Redigerer Eduard Toll

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Eduard Toll.jpg|thumb|Eduard Toll]]
'''Eduard Gustav von Toll''' ([[russisk]] Эдуард Васильевич Толль, '''Eduard Vasilijevitsj Toll''', født {{JULGREGDATO|14|3|1858|Lenke="sann"}} i [[Reval]] (i dag Tallinn i [[Estland]]), død [[1902]] et ukjent sted i [[Nordishavet]]) var en russisk [[geolog]] og [[Arktis|polarforsker]]. Han ble ofte bare kalt '''baron von Toll''' eller '''Eduard V. Toll''' og hørte til en adelsfamilie av [[Baltiske tyskere|tysk-baltisk]] bakgrunn. Han var gift med baronesse Emmy von Toll.

Toll ble utdannet ved [[Universitetet i Tartu|Universitetet i Dorpat]] ([[Tartu]]) som [[zoolog]] i 1882. Allerede mens han var student reiste han til [[Middelhavet]] for å studere dyre- og planteliv samt geologi i [[Algerie]] og [[Balearene]].

== Ekspedisjonene ==
* I 1885-1886 tok Toll del i en ekspedisjon til [[Nysibirøyene]], organisert av [[St. Petersburg vitenskapsakademi]] og ledet av [[Alexander Bunge]]. Toll utforsket [[Bolsjoj Ljakhovskij]], [[Bunge Land]], [[Faddejevskijøya]], [[Kotelnyjøya]], samt vestkysten av Nysibirøyene. I 1886 mente Toll at han hadde sett ukjent land nord for Kotelnyj og antok at dette var det såkalte «Zemlja Sannikova» ([[Sannikov Land]]), et landområde som [[Jakov Sannikov]] og [[Matvej Gedenssjtrom]] hevdet å ha sett under ekspedisjonen deres i 1808-1810. Resultatet av ekspedisjonen ble av akademiet omtalt som «en virkelig geografisk bragd».{{tr}}
* I 1893 ledet Toll en ekspedisjon for Petersburg vitskapsakademi til nordlige deler av [[Jaktusk]] og utforsket de nedre delene av elvene [[Lena (elv i Russland)|Lena]] og [[Khatanga]]. Toll var den første til å kartlegge [[platå]]et mellom [[Anabarelva]] og [[Popigaj]] og en fjellrygg mellom [[Olenek]] og Anabarelva (som han kalte opp etter [[Vasilij Prontsjistsjev]]). Han gjorde også geologiske undersøkelser rundt elvene [[Jana]], [[Indigirka]] og [[Kolyma]]. I løpet av et år og to dager tilbake la ekspedisjonen 25&nbsp;000 km, der 4200 km var opp elvene, og gjorde [[geodesi]]ske målinger langs veien. For dette harde og vanskelige arbeidet ga Det russiske vitskapsakademiet Toll den store sølvmedaljen av N.M. Prozjevalskij.
* I 1899 tok Toll del i en reise med isbryteren «Jermak» under [[Stepan Makarov]]s kommando til kysten av [[Spitsbergen]]. 

[[Fil:Russian schooner Zarya, 1910.jpg|thumb|[[«Zarja»]] i 1902]]

== Den russiske polekspedisjonen 1900-1903 ==
Fra 1900 til 1902 ledet Toll en ekspedisjon for Petersburg Vitskapsakademi til Nysibirøyene. [[Den russiske polekspedisjonen]] på skipet [[«Zarja»]] (Заря) hadde som mål å finne [[Sannikov Land]]. Under denne reisen, og særlig under overvintringen nær nordvestdelen av [[Tajmyrhalvøya]] og vestlige deler av Kotelnyøya, utførte Toll omfattende [[hydrografi]]ske, geografiske og geologiske undersøkelser. 

På grunn av de spesielt harde isforholdene måtte ekspedisjonen tilbringe to vintre i regionen rundt Nysibirøyene. Til slutt reiste Toll til [[Bennettøya]] med slede og [[kajakk]] sammen med tre ekspedisjonsmedlemmer. 

Skipet «Zarja» prøvde å nå Bennettøya for å evakuere Toll og mannskapet hans, men nådde aldri frem på grunn av isforholdene. Toll hadde tydeligvis valgt å gå sørover mot kontinentet, men det fantes ikke spor etter de fire mennene og de ble aldri funnet igjen. 

To leteekspedisjoner ble sendt ut våren 1903. En av dem, under ingeniør [[Brusnevaøya|M. I. Brusnev]], lette langs Nysibirøyene og den andre, under kommandør [[Aleksandr Koltsjak]] reiste med hvalbåt til Bennetøya. De fant ikke noen av dem, men fant dagbøker og redskaper fra Zarjaekspedisjonen, som kastet noe lys på hva som hadde hent med Toll og følgesvennene hans.

== Ettermæle ==
Toll ble innført på geografiske kart av [[Fridtjof Nansen]]. Han ga navn til bukten nordvest på [[Tajmyrhalvøya]] etter Toll. I tillegg finnes elven [[Tollijevaja]], et nes på [[Kolosovykhøyene|Tsirkuløya]] i [[Mininaskjera]], fjell på [[Novaja Semlja]], det nordligste neset på [[Stolbovojøya]], sundet og et platå ved [[Kotelnyjøya]] og den sentrale isbreen på [[Bennettøya]].

Innen visse felt, som [[paleontologi]], [[zoologi]] og [[botanikk]], finnes flere arter av dyr og planter som er kalt opp etter Toll, som for eksempel [[foraminifere]]n ''Dendrophyra tolli'' (Awerinzew, 1911).

== Se også ==
* [[Karahavet]]
* [[Laptevhavet]]
* [[Østsibirhavet]]
* [[Nysibirøyene]]
* [[Nikolaj Nikolajevitsj Kolomeitsev]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Eduard von Toll: ''Die Polarfahrt der Sarja. Aus den hinterlassenen Tagebüchern''. Herausgegeben von Emmy von Toll. Reimer, Berlin 1909.
* William Barr: ''[http://pubs.aina.ucalgary.ca/arctic/Arctic34-3-201.pdf Baron Eduard von Toll’s Last Expedition: The Russian Polar Expedition, 1900–1903] {{Wayback|url=http://pubs.aina.ucalgary.ca/arctic/Arctic34-3-201.pdf |date=20160303213026 }}'' (PDF; 5,59&nbsp;MB). In: ''Arctic'' 34, 1980, S. 201–224 (englisch)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Toll, Eduard}}
[[Kategori:Tysk-baltere]]
[[Kategori:Geologer]]
[[Kategori:Polarforskere]]
[[Kategori:Dødsdato ukjent]]
[[Kategori:Personer fra Tallinn]]