Redigerer Eforos

{{Infoboks forfatter
| navn = Eforos
| bildestørrelse = 200px
| pseudonym = 
| født = ca. [[400 f.Kr.]]
| fsted = Kyme, Anatolia
| død = [[330 f.Kr.]]
| beskjeftigelse = [[Historiker]]
| nasjonalitet = [[Antikkens Hellas|Hellas]]
| språk = [[Gresk]]
| periode = [[Antikkens Hellas]]
| genre = [[Historie]]
| emne = 
| bevegelse = 
| debutarbeid = ''Historiai''
| påvirkninger = 
| signatur = 
| url = 
| fotnoter = 
}}
'''Eforos av Kyme''' ([[gresk]]: Ἔφορος; født ca. [[400 f.Kr.|400]], død [[330 f.Kr.]]), tilknyttet sitt fødested, [[Kyme (Aeolis)|Kyme]] i [[Aeolis]] langs den nordvestlige delen av [[Anatolia]] ([[Izmir]] i dagens [[Tyrkia]]), var [[Antikkens Hellas|antikk gresk]] [[historiker]].

== Liv og virke ==
Informasjon om hans liv og virke er begrenset; han var far til Demofilos, som fulgte ham som historiker, og til [[Plutark]]s påstand at Eforos avslo [[Aleksander den store]]s tilbud om å følge ham på hans krigstokt mot [[Perserriket]] som en offisiell [[historiografi|historiograf]].<ref>Plutark (mor. p. 1043d = T 6).</ref> Sammen med historikeren [[Theopompos]] var han en elev av retorikeren [[Isokrates]] og studerte blant annet [[retorikk]]. Hans egen stil var høytflygende og kunstferdig, naturlig for hans utdannelse, og han ofret jevnlig sannheten for retorisk effekt, men i henhold til historikeren og retorikeren [[Dionysios fra Halikarnassos]] hadde både Eforos og Theopompos et språk som viste at de var elever av Isokrates.<ref>Flower, Michael Attyah (1997): ''Theopompus of Chios: History and Rhetoric in the Fourth Century BC'', Clarendon Press, [https://books.google.no/books?id=RumukFvWjywC&pg=PA45&lpg=PA45&dq=Ephorus+%2B+Theopompus+%2B+%22Dionysius+of+Halicarnassus%22&source=bl&ots=haj8qgib_a&sig=xurGYi2EKT30BDt0vJElMEF9BE4&hl=no&sa=X&ved=0CBMQ6AEwAGoVChMIp6OqrNryyAIVAf8sCh1nZghb#v=onepage&q=Ephorus%20%2B%20Theopompus%20%2B%20%22Dionysius%20of%20Halicarnassus%22&f=false s. 45]</ref>

Eforos rapporterte at en [[komet]] hadde skilt seg så langt tilbake i tid som vinteren 372–373 f.Kr.<ref>Yeomans, Donald K. (1998): [http://ssd.jpl.nasa.gov/?great_comets «Great Comets in History»]. ''Jet Propulsion Laboratory''.</ref>

== Bibliografi ==
=== Universalhistorie ===
Frukten av hans arbeid var en universell historieverk på 29 bøker (bokruller). Hele verket, redigert av hans sønn Demofilos, som selv skrev bok 30 (som dekket årene 356-340 f.Kr.), inneholdt et sammendrag av [[de hellige krigene]] (fire kriger, fra 595 f.Kr. og til 338 f.Kr.) mellom medlemmene av stammeforbundet [[Amfiktyoni]]. Det var også andre fortellinger fra tiden til [[herakleidene]] og fram til erobringen av Perintos (dagens [[Marmara Ereğlisi]]) i 340 f.Kr. av den [[Kongeriket Makedonia|makedonske]] konge [[Filip II av Makedonia|Filip II]], noe som dekket et tidsforløp på mer enn 700 år.<ref>Diodorus Siculus, xvi, 76</ref> I henhold til historikeren [[Polybios]] var Eforos den første som forsøkte å skrive en [[universalhistorie]].<ref>Polybios, v, 33.2</ref> I den forstand overså Polybios både [[Herodot]]os, [[Thukydid]]es eller en annen historiker i krediteringen av den første innenfor dette feltet.<ref>Vattuone, Riccardo: [http://chs.harvard.edu/CHS/article/display/5839 «Looking for the Invisible»] {{Wayback|url=http://chs.harvard.edu/CHS/article/display/5839 |date=20150814143138 }}, Harvard</ref>

For av de 29 nevnte bøkene skrev Eforos et støtteord (eller forord), ''prooimion''. Verket ble antagelig bare kalt for ''Historiai'', og fulgte en tematisk framfor en streng [[kronologi]]sk orden. [[Diodorus Siculus]] er den som skal krediteres for at verket i utdrag er blitt bevart for ettertiden ved at han selv kopierte og skrev store deler for sine egne bøker. De utdragene av historieverket som Diodorus videreformidlet er den eneste sammenhengende fortellingen Hellas' historie for årene mellom 480 og 340 f.Kr.<ref>Meister, Klaus (1990): ''Die griechische Geschichtsschreibung'', Stuttgart, s. 85ff.</ref>

