Redigerer Eem (interglasial)

[[Fil:Ice Age Temperature.png|miniatyr|300px|''Eem'' sees som temperaturstigningen til høyre for 150 (tusen år siden) på x-aksen.{{#tag:ref|Kurvene viser at temperaturen i Antarktis steg hurtig og toppet ut for ca 125&nbsp;000 år siden. Deretter falt den tilbake, først gradvis og tilslutt raskt til neste [[istid]] inntraff. Blå og grønn kurve viser lokale temperatursvingninger to ulike steder i Antarktis de siste 450&nbsp;000 år beregnet ved hjelp av [[deuterium]]isotoper (δD). Den røde kurven nederst uttrykker det globale isvolumet invertert for lettere å sammenligne med temperatursvingningene: fallende isvolum vises med en stigende kurve.|group=f}}]]
'''Eem interglasial''' (ofte bare ''eem'', tilsvarer omtrent ''sangamon'' i [[Nord-Amerika]], ''ipswichian'' i [[Storbritannia]] og ''riss-würm'' i [[Alpene|alpeområdet]]) var den siste [[mellomistid|interglasialen]] før inneværende varmeperiode, [[holocen]]. Den tilsvarer [[isotoptrinn]] 5e i havbunnssedimenter.

For drøyt 126&nbsp;000 år skjedde det en hurtig oppvarming som kulminerte med en varmeperiode over ca. 3&nbsp;000-4&nbsp;000 år, fulgt av en hurtig nedkjøling, deretter mer gradvis, innen [[Weichsel (glasial)|Weichsel-glasialen]] satte inn for rundt 115&nbsp;000 år siden.

== Forskningshistorie ==
[[Fil:Harting_1852 - Bittium_reticulatum1.jpg|miniatyr|''Bittium reticulatum'' ble regnet som et [[ledefossil]] for eem.]]
Eem-mellomistida ble anerkjent som en egen [[stratigrafi]]sk enhet etter at biologen {{Ikkerød|Pieter Harting}} under en boring ved  [[Amersfoort]] i [[Nederland]]  i 1874 fant [[fossil]]rikt materiale med en artssammensetning svært ulik den som finnes i [[Nordsjøen]]  i dag. Mange av de [[Snegler|snegle]]- og [[Muslinger|muslingartene]] som ble funnet lignet mye på arter som i dag finnes i [[Atlanterhavet]] sør for [[Doverstredet]]; utbredelsesområdet til disse artene strekker seg fra kysten av [[Portugal]] til [[Middelhavet]]. Harting så dette som et tegn på at gjennomsnittstemperaturen på den tiden fossilene ble sedimentert var høyere enn i dag. Han gav avleiringene navnet ''Système Eémien'' etter elva [[Eem (elv)|Eem]] i nærheten av Amersfoort.

Senere foretok Lorié (1887) og Spaink (1958) inngående undersøkelser av den nederlandske muslingfaunaen. [[Ledefossil]]er ble funnet og ved hjelp av disse kunne de stratigrafiske sjiktene identifiseres. Da det viste seg at sjiktene fra eem ofte lå over [[bunnmorene]]r fra [[Saale (glasial)|Saale-glasialen]] og under lokal elvegrus eller [[Eoliske prosesser|vindtransporterte]] lag fra [[Weichsel (glasial)|Weichsel-glasialen]], ble det konkludert med at det dreide seg om en varm periode mellom de to siste nedisningene i jordas historie, saale og weichsel.

Van Voorthuysen publiserte i 1958 et arbeid om [[Poredyr|foraminifera]] på [[Typelokalitet (geologi)|typelokaliteten]] og noen år senere W.H. Zagwijn om [[palynologi]]en med oppdeling av periodens [[pollen]]soner (1961). På slutten av 1900-tallet ble typelokaliteten undersøkt på ny, denne gangen tverrfaglig med gamle og nye data (Cleveringa et&nbsp;al., 2000). Samtidig ble det valgt en ''parastratotype''{{#tag:ref|Et ekstra stratigrafisk område som er valgt for å utfylle hovedtypelokalitetens datagrunnlag.|group=f}} ved Amsterdam som ble underlagt en tverrfaglig undersøkelse (Van Leeuwen et&nbsp;al., 2000). Disse forfatterne publiserte også en [[uran-thorium-datering]] av de sene eem-lagene fra dette borehullet til 118.200&nbsp;år (±&nbsp;6300&nbsp;år).

Bosch, Cleveringa og Meijer publiserte i 2000 en historisk gjennomgang av den nederlandske forskningen rundt eem.

== Varighet og klimautvikling ==
[[File:EemianErosionSurfaceGI.JPG|miniatyr|Erosjonsflate på et fossilt [[korallrev]] fra eem (sen [[pleistocen]]){{#tag:ref|I forgrunnen eroderte [[Koralldyr|koraller]]; bak geologen en korallsøyle som ble dannet på overflaten etter at havnivået steg igjen. Lokalitet: [[Inagua|Great Inagua]], [[Bahamas]].|group=f}}{{Byline|Mark A. Wilson}}]]
Eem-varmeperioden avløste [[Saale (glasial)|Saale-istida]] og varte i omtrent 11&nbsp;000 år (126&nbsp;000–115&nbsp;000 år siden) og ble etterfulgt av [[Weichsel (glasial)|Weichsel-istida]].

Eem var preget av relativt stabile klimatiske forhold. Temperaturen rundt varmetoppen lå i Europa flere grader over dagens middeltemperatur. Det vokste [[hassel]] og [[Eikeslekten|eik]] helt opp til  [[Uleåborg]] i [[Finland]], mens [[Nordkapp]], som i dag er [[tundra]], var skogkledd. [[Havnivå]]et lå 5–8 meter høyere enn i dag, noe som antyder at det var mindre is enn nå; kanskje var innlandsisen på [[Grønland]] delvis tint bort.

Ved hjelp av [[Palynologi|pollenundersøkelser]] av borekjerner fra [[Maar|eksplosjonsvulkaner]] i [[Eifel]] kan det vises at det inntraff en tørkeperiode på 468 år i overgangen mellom eem og weichsel. [[Skogbrann]]er og [[sandstorm]]er påvirket skogene i Eifel og etterlot seg spor i [[sediment]]ene. Nedbøren uteble, muligens som følge av endringer i havstrømmene. Ferskvann ble bundet i framrykkende [[isbre]]er. Tørken kom brått på; i løpet av 100 år måtte skogene som en gang hersket vike for [[steppe]]land. Deretter kan det tyde på at trærne igjen begynte å trives i Eifel, mens det nå hersket kaldere forhold lengre nord. Blandingskogen holdt seg fortsatt i Eifel i omtrent 8&nbsp;000&nbsp;år til neste kuldepuls førte til at [[tundra]]vegetasjon tok over. Denne blandingsskogperioden tilhører imidlertid ikke til den egentlige eem-varmetida.

[[Fil:Semi_Open_Ragwort_Woods_-_geograph.org.uk_-_38634.jpg|miniatyr|Lysåpen skog eller skogsstepper var vanlige i store deler av eem]]
Den klimatiske utvikling i eem avspeiles i 7 pollensoner fra Eifel, men illustrerer også situasjonen lengre nord.
I begynnelsen av eem vandret [[Vanlig bjørk|bjørk]]a inn (sone 1), deretter kom [[furu]]a (sone 2). Disse to var pionérplanter som koloniserte landet fra refugier i Sør-Europa. Mye tyder på at klimaet ble varmere hurtigere enn plantene klarte å kolonisere landet. I sone tre vandret [[Eikeslekten|eika]] inn. I disse periodene var det snakk om lysåpen skog. Midt i Eem-tida ble skogen tett og mørk med eik, [[hassel]] og senere [[gran]] og [[agnbøk]] som dominerende arter. Til slutt i eem ble klimaet kaldere og grana dominerte. Etter at skogen igjen var blitt lysåpen overtok furua den dominerende rollen. Dyrelivet tyder på at enkelte steder forble skogen lysåpen gjennom hele perioden.

