C. aperea]]''<ref name="Bernal (2016)"/>
* ''[[Cavia patzelti|C. patzelti]]''<ref name="Roach (2016a)"/>
* ''[[Cavia porcellus|C. porcellus]]''
{{Taksoboks-slutt}}

'''Egentlige marsvin''' (''Cavia''), ofte omtalt med samlebegrepet '''marsvin''', er en gruppe [[gnager]]e i underfamilien [[Caviinae]], som inngår i [[marsvinfamilien]] (Caviidae) og er [[gnagere]] (Rodentia). Det finnes minst seks ville arter ifølge [[IUCNs rødliste]], samt en domestisert type som omtales med det vitenskapelige navnet ''[[Cavia porcellus|C. porcellus]]'', men hvis posisjon i [[taksonomi]]en er uklar. Noen anerkjenner både færre og flere arter i denne gruppen, så det egentlige antallet er fortsatt uklart.

== Etymologi ==
Marsvin er ikke [[griser]], men de karakteristiske klynkende, griseaktige lydene disse dyra utstøter kan gi assosiasjoner til svin og derfor være opphavet til navneendingen. Den første delen følger av det latinske ''mare'', som betyr ''hav''. Den norske benevnelsen, ''marsvin'', følger imidlertid av den tyske, ''meerschweinchen'', som oversatt betyr «små hav-griser».<ref name="Behrend & Skogstad (1996)"/>

Det sies at [[Nederland|nederlenderne]] var de første som bragte med seg marsvin til [[Europa]], på [[1500-tallet]]. Marsvin ble også tatt i bruk som en kilde til ferskt kjøtt ombord i skip som krysset [[Atlanterhavet]].

== Biologi ==
Marsvin har ganske butt snute, kraftig behåring på kroppen, og en svært kort (nesten usynlig) hale. Artene har fire tær på hver av framføttene og tre tær på hver av bakføttene, og tærne er utrustet med korte, skarpe klør, mens sålene er hårløse.

Marsvin er utelukkende [[planteetere]], som i hovedsak lever av ulike sorter [[grasfamilien|gras]], [[urt]]er og myke [[blad]]er. Det finnes minst seks ville [[art]]er, hjemmehørende i forskjellige regioner i [[Sør-Amerika]]. Det tamme marsvinet, {{nowrap|''C. porcellus''}}, stammer fra [[Andes|Andes-regionen]] i [[Peru]], [[Bolivia]] og [[Ecuador]], hvor [[domestisering|domestiseringen]] kan ha pågått i mer enn {{formatnum:7000 år}}, opprinnelig fordi arten var en god kilde til mat og ofringer, men i nyere tid også som kjæledyr og til forskning. Ville marsvin har kort, grå eller brun pels mens tamme marsvin har en rekke forskjellige farger og hårlengder.

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[IUCNs rødliste]] per januar 2024.<ref name="IUCN (2024-01)"/> Norske navn i «gåsetegn» er ikke offisielle. Listen er nødvendigvis ikke oppdatert.
{{tre}}
* [[gnagere|Rodentia]], gnagere
** [[Hystricomorpha]], marsvingruppen
*** [[Hystricognathi]]
**** [[Caviomorpha]]
***** [[Cavioidea]], marsvindyr
****** [[marsvinfamilien|Caviidae]], marsvinfamilien, 20 arter
******* [[Caviinae]], 14 arter
******** ''[[Egentlige marsvin|Cavia]]'', egentlige marsvin (6+1 arter)
********* ''[[Cavia magna|C. magna]]'', «stormarsvin»
********* ''[[Cavia intermedia|C. intermedia]]''
********* ''[[Cavia fulgida|C. fulgida]]''
********* ''[[Cavia tschudii|C. tschudii]]'', «fjellmarsvin»
********* ''[[Cavia aperea|C. aperea]]'', «brasilmarsvin»
********* ''[[Cavia patzelti|C. patzelti]]''
********* ''[[Cavia porcellus|C. porcellus]]'', «tammarsvin» (trolig oppstått fra fjellmarsvinet)
******** ''[[Galea]]'', gultannmarsvin (5 arter)
******** ''[[Microcavia]]'', ørkenmarsvin (3 arter)
******* [[Dolichotinae]], maraer, 2 arter
******** ''[[Dolichotis]]'',<ref name="Campo (2020)"/> (monotypisk)
******** ''[[Pediolagus]]'',<ref name="Campo (2020)"/> (monotypisk)
******* [[Hydrochoerinae]], 4 arter
******** ''[[Kerodon]]'', klippemarsvin (2 arter)
******** ''[[Hydrochoerus]]'', flodsvinslekten (2 arter)

