Redigerer EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk

{{Politikk i Den europeiske union}}
'''Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk''' ('''FUSP''') er ett av [[Den europeiske union]]s politikkområrder. Den styres av [[Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk]] (også kalt Høyrepresentanten eller EUs utenriksminister).<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/topics/foreign-security-policy_en|tittel=Foreign and Security Policy {{!}} Den Europæiske Union|besøksdato=2019-12-06|dato=2016-06-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Europæiske Union}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.consilium.europa.eu/en/council-eu/preparatory-bodies/political-security-committee/|tittel=Political and Security Committee (PSC)|besøksdato=2019-12-06|språk=en|verk=www.consilium.europa.eu}}</ref>

== Historie ==
FUSP ble opprettet i 1993 under [[Maastricht-traktaten]]. Den er blitt gradvist styrket av de etterfølgende traktater, særlig [[Lisboa-traktaten]], (avsnitt V i [[Traktaten om Den europeiske union|traktaten om Den europeiske union]]). Inntil 2009 var FUSP en av [[Den europeiske unions tre søyler]], også kalt ''pillarstrukturen''. I likhet med [[Det politi- og strafferettslige samarbeide]], omfattet FUSP et mellomstatlig politikkområde som krevde enstemmighet ved politikkutformingen. Den første søyle var [[De europeiske fellesskap]]. Det ble opprettet tre [[Den europeiske unions byråer|EU-byråer]] innenfor rammene av FUSP: [[Den europeiske unions institutt for sikkerhetsstudier]], [[Det europeiske satellittsenter]] og [[Det europeiske forsvarsbyrå]].
{{Den europeiske unions historie}}

== Formål ==
FUSP  skal søke å bevare freden, styrke den internasjonale sikkerhet og fremme internasjonalt samarbeid, demokrati, rettsstaten og respekt for menneskerettigheter og grunnleggende rettigheter. Lisboa-traktaten innebar at EU ble en juridisk person som kan underskrive internasjonale avtaler. Traktaten medførte opprettelsen av EUs diplomatiske tjeneste, nemlig [[Den europeiske utenrikstjeneste]], under EUs utenriksminister ([[Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk]]). Utenrikstjenesten bistår Høyrepresentanten i hennes eller hans oppgaver med å styre FUSP, i hennes egenskap som leder av [[EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske komité|Utenriksrådet]], som nestleder av [[Europakommisjonen]] og å oppfylle de forpliktelser som påhviler kommisjonen i internasjonale forhold.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/summary/glossary/foreign_security_policy.html|tittel=Glossary of summaries - EUR-Lex|besøksdato=2020-07-27|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref>

== Organer ==
[[Det europeiske råd]] vedtar målsetningene for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. [[Rådet for Den europeiske union]] avgjør deretter hvilke tiltak og posisjoner som EU skal ta i dette politikkområdet. Rådets beslutninger krever enstemmighet, men det kan også tas beslutninger ved kvalifisert flertall, det vil si 55 % av stemmene fra EU-land, som utgjør minst 65 % av EUs befolkning.<ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/?uri=legissum:ai0025|tittel=EUR-Lex - ai0025 - EN - EUR-Lex|besøksdato=2020-07-27|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref>

Utenriksrådet, eller [[EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske komité]] består av ambassadører fra samtlige medlemsstater og opptrer under Høyrepresentantens ansvar. Den overvåker den internasjonale situasjon på de områdene som er dekket av FUSP. Den definerer og følger opp EUs reaksjon på en krise.<ref name=":0" />
==Se også==
*[[Den felles sikkerhets- og forsvarspolitikk]]
*[[European Air Transport Command]]
*[[NATO]]
== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* Graham Butler "[[doi:10.5040/9781509925971|Constitutional Law of the EU's Common Foreign and Security Policy]]". Oxford: Hart Publishing/Bloomsbury, 2019. {{ISBN|978-1-50992-594-0}}.

{{Emner om Den europeiske union}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk| ]]