I Mellom-Europa vokste noen plantearter som nå er utdødd i verdensdelen, som bartreet ''[[Tuja|Thuja occidentalis]]'' og sumpplantene ''[[Brasenia schreberi|Brasenia holsatica]]'', ''[[Dulichium arundinaceum]]'', ''[[Decodon verticillatus]]'' og ''[[Schoenoplectus torreyi]]''. [[Serbergran]] (''Picea omorika'') og [[akslyng]] (''Erica spiculifolia'') hadde en mye større utbredelse enn i dag.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Dahl, E. og Birks, J.
| utgivelsesår=2007
| tittel=The Phytogeography of Northern Europe: British Isles, Fennoscandia, and Adjacent Areas
| side=28
| forlag=Cambridge University Press
| isbn=978-0-521-03559-0}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=Godwin, H.
| utgivelsesår=1975
| tittel=The History of the British Flora: A Factual Basis for Phytogeography
| utgave=2
| forlag=Cambridge University Press
| isbn=0-521-20254-X}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Mamakowa, K. og Velichkevich, F.Y.
| tittel=Exotic plants in the floras of the Mazovian (Alexandrian) Interglacial of Poland and Belarus
| publikasjon=Acta Palaeobotanica
| utgivelsesår=1993
| bind=33
| nummer=2
| side=305–319
| url=http://bomax.botany.pl/cgi-bin/pubs/data/article_pdf?id=1968
| issn=2082-0259
| besøksdato=2017-10-18
| arkiv-dato=2017-10-18
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171018190831/http://bomax.botany.pl/cgi-bin/pubs/data/article_pdf?id=1968
| url-status=død
}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Velichkevich, F.Y., Mamakowa, K.  og Stuchlik, L.
| tittel=Revision of some plant macrofossil collections from the Eemian interglacial deposits of central and western Poland
| publikasjon=Acta Palaeobotanica
| utgivelsesår=2005
| bind=45
| nummer=1
| side=107–115
| url=http://bomax.botany.pl/cgi-bin/pubs/data/article_pdf?id=78
| issn=2082-0259
| besøksdato=2017-10-17
| arkiv-dato=2017-10-18
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171018013023/http://bomax.botany.pl/cgi-bin/pubs/data/article_pdf?id=78
| url-status=død
}}</ref> [[Lerkeslekta (botanikk)|Lerk]] vokste i Nord-Finland og kanskje også i Norge og Sverige.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Forsström, L.
| utgivelsesår=1990
| publikasjon=Boreas
| bind=19
| nummer=3
| side=241–248
| tittel=Occurrence of larch (''Larix'') in Fennoscandia during the Eemian interglacial and the Brørup interstadial according to pollen analytical data
| doi=10.1111/j.1502-3885.1990.tb00449.x
| issn=1502-3885}}</ref> I Italia var ''[[Zelkova]]'' vanlig.<ref>{{Kilde bok
| redaktør=Cavarretta, G., Gioia, P., Mussi, M., og Palombo, M.R.
| forfatter=Follieri, M. og Magri, D.
| utgivelsesår=2001
| tittel=La Terra degli Elefanti: The World of Elephants
| artikkel=Middle and Upper Pleistocene natural environment in the Roman area: climate, vegetation and landscape
| side=43–47
| utgivelsessted=Roma
| forlag=Consiglio Nazionale delle Ricerche
| url=http://www3.museobarracco.it/content/download/4742/62206/file/43_47.pdf
| isbn=88-8080-025-6
}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> På [[Den iberiske halvøy]] vokste det mange treslag som seinere forsvant fra dette området, som [[Granslekten|gran]], [[Sederslekten|seder]], [[Valnøttslekta|valnøtt]], [[Syrinslekta|syrin]], [[Agnbøkslekten|agnbøk]], [[Platanslekta|platan]] og [[Kastanjeslekten|kastanje]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Postigo, J.M., Gómez Manzaneque, F. og Morla, C.
| tittel=Survival and long-term maintenance of tertiary trees in the Iberian Peninsula during the Pleistocene: first record of ''Aesculus'' L. (Hippocastanaceae) in Spain
| publikasjon=Vegetation History and Archaeobotany
| utgivelsesår=2008
| bind=17
| side=351–364
| url=http://oa.upm.es/id/file/28718
| issn=1617-6278}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Postigo, J.M. m.fl.
| tittel=Patterns of extinction and persistence of Arctotertiary flora in Iberia during the Quaternary
| publikasjon=Review of Palaeobotany and Palynology
| utgivelsesår=2010
| bind=162
| nummer=3
| side=416–426
| doi=10.1016/j.revpalbo.2010.02.015
| issn=0034-6667}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=González-Sampériz, P., m.fl.
| tittel=Steppes, savannahs, forests and phytodiversity reservoirs during the Pleistocene in the Iberian Peninsula
| publikasjon=Review of Palaeobotany and Palynology
| utgivelsesår=2010
| bind=162
| nummer=3
| side=427–457
| url=http://bura.brunel.ac.uk/bitstream/2438/4332/1/manuscript%20PLEISTOCENE_IN_IBERIA-accepted%20february.pdf
| doi=10.1016/j.revpalbo.2010.03.009
| issn=0034-6667}}</ref> [[Bøk]], som spiller en viktig rolle i dag, manglet i Mellom-Europa og ble erstattet av agnbøk og [[barlind]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Pott, R.
| tittel=Invasion of beech and the establishment of beech forests in Europe
| publikasjon=Annali di Botanica
| utgivelsesår=1997
| bind=55
| side=27–58
| url=http://www.rspi.uniroma1.it/index.php/Annalidibotanica/article/view/9024
| issn=2239-3129
| besøksdato=2015-11-09
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151119022726/http://www.rspi.uniroma1.it/index.php/Annalidibotanica/article/view/9024
| arkivdato=2015-11-19
| url-status=død
}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=J. Puhe og B. Ulrich
| utgivelsesår=2012
| tittel=Global Climate Change and Human Impacts on Forest Ecosystems: Postglacial Development, Present Situation and Future Trends in Central Europe
| side=54–56
| forlag=Springer
| isbn=978-3-642-59531-8}}</ref>

