Redigerer Eduard Dietl

{{Infoboks militær person}}
[[File:Kenraali Dietl.jpg|thumb|Eduard Dietl (med papirer) med [[Lennart Hannelius]] (1893-1950, til høyre for Dietl), finsk oberst og øverstkommanderende for ''Jalkaväkirykmentti 14'' under [[Den finske fortsettelseskrigen]] under andre verdenskrig.]]
[[Fil:Roin paallikko Willamo.jpg|thumb|Generaloberst Eduard Dietl var kommandant for de tyske troppene i Nord-Finland. På bildet sees han sammen med [[liaison|forbindelsesesoffiseren]] oberst [[Oiva Willamo]] (1887–1967) i en tømmerhytte ved [[Rovaniemi]] i september 1943.]]
'''Eduard Wohlrath Christian Dietl''' (født [[21. juli]] [[1890]], død [[23. juni]] [[1944]]) var en tysk [[generaloberst]] under [[andre verdenskrig]]. Han var sentral under [[Slaget om Narvik|kampene om Narvik]], og senere kampene på [[Murmanskfronten]].

== Bakgrunn ==

Han  var sønn av finansmannen Eduard Dietl og hans kone Lina. Etter [[Abitur]] trådte han inn i det 5. bayerske infanteriregiment, ''Großherzog Ernst Ludwig von Hessen''. Etter studier ved krigsskolen i [[München]] ble han i 1911 utnevnt til [[løytnant]]. Da [[første verdenskrig]] brøt ut i 1914 var han troppssjef i et maskingeværkompani, og mot slutten av krigen ble han forfremmet til [[Kaptein (grad)|kaptein]] og overtok som kompanisjef. Han ble såret tre ganger og dekorert for sin innsats.

I 1919 gikk han inn i et av de høyreorienterte [[frikorps]]ene, som kjempet mot kommunistene, ledet av [[Franz Ritter von Epp]]. Han sluttet seg samme år til det lille partiet ''Deutsche Arbeiterpartei'', det senere [[NSDAP]].

Eduard Dietl var en god skiløper og deltok i mange nasjonale og internasjonale konkurranser. Under [[Vinter-OL 1936|de olympiske vinterleker i 1936]] var han leder for den tyske skitroppen. Han giftet seg med Gerda-Luise Haenicke i 1926 og de fikk fire barn. Hun var datter av general Siegfried Haenicke.

== Mellomkrigstiden ==

Til tross for reduksjonen av hærstyrkene som følge av [[Versaillestraktaten]], ble Dietl overført til det nye [[Reichswehr]]. Her ble han kompanisjef for den 3. bergjegerbataljonen i det 19. bayerske infanteriregiment. Han meldte seg ut av NSDAP i 1921 på grunn av forbudet for offiserer mot å være medlem av politiske partier. Han beholdt imidlertid kontakter til partiet. Den 9. november 1923 sto han klar med sine soldater for å støtte [[Ølkjellerkuppet|kuppforsøket]] i [[München]], men da dette mislyktes, begynte han som taktikklærer ved infanteriskolen i München.

Han fikk igjen kommandoen over sin gamle bergjegerbataljon i 1928, og ble i 1930 forfremmet til major. I 1933 ble han oberstløytnant. Som oberst overtok han i 1935 kommandoen over bergjegerregimentet i [[Füssen]]. Etter [[Anschluss|innmarsjen i Østerrike]] 12. mars 1938 ble han som generalmajor sjef for 3. bergjegerdivisjon i [[Graz]].

== Andre verdenskrig ==
{|
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-J16636, Nordeuropa, Eduard Dietl, Albert Speer.jpg|thumb|left|150px|Generaloberst i ''Heeresgruppe Lappland'' Eduard Dietl (til venstre) i samtale med den tyske rustningsministeren [[Albert Speer]] på inspeksjonsrunde i Norden februar 1944. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

Eduard Dietl deltok i [[Felttoget i Polen i 1939|Polenfelttoget i 1939]], hvor han hadde stillingen som [[generalmajor]] og regimentssjef.

Etter [[angrepet på Norge i 1940]] var han sentral i [[Slaget om Narvik|kampene ved Narvik,]] hvor han med 4&nbsp;500 mann (Gebirgsjägerregiment 139 og 2&nbsp;500 marinesoldater) måtte forsvare seg mot en mangedobbel [[de allierte (andre verdenskrig)|alliert]] styrke. For dette mottok han [[Jernkorsets ridderkors]] og ble forfremmet til [[generalløytnant]]. Dietl var en overbevist [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialist]] og en av Hitlers mest ansette generaler og var den første som ble tildelt [[jernkorset|jernkorsets ridderkors med eikeløv]] (den 19. juli 1940), og han ble samtidig [[general]] for [[Wehrmacht]]s bergjegertropper.

Senere ble han stasjonert i [[Finland]] som øverstkommanderende for de tyske styrkene i Nord-Finland og på [[Murmanskfronten]]. Han var ansvarlig for [[operasjon Sølvrev]], som ble igangsatt en uke etter [[operasjon Barbarossa]] og som dekket det aller nordligste frontavsnittet på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]].

I juni 1942 ble han forfremmet til [[generaloberst]]. Han var kjent som en ubyråkratisk og effektiv offiser som virket svært motiverende på sine soldater. Under tilbaketoget mot slutten av krigen gjennomførte han konsekvent ordren om å bruke [[den brente jords taktikk]].

Dietl ble innkalt til en samtale i [[Obersalzberg]], men på veien dit styrtet flyet hans, den 23. juni 1944. Hans død ble av politiske grunner hemmeligholdt.

Han ble posthumt tildelt Jernkorsets ridderkors med eikeløv og sverd den 1. juli 1944, og [[gebirgsjäger|bergjegerbrigade]] 139 fikk tilnavnet ''Generaloberst Dietl''. Noen år etter krigens slutt ble den tyske hærens kaserne i [[Füssen]] oppkalt etter Dietl. Etter en opphetet debatt måtte kasernen igjen skifte navn i 1995.
|}

== Holdninger ==
[[File:Bilder ohne Worte (In der Bauernstube) (7134847491).jpg|thumb|Dietl, [[Josef Terboven]], tysk rikskommissar i Norge, og [[Carlo Otte]] i lystig lag under Terbovens Nord-Norge-reise sommeren 1942.{{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]
Eksempel på Dietls rasistiske holdning er hans meget alvorlige «[[formaning]] til ledere av alle tjenestegrader», hvor han kort før julaften 1942 innskjerper de generelt gjeldende bestemmelsene om [[ekteskap]] mellom tyske soldater og nordiske kvinner. Han avviste kategorisk ekteskap mellom tyske soldater og norske kvinner, fordi det for det første «bare dreide seg om mindreverdige representanter av nabofolket» og «rasemessig drivgods», og for det andre fordi det hjemme i Tyskland ventet «hundretusener friske tyske jenter og også dessverre tallrike unge krigsenker på hjemvendende soldater».

Dietl var kjent som veldig folkelig, og det gode forholdet han hadde til sine undersåtter ble sterkt fremhevet i propagandaen, og derfor ble han en av de mest populære tyske hærførerne og en virkelig «NS-mønstergeneral».

== Krigsforbrytelser ==
I to tilfeller er Dietl blitt anklaget for deltagelse i krigsforbrytelser:

Det første gjelder formidlingen av den såkalte Kommisar-ordren som i juni 1941 var blitt utarbeidet på initiativ fra [[Oberkommando des Heeres|hærledelsen]]. Hitler hadde i en tale den 30. mars 1941 krevd en krigsforbrytersk framgangsmåte mot USSR, hvori han erklærte at hæren, ved dette slaget mellom to verdensanskuelser, måtte distansere seg fra den vanlige holdningen om soldatmessig kameratskap. Via Gebirgskorps Norwegen og generaloberst [[Nikolaus von Falkenhorst]] ble denne befalingen også formidlet til Dietl av ham kunngjort. Også i befalingsområdet til Dietls 20. Gebirgsarmee ble krigsfanger gitt videre til den beryktede [[Sicherheitsdienst]] (SD) for henrettelse.

Den andre anklagen gjelder feltfangeleirene i Finland og Nord-Norge, de såkalte «Konzentrationslager für die Wehrmacht».
I Nord-Norge ble flere tilbaketrekningsveger bygd eller forbedret på befaling fra Dietl. Til disse ble også enheter av straffanger tilhørende organisasjon Todt benyttet, såkalte «Myrsoldater». Andre enheter ble også satt opp i Zinna/Torgau; det dreide seg om arbeidsslaver fra feltstraffeleirene I og II i Finland og Norge, hvilke Dietl var troppsmessig ansvarlig for. Disse feltstraffeleirene var militære varianter av tilsvarende tilintetgjørelsesleirer for sivile og krigsfanger. Til dette straffesysemet hørte f.eks. fotmarsjen fra [[Rovaniemi]] til [[Petsamo]], hvor for svake straffesoldater stadig vekk ble drept med [[Arkebusering#nakkeskudd|nakkeskudd]]. Også etter sommeren 1942 ble det utført vilkårlige avrettinger eller sadistisk mishandling av tyske straffesoldater, av Wehrmacht-vaktpersonell. Dietl hadde den 16. juni 1942 utilslørt truet straffesoldater med skyting hvis de ikke var i stand til å fullføre marsjen.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Trond Risto Nilssen: Kommando Nord – Myrsoldatene i Nord-Norge 1942-1945. I ''Historie'' nr. 1, 2001.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.geocities.com/~orion47/WEHRMACHT/HEER/Generaloberst/DIETL_EDUARD.html Militære utmerkelser m.m.]

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Dietl, Eduard}}
[[Kategori:Personer fra Landkreis Rosenheim]]
[[Kategori:Tyske generaler]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell i det tyskokkuperte Norge]]
[[Kategori:Slaget om Narvik]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt før 1925)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)]]
[[Kategori:Omkomne i luftfartsulykker]]
[[Kategori:Krigsforbrytelser]]