Redigerer Edvard Munch

{{Infoboks kunstner}}
'''Edvard Munch''' (1863–1944) var en norsk [[maler]], [[Grafikk|grafiker]], tidlig representant for [[ekspresjonisme]]n og den internasjonalt best kjente norske bildende kunstner.

Munch debuterte i 1883 og produserte store mengder hele livet, rundt {{formatnum:28000}} arbeider finnes etter Munch, og han er med det trolig en av verdens mest produktive bildekunstnerne. Han testamenterte rundt {{formatnum:20000}} arbeider til Oslo kommune.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/xl/difor-blir-vi-framleis-fascinert-av-edvard-munch-1.15753287|tittel=Fanga av Munch|besøksdato=2021-12-30|dato=2021-12-30|fornavn=Maren Kvamme|etternavn=Hagen|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> [[Munchmuseet]] på [[Tøyen]] åpnet i 1963. Et nytt museum åpnet i [[Bjørvika]] i 2021.

== Barndom og bakgrunn ==

=== Slekt === 
Edvard Munchs far, Christian Munch, nedstammet fra marineoffiseren Søren Rasmussen Munch (død 1748), som deltok i [[slaget i Dynekilen]] i 1716. Hans sønn, Christian Munchs farfar, Peter Munch (1740–1802), var sogneprest i [[Vågå]] og [[Land (Oppland)|Land]] og gift med en halvsøster av dikteren [[Edvard Storm]]. 

Peter Munch hadde to sønner. Den ene var [[Johan Storm Munch]], som ble biskop i [[Kristiansand]] og var far til dikteren [[Andreas Munch]]. Den andre var stiftsprost i [[Oslo|Christiania]] [[Edvard Storm Munch]] (1780–1847), far til historikeren [[Peter Andreas Munch]] og legen Christian Munch, maleren Edvard Munchs far. Stiftsprost Munch beskrives som en «fin, beleven, kundskabsrig mand».<ref name="naur-4">Larsen-Naur (1901), s. 4.</ref> Han hadde vært [[lærer|huslærer]] hos presten [[Abraham Pihl]] i [[Vang (Hamar)|Vang]] og hos amtmann [[Severin Løvenskiold]] på [[Fossum hovedgård (Skien)|Fossum]] før han ble språklærer ved [[Krigsskolen]] i Christiania og i 1810 giftet seg med den 16 år gamle Johanne Sophie Hofgaard (1791–1860), en datter av Andreas Hofgaard, tidligere sogneprest i [[Ål]] i [[Hallingdal]] og eier av gården [[Fornebu]] i [[Bærum]]. Christian og P. A. Munchs mor skildres som «en ualmindelig begavet natur», med et «fremragende konversationstalent» og en sterkt utviklet humoristisk sans.<ref name="naur-4" /> Christian Munch hadde elleve søsken, blant hvilke tre brødre og fire døtre vokste opp.<ref name="naur-4" /> 

Edvard Munchs slekt på morssiden er fra [[Fredrikstad]] i [[Østfold]], og noen mener at hans kunstneriske evner først og fremst stammer fra morens slekt. Munch-biografen [[Atle Næss]] har pekt på hvordan dette er blitt underkommunisert i litteraturen om Munchs kunstneriske gener.<ref>[[Atle Næss]] (2004): ''Munch : en biografi'', [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]], ISBN 82-05-30554-4</ref>

Det er ulike meninger om uttalen av etternavnet. Ifølge ordbokredaktøren [[Bjarne Berulfsen]] «insisterte Edvard Munch på at hans familienavn ble uttalt med ''u''».<ref>Bjarne Berulfsen: ''Norsk uttaleordbok'', Aschehoug 1969, s. 4.</ref> Andre oppgir at han selv uttalte navnet med ''o''.<ref>Arne H. Simonsen i leserbrev i Aftenposten [http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Edvard-Munch-uttalte-selv-sitt-navn-med-o-6350715.html#.Uh4knT-9KSk «Edvard Munch uttalte selv sitt navn med o»] 19. april 2005 siterer Munchs samtidige på at han uttalte det med ''o''-lyd.</ref>

=== Familie ===
[[Fil:Engeloug Øestre.jpg|thumb|Østre Engelaug på [[Løten]] i Hedmark i dag, Edvard Munchs fødested.]]
Edvard Munch ble født den 12. desember 1863 på [[Løten]] i Hedmark, som sønn av [[Christian Munch]] fra Christiania og [[Laura Cathrine Munch]] (født Bjølstad) fra [[Fredrikstad]]. Faren var da militærlege ved militærforlegningen Tofsrudmoen i Løten. I 1864 flyttet familien til Christiania fordi faren fikk stillingen som korpslege ved [[Akershus slott og festning]].