Utbredelsen til mange planter viser at klimaet var varmere enn i dag. [[Fransklønn]] og kanskje [[ildtorn]] vokste på De britiske øyer, og i Sør-Tyskland fantes [[tatarlønn]], [[sølvlind]] og ''[[Crataegus pentagyna]]''. [[Kristtorn]], [[eføy]], barlind og [[buksbom]] forekom lenger mot øst enn i dag, og flyteplantene ''[[Salvinia natans]]'', [[vassnøtt]] og ''[[Aldrovanda vesiculosa]]'' vokste lenger mot nord enn i nåtiden. De varmekrevende billene ''[[Bembidion elongatum]]'', ''[[Cybister lateralimarginatus]]'', ''[[Caccobius schreberi]]'', ''[[Oniticellus fulvus]]'' og ''[[Scolytus koenigi]]'' forekommer ikke i England i dag, men er funnet i sedimenter fra eem som er gravd ut på [[Trafalgar Square]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Turner, C.
| tittel=The Eemian interglacial in the North European Plain and adjacent areas
| publikasjon=Geologie en Mijnbouw
| utgivelsesår=2000
| bind=79
| nummer=2/3
| side=217–231
| doi=10.1017/S0016774600023660
| issn=1573-9708}}</ref>

== Pattedyr i Europa ==
[[Fil:Bisó de bosc.jpg|miniatyr|Canadisk skogsbison minner på mange måter om den utdødde steppebisonen]]
De små og mellomstore [[pattedyr]]ene fra eem i Europa var stort sett de samme som lever i verdensdelen i dag, men i tillegg var det en [[megafauna]] av store pattedyr som nå er borte. Beiting av de store pattedyrene førte til at skogene aldri ble så tette som i holocen.