== Atferd ==
[[Fil:Cavia tschudii 104314763 (cropped).jpg|miniatyr|''[[Cavia tschudii|C. tschudii]]'', også kalt «fjellmarsvin».]]
[[Fil:Cavia magna (Wroclaw zoo).JPG|miniatyr|''[[Cavia magna|C. magna]]'', også kalt «stormarsvin».]]
=== Sosial atferd ===
Marsvin er sosiale [[flokkdyr]], og vantrives alene. Ville marsvin bor i [[Koloni (biologi)|kolonier]] på inntil 20 individer – som regel dominert av ett enkelt hannmarsvin med et [[Harem (biologi)|harem]] av hunndyr. Individuelle marsvin etablerer [[Revir|territorium]], og både hannkjønn og hunnkjønn kan knuffe med flokkmedlemmer av eget kjønn om [[dominans]]. Dominante hannkjønn vil utstøte andre hannkjønn fra flokken, mens dominante hunnkjønn krever førsterett til privilegier som mat og hvileplasser. Hanner slåss ikke der det er etablert en rangorden, men kan komme til å slåss med ukjente hanner, særlig når en fruktbar hunn er til stede. 

Ville marsvin kan tilbakelegge store avstander i løpet av en dag og har utmerket [[hukommelse]] for rutene til steder hvor mat kan finnes. De leter etter mat i flokk, og når en gruppe marsvin spiser, vil som regel én av dem stå vakt etter [[Predator|rovdyr]]. Ville marsvin er mest aktive i [[skumring]]en (når det er vanskeligst å se for rovdyr), mens tamme marsvin sprer perioder med aktivitet og avslapning tilfeldig rundt på hele døgnet etter som når de får være i fred.

Vanlig levealder i fangenskap er fra 4 til 8 år, mens ville marsvin ofte er [[byttedyr]] og derfor kan ha betydelig kortere levealder. Marsvinet kompenserer for dette med hurtig formering. Hunnmarsvin kan være fruktbare fra de er 3 uker gamle, og har [[løpetid]] med svært stor sjanse for befruktning umiddelbart etter at de har født. Et hunnmarsvin går drektig i omkring 68–72 dager, og får fra 1–8 unger – som oftest tre eller fire. Både ungedødelighet og barselsdødelighet er høy hos marsvin. Eiere av marsvin som kjæledyr frarådes derfor å la sine kjæledyr bli drektige, og heller overlate marsvinavl til profesjonelle oppdrettere.

=== Kommunikasjon ===
Marsvin [[Kommunikasjon|kommuniserer]] ved hjelp av lyder og kroppsspråk. Spesielt lydspråket er svært avansert sammenlignet med andre gnagere, og er ikke fullstendig kartlagt eller forstått av vitenskapen. Tamme marsvin bruker enkelte lyder utelukkende til å kommunisere med mennesker, snarere enn med andre marsvin. 

Marsvin lager mange karakteristiske lyder for å uttrykke humøret sitt. Man kan tolke marsvinet sitt ved å lytte på lydene det lager. Bruk av lydspråk avhenger også av marsvinets personlighet. 