Det er klart at Eforos gjorde kritisk bruk av de kilder han hadde tilgjengelig, og at hans verk, meget lovprist og hyppig lest i [[antikken]], ble selv en autoritet som senere forfattere støttet seg tungt på, blant annet Diodorus Siculus og andre. [[Strabon]] har lagt stor vekt på hans geografiske undersøkelser,<ref>Strabon, viii</ref> og lovprist ham for å være den første som skilte [[historie]] fra [[geografi]]. Han ble berømmet for å trekke en skarp skillelinje mellom det [[Myte|mytiske]] og det [[Historie|historiske]].<ref>Strabon, ix</ref>  I sitt eget verk, ''Geografika'', siterer Strabon Eforos jevnlig og omfattende. Polybios, som har kreditert Eforos for kunnskap om krig til havs, men latterliggjør hans beskrivelse av [[slaget ved Mantineia (362 f.Kr.)|slaget ved Mantineia]] ([[362 f.Kr.]]) mellom [[Theben (Hellas)|Theben]] og dets allierte på den ene siden og [[Sparta]] på den andre siden, og påpeker at Eforos viste stor uvitenhet om krigføring til lands.<ref>Diodorus Siculus, xii, 25</ref>

=== Andre verker ===
Foruten hans universalhistorie, skrev Eforos en ''Epikhorios logos'' (Ἐπιχώριος λόγος), et patriotisk [[essay]] hvor han lovpriste tradisjonene til sin fødeby Kyme. Hans skrev også ''Peri heurematon'' (Περὶ εὑρημάτων), en bok om oppfinnelser, og ''Peri lexeos'' (Περὶ λέξεως), «Om stil».

Andre verker tilskrevet ham er (titlene er moderne):

* ''En avhandling om oppdagelser''
* ''Respektere gode og onde ting''
* ''Om bemerkelsesverdige ting i ulike land'' (det er usikkert om dette egentlig er selvstendige verk, eller bare utdrag fra hans universalhistorie)
*''En avhandling om mitt land'', om historien og fortidsminnene ved Kyme
* ''Et essay om stil'', hans eneste retoriske verk, og som er nevnt av retorikeren [[Ailios Theon]] av [[Alexandria]]<ref>Pownall, Frances Anne (2010): ''Lessons from the Past: The Moral Use of History in Fourth-Century Prose'', University of Michigan Press, [https://books.google.no/books?id=F2U6ZOuRdBAC&pg=PA116&lpg=PA116&dq=Ephorus+%2B+Theon&source=bl&ots=QbJIgFo7dg&sig=qys4T6yDqfo9GyPiiP2Xp_C80wk&hl=no&sa=X&ved=0CBoQ6AEwAmoVChMIp_vmyrvwyAIVyepyCh0y4gF7#v=onepage&q=Ephorus%20%2B%20Theon&f=falses. 116]; se også Pin, Louis Ellies Du (1709): [https://books.google.no/books?id=NSVFAAAAYAAJ&pg=PA116&lpg=PA116&dq=Ephorus+%2B+Theon&source=bl&ots=4VAOJ0K-vJ&sig=EHXzL2Dcj9Uh020sbts6mvtFcwI&hl=no&sa=X&ved=0CB8Q6AEwBGoVChMIp_vmyrvwyAIVyepyCh0y4gF7#v=onepage&q=Ephorus%20%2B%20Theon&f=false ''The Universal Library of Historians'']</ref>

Til tross for å ha skrevet alle disse verkene, er det kun fragmenter og sitater i andres verker som er overlevd ettertiden. De bevarte tekstene viser alle en viss form for mangel på lidenskap, til tross for hans ivrige interesse i emnet og av politisk tilhørighet, unntatt hans entusiasme for hjembyen Kyme. I henhold til antikkens forfattere var han respektert som en dyktig og grundig historiker, om enn noe kjedelig.<ref>I ''Epikhorios logos'' gjorde han [[Homer]] tilhørende Kyme. Strabon (xiii 3.6) hånet ham for alltid å inkludere en redegjørelse om sine landsmenn: «På den tiden var kymenerne fredelige», jf. Meister (1990): ''Die griechische Geschichtsschreibung Kolhlhammer'', s. 86f.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Barber, Godfrey L. (1935): ''The Historian Ephorus''. Cambridge.
* Meister, Klaus (1990): ''Die griechische Geschichtsschreibung''. Stuttgart, s. 85ff.
* Hudak, Bryan M. (2009): [http://repository.upenn.edu/dissertations/AAI3381623/ The ''Histories'' of Ephorus] (sammendrag), University of Pennsylvania, Paper AAI3381623.
* Samuel,  Deborah Hobson (1968): [http://www.jstor.org/stable/2935852 «Cyme and the Veracity of Ephorus»] (JStor) i: ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association'', '''99''', s. 375-388
* Vattuone, Riccardo: [http://chs.harvard.edu/CHS/article/display/5839 «Looking for the Invisible: Theopompus and the Roots of Historiography»] {{Wayback|url=http://chs.harvard.edu/CHS/article/display/5839 |date=20150814143138 }}, ''Center for Hellenic Studies'', Harvard University

== Eksterne lenker ==
* [https://www.press.umich.edu/pdf/0472113275-ch4.pdf «Ephorus's History»] (PDF)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske historikere fra antikken]]
[[Kategori:Personer fra Izmir]]