Store og mellomstore planteetere var [[skogelefant]] (''Elephas antiquus''), [[merckneshorn]] (''Stephanorhinus kirchbergensis''), [[steppeneshorn]] (''Stephanorhinus hemitoechus''), [[hest]], [[europeisk villesel]] (''Equus hydruntinus''), [[berberape]], [[bever]], [[hulepiggsvin]] (''Hystrix vinogradovi''), [[Vanlig flodhest|flodhest]], [[villsvin]], [[rådyr]], [[dåhjort]], [[hjort]], [[kjempehjort]] (''Megaloceros giganteus''), [[elg]], [[gemse]], tahr (''Hemitragus cedrensis''), [[alpesteinbukk]], [[urokse]], [[steppebison]] (''Bison priscus'') og [[europeisk vannbøffel]] (''Bubalus murrensis'').

Av store [[rovpattedyr]] fantes [[huleløve]] (''Panthera leo spelaea''), [[hulehyene]] (''Crocuta crocuta spelaea''), [[stripehyene]], [[leopard]], [[ulv]], [[Asiatisk villhund|dhol]], [[hulebjørn]] (''Ursus spelaeus''), [[kragebjørn]] og [[brunbjørn]]. Sabeltanntigeren ''[[Homotherium|Homotherium latidens]]'' kan ha forekommet, men var i tilfelle svært sjelden og har ikke etterlatt seg fossiler fra eem. Blant mindre rovpattedyr kan man nevne [[rødrev]], [[stepperev]], [[grevling]], [[gaupe]], [[pantergaupe]], [[jungelkatt]], [[villkatt]] og to oterarter, den [[Oter|nålevende]] (''Lutra lutra'') og den utdødde ''[[Cyrnaonyx antiqua]]''.<ref>Bunzel-Drüke, M., Drüke, J. og Vierhaus, H. (2001) «[http://www2.tu-berlin.de/~kehl/project/lv-twk/images/pdfs/Grossherbivoren_Mitteleuropas.pdf Der Einfluß von Großherbivoren auf die Naturlandschaft Mitteleuropas]»</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=Kurtén, B.
| utgivelsesår=1964
| tittel=Istidens djurvärld
| forlag=Aldus/Bonniers
| utgivelsessted=Stockholm}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Th. van Kolfschoten
| tittel=The Eemian mammal fauna of central Europe
| publikasjon=Geologie en Mijnbouw
| utgivelsesår=2000
| bind=79
| nummer=2/3
| side=269–281
| url=http://www.rhinoresourcecenter.com/pdf_files/129/1293843582.pdf
| doi=10.1017/S0016774600021752
| issn=1573-9708}}</ref>

== Fennoskandia i eem ==
Det er påvist at [[Østersjøen]] og [[Kvitsjøen]] var forbundet i eem-tida, dvs. at [[Fennoskandia]] var ei øy omsluttet av [[Eemhavet]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Head, M.J. m.fl.
| utgivelsesår=2005
| publikasjon=Quaternary International
| bind=130
| nummer=1
| side=3–30
| tittel=Last Interglacial (Eemian) hydrographic conditions in the southeastern Baltic Sea, NE Europe, based on dinoflagellate cysts
| doi=10.1016/j.quaint.2004.04.027
| url=https://brocku.ca/webfm_send/13708
| issn=1040-6182
| besøksdato=2017-09-21
| arkiv-dato=2014-07-20
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140720142824/http://www.brocku.ca/webfm_send/13708
| url-status=død
}}</ref> [[Transgresjon]]er gjorde at mange sletter og bassenger lå under vann, trolig på grunn av det høyere havnivået og en kraftig [[Isostasi|isostatisk]] nedtrykking av jordskorpa etter Saale-isen.

I Norge er det funnet avsetninger fra eem blant annet på [[Fjøsanger]] ved [[Bergen]], Bø på [[Karmøy]], [[Hovden (Setesdal)|Hovden]] i [[Bykle]] kommune, og på [[Voss]]. Klimaet var mildere enn i dag, og på [[Vestlandet]] vokste det mot slutten av eem store granskoger som forsvant igjen da Weichsel-istida satte inn. I inneværende mellomistid har ikke grana rukket å etablere seg på naturlig måte på Vestlandet. På [[Frøya (øy)|Frøya]] vokste gran og varmekrevende trær som eik og [[kristtorn]].<ref>{{Kilde bok
| ref=refLBT
| forfatter=T.O. Vorren og J. Mangerud 
| redaktør=I.B. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt 
| utgivelsesår=2006
| artikkel=Mellomistider avsløres på land
| tittel=Landet blir til: Norges geologi
| utgivelsessted=Trondheim
| forlag=Norsk Geologisk Forening
| side=498–500
| isbn=978-82-92344-31-6}}</ref>

I Danmark er det funnet rester av den rike pattedyrfaunaen.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Degerbøl, M. 
| tittel=Recent discoveries of remains of mammals from glacial deposits in Denmark: ''Dicerorhinus kirchbergensis'' (Jäger), new to the fauna of Denmark; ''Megaloceros giganteus'' (Blumenbach) and ''Bison priscus'' (H.v.Meyer)
| publikasjon=Biologiske Skrifter
| utgivelsesår=1952
| bind=6
| nummer=8
| side=1-24
| url=http://www.rhinoresourcecenter.com/pdf_files/141/1416836207.pdf
| issn=0366-3612}}</ref>

=== Fossilfunn i Danmark ===
* [[steppebison]]
* [[dåhjort]]
* [[merckneshorn]]
* [[skogelefant]]
* [[kjempehjort]]
* [[hjort]]

== Klimasvingninger i eem – kunnskap fra iskjerneboring ==
Klimaforskere har de siste årene fått mye kunnskap om fortidas klima. Iskjernen fra Summit-stasjonen ({{Koord|72|34|0|N|37|37|0|W|scale:10000000}}) som hentet ut mellom 1990 og 1992 i regi av [[Greenland Ice Core Project]] og  [https://web.archive.org/web/20120101002118/http://www.gfy.ku.dk/~www-glac/ngrip/index_eng.htm North Greenland Ice Core Project] i årene 1996-2003 har vært til nytte:

I begge kjernene ble blant annet [[Oksygen#Isotoper|oksygenisotop-forholdene]] <sup>18</sup>O/<sup>16</sup>O undersøkt. Disse brukes til å fastslå temperaturen i skyene på det tidspunkt snøen ble dannet.

Det er svært vanskelig å fastsette tidsskalaen, men ved å sammenligne iskjernene fra Summit med andre [[klimaproxy]]er, som iskjerner, sedimentkjerner etc, chronozoneregnes nøyaktigheten som tilstrekkelig god, i det minste for de siste 130&nbsp;000&nbsp;årene. Svingningene i forholdet mellom oksygenisotopene i disse iskjerneprofilene viser at klimasvingninger ([[Dansgaard-Oeschger-hendelse]]ne, [[Heinrich-hendelse]]ne) ikke var forbeholdt den siste istiden, men også skjedde i eem-interglasialen og [[Saale (glasial)|saale-glasialen]]. Dette står i motsetning til den relativt høye klimatiske stabiliteten i dagens mellomistid, [[holocen]], som har vart i omtrent 11&nbsp;700&nbsp;år. Det ble derfor antatt at den pågående mellomistidens stabilitet er unntaket snarere enn regelen.

Det viste seg imidlertid at de store svingningene i Summit-kjernene fra Eem-tida ikke fantes igjen i [[Vostok (forskningsstasjon)|Vostok-kjerner]] eller i sedimentborekjerner fra dyphavene. Det ble derfor først antatt at [[Grønlandsisen]] avspeilet kortvarige svingninger i atmosfære- og havstrømmer i det [[Nordatlantisk oscillasjon|nordatlantiske]] området, men snart ble det klart at de nederste 10&nbsp;prosent av iskjernene var blitt foldet og eksponert for vannstrømmer slik at eem-tidens kronologi var blitt ødelagt. Derfor ble iskjerner fra NGRIP-boringene der man allerede visste at de nederste seksjonene av borekjernen ikke var ødelagt hentet fram igjen. Av NGRIP-kjernens totale lengde på 3&nbsp;090 meter, dekker de nederste 90 meterne eem.<ref>{{kilde www |url=http://www.cicero.uio.no/fulltext/index_e.aspx?id=4409 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-10-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130627075152/http://www.cicero.uio.no/fulltext/index_e.aspx?id=4409 |arkivdato=2013-06-27 }}</ref>

