Redigerer Edison-Richardson-effekt

'''Edison-Richardson-effekt''' eller gløde-emisjon kalles det fenomenet som oppstår når en [[katodestråle|glødekatode]] blir oppvarmet. Over en bestemt temperatur, som er avhengig av katodens materiale, vil det dannes en romladningssky av [[elektron]]er rundt katoden. 

== Historie ==
1873 hadde den engelske fysikeren Frederick Guthrie beskrevet hvordan et positivt ladet [[elektroskop]] utlades når det kommer i nærheten av et glødende metallstykke som er [[jording|jordet]].<ref>Felix Auerbach: ''Entwicklungsgeschichte der modernen Physik''. J. Springer, Berlin 1923. s. 263</ref> Dersom elektroskopet er negativt ladet skjer ingen ting, noe som betyr at glødende metall bare kan avgi negative ladninger.

Under eksperimenter med glødelamper 1880 gjenoppdaget [[Thomas Alva Edison]] denne effekten, og 1883 anmeldte han et patent på en innretning som utnyttet denne effekten.<ref>[http://www.freepatentsonline.com/307031.pdf Patent 307301]</ref> [[Owen Willans Richardson]] publiserte 1901 ligningen for metningsstrømstyrken for glødeemisjon fra metaller, 1928 ble han for dette utmerket med [[nobelprisen i fysikk]]. Oppdagelsen førte blant annet til at [[John Ambrose Fleming]] tok [[patent]] på rørdioden i [[1904]]

== Definisjon ==

Normalt autobiaserer man en triode (m.fl) ved hjelp av en katodemotstand mellom [[katode]]n og jord og en gittermotstand mellom gitteret og jorden. For å få så mye forsterkning som mulig, avkobler man også katodemotstanden med en [[Kondensator (elektrisk)|kondensator]]. Man får da en gitter-katodesløyfe, som oppfører seg forskjellig, avhengig av hvor stor gittermotstanden er. 

Når elektronene emitteres ved katoden har noen elektroner så mye energi at de når gitteret, dersom dette ikke har negativ forspenning. Er gittermotstanden stor nok (typisk > 1M[[ohm]]) vil det bygges opp et ekstra negativt potensial på gitteret og redusere [[anode]]strømmen. Dette vil variere med vekslende inngangsspenning, og vi kan få [[ulineær|ulinear]]iteter i forsterkningen. 

Om man ser bort fra litt mer ulineariteter enn vanlig, kan man faktisk nytte Edison-Richardson-effekten i praksis. Man kan med andre ord la være å bruke katodemotstand, og bare bruke en stor gittermotstand. I tillegg til litt ulinearitet er ulempen at man må bruke en kondensator på gitteret for å isolere dette på grunn av potensialforskjellen som oppstår på grunn av gitterstrømmen. 

Det finnes en rekke rør med ekstrem linearitet. For å unngå mindre linearitet på grunn av Edison-Richardson-effekten benyttes dermed en gittermotstand med moderat størrelse, vanligvis 1 Mohm for [[forforsterker]]rør og 100 kohm for sluttrinnsrør.

== Referanser ==
<references/>

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elektronrør]]
[[Kategori:Energiomforming]]