Redigerer E 14

:''For europaveien, se [[Europavei 14]]''
{{Infoboks militær enhet
| emblem =
| aktiv = 1996 &ndash; 2006
| land = [[Bosnia]], [[Kosovo]], [[Republikken Makedonia|Makedonia]], [[Serbia]], [[Sudan]], [[Libanon]], [[Syria]], [[Irak]] og [[Afghanistan]].<ref name="AF1">[[Aftenposten]].no (6. februar): [http://ipad.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4020444.ece ''Spioner overrasker ikke'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, besøkt 6. februar 2011</ref>
| overordnet = 
| type = 
| størrelse =  Ca. 140 agenter totalt, uvisst antall støttepersonell
| hovedkvarter = [[Oslo]]
| rolle = [[Menneskelig etterretning]]
}}
'''E 14''', eller '''Seksjon for spesiell innhenting''', var en [[norsk etterretning]]sgruppe etablert i 1995, som opererte adskilt fra [[Etterretningstjenesten]] på [[Lutvann leir|Lutvann]] frem til 2006.<ref>[[Nettavisen]].no (4. februar 2011): [http://www.nettavisen.no/nyheter/article3083565.ece ''Hemmelig norsk spiongruppe avslørt''] {{Wayback|url=http://www.nettavisen.no/nyheter/article3083565.ece |date=20110207001608 }}, besøkt 6. februar 2011</ref> Gruppen hadde til hensikt å styrke sikkerheten rundt de norske styrkene som tjenestegjorde på [[Balkan]]. Agenter tjenestegjorde også i [[Midtøsten]] og [[Afrika]]. E 14 var tidligere navnet på det norske «[[Norsk okkupasjonsberedskap i etterkrigstiden|Stay Behind]]»-nettverket,<ref>https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2000-6/id142668/sec8/</ref> med kodenavn [[Norsk okkupasjonsberedskap i etterkrigstiden|ROC]].

==Agenter==
Den enkelte agent ble nøye valgt ut og gjennomgikk en rekke tester før vedkommende ble valgt ut som agent, eller «operatør», som de ble kalt internt. Gruppen besto av en kjerne på 40 personer som gjorde gjentatte oppdrag for enheten, mens totalt rundt 140 personer skal ha utført oppdrag. Av de 140 skal  ti ha vært kvinner.<ref>[[VG]].no (5. februar 2011): [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10021800 ''E 14-spionene hadde sexforbud på jobb''], besøkt 6. februar 2011</ref> Flere ansatte i [[Utenriksdepartementet (Norge)|det norske Utenriksdepartementet]] skal ha tjenestegjort i spionnettverket.<ref name="NA1">[http://www.nettavisen.no/nyheter/article3084156.ece ''E-14-agenter hentet hjem Skah-barna'']{{Død lenke|dato=mai 2019 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Nettavisen'', publisert 07.02.2011</ref>

Den norske soldaten [[Trond André Bolle]] skal ha tjenestegjort for spionasjeorganisasjonen. Han skal ha blitt rekruttert fra [[Marinejegerkommandoen]] i 1998, og var i en periode nestkommanderende for avdelingen.<ref>[[Dagbladet]].no (5. februar 2011): [http://www.dagbladet.no/2011/02/05/nyheter/innenriks/hemmelige_tjenester/e14/trond_andre_bolle/15326513/ ''Litt av en fyr''], 'besøkt 6. februar 2011</ref> Gruppen ble en periode ledet av [[Ola Kaldager]].<ref name="VG12">[[VG]].no (6. februar 2011): [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10021847 ''E14-spionene rekruttert etter tier-test''], besøkt 6. februar 2011</ref>

==Rekruttering==
Kandidatene hadde også sivile yrker, noen fra andre avdelinger i [[Forsvaret]], men også politifolk, lærere, snekkere og jurister var blant de rekrutterte som ble sendt ut på oppdrag. I tillegg til å være godt fysisk rustet måtte agentene vise at de hadde psykososiale egenskaper som gjorde dem i stand til å innhente informasjon og rekruttere kilder. Angivelig ble 5-6 kandidater avvist for hver som ble tatt opp i gruppen. En av opptaksprøvene var å ta seg fra [[Oslo]] til [[Trondheim]] på noen timer med kun 10 kroner disponibelt. Oppgaven krevde kreativitet, snarrådighet og egenskaper som må til for å skape tiltro hos fremmede mennesker. Agentene gjennomførte også et to måneder langt kurs, der ble det undervist og trent på tolkning av kroppsspråk, samtaleteknikk og rapportskriving. Enkelte kandidater som passerte prøvene takket i etterkant nei til de spesielle oppdragene. Årsaken skal ha vært moralske kvaler med det å bli spion.<ref name="VG12"/>

==Virksomhet==
Gruppen opererte i [[Bosnia]], [[Kosovo]], [[Republikken Makedonia|Makedonia]], [[Serbia]], [[Sudan]], [[Libanon]], [[Syria]], [[Irak]] og [[Afghanistan]]. Angivelig skal avdelingen etterhvert ha utvidet sin virksomhet og tolket sitt mandat noe bredere.<ref>[[Aftenposten]].no (12. februar 2011) [https://www.aftenposten.no/norge/i/Ky3p6/--Maktkamp-arsak-til-E14-nedleggelse ''Maktkamp årsak til E14-nedleggelse''], besøkt (12. februar 2011)</ref>
*I 2000 advarte E 14 Forsvaret mot å sende norske soldater til [[Maimana]].<ref>[[P4]].no (5. februar 2011): [http://www.p4.no/story.aspx?id=395670 ''E 14 advarte mot Meymaneh'']{{Død lenke}}, besøkt 6. februar 2011</ref>

==Terminering==
Etter ti års prøvetid ble det klart at seksjonen tolket sitt mandat noe bredere enn meningen var, og at den ikke leverte som forventet. I [[2005]] ble E-14 oppløst.<ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/Ky3p6/ndash-maktkamp-aarsak-til-e14-nedleggelse</ref>

==Arv==
EOS-leder [[Helga Hernes]] uttalte i 2011 at deler av virksomheten kan ha blitt videreført i [[Etterretningsbataljonen]] med høyt kvalifiserte soldater, som er kjent for dagens etterretningsledelse.<ref name="AF1" />

==Annet==
Sommeren 2009 bidro tre eller fire tidligere E 14-operatører aktivt i en aksjon for å hente [[Khalid Skah]] og Anne Cecilie Hopstocks to barn ut av Marokko, og tilbake til Norge. Aksjonen var privat, og ikke et offisielt oppdrag.<ref>VG.no (7. februar 2011): [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10021942 ''Hentet ut barna i Skah-aksjon - Tidligere E 14-agenter bak dramaet i Marokko''], besøkt 7. februar 2011</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.rettsnorge.com/artikler/2009/August/070809_Khalid_Skah_attacked.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-09-12 |arkiv-dato=2019-11-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191124011743/http://www.rettsnorge.com/artikler/2009/August/070809_Khalid_Skah_attacked.htm |url-status=død }}</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etterretningsorganisasjoner]]
[[Kategori:Norsk etterretning]]
[[Kategori:Etableringer i 1995]]
[[Kategori:Opphør i 2006]]