Det ble fastslått at eem gjennomgående var en svært stabil tid med temperaturer 5&nbsp;°C varmere enn i dag. En sammenligning med iskjerner fra nordvest på Grønland (Camp Century, {{Koord|77.2|N|61.1|W|scale:10000000}} og i sydøst (Renland, {{Koord|71.3|N|26.7|W|scale:10000000}}) viste at bare en del av innlandsisen i sør tinte vekk, mens islaget på Sentral- og Nordgrønland  var stabile til tross for stigende temperatur. Denne erkjennelsen har stor innflytelse på [[Klimamodell|modelleringen]] av den framtidige [[havnivåstigning]]en. Også regionale forskjeller avventer ytterligere og mer inngående undersøkelser.

I tillegg viser NGRIP-kjerner at istida som fulgte eem kom krypende ganske langsomt, i løpet av 7&nbsp;000&nbsp;år før isotopverdiene viser en Dansgaard-Oeschger-hendelse (DO 25) med en virkelige istidskarakter. Den var også svært svak, bare 25&nbsp;prosent av den etterfølgende DO-hendelsen, men svært lik de etterfølgende hendelsene. Dette er et utgangspunkt for studier av samtidshendelser.

== Tidsnavigasjon ==
{{Kenozoikum}}

== Litteratur == 
* Bosch, J.H.A., P. Cleveringa & T. Meijer, 2000. ''The Eemian stage in the Netherlands: history, character and new research.'' Geologie & Mijnbouw / Netherlands Journal of Geosciences, 79(2/3): 135-145.
* Cleveringa, P., Meijer, T., van Leeuwen, R.J.W., de Wolf, H., Pouwer, R., Lissenberg T. and Burger, A.W., 2000. ''The Eemian stratotype locality at Amersfoort in the central Netherlands: a re-evaluation of old and new data.'' Geologie & Mijnbouw / Netherlands Journal of Geosciences, 79(2/3): 197-216.
* Cuffey, Kurt M., 2000. ''Substantial contribution to sea-level rise during the last interglacial from the Greenland ice sheet'', ''[[Nature]]'', bind 404 (april 2000): 591-594. {{DOI|10.1038/35007053}}
* Dansgaard et al., 1993. ''Evidence for general instability of past climate from a 250-kyr ice-core record''. ''Nature'', bind 364: 218-220. [http://www.nature.com/nature/journal/v364/n6434/abs/364218a0.html]
* Funder, S., Demidov, I. and Yelovicheva, Y. (2002); ''Hydrography and mollusc faunas of the Baltic and the White Sea-North Sea seaway in the Eemian''. Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology, 184, 275-304. {{Doi|10.1016/S0031-0182(02)00256-0}}
* GRIP Members, 1993. ''Climate instability during the last interglacial period recorded in the GRIP ice core''. ''Nature'', bind 364: 203-207. 
* Harting, P., 1874. De bodem van het Eemdal. Verslag Koninklijke Akademie van Wetenschappen, Afdeling N, II, Deel VIII: 282-290.
* Harting, P., 1875. ''Le système Éemien'' Archives Néerlandaises Sciences Exactes et Naturelles de la Societé Hollandaise des Sciences (Harlem), 10: 443-454.
* Harting, P., 1886. ''Het Eemdal en het Eemstelsel'' Album der Natuur, 1886: 95-100.
* Johnsen, S J et al., 1995. ''The Eem Stable Isotope Record along the GRIP Ice Core and Its Interpretation''. Quaternary Research, Vol 43, p.&nbsp;117-124. [http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6WPN-45R8B80-28&_user=28762&_coverDate=03%2F31%2F1995&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_acct=C000002698&_version=1&_urlVersion=0&_userid=28762&md5=71d4034d6e5dd8394b267880c4474be3]{{Død lenke|dato=desember 2021 |bot=InternetArchiveBot }}
* Kaspar, F et al. (2005); ''A model-data comparison of European temperatures in the Eemian interglacial.'' Geophysical Research Letters 2005, v32 L11703, {{Doi|10.1029/2005GL022456}} 
* Kukla, George J., 2000. ''The Last Interglacial'', [[Science]] 287 (februar 2000): 987-988. {{DOI|10.1126/science.287.5455.987}}
* Larsen, E. & Holtedahl, H. 1985: ''The Norwegian Strandflat: A reconsideration of its age and origin.'' Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 65, s. 247-254.
* Lorié, J., 1887. ''Contributions a la géologie des Pays Bas III. Le Diluvium plus récent ou sableux et le système Eémien'' Archives Teyler, Ser. II, Vol. III: 104-160.
* Müller, H., 1974. ''Pollenanalytische Untersuchungen und Jahresschichtenzählungen an der eemzeitlichen Kieselgur von Bispingen/Luhe''. Geologisches Jahrbuch (Hannover), A 21: 149-169.
* NGRIP Members, 2004. ''High-resolution record of the Northern Hemisphere climate extending into the last interglacial period''. ''Nature'', bind 431: 147-151. [http://www.nature.com/nature/journal/v431/n7005/abs/nature02805.html]
* Jonathan T. Overpeck, Bette L. Otto-Bliesner, Gifford H. Miller, Daniel R. Muhs, Richard B. Alley, Jeffrey T. Kiehl (2006); ''Paleoclimatic Evidence for Future Ice-Sheet Instability and Rapid Sea-Level Rise'', Science 311, 24. mars 2006.
* Sirocko, F., Seelos, K., Schaber, K., Rein, B., Dreher, F., Diehl, M., Lehne, R., Jäger, K., Krbetschek, M., Degering, D., 2005. ''A late Eemian aridity pulse in central Europe during the last glacial inception'', ''Nature'', bind 436 (august 2005): 833-836. {{DOI|10.1038/nature03905}}
* Spaink, G., 1958. ''De Nederlandse Eemlagen, I: Algemeen overzicht.'' Wetenschappelijke Mededelingen Koninklijke Nederlandse Natuurhistorische Vereniging 29, 44 pp.
* Turner, Charles, 2002. ''Problems of the Duration of the Eemian Interglacial in Europe North of the Alps'', [[Quaternary Research]] 58: 45-48.
* Van Leeuwen, R.J. , Beets, D., Bosch, J.H.A., Burger, A.W., Cleveringa, P., van Harten, D., Herngreen, G.F.W., Langereis, C.G., Meijer, T., Pouwer, R., de Wolf, H., 2000. ''Stratigraphy and integrated facies analysis of the Saalian and Eemian sediments in the Amsterdam-Terminal borehole, the Netherlands.'' Geologie en Mijnbouw / Netherlands Journal of Geosciences 79, 161-196.
* Van Voorthuysen, J.H., 1958. ''Foraminiferen aus dem Eemien (Riss-Würm-Interglazial) in der Bohrung Amersfoort I (Locus Typicus). '' Mededelingen Geologische Stichting NS 11(1957), 27-39.
* Zagwijn, W.H., 1961. ''Vegetation, climate and radiocarbon datings in the Late Pleistocene of the Netherlands. Part 1: Eemian and Early Weichselian.'' Mededelingen Geologische Stichting NS 14, 15-45.

== Referanser ==
<references />

== Fotnoter ==
<references group="f" />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}} 
* [https://web.archive.org/web/20111117181158/http://hjem.get2net.dk/lars_skipper/for_fossiler_dk.htm Lars Skipper: ''Fossil i Danmark – Periodvis''] 
* [https://web.archive.org/web/20070106132823/http://www.wissenschaft.de/wissen/news/256383.html ''Von Sandstürmen zur Eiszeit'']: [[Maar|Eksplosjonskratre]] i [[Eifel]] viser [[klimaendring]]er før den siste istida.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Varmeanomalier]]
[[Kategori:Kvartærgeologi]]