De vanligste lydene er:

* Ujevn hyling: Marsvinet føler seg ensom eller rastløs. 
* Jevn hyling: Marsvinet er sultent eller vil ha mat. Marsvin er glade i mat, og denne lyden kommer ofte når du åpner kjøleskapet, rasler i poser etc.
* Raske og høyfrekvente pip: Marsvinet føler seg stresset eller føler frykt eller smerte.
* Gnissing med tennene: Marsvinet er irritert eller sint. Best å holde fingrene unna til det har roet seg. Kan varsle en forestående slåsskamp mellom to marsvin. 
* Lang brumming: Marsvinet trives og koser seg med tilværelsen.
* Mellomlang brumming: Marsvinet truer et annet marsvin eller prøver å opprette dominans. 
* Kort brumming: Marsvinet føler frykt eller hører en ukjent lyd. («Hva var det??»). Ute i naturen brukes dette signalet for å varsle om mulige rovpattedyr.
* Rolige klukkelyder: Marsvinet trives. Disse lydene hører man ofte om man har to eller flere marsvin som bor sammen, da de kommuniserer slik.
* Diverse andre lyder: Marsvin lager ofte rolige pip. Dette indikerer tilfredshet. Det høres ut som de snakker med seg selv.
* Kvitring/synging: Denne lyden er svært forskjellig fra alle andre lyder marsvinet kan lage og kan lett overhøres, fordi en tror den kommer fra en insisterende fugl utenfor. Hvorfor marsvinet synger på denne kvitrende måten er ikke kjent. Det er heller ikke alle marsvin som synger.

Marsvin uttrykker humøret sitt ved hjelp av kroppsspråk og lyder. De vanligste kroppstegnene er:

* To marsvin som berører hverandres neser: De lukter og hilser på hverandre. Akkurat som vi mennesker håndhilser
* Strekke halsen opp i været: Marsvinet observerer omgivelsene og er på vakt
* Dyret hopper rundt omkring («popcorn-hopp»): Overlykkelig eller leken
* Gaper opp og viser tenner: Truende adferd mot andre marsvin. Dominans
* Strekker seg: Tilfredshet, avslappet eller trøtt
* Gnager på omgivelsene: Føler seg som hjemme
* Stå på to ben: Rastløshet
* Prøver å strekke snuten høyere opp enn kameraten: Viser hvem som er sjefen
* Slikker den andre på snuten, øret eller andre kroppsdeler: Viser hengivenhet. Eller den andre har fått velsmakende søl på seg (!)

== Referanser ==
<references>
<ref name="Amori (2016)">Amori, G. 2016. ''Cavia fulgida''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T4065A22188918. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T4065A22188918.en. Accessed on 17 January 2024.</ref>

<ref name="Behrend & Skogstad (1996)">Katrin Behrend, Karin Skogstad (1996): Das Meerschweinchen. Gräfe und Unzer, [[München]], side 11</ref>

<ref name="Bernal (2016)">Bernal, N. 2016. ''Cavia aperea''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T86257782A22189256. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T86257782A22189256.en. Accessed on 17 January 2024.</ref>

<ref name="Campo (2020)">{{cite journal |last1=Campo |first1=D.H. |title=Integrative taxonomy of extant maras supports the recognition of the genera ''Pediolagus'' and ''Dolichotis'' within the Dolichotinae (Rodentia, Caviidae) |journal=Journal of Mammalogy |date=2020 |volume='''101''' |issue=3 |pages=817–834 |doi=10.1093/jmammal/gyaa038 |url=https://academic.oup.com/jmammal/article/101/3/817/5836015|doi-access=free  |issn=0022-2372 }}</ref>

<ref name="Dunnum & Teta (2016)">Dunnum, J. & Teta, P. 2016. ''Cavia tschudii''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T4068A22188991. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T4068A22188991.en. Accessed on 17 January 2024.</ref>

<ref name="Gonzalez (2016)">Gonzalez, E. 2016. ''Cavia magna''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T4066A22188832. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T4066A22188832.en. Accessed on 17 January 2024.</ref>

<ref name="IUCN (2024-01)">IUCN 2024. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2023-1. [https://www.iucnredlist.org/search?taxonomies=101768&searchType=species https://www.iucnredlist.org]</ref>

<ref name="Roach (2016a)">Roach, N. 2016a. ''Cavia patzelti''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T86263590A86263599. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T86263590A86263599.en. Accessed on 17 January 2024.</ref>

<ref name="Roach (2016b)">Roach, N. 2016b. ''Cavia intermedia''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T136520A22189125. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T136520A22189125.en. Accessed on 17 January 2024.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gnagere]]
[[Kategori:Kjæledyr]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1766]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Peter Simon Pallas]]
[[Kategori:Modellorganismer]]