Onkelen [[Peter Andreas Munch|P.A. Munch]] døde før Edvard ble født.

I Christiania flyttet de inn i et hus like ved [[Akershus slott og festning|festningen]]. Edvards yngre søsken ble født her. De fikk navnene Peter Andreas (1865), Laura Cathrine (1867) og Inger Marie (1868). Han hadde også en eldre søster, Johanne Sophie. Moren var syk, og etter fødslene forventet hun ikke at hun skulle overleve. Den 12. januar 1868 skrev hun et avskjedsbrev til familien. Brevet er til hennes eldste datter, og hun skrev at «vi alle, som Gud så nøye har bundet til hinannen, måtte samles i Himmelen for aldri mer at skilles». Dette brevet ble ofte lest høyt blant de nærmeste i familien.

I 1868 flyttet familien Munch til en ny og bedre leilighet i [[Pilestredet 30]], som den gang lå i utkanten av byen. Her døde Laura Munch den 29. desember 1868. Edvards siste minne om moren var fra dagligstuen hjemme. «Rundt omkring henne stod alle fem. Far gikk opp og ned på gulvet og satte seg og så bort til henne i sofaen. Hun smilte og tårer rant ned kinnene.»

Laura Munchs yngre søster, [[Karen Bjølstad]], som hadde bodd hos familien Munch tidligere, flyttet etter dette inn hos dem.

I 1875 flyttet familien på nytt, denne gang til [[Grünerløkka]]. Det var den gang en ny bydel på [[Østkant og vestkant i Oslo|østkanten]], som hovedsakelig ble befolket av industriarbeidere. Faren slet med inntektene, og «at familiens økonomi til tider var svært dårlig, skyldtes nok også korpslegens manglende økonomiske sans, samt at hans bløte hjerte tiet overfor ubemidlede pasienter».

Karen Bjølstad styrte huset, og familien greide å opprettholde en borgerlig standard. [[Hushjelp]] var en selvfølge, og familien led heller ingen direkte materiell nød.

I 1877 ble det et nytt dødsfall. Det eldste barnet Johanne Sophie døde av [[tuberkulose]]. Selv var Edvard ofte syk i barneårene. Han led av kronisk astmatisk bronkitt og hadde alvorlige anfall av giktfeber og revmatisk feber. På grunn av dette ble det lite skolegang på ham. Om vinteren måtte han i lange perioder holde seg innendørs, og «hjemmet» ble et viktig tema i hans kunst.

== Liv og virke ==
[[Fil:Portrait dEdvard Munch (Oslo) (4865253515).jpg|miniatyr|Edvard Munch 1908–1909]]
[[Fil:Aksel Johannessen - Munch mit dem Porträt von Jappe Nilssen big.jpg|miniatyr|upright|Edvard Munch ved portettmaleri av [[Jappe Nilssen]] 1909.{{Byline|[[Aksel Waldemar Johannessen]] (1880-1922)}}]]
I november 1880 kom Munch inn på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Den kongelige tegneskole]], og utpå våren 1881 begynte han på linjen for frihåndstegning, men først samme høst begynte han å følge undervisningen jevnt. Senere kom han inn i modellklassen og fikk der billedhuggeren Julius Middelthun som lærer. Allerede året etter sluttet Munch på tegneskolen, og sammen med en gruppe unge kolleger leide han et atelier ved Karl Johans gate.

Som 19-åring kom Munch inn i bohemmiljøet i [[Kristiania]]. I 1882–1883 gikk han på malerskolen til [[Christian Krohg]]. På samme tid deltok han også på «[[Friluftsakademiet]]» ved [[Haugfossen|Haugfoss]] i [[Modum]], initiert av [[Frits Thaulow]]. Munch malte i denne tiden i en naturalistisk stil, lik mange av malerne han pleide å omgås, men etter hvert brøt han med naturalismen.

I 1883 debuterte Munch med et maleri på Industri- og Kunstutstillingen, og samme år stilte han ut på [[Høstutstillingen|Kunstnernes Høstutstilling]] i Kristiania. Høsten 1884 var han sammen med Halfdan Strøm og Jørgen Sørensen på Modum, der han malte «Morgen» (også kalt «Piken på sengekanten»), som ble vist på Høstutstillingen samme år. Bildet ble kjøpt av Frits Thaulow, men befinner seg i dag i Rasmus Meyers Samlinger ([[Bergen Kunstmuseum]]). 

Munch beundret [[Vincent van Gogh]] både når det gjaldt uttrykksform og arbeidsglød. Det kunstneriske fellestrekket mellom de to ble nevnt i 1890-årene. Munch eksperimenterte mer enn van Gogh som stort sett brukte olje på lerret. Til forskjell fra van Gogh ble Munch anerkjent nesten umiddelbart.<ref>''Morgenbladet'', 22. mai 2015, s. 38.</ref> Den sveitsiske kunstkritikeren [[William Ritter]] var en «motvillig beundrer» av Munch og stilte spørsmål om Munchs verker kunne regnes som kunst. Ritter skrev etter å ha besøkt den store Munch-utstillingen i Praha 1905 at utstillingslokalet «dunster likhus og apotek, (...) sinnssykdom og delirium tremens».<ref>Ivo de Figuereido: Den motvillige beundrer. ''Morgenbladet'', 14. august 2015, s.48.</ref>

Munch var seks år eldre enn [[Gustav Vigeland]], og det fantes en viss gjensidig interesse og inspirasjon mellom de to. Vigeland skal ha arbeidet med en skrikende figur ett år før Munch laget «[[Skrik]]». Munch arbeidet lenge med motivet Menneskeberget som har likhetstrekk med Vigelands monolitt. De to var i Berlin samtidig og bodde flere måneder på samme hotell.<ref>{{Kilde avis|tittel=Forsiktig myteknusing|avis=Morgenbladet|url=|dato=9. oktober 2015|side=40}}</ref>

Advokaten og kunstsamleren [[Harald Nørregaard]] var en viktig støttespiller for Munch gjennom store deler av livet og var også Munchs advokat, nære venn og en viktig tidlig samler av Munchs malerier. Nørregaard var gift med maleren [[Aase Nørregaard]], som også stod Munch nær. Begge ble flere ganger portrettert av Munch.

=== Første utenlandsreise ===
Maleren [[Frits Thaulow]] hadde øye for Munchs talent som maler og gav ham et privat stipend. I 1886 malte han «Det syke barn», «Pubertet» og «Dagen derpå». De to sistnevnte gikk begge tapt i brann, men motivene ble gjentatt i 1890-årene. Våren 1889 arrangerte han sin egen utstilling i Kristiania, sin første separatutstilling som var en sjelden større retrospektiv separatutstilling med 109 malerier og tegninger i Studentersamfundets lille sal i Universitetsgata, som dokumenterte hans utvikling i studietiden.<ref name="nbl" /> Den var bakgrunnen for at han fikk Statens kunstnerstipendium for å studere modelltegning i Paris. 

Det var likevel først noen år senere han begynte å få en liten skare tilhengere. Hans utstilling i Berlin høsten 1892 vakte stor forargelse og oppsikt.<ref name="nbl" /> I 1894 kom den første boka om Munch, av [[Stanisław Przybyszewski]], Meier-Graefe, [[Willy Pastor]] og dr. Frantz Servaes. I 1899 kjøpte [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]] «Vår» for kr. {{formatnum:2500}}.

Et omfattende alkoholforbruk og utagerende oppførsel over tid førte til at han til slutt fikk et nervøst sammenbrudd med syns- og hørselshallusinasjoner. Han lot seg da innlegge på [[dr. Daniel Jacobsens nerveklinikk]] i [[København]] i 1908, var der i seks måneder og ble helt avvendt fra alkohol og tobakk.<ref name="nbl">{{Kilde www|forfatter=Arne Kr. Eggum|tittel=Edvard Munch|url=https://nbl.snl.no/Edvard_Munch|utgiver=[[Norsk biografisk leksikon]]|besøksdato=2. februar 2015}}</ref>

=== Bofast på Ekely ===
[[Fil:Edvard Munch - Starry Night (1922–24).jpg|miniatyr|«Stjernenatt» (1922–24), utsikt over Oslo fra hagen på Ekely]]
Fra 1913 til 1916 bodde Munch på Grimsrød på [[Jeløya]] i nåværende [[Moss]] kommune. Flere malerier kan geografisk stedfestes til Jeløya og andre steder i Østfold. I 1916 kjøpte han eiendommen [[Ekely]] i [[Aker]], et tidligere gartneri utskilt fra gården [[Huseby gård (Oslo)|Huseby]], nå Jarlsborgveien 14 i [[Oslo]]. Der ble Edvard Munch boende til sin død i 1944. Huset og hagen på Ekely var sentrale i hans senere virke som kunstner. Hans eget hus er bakgrunn for mange av hans malerier, og han malte ofte utsikten fra eiendommen, for eksempel «Stjernenatt» (1922–24). Mange selvportretter er malt inne i huset på Ekely, mest kjent er kanskje «Mellom klokken og sengen» fra hans siste år. Det røde uthuset på eiendommen går igjen på mange malerier, og hagen og «skogen» utnyttet han gjerne som motiv eller som bakgrunn for bilder. 

[[Oslo|Oslo kommune]] overtok eiendommen i 1946 og foresto oppførelsen av 44 boliger for kunstnere. Edvard Munchs eget hjem gjennom 28 år ble revet i [[1960]].

På sin 70-årsdag i 1933 ble Munch tildelt storkorset av [[St. Olavs Orden]].

=== Maleren ===
[[Fil:Edvard Munch - Edvard Munch at the Beach in Warnemünde - Google Art Project.jpg|miniatyr|Edvard Munch på stranda i [[Warnemünde]] 1907]]
Munchs virke som maler strekker seg over mer enn 60 år, en periode som er karakterisert som det store hamskiftet i den europeiske kunst. Munch hadde tidligere i sitt liv en realistisk periode, men ble i omkring 1890 påvirket av moderne, antinaturalistiske retninger. Han ble sterkt influert av syntetismen, som ble utviklet av [[Paul Gauguin|Gauguin]] og kretsen rundt ham. Rent innholdsmessig er [[syntetismen]] nært beslektet med [[symbolisme]]n. Maleriene var synteser av de sentrale ideene til opphavsmannen, og man arbeidet for en stilisering av formen ved å benytte store uvarierte flater, samtidig som den intense farven ble det avgjørende. Munchs motivkrets er også nært forbundet med hans egne barndomsopplevelser og med hans heftige bohemliv. Det som karakteriserer maleriene hans er en ladet, konsentrert uttrykkskraft.

<gallery mode="slideshow" "="">
File:Munch SelfBurningCigarette.jpg|«[[Selvportrett med sigarett]]», 1895, olje ppå lerret, 110,5x85,5 cm, [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]], Oslo
File:Edvard Munch - Self-Portrait (1895) G0192-59 - Google Art Project.jpg|«[[Selvportrett med knokkelarm]]», 1895, [[litografi]], 45,8×31,4 cm, [[Munchmuseet]], Oslo {{Byline|[[Google Art Project]]}}
File:Edvard Munch - Self-Portrait in Hell - Google Art Project.jpg|«[[Selvportrett i helvete]]», 1903, 82x66 cm, Munchmuseet {{Byline|Google Art Project}}
File:Edvard Munch, Selvportrett. Mellom klokken og sengen.JPG|«[[Selvportrett mellom klokken og sengen]]», 1940–1943, olje på lerret, Munchmuseet
</gallery>

=== Somrene i Åsgårdstrand ===
[[Fil:Edvard Munch's house.jpg|miniatyr|Edvard Munch kjøpte det lille sommerhuset Nygårdsgrunn i Åsgårdstrand i 1897. [[Munchs hus|Edvard Munchs hus]] er i dag et lite museum.]]

I [[1897]] kjøpte Edvard Munch sommersted [[Munchs hus|Nygårdsgrunn]] i [[Åsgårdstrand]], en [[Munchs hus|enkel fiskerhytte]] fra slutten av 1700-tallet, med en stor hage vendt ned mot [[Oslofjorden]]. Hit kom Munch tilbake nesten hver sommer i mer enn 20 år. «Å gå i Åsgårdstrand er som å gå blant bildene mine – Jeg får slik lyst til å male når jeg er i Åsgårdstrand» (E. Munch).<ref>[https://vestfoldmuseene.no/munchs-hus/vandringer-og-omvisninger Vestfoldmuséene: Vandringer og omvisninger i Munchs hus] Besøkt 14. januar 2025</ref>

Verker som «[[Pikene på broen]]» (1901), «[[Melankoli (maleri)|Melankoli]]» (1892), «[[Stemmen (maleri)|Stemmen]]» (1892), «[[Sjalusi (Edvard Munch)|Sjalusi]]» (1895) og mange flere er malt i eller har motiver fra [[Åsgårdstrand]].

Fiskerhytten ble overtatt av [[Åsgårdstrand|Åsgårdstrand kommune]] i 1944 og fungerer i dag som et eget Munchmuseum. Både huset og inventaret er beholdt slik han selv holdt det.

