Redigerer Edward Somerset

{{Infoboks biografi}} 
'''Edward Somerset''', fullstendig navn Robert Edward Henry Somerset (født [[19. desember]] [[1776]], død [[1. september]] [[1842]]) var en britisk offiser og general, kjent for sin innsats under [[revolusjonskrigene]], [[Napoleonskrigene]] og i [[slaget ved Waterloo]]. Somerset var også aktiv politisk og var [[parlamentsmedlem]] (medlem av [[Underhuset (Storbritannia)|underhuset]]) i flere perioder.

== Bakgrunn og militær karrière ==
Edward Somerset var tredje sønn av Henry, 5. hertug av Beaufort, hans mor var Elizabeth (d. 1828), datter av admiral Edward Boscawen. Lord Fitzroy James Henry Somerset, første baron Raglan var hans yngre bror. Han ble utnevnt til [[Kornett (grad)|kornett]] i The 10th (Prince of Wales's Own) Regiment of (Light) Dragoons den 4. februar 1793,<ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/13501/page/119 ''The London Gazette''], 9. februar 1793, s. 119</ref> [[løytnant]] den 10. desember 1793,<ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/13601/page/1099 ''The London Gazette''], 7. desember 1793, s. 1099</ref> og [[Kaptein (grad)|kaptein]] 16. september 1794.<ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/13704/page/944 ''The London Gazette''], 16. september 1794, s. 943</ref> Han var [[aide-de-camp]] for [[Frederick, hertug av York og Albany|hertugen av York]] under ekspedisjonen til [[Noord-Holland]] andre halvår 1799 hvor en britisk-russisk styrke invaderte og ble slått tilbake av franske styrker. Han ble forfremmet til [[major]] i The 12th (Prince of Wales's) Regiment of (Light) Dragoons den 26. november 1799,<ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/15206/page/1212 ''The London Gazette''], 23. november 1799, s. 1212</ref> hvorfra han ble overført tolv måneder etterpå, den 22. november 1800, til The 28th (Duke of York's Own) Regiment of Light Dragoons.<ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/15312/page/1306 ''The London Gazette''], 18. november 1800, s. 1306</ref> Den 3. februar 1801 ble han utnevnt til [[oberstløytnant]] i [[regiment]]et The 5th (Northumberland) Regiment of Foot,<ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/15333/page/139 ''The London Gazette''], 31. januar 1801, s. 139</ref> hvorfra han året etter ble overført til The 4th (Royal Irish) Dragoon Guards.<ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/15404/page/1091 ''The London Gazette''], 5. september 1801, s. 1091</ref> Fra 1799 til 1802 var han parlamentsmedlem for the [[Monmouth]] boroughs.<ref name="HistoryOfParliamentOnline-Somerset">[http://www.historyofparliamentonline.org/volume/1820-1832/member/somerset-lord-robert-1776-1842 Om «SOMERSET, Lord Robert Edward Henry (1776-1842), of 5 Grosvenor Square, Mdx.»], fra historyofparliamentonline.org </ref> Han ble igjen innvalgt for [[Gloucestershire]] i 1803 og fortsatte å representere kretsen inntil 1829.<ref name="HistoryOfParliamentOnline-Somerset" />

I april 1809 ble han sendt til [[Portugal]] med The 4th (Royal Irish) Dragoon Guards for å delta i [[den spanske selvstendighetskrigen]] og ledet regimentet i slaget ved [[Talavera de la Reina]] 27.-28. juli 1809 og [[slaget ved Bussaco]] 27. september 1810. Den 25. mai 1811 i slaget ved Usagre angrep hans regiment, sammen med The 3rd Dragoon Guards, to franske [[kavaleri]]regimenter og drepte eller tok til fange rundt to hundre mann. I slaget ved [[Salamanca]] 22. juli 1812 tok hans [[brigade]] del i angrepet sammen med [[generalmajor]] John Le Marchants tunge brigade og etter de hadde brutt gjennom tre kolonner med [[infanteri]], Somerset, «fortsatte sin kurs i spissen for en skvadron med en heldig utholdenhet og erobret fem kanoner» (sitat av Napier). Han ble omtalt av general [[Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington|Arthur Wellesley]] (hertugen av Wellington) i hans melding om slaget,<ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/16633/page/1634 ''The London Gazette''], 16. august 1812, s. 1634</ref> og mot slutten av 1812 ble han av Wellington anbefalt for å ta kommando over en brigade. Han hadde blitt utnevnt til [[oberst]] og aide-de-camp til kong [[Georg III av Storbritannia|Georg III]] 25. juli 1810.<ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/16390/page/1094 ''The London Gazette''], 24. juli 1810, s. 1096</ref>

I juni 1813 ble Somerset forfremmet til generalmajor og da han forlot sitt regiment ble han av offiserene overrakt et æressverd. Han fikk kommando over The Hussar Brigade (7th, 10th, og 15th) og holdt den til slutten av året. Han deltok i kampene ved [[Vitoria]], [[Pyreneene]], Orthes, og [[Toulouse]]. Ved Orthes ledet han et angrep mot fransk infanteri som var i ferd med å trekke seg tilbake, noe som førte til mange fanger og ble nevnt i Wellingtons melding som svært fortjenestefullt. Han ble takket av Parlamentet den 26. juni 1814, mottok The Army Gold Medal (også kjent som the Peninsular Gold Medal) og ble kommandørridder (KCB) av [[Order of the Bath]] 2. januar 1815.<ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/16972/page/19 ''The London Gazette''], 4. januar 1815, s. 19</ref><ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/17004/page/726 ''The London Gazette''], 18. april 1815, s. 725</ref>

== Slaget ved Waterloo ==
[[Fil:Woodville Richard Caton Life Guards Charging At The Battle Of Waterloo.jpg|miniatyr|Life Guards under kommando av generalmajor Edward Somerset angriper under slaget ved Waterloo {{Byline|Richard Caton Woodville, Jr. (1856–1927)|type = Malt av}}]]
I det korte felttoget sommeren 1815 som førte frem til [[slaget ved Waterloo]] hadde han kommando over The Household Brigade med kavaleri, sammensatt av ni skvadroner av The 1st og 2nd Regiment of Life Guards, The Royal Horse Guards Blue og The 1st King's Dragoon Guards, totalt 1&nbsp;135 offiserer og menige. Sammen med generalmajor [[Henry Paget, 1. marki av Anglesey|Henry Paget]] (lord Uxbridge) ledet han brigadens angrep i slaget, rundt tiden for det første franske infanteriangrepet under general [[Jean-Baptiste Drouet d'Erlon]] [[Korps (forband)|korps]]. Angrepet ble rettet mot general Dubois' brigade av Milhauds [[kyrassér]]er, som var på general d'Erlons venstre flanke, og som nettopp hadde ridd ned en bataljon fra [[Hannover]] sendt frem for å forsterke koalisjonsstyrkenes forsvar ved [[La Haye Sainte]]. 

Den franske kavaleristyrken var større, men den britiske var bedre trenet, hadde bedre hester og fordelen med nedoverbakke. Det franske angrepet ble brutt og de franske kavaleristene ble forfulgt sydover slagfeltet, hvor britene ble møtt med motangrep, noe som førte til store britiske tap. På tross av store tap gjennomførte kavaleristene under Somerset flere angrep senere på dagen, både mot franske kavalerister og mot kolonner med infanteri, men uten noen avgjørende effekt. Etterhvert ble de gruppert sammen med restene av The 2nd (Union) Cavalry Brigade og deltok i forsvaret av koalisjonens forsvarslinje rett vest av La Haye Sainte. De ble der utsatt for så kraftig artilleribeskytning at de syv opprinnelige regimentene tilsist ble redusert til en skvadron. Beskytningen var så intens at lord Uxbridge på et tidspunkt foreslo for Somerset at han skulle trekke sine menn tilbake, men Somerset svarte at om han flyttet restene av sitt kavaleri ville det nederlandske kavaleriet bak han forsvinne samtidig.

== Eldre dager ==
[[Fil:Monument to General Lord Robert Somerset near Hawkesbury Upton - geograph.org.uk - 486939.jpg|miniatyr|Monument reist til minne om general Somerset ved Cotswold Edge, Hawkesbury, Gloucestershire, nær familiens hjem i Badminton, Gloucestershire {{Byline|Brian Robert Marshall}}]]
Generalmajor Somerset var blant de offiserene som ble nevnt i Wellingtons rapport om slaget.<ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/17028/page/1213/ ''The London Gazette''], 22. juni 1815, s. 1213</ref> Den 29. april 1816 mottok Somerset Parlamentets takk. Den 23. september 1815 mottok han de utenlandske utmerkelsene [[Den militære Maria Teresia-ordenen]] (Østerrike), [[Sankt Vladimirs orden]] (Russland) og [[Tårn- og sverdordenen]] (Portugal).<ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/17064/page/1941 ''The London Gazette''], 23. september 1815, s. 1941</ref> Den 30. november 1815 ble Somerset utnevnt til å kommandere den første kavaleribrigaden i den britiske okkupasjonsstyrken i Frankrike og han hadde denne kommandoen inntil styrken ble trukket tilbake mot slutten av 1818. 

Deretter hadde han stilling som generalinspektør for kavaleri inntil han ble forfremmet til [[generalløytnant]] den 27. mai 1825. I januar 1818 ble han [[Colonel of the Regiment]] for The 21st Light Dragoons. Han ble overført til The 17th Regiment of (Light) Dragoons (Lancers) i september 1822, til The Royals (sannsynligvis  the 1st (Royal) Regiment of Dragoons) i november 1829 og til sitt gamle regiment, The 4th (Royal Irish) Dragoon Guards, i mars 1836. Han var lieutenant-general of the ordnance i 1829–1830 og surveyor-general of the ordnance for en kort periode i 1835. Han ble utnevnt til storkorsridder (GCB) i Order of the Bath i 1834, ble utnevnt til [[general]] den 23. november 1841 og døde i London den 1. september 1842.

== Familie ==
Han giftet seg den 17. oktober 1805 med Louisa Augusta (d. 1823), hun var datter av William, andre viscount Courtenay og paret fikk tre sønner og fem døtre.<ref>Hans andre sønn og tre døtre er oppgitt i [http://books.google.co.in/books?id=w9UYYThhRIQC&pg=PA331&lpg=PA331&dq=edward+arthur+somerset+1817&source=bl&ots=mo6jb-Xdw7&sig=E4dk-QG-waVbo1r8e9I3whihP1c&hl=en&sa=X&ei=CUlzT9icE4rIrQf6jf3gDQ&redir_esc=y#v=onepage&q=edward%20arthur%20somerset%201817&f=false The Plantagenet Roll]</ref><ref name="SomersetBarn"> Flere barn er nevnt på [http://www.william1.co.uk/r9.htm denne siden.]</ref>

* Robert Henry Somerset (1806–1807)<ref name="SomersetBarn" />
* Louisa Isabella Somerset (1807–1888), hun døde ugift.<ref name="SomersetBarn" />
* Frances Caroline Somerset, senere Mrs Theophilus Clive (1808–1890) som i 1840 giftet seg med Theophilus Clive (d. 1875),<ref name="SomersetBarn" /> og fikk en sønn, også med etterkommere.
* Blanche Somerset, senere Mrs Charles Locke (1811–1879) som i 1845 giftet seg med Rev. Charles Courtenay Locke (d. 1848) uten etterkommere.<ref name="SomersetBarn" />
* Matilda Elizabeth Somerset, senere Mrs Horace Marryat (1815-3. april 1905) som i 1842 giftet seg med Horace Marryat, de fikk to sønner, Adrian Somerset Marryat (født 1844) og Frederick Marryat (født 1851) og en datter Ida Horatia Charlotte Marryat (1843–1910) som giftet seg 19. september (ikke november) 1863 med greve Gustav Frederik Bonde (1842–1909), med etterkommere.<ref>[https://runeberg.org/adelskal/1923/0126.html Om sønn av paret], fra ''Sveriges Ridderskaps och Adels Kalender'', utgave 46, utgitt 1923</ref>
* Generalløytnant Edward Arthur Somerset (1817–1886), gift med Agatha Miles (1827 - 1912), datter av Sir William Miles, Bt, en sønn (løytnant Edward William Henry Somerset, 25. januar 1866 - 20. mars 1890, han døde ugift) og åtte døtre.
* Georgina Emily Somerset, senere the Hon. Mrs Robert Lawley (1819-?) som i 1852 giftet seg med Hon Robert Neville Lawley (død 1891), død uten etterkommere.
* Augustus Charles Stapleton Somerset (1821–1854), hun døde ugift.<ref name="SomersetBarn" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* [https://en.wikisource.org/wiki/Somerset,_Robert_Edward_Henry_(DNB00) Om Edward Somerset], fra ''[[Dictionary of National Biography]]'', 1885-1900, bind 53'' (Wikisource, engelsk)
* [http://www.historyofparliamentonline.org/volume/1820-1832/member/somerset-lord-robert-1776-1842 Om Edward Somerset], fra nettstedet historyofparliamentonline.org (engelsk)


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Somerset, Edward}}
[[Kategori:Britiske generaler]]
[[Kategori:Order of the Bath]]
[[Kategori:Personer fra Napoleonskrigene]]
[[Kategori:Britiske parlamentsmedlemmer]]
[[Kategori:Huset Lancaster]]