Redigerer Edvard Grieg Museum Troldhaugen

{{Infoboks museum}}
'''Troldhaugen''', fra 2013 til 2022 '''Edvard Grieg Museum Troldhaugen<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/onkAjm|tittel=Snur etter ti år: – Bergen er vel ikke en by som er veldig god på endring|besøksdato=2024-04-08|dato=2022-12-22|språk=nb|verk=www.bt.no|sitat=Onsdag endret Kode navn på museumsbyggene sine. Etter rundt ti år som «Kode 1, 2, 3 og 4» har de fått tilbake sine gamle navn: {{!}} Kode 1 blir Permanenten {{!}} Kode 2 blir Stenersen {{!}} Kode 3 blir Rasmus Meyer {{!}} Kode 4 blir Lysverket {{!}} I tillegg til museumsbyggenes navneendring, får komponisthjemmene også kortere navn: Edvard Grieg Museum Troldhaugen blir fra nå bare hetende Troldhaugen, mens Ole Bull Museum Lysøen blir Lysøen. Harald Sæverud Museum Siljustøl blir fra nå av bare Siljustøl.}}</ref>''', er et museum som inngår i [[KODE Kunstmuseer og komponisthjem]]. Troldhaugen ble bygget som [[Edvard Grieg|Edvard]] og [[Nina Grieg|Nina]] Griegs [[kunstnerhjem|hjem]] i 1885. Troldhaugen ligger i Troldhaugveien 65 på [[Hop (Bergen)|Hop]] i [[Fana]] bydel i [[Bergen]]. Bygningen ligger vakkert plassert på en høyde ved [[Nordåsvannet]]. Museet omfatter Griegs villa Troldhaugen fra [[1885]], Komponisthytten, Edvard og Nina Griegs gravsted, kammermusikksalen Troldsalen fra 1985, og et museumsbygg fra [[1995]].  

== Bygningen ==
[[Fil:Troldhaugen.webm|thumb|Video av Troldhaugen sett fra drone]]
'''Troldhaugen'''  var hjemmet til [[Edvard Grieg]] fra april [[1885]] til han døde i [[1907]]. Grieg bodde på Troldhaugen med sin kone, [[Nina Hagerup]] når han var hjemme i [[Norge]], for det meste om somrene. Troldhaugen er et av meget få gravsteder på privat grunn i Norge<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424370|tittel=Troldhaugen {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2021-05-26|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref>, da asken etter ekteparet ligger i en grav inne i fjellet nede ved stranden på eiendommen.

Edvard Grieg kalte selv bygningen «mitt beste opus hittil», selv om den ble tegnet av hans fetter, arkitekten [[Schak August Steenberg Bull]]. Bygningen er tegnet i [[historisme]]. Den er en typisk trevilla fra det 19. århundre med panoramatårn og en stor veranda. Uvanlig for den tiden var de store vinduene, som Grieg ønsket for å få mye lys og luft inn i huset. Dette medførte at boligen var kald om vinteren, men på denne årstiden var ekteparet allikevel som oftest ute og reiste.

Det var Nina Grieg som foreslo navnet Troldhaugen, fordi huset ligger på haugen ved siden av Trolddalen.

I [[1921]] tegnet arkitekt [[Ole Landmark]] en ny bolig på Troldhaugen etter oppdrag av Einar Grieg, sønn av Edvard Griegs nevø, konsul Joachim Grieg. Landmarks forslag, som var i mur og minnet om [[baroniet i Rosendal]], forutsatte riving av Edvard Griegs Troldhaugen, men i stedet ble dette donert til Fana kommune av Joachim Grieg. Fra 1928 ble det museum, men Landmarks tegninger til det nye Troldhaugen er oppbevart hos [[Bergen byarkiv]].<ref>[https://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/byarkivet?articleId=51308&artSectionId=2043 Bergen byarkiv]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Komponisthytten ==
Grieg var ikke fornøyd med arbeidsroen i villaen, der det stadig var besøk og støy fra kjøkkenet. I [[1891]] fikk han derfor oppført en liten hytte nede ved, og med utsikt over, [[Nordåsvannet]], hvor han kunne få arbeide i fred. Hytten er innredet med en skrivepult, vedfyringsovn, divan, gyngestol, bokhyller og et [[Brødrene Hals]]-piano.

På stolen foran pianoet brukte den 152 centimeter lange Grieg en tykk bok for å nå opp til klaviaturet. Boken var [[Ludvig van Beethoven|Beethovens]] 32 sonater i Ignaz Moscheles', Griegs lærer i [[Leipzig]], utgave.

== Museum ==
Selve kunstnerhjemmet med tilhørende komponisthytte ble åpnet som museum i 1928.

I [[1985]] ble det oppført en egen konsertsal, [[Troldsalen]], tegnet av [[Peter Helland-Hansen]] og [[Sverre Lied]]. I [[1995]] fikk man også et eget museumsbygg, tegnet av [[Arkitektgruppen CUBUS (design)|arkitektgruppen Cubus]], med en fast utstilling om Edvard Griegs liv og musikk, samt butikk og restaurant. Museet har hvert år siden [[1972]] delt ut [[Griegprisen]] til en norsk musiker eller musikkforsker. Troldhaugen har siden 2006 vært en del av det som i dag er [[KODE Kunstmuseer og komponisthjem|KODE Kunstmuseer og komponisthjem.]] Med daglige konserter i juni, juli og august samt matinéekonserter hver søndag i september, driver museet en utstrakt konsertvirksomhet. [[Festspillene i Bergen]] arrangerer konserter både i Troldsalen og inne i selve villaen.

== Huskomponist ==
Fra og med 2021 engasjerer KODE årlig en «huskomponist» til å skape et musikkstykke for og i de tre komponisthjemmene som hører inn under KODE.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.kodebergen.no/samlingene/arlig-huskomponist|tittel=Årets huskomponist|besøksdato=2024-04-08|dato=2022-10-30|språk=no|verk=Kode|sitat=Huskomponisten for 2024 er Andreas Gundersen (f. 1993). [---] Prosjektet startet første gang i 2021 og hver komponist har sin egen vri på hvordan de ønsker å forme sin tid ved Kode. Andreas Gundersen er fjerde huskomponist i rekken siden prosjektet startet. {{!}} Tidligere huskomponister ved Kode er Wolfgang Plagge (2021), Rebecka Sofia Ahvenniemi (2022) og Ørjan Matre (2023).}}</ref> Publikum får muligheten til å følge verket i sanntid, og det hele avsluttes med en urfremføring i Troldsalen. Følgende huskomponister har (per 2024) vært engasjert:

* 2021: [[Wolfgang Plagge]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.klassiskmusikk.com//wolfgang-plagge-huskomponist-pa-troldhaugen/|tittel=Wolfgang Plagge huskomponist på Troldhaugen|besøksdato=2024-04-08|dato=2021|verk=Klassisk Musikk}}</ref>
* 2022: [[Rebecka Sofia Ahvenniemi]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/MonWXB|tittel=Etterlengtet støvtørking på Troldhaugen|besøksdato=2024-04-08|dato=2022-11-05|språk=nb|verk=www.bt.no|sitat=I fjor lanserte komponisthjemmene ved Kode et nytt, årlig prosjekt, der en såkalt «huskomponist» får et verk urfremført på Troldhaugen. Årets komponist, Rebecka Sofia Ahvenniemi, er født og oppvokst i Finland, og kom til Bergen for å studere komposisjon ved Griegakademiet.}}</ref>
* 2023: [[Ørjan Matre]]<ref name=":0" />
* 2024: [[Andreas Gundersen]]<ref name=":0" />

== Direktører ==
[[Fil:Edvard Grieg Tomb.jpg|thumb|Edvard Grieg var den syvende personen som ble [[kremasjon|kremert]] i Norge og hans urne står i dag i fjellet under Troldhaugen]]
Christian Grøvlen er fra 2020 direktør for [[KODE Kunstmuseer og komponisthjem|KODE]]s komponisthjem Troldhaugen, [[Harald Sæverud Museum Siljustøl|Siljustøl]] og [[Ole Bull Museum Lysøen|Lysøen]] 

Tidligere intendanter/direktører: 
* [[Sigmund Torsteinson]] 
* [[Audun Kayser]] 
* [[Erling Dahl jr.]] 
* [[Monica Jangaard]] 
* [[Ragna Sofie Grung Moe]]
* [[Ingrid Røynesdal]]
*[[Sigurd Sandmo|Sigurd Sverdrup Sandmo]]
*Thomas Heimstad

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Nordhagen, Per Jonas: ''Bergen Guide & Handbook'', Bergensia-forlaget 1992, s. 191&ndash;194, ISBN 82-91104-01-8

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{bergenbyarkiv}}
* {{Språkikon|en}} [https://flickr.com/photos/bergen_public_library/sets/72157622500376067/ Bilder fra Bergen Offentlig Biblioteks samlinger]

{{Kunstmuseene i Bergen}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Edvard Grieg Museum Troldhaugen}}
[[Kategori:Norske kunstnerhjem]]
[[Kategori:Musikkhistoriske museer]]
[[Kategori:Museer i Bergen]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Historisme]]
[[Kategori:Fana]]
[[Kategori:Etableringer i 1928]]
[[Kategori:Museer etablert i 1920-årene]]
[[Kategori:Schak Bull]]
[[Kategori:Edvard Grieg]]