Vis kilden til EFTA

{{Infoboks organisasjon
| navn = Det europeiske frihandelsforbund
| type = [[Internasjonal organisasjon]]
| ledertittel = Generalsekretær
| leder = [[Henri Gétaz]]
| medlemmer = {{flagg|Island}} [[Island]]<br />{{flagg|Liechtenstein}} [[Liechtenstein]]<br />{{flagg|Norge}} [[Norge]]<br />{{flagg|Sveits}} [[Sveits]]
| undergrupper = [[EFTAs overvåkningsorgan|Overvåkningsorganet]], [[EFTA-domstolen|Domstolen]]
| url = [https://www.efta.int/ www.efta.int]
}}
[[Fil:EFTA_AELE_countries.svg|thumb|250px|Medlemslandene]]
{{Europeiske organisasjoner|| size = 500px | align = right | caption = Et klikkbart [[Euler-diagram]] som viser EFTA plassert blant andre samarbeidsavtaler i Europa.}}
[[Fil:EFTA House (Brussels).jpg|thumb|EFTA House i Brussel er tilholdssted for EFTA-sekretariatet, sekretariatet for [[EØS-midlene]] og [[EFTAs overvåkningsorgan|ESA]].]]
'''Det europeiske frihandelsforbund''' ([[engelsk]]: '''European Free Trade Association'''; forkortet '''EFTA''') er en [[mellomstatlig organisasjon]] bestående av Island, Liechtenstein, Norge og Sveits. Den ble opprettet i 1960 for å fremme [[Frihandel|fri handel]] og økonomisk integrasjon mellom medlemsstatene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.efta.int/about-efta/european-free-trade-association|tittel=The European Free Trade Association {{!}} European Free Trade Association|besøksdato=2021-08-16|verk=www.efta.int}}</ref> EFTA var et svar på opprettelsen av [[Det europeiske økonomiske fellesskap|EEC]], en forløper til [[Den europeiske union|EU]]. 

Da EU senere gjennomførte [[det indre marked]], risikerte EFTA-landene å møte handelshindringer som da var avviklet internt i EU. Det var behov for en avtale som forhindret slike handelshindringer. EFTAs medlemsstater bortsett fra Sveits, ble derfor tilknyttet EU gjennom [[EØS-avtalen]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/handbok_ny/id2505163/|tittel=Ny utgave av EU/EØS-håndboken|besøksdato=2019-02-17|forfattere=|dato=2016-06-17|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|side=6, 20|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bpb.de/nachschlagen/lexika/politiklexikon/17435/europaeische-freihandelszone-efta|tittel=Europäische Freihandelszone (EFTA) {{!}} bpb|besøksdato=2021-03-16|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=bpb.de}}</ref> 

[[Stockholmskonvensjonen]] som var organisasjonens grunnleggende traktat, ble i 2002 avløst av [[Vaduzkonvensjonen]]. Dette medførte utvidelse av samarbeidet til flere områder.{{Trenger referanse}}
==Organisasjon==
===EFTA-rådet===
[[EFTA-rådet]] (EFTA Council) er organisasjonens høyeste organ og sammensatt av representanter fra hvert av medlemslandene. To ganger i året møtes rådet på ministernivå og åtte ganger på ambassadørnivå. Ambassadørene er ledere av medlemslandenes faste delegasjoner til EFTA. Beslutninger i rådet tas ved [[konsensus]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.efta.int/about-efta/efta-council|tittel=EFTA Council {{!}} European Free Trade Association|besøksdato=2021-08-17|verk=www.efta.int}}</ref> Formannskapet går på omgang mellom EFTAs medlemsland og varer i seks måneder.

===EFTAs faste komité===
[[EFTAs faste komité]] er det styrende organ for EØS/EFTA-landenes samarbeid om EØS-saker. Komiteen møtes for å behandle saker som skal opp i drøftelser med EU i [[EØS-komiteen]] og [[EØS-rådet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/eos1/eos-organene/faste-komite/id685035/|tittel=Eftas faste komité|besøksdato=2021-08-17|dato=2017-01-03|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

===Budsjettkomiteen===
Budsjettkomiteen består av representanter fra hovedstedene, vanligvis med vedkommende deputy som [[stedfortreder]]. Vedtak i Budsjettkomiteen kan (i motsetning til andre vedtak i EFTA) ikke reverseres.{{Trenger referanse}}

===Sekretariatet===
EFTA-sekretariatet som ledes av en generalsekretær, har sitt hovedkvarter i [[Genève]]. Det finnes i tillegg tre assisterende generalsekretærer, en i Genève og to i Brussel. Samtlige fire stillinger ansettes av EFTA-rådet og deles mellom medlemslandene. Det finnes per 2021 ca. 90 ansatte i EFTA, hvorav en tredel arbeider i Genève og to tredeler i Brussel og [[Luxembourg]]. Kontoret i [[Luxembourg]] som samarbeider med EU om statistikkspørsmål.<ref>{{Kilde www|url=https://www.efta.int/About-EFTA/Managing-EFTA-Secretariat-745|tittel=Managing the EFTA Secretariat {{!}} European Free Trade Association|besøksdato=2021-08-18|verk=www.efta.int}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.efta.int/EFTA-Statistical-Office-519|tittel=EFTA Statistical Office {{!}} European Free Trade Association|besøksdato=2021-08-18|verk=www.efta.int}}</ref> 

===EFTA-domstolen===
[[EFTA-domstolen]] er et frittstående organ med jurisdiksjon over de av medlemsstatene som også er EØS-medlemmer, det vil si Norge, Island og Liechtenstein. Domstolens saksområde er hovedsakelig anklager fra ESA mot medlemsstatene om feilaktig eller manglende gjennomføring av forpliktelser som følger av EØS-avtalen, tvister medlemsstatene imellom og ankesaker vedrørende avgjørelser truffet av ESA.{{Trenger referanse}} Domstolen kan i tillegg rådgi nasjonale domstoler med hensyn til tolking av EØS-regler.

Domstolen består av tre dommere, én fra hver av medlemsstatene. De skal oppnevnes av EFTA-statenes regjeringer ved felles overenskomst for seks år.

===ESA===
[[EFTAs overvåkningsorgan|EFTAs overvåkningsorgan ESA]] (''EFTA Surveillance Authority'') har som hovedoppgave å sørge for at de regler og plikter som følger av Korfuavtalen og EØS-avtalen, gjennomføres i medlemsstatene. Dette omfatter også plikten til å innarbeide EU-retten i nasjonal rett. ESA kan gripe inn dersom organet finner at en medlemsstat ikke etterlever sine plikter, og i siste instans kan ESA bringe saken inn for EFTA-domstolen. ESAs avgjørelser kan også ankes inn for EFTA-domstolen.

=== EFTA Board of Auditors (EBOA) ===
EFTA Board of Auditors (EBOA) har ansvaret for å revidere EFTA-sekretariatet, EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-domstolen. Det ble opprettet i mai 1992. Det består blant annet av representanter fra den norske [[Riksrevisjonen]]. Organet samarbeider også med [[Revisjonsretten (Den europeiske union)|Revisjonsretten]] som er dets sidestykke i EU. EBOA møtes tre ganger i året.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-2/id669368/|tittel=NOU 2012: 2|besøksdato=2021-08-18|dato=2012-01-17|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

=== Rådgivende organer ===
Rådgivende organer i EFTA er [[EFTAs parlamentarikerkomite|EFTAs parlamentarikerkomité]], [[EFTAs konsultative komite|EFTAs konsultative komité]] og EØS-EFTA Forum for folkevalgte representanter fra lokale og regionale myndigheter (EEA EFTA Forum of Elected Representatives of Local and Regional Authorities).<ref>{{Kilde www|url=https://www.efta.int/Advisory-Bodies-521|tittel=Advisory Bodies {{!}} European Free Trade Association|besøksdato=2021-08-18|verk=www.efta.int}}</ref>

===Forbindelsen til EØS-organene===
{| class="wikitable"
|+
! colspan="5" |Topilar-systemet i EØS<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/eos1/eos-organene/id685028/|tittel=EØS-organene|besøksdato=2021-08-14|dato=2013-06-26|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>
|-
!EFTA
! colspan="3" |
!Den europeiske union
|-
! colspan="5" |Overbyggende organer
|-
|[[Island]], [[Liechtenstein]], [[Norge]]
|→
|[[EØS-rådet]]
|←
|[[Rådet for Den europeiske union|Presidentskapet i Rådet]]/
[[Den europeiske utenrikstjeneste]]
|-
|[[EFTAs faste komité|EFTAs faste komite]]
|→
|[[EØS-komiteen]]
|←
|[[Den europeiske utenrikstjeneste]]
|-
! colspan="5" |Parallelle organer for overvåking og kontroll
|-
|[[EFTAs overvåkningsorgan|EFTAs overvåkningsorgan ESA]]
| colspan="3" |(Utøvende organer)
|[[Europakommisjonen]]
|-
|[[EFTA-domstolen]]
| colspan="3" |(Domstoler)
|[[Den europeiske unions domstol]]
|-
! colspan="5" |Rådgivende organer
|-
|[[EFTAs parlamentarikerkomite|EFTAs parlamentarikerkomité]]
| colspan="3" |[[Parlamentarikerkomiteen for EØS]]
|[[Europaparlamentet]]
|-
|[[EFTAs konsultative komite]]
| colspan="3" |[[Den konsultative komité for EØS]]
|[[Det europeiske økonomiske og sosiale utvalg]]
|}
==Historie==
EFTA ble opprettet ved [[Stockholmskonvensjonen]] av 1960, på initiativ fra [[Storbritannia]]. Samarbeidet var mindre forpliktende enn [[EEC]], som var blitt dannet to år tidligere gjennom undertegnelsen av [[Romatraktaten]]. Norge hadde på dette tidspunkt sin utenrikspolitikk nært knyttet til Storbritannia, og var derfor en naturlig partner i samarbeidet. I tillegg var [[Sverige]], [[Danmark]], [[Portugal]], Sveits og [[Østerrike]] med fra begynnelsen. Senere ble Island (1970), [[Finland]] (1986) og Liechtenstein (1991) medlemmer.

EFTA-samarbeidets hovedformål var fri varehandel mellom medlemsstatene, men uten felles tollsatser eller handelspolitikk utad. Det var således mindre omfattende enn EF. Ut fra disse beskjedne mål var samarbeidet vellykket, og fri handel med industrivarer ble oppnådd i 1966. Frihandel med fisk ble oppnådd i 1986.

===Tilnærming til EF===
Mange av medlemsstatene innså raskt at EF var et mer attraktivt samarbeid, og begynte tidlig å innrette seg mot å søke medlemskap i EF. I 1961 innledet [[Storbritannia]], Norge og Danmark forhandlinger om medlemskap, men prosessen strandet da [[Frankrike]]s president [[Charles de Gaulle]] nedla veto mot Storbritannias medlemskap, og dermed også utelukket Norge og Danmark.

Da Charles de Gaulle gikk av i 1969 ble forhandlingene gjenopptatt. Storbritannia og Danmark ble medlemmer av EF i 1973, mens Norge etter folkeavstemningen i 1972 valgte å si nei. Tilbake sto et betydelig svekket EFTA, der det eneste store landet, Storbritannia, ikke lenger var medlem.

===EFTA etter 1973===
I 1973 ble det fremforhandlet frihandelsavtaler mellom de gjenværende EFTA-statene og EF. I 1977 opphørte tariffene på industrivarer mellom de resterende EFTA-landene og EF. Også andre klausuler, om blant annet konkurranseforhold og statsstøtte, ble tatt med i avtalene, men igjen skortet det på viljen til å gi bestemmelsene rettslig realitet.

På et toppmøte i Luxembourg i 1984 ble det lansert et nytt initiativ for nærmere samarbeid mellom EF og EFTA. I 1985 lanserte EF-kommisjonen planer om et indre marked, som EFTA-statene så seg nødt til å bli en del av. Mye arbeid ble derfor lagt ned for ytterligere å tilpasse seg EF, blant annet ved å gjennomgå en rekke detaljer i den økonomiske næringsreguleringen, harmonisere varestandarder og avskaffe importrestriksjoner.

===EØS-avtalen===
{{Utdypende artikkel|EØS}}
I 1989 åpnet [[Europakommisjonens president]] [[Jacques Delors]] for å tilby EFTA-statene et mer strukturert partnerskap med EF. Dermed startet en prosess som skulle ende i EØS-avtalen og [[korfuavtalen]].

EF forventet en strøm av søknader om medlemskap etter etableringen av det indre marked, og ønsket derfor å tilby det som skulle bli EØS-avtalen som en overgangsordning, for å forhindre for mange nye medlemmer samtidig. For mange av statslederne i EFTA, som næret et ønske om fullt EF-medlemskap, ble dette sett på som en hensiktsmessig måte å nærme seg EF på.

Allerede før EØS-avtalen var undertegnet hadde imidlertid Østerrike, Sverige og Finland, og etter hvert også Norge, sendt søknader om fullt EF-medlemskap. EFs plan om å bruke EØS til å utsette strømmen av medlemssøknader hadde slått feil. Etter folkeavstemninger i de fire landene ble alle unntatt Norge medlemmer av det som nå var blitt EU, og EFTA var ytterligere svekket. Igjen stod Norge, Island og Liechtenstein, som var EØS-medlemmer, samt Sveits. EØS-avtalen gir landene i EFTA tilgang til EUs indre marked.

==Nåværende betydning==
EFTA-samarbeidet foregår i dag på en rekke områder, konvensjonsfestet ved Vaduzkonvensjonen. