Redigerer Efor

[[File:Sparta Ephoren (WMH 11-1861-62 S 48 LLoeffler).jpg|thumb|{{PAGENAME}}]]
[[Fil:Zeus Naucratis Painter Louvre E668.jpg|thumb|Zevs på sin trone med sin ørn.]]

'''Efor''' ([[klassisk gresk]]: ''Ἔφορος'', fra ''epi'', «på» eller «over», og ''horaō'', «å se», det vil si en som ser over eller oppsynsmann) var en embetsmann i [[antikken]]s [[Sparta]]. Der var fem eforer som årlig ble valgt til å sverge å opprettholde styret til de [[konger i Sparta|to kongene]] mens kongene sverget å opprettholde loven.<ref>[[Xenofon]]: ''Spartas konstitusjon'', de innsamlet skatt og gjennomførte de spartanske lovene. 15.7</ref>

Historikeren [[Herodot]]os hevdet at institusjonen ble opprettet av [[Lykurg]], men den kan ha blitt opprettet fra behovet for guvernører mens kongene ledet hærene i slag. Eforene ble valgt av folkeforsamlingen, [[Apella]], og alle borgere kunne velges. De kunne ikke gjenvelges. De gav balanse for de to kongene som sjelden samarbeidet med hverandre. [[Platon]] kalte dem [[tyrann]]er som styrte [[Sparta]] [[despotisme|despotisk]], mens kongen var ikke mer enn generaler. Opptil to eforer kunne følge en konge på en krigskampanje som et tegn på kontroll, og hadde selv muligheten til å erklære krig ved en del tidspunkter i spartansk historie.<ref>Figueira, Thomas (2002): [http://bmcr.brynmawr.edu/2002/2002-12-36.html «Omtale av Nicolas Richers ''Les éphores. Études sur l'histoire et sur l'image de Sparte''»], ''Bryn Mawr Classical Review'' 12.36</ref>

I henhold til [[Plutark]],<ref>Plutark: ''Life of Lycurgus'', 28, 3–7</ref> hver høst ved [[Krypteia]], ville eforene ''pro forma'' erklære krig mot [[helotene]] slik at enhver spartansk borger kunne drepe en helot uten å frykt blodskyld.<ref>Xenofon: ''Spartas konstitusjon'' 15.6; Xenofon: ''[[Hellenica]]'' 2.3.9–10; Plutark: ''Agis'' 12.1, 16.2; [[Platon]]: ''Lovene'' 3.692; [[Aristoteles]]: ''Politikken'' 2.6.14–16; Jones, A.H.M. (1967): ''Sparta'', Oxford: Basil Blackwell, s. 26;  Struble, Jr., Robert: ''Treatise on Twelve Lights'', kapittel seks, underseksjon kalt [http://www.tell-usa.org/totl/06-Rotation%20&%20other%20reforms.htm#Greece «Ancient Greece»] {{Wayback|url=http://www.tell-usa.org/totl/06-Rotation%20%26%20other%20reforms.htm |date=20160411104723 }}.</ref>

Eforene ledet møtene i [[Gerousia]], det [[oligarki]]ske rådet av eldre. De hadde ansvaret for sivile søksmål, skattlegging, kalenderen, utenrikspolitikk og unge menns militærtrening. Året ble oppkalt etter en av dem på samme måte som [[arkoner i Athen|eponyme arkoner]] i [[Athen]]. To eforer fulgte hæren i felten, og de kunne arrestere og fengsle konger for dårlig oppførsel under krigen. Eforene trengte ikke å knele for kongene av Sparta og ble høyt respektert av borgerne grunnet betydningen av deres makt og grunnet den hellige rolle de utøvde ved sine funksjoner. Ettersom beslutninger ble vedtatt ved flertallsbeslutninger, kunne det bety at Spartas politikk kunne endres seg raskt om en efor endret mening. Det skjedde i 403 f.Kr. da kong [[Pausanias av Sparta|Pausanias]] overbeviste tre av eforene om å sende en hær til Attika. Det endret fullstendig politikken til hærføreren [[Lysandros]].<ref>Kagan, Donald (1969): ''The Outbreak of the Peloponnesian War''. Ithaca/New York, ISBN 0-8014-9556-3, s. 29.</ref>

[[Kleomenes III av Sparta|Kleomenes III]] avskaffet eforene i [[227 f.Kr.]], men de ble gjeninnsatt av den [[Kongeriket Makedonia|makedonske]] kong [[Antigonos III Doson]] etter [[slaget ved Sellasia]]. Stillingen eksisterte til det [[100-tallet]] e.Kr. da den antagelig ble avskaffet av den [[romerriket|romerske]] keiseren [[Hadrian]].

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sparta]]
[[Kategori:Antikkens Hellas]]