== Verk ==

=== Billedkunst ===
{{Utdypende artikkel|Liste over Edvard Munchs malerier}}
{{Sitat|align=right|Jeg gik bortover veien med to venner – så gik solen ned – himmelen ble pludselig blodrød – jeg stanset, lænet mig til gjærdet træt til døden – over den blåsvarte fjord og by lå blod og ildtunger – mine vænner gik videre og jeg stod igjen skjælvende av angst – og jeg følte at det gik et stort uendelig skrig gjennem naturen.}}
«[[Skrik]]» (1893; opprinnelig kalt «Fortvilelse») er trolig Munchs mest kjente maleri og blir ansett som ikonet på eksistensiell angst. Som med så mange av verkene hans, malte han flere versjoner av det. Skrik er blant en hel rekke verk i en serie med tittelen ''[[Livsfrisen]]'', som Munch satte sammen rundt århundreskiftet. Den berører temaene kjærlighet, frykt, død og melankoli.

Alle disse temaene dukker stadig opp igjen i Munchs verker, i malerier som «[[Det syke barn]]» (1886), «[[Vampyr (maleri)|Vampyr]]» (1892&ndash;94), «[[Aske (maleri)|Aske]]» (1894) og «[[Pikene på broen]]». Sistnevnte viser svake figurer med ubestemmelige og skjulte ansikter som stod på broen i [[Åsgårdstrand]]. Munch portretterte ofte kvinner som sanselige og lidende, eller som uhyggelige, livsoppslukende vampyrer.
<gallery mode="slideshow">
Fil:Munch Det Syke Barn 1885-86.jpg|«[[Det syke barn]]» («Syk pike»), 1885–86, [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]], Oslo
Fil:Edvard Munch - Kiss by the window (1892).jpg|«[[Kyss ved vinduet]]», 1892, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Fil:The Scream.jpg|''[[Skrik]]'', 1893, [[Oljemaling|olje]], [[tempera]] og [[pastell]] på [[kartong]], Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Fil:Munch deathSickroom.jpg|«[[Døden i sykeværelset]]», 1893, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Fil:Edvard Munch - Vampire (1893), Gothenburg Museum of Art.jpg|«[[Vampyr (Edvard Munch)|Vampyr]]», 1893, [[Göteborgs konstmuseum]]
Fil:Edvard Munch - Melancholy (1894).jpg|«[[Melankoli (Edvard Munch)|Melankoli]]», 1894, olje på lerret, 72x98 cm, privat eie
Fil:Edvard Munch - Despair (1894).jpg|«[[Fortvilelse (Edvard Munch)|Fortvilelse]]», 1894, 92×72,5 cm, [[Munchmuseet]], Oslo
Fil:MunchDerTagdanach1894.JPG|«[[Dagen derpå]]», 1894, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Fil:Edvard Munch - Anxiety - Google Art Project.jpg|»[[Angst (Edvard Munch)|Angst]]», 1894, olje på lerret, 94x74 cm, Munchmuseet {{Byline|[[Google Art Project]]}}
Fil:Edvard Munch - Ashes (1895).jpg|«[[Aske (Edvard Munch)|Aske]]», 1894, olje på lerret, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Fil:Edvard Munch - Madonna - Google Art Project.jpg|«[[Madonna (maleri)|Madonna]]»1894, olje på lerret, Munchmuseet
Fil:Puberty (1894-95) by Edvard Munch.jpg|«[[Pubertet (Edvard Munch)|Pubertet]]», 1894–95, olje på lerret, 151,5×110 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Fil:Edvard Munch - Jealousy (1895).jpg|«[[Sjalusi (Edvard Munch)|Sjalusi]]», 1895, 67x100,5 cm, [[Bergen Kunstmuseum]]
Fil:Edvard Munch - The dance of life (1899-1900).jpg|«[[Livets dans]]», 1899–1900, olje på lerret, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Fil:Edvard Munch - Golgotha (1900).jpg|«[[Golgata (Edvard Munch)|Golgata]]», 1900, olje på lerret, 80x120 cm, Munchmuseet
Fil:Munch Girls on the pier.jpg|«[[Pikene på broen]]», 1901, 136x125,5 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Fil:MunchDerToddesMarat1907.JPG|«[[Marats død]]», 1907, Munchmuseet
Fil:Edvard Munch - The Death of Marat II - Google Art Project.jpg|«[[Marats død]] II», 1907, olje på lerret, 153x148 cm, Munchmuseet {{Byline|Google Art Project}}
Fil:Edvard Munch - The Sun (1911).jpg|«[[Solen (Edvard Munch)|Solen]]», 1911, olje på lerret, 455×780 cm, [[Universitetets Aula]] (Universitetet i Oslo)
Fil:Historien - Edvard Munch.JPG|«[[Historien (Edvard Munch)|Historien]]», 1916, olje på lerret, Universitetets Aula
</gallery>

=== Skrivekunst ===
Munch skrev både dikt og dramatiske tekster.

Hans diktergjerning fikk oppmerksomhet i nyere tid da musikeren [[Kari Bremnes]] i 1993 ga ut platen ''[[Løsrivelse (album)|Løsrivelse (Tekster av Edvard Munch)]]'' på plateselskapet [[Kirkelig Kulturverksted]]. Komponisten [[Ketil Bjørnstad]] hadde tonesatt diktene som ble fremført av Bremnes.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kari Bremnes – Løsrivelse (Tekster av Edvard Munch) – Kirkelig Kulturverksted|avis=Kirkelig Kulturverksted|url=http://kkv.no/musikk/utgivelser/1990-1999/1993/kari-bremnes-11/|besøksdato=2018-02-06|etternavn=|fornavn=|dato=1993|side=|språk=nb-NO|sitat=|arkiv-dato=2018-02-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180206131822/http://kkv.no/musikk/utgivelser/1990-1999/1993/kari-bremnes-11/|url-status=yes}}</ref> Bjørnstad og Bremnes utga en ny plate med Munchs dikt i 2013. Den nye platen bar tittelen ''Sunrise''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tonesetter Munch|avis=Dagsavisen|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/tonesetter-munch-1.295168|besøksdato=2018-02-06|etternavn=|fornavn=|dato=2013-10-15|side=|språk=no|sitat=}}</ref>

== Arven etter Edvard Munch ==
{{utdypende|Ekely|Munchs hus|Munchmuseet}}
[[Fil:Edvard Munch på lit de parade, 1944.jpg|mini|Edvard Munch på [[lit de parade]] på Ekely i 1944.{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
Edvard Munch er begravet på Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]]. [[Arne Durban]] har utformet bysten på graven. I november 2004 ble hodet på bysten stjålet, men var på plass igjen 14 dager senere. Det antas at det var et «kunststunt».<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=257050 Stjålet Munch-byste], VG</ref> På [[Krist kirkegård]] like ved ligger Munchs foreldre begravet, og dessuten søsteren Sofie, som døde da Munch var 14 år gammel.

Etter Edvard Munchs død 23. januar 1944 viste testamentet fra 1940 at hele hans kunstneriske produksjon og alle hans litterære arbeider skulle tilfalle Oslo kommune, mens søsteren Inger skulle arve brevsamlingen og hundre trykk etter eget valg. Hun og en niese fikk også etter datidens målestokk store pengebeløp. Testamentet nevnte intet om eiendommen Ekely eller om innbo og løsøre i husene, og alt dette tilfalt derfor arvingene. Ekely ble solgt til Oslo kommune i 1946. 
=== Til Oslo kommune ===
{{utdypende|Munchmuseet}}
Opprinnelig ønsket han å testamentere kunsten til staten. Etter den tyske invasjonen i 1940 var han bekymret for at okkupasjonsmakten dermed skulle overta arven. Han kontaktet advokat, og 18. april 1940 testamenterte han arven i stedet til Oslo kommune. I januar 1944, kort før han døde, skal han ha forsøkt å endre testamentet etter at Oslo kommune var overtatt av nazister. På den tiden var det vanlig at en takstnemnd skulle gjennomgå boet. Sorenskriveren utnevnte blant andre [[Jean Heiberg]] og [[Sigurd Willoch]] til nemnden, begge var antinazister, mens [[Søren Onsager]] ble fortørnet over å bli vraket. Etter takseringen ble bildene fraktet til [[Dikemark sykehus]] der de ble oppbevart til krigen var over. Det er uvisst om Terboven kjente til evakueringen.<ref name=":1" /> 

Flere ledende tyskere, blant annet [[Joseph Goebbels]], likte Munchs kunst, selv om den offisielt ikke var i nazistenes stil; noen av Munchs havnet i 1937 i utstillingen av «[[Entartete Kunst|entartet]]» kunst. Munchs bilder svarte ikke til idealet om «germansk» kunst. Før krigen hadde han avvist tilnærmelser fra NS, og under okkupasjonen avviste han [[Tore Hamsun]]s fremstøt på vegne av okkupasjonsmakten. Vinteren 1940 ble kunsten i Nasjonalgalleriet evakuert av frykt for krig, mens bilder Munch hadde hånd om sto tilfeldig rundt omkring i huset på Ekely.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/kunst-og-litteratur-kunsthistorie/nazistenes-vanskelige-forhold-til-edvard-munch/608459|tittel=Nazistenes vanskelige forhold til Edvard Munch|besøksdato=2020-06-07|forfattere=|dato=2013-09-26|forfatter=Bård Amundsen| språk=no| verk=forskning.no | sitat=Men det kan ha vært nokså tilfeldige at også malerier av Munch ble plukket med, blant de 650 bildene, trykkene, skulpturene og bøkene som dukket opp på «Entartete Kunst».}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/xl/kvifor-hadde-edvard-munch-visittkortet-til-nazisten-josef-terboven_-1.14828662| tittel=Kvifor eigde Munch nazistens visittkort?| besøksdato=2020-06-07| dato=2020-01-19| fornavn=Maren Kvamme| etternavn=Hagen|språk=nn-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Torsdag 18. april, ni dagar etter at Noreg blir invadert, skriv Munch under på at alle bileta skal gå til Oslo kommune. Enn så lenge verkar det som ei tryggare hamn.}}</ref>

Tanken om et Munch-museum på eiendommen var tidlig fremme, men huset ble i stedet revet i 1960 for å anlegge en parkeringsplass. Han fikk i stedet sitt museum i [[Tøyengata (Oslo)|Tøyengata]] 53 på [[Tøyen]] i Oslo, ferdig til hans hundreårsjubileum i 1963. 

Munchs testamentariske gave til Oslo omfattet rundt {{formatnum:1100}} malerier, {{formatnum:15500}} grafiske blad, {{formatnum:4700}} tegninger og seks skulpturer, hans grafiske trykkplater, foruten en del andre gjenstander. Disse gikk inn i samlingene til [[Munchmuseet]] og utgjør mer enn halvparten av Munchs samlede produksjon. Nåverdien av hans gave er anslått til flere titalls milliarder kroner. I museets magasiner oppbevares rundt 900 malerier som sjelden blir fremvist fordi de er i dårlig forfatning, er lite etterspurt fordi de er varianter av mer kjente versjoner av samme motiv, eller er av skissemessig, uferdig karakter.<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/article2990552.ece Munchs magasinkunst], Aftenposten</ref>

=== Forskning ===
Edvard Munchs etterlatte skriftlige materiale, deriblant brev, notater, utstillingslisteer og litterære tekster er tilgjengeliggjort på internett.<ref>[http://www.emunch.no/ eMunch Munchs etterlate skrifter].</ref>

Omfanget av tekstmaterialet etter Edvard Munch beregnes til ca. {{formatnum:13000}} sider tekst og består av alt fra litterære dagbøker, brev og brevutkast til utstillingslister og notater. Munch-museet eier ca. 90 % av dette materialet.<ref>[http://emunch.no/ABOUTcollection.xhtml#.U2jv1OIiw80 eMunch.no Munchs skrifter på Munch-museet]</ref>

=== Andre minner ===
Foruten [[Arne Durban]]s byste på gravplassen, er Norges hittil eneste statue av Edvard Munch reist i [[Kragerø]] i [[1998]], på det stedet der Munch malte «Solen». Statuen, utført av [[Per Elsdorf]], er i bronse og viser Munch i helfigur. Munch har fått [[Edvard Munchs vei (Oslo)|Edvard Munchs vei]] oppkalt etter seg på [[Ellingsrud]] i Oslo. I 2015 åpnet [[Edvard Munch videregående skole]] i Oslo.

Ni av Munchs verk er gjengitt [[Liste over kunst på norske frimerker|på norske frimerker]]. Først fire litografi i anledning hans 100-årsjubileum i 1963. Ved 150-årsjubileet i 2013 ble utsnitt fra 4 malerier gjengitt sammen med et utsnitt fra veggmaleriet «Solen» i [[Universitetets aula]]. De fire maleriene var «Selvportrett foran husveggen», «[[Det syke barn]]», «[[Madonna (maleri)|Madonna]]», og «[[Skrik]]».<ref>[https://www.posten.no/frimerker-til-samling/arkiv-frimerkeprogram-2013/15-februar-2013-edvard-munch-150-ar 15. februar 2013 – Edvard Munch 150 år]; posten.no
</ref>
<gallery>
Fil:NK545 Norwegian stamp Edvard Munch self portrait.jpg|Litografiet «Selvportrett med knokkelarm» (1895) på frimerke i 1963
Fil:Norwegian stamp NK546 Munch.jpg|Litografiet «Fruktbarhet» (1900) på frimerke i 1963
Fil:Norwegian stamp NK547 Munch.jpg|Litografiet «De ensomme» (1899) på frimerke i 1963
Fil:Norwegian stamp NK548 Munch.jpg|Litografiet «Pigene på bryggen» (1918) på frimerke i 1963
</gallery>

=== Filmer ===
* ''[[Edvard Munch (TV-film)|Edvard Munch]]'', ([[1974]]) av Peter Watkins tar for seg Edvard Munchs ungdomstid og tidlige karriere.
* ''[[Det var en gang en gutt som het Edvard]]'', ([[1989]]/[[1990]]) av Sverre Krüger og Ingrid Bjørnstad tar for seg Edvard Munchs gutteår.
* ''[[Munch (2023)|Munch]]'', ([[2023]]) av Henrik Martin Dahlsbakken tar for seg ulike perioder av Edvard Munchs liv.

== Litteratur ==
* [[Jens Thiis]] (1933): ''Edvard Munch og hans samtid'', Gyldendal Norsk Forlag
* [[Rolf Stenersen]] (1945) (nyutg. 1994): ''Edvard Munch. Nærbilde av et geni'', Sem og Stenersen
* {{Kilde bok|tittel=Edvard Munch, mennesket og kunstneren|forlag=[[Aschehoug]]| utgivelsesår=1977|  forfatter=[[Ragna Stang]]}}
* {{Kilde bok| forfatter= Lande, Marit| utgivelsesår= 1992| tittel= «– for aldrig meer at skilles –» : fra Edvard Munchs barndom og ungdom i Christiania| utgivelsessted=Oslo| forlag=Universitetsforlaget| isbn=82-00-21534-2}}
* [[Marit Lande]] (1996): ''Edvard Munch – Mannen bak mytene''
* [[Gerd Woll]] (2001): ''Edvard Munch. The Complete Graphic Works'', Harry N. Abrams / Munch-Museet
* [[Arne Eggum]] (2003): ''[[Edvard Munch: Malerier, Skisser Og Studier]]'', J. M. Stenersens forlag (Rikt illustrert) 
* [[Magne Bruteig]] (2004): ''Munch – Tegneren'', Aschehoug
* [[Bodil Stenseth]] (2004): ''Pakten. Munch – en familiehistorie'', H. Aschehoug & Co
* Woll, Gerd m.fl. (2008): ''Edvard Munch. Samlede malerier'', Cappelen Damm
* Åse Krogsrud (2012): Munchs første strek. Dokumentasjon om barne- og ungdomsår på «Engelhaug», Orpheus Publishing
* [[Stein Erik Lunde]]: ''Biografien om Edvard Munch: livets dans'' illustrert av [[Steffen Kverneland]], 2013 ISBN 978-82-05-43590-2
* [[Steffen Kverneland]]: ''[[Munch (tegneserie)|Munch]]'', tegneseriebiografi utgitt 2013
* [[Ivo de Figueiredo]]: ''Stormen'', en biografi om Edvard Munch, bind 1, H. Aschehoug & Co, 2023<ref>{{Kilde www|url=https://aschehoug.no/biografi-om-edvard-munch|tittel=Stormen Bind 1 : en biografi om Edvard Munch|besøksdato=2025-03-02|forlag=H. Aschehoug & Co}}</ref>
* [[Ivo de Figueiredo]]: ''Stormen'', en biografi om Edvard Munch, bind 2, H. Aschehoug & Co, 2024<ref>{{Kilde www|url=https://aschehoug.no/stormen-en-biografi-om-edvard-munch-bind-2|tittel=Stormen Bind 2 : en biografi om Edvard Munch|besøksdato=2025-03-02|forlag=H. Aschehoug & Co}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Språkikon|no|Norsk}} [https://www.munchmuseet.no/ Munchmuseet]
* {{Språkikon|no|Norsk}} [http://www.emunch.no/ eMunch.no – Edvard Munchs tekster digitalt arkiv]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.artcyclopedia.com/artists/munch_edvard.html Oversikt over gallerier og museer som har Munchs bilder]
* {{Språkikon|no|Norsk}} [http://tv.nrk.no/serie/edvard-munch/FTEA11000173/ Edvard Munch] – Fjernsynsfilm i to deler fra 1974, i [[NRK TV]]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Munch, Edvard}}
[[Kategori:Edvard Munch| ]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler]]
[[Kategori:Personer fra Løten kommune]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Blå skilt i Oslo]]
[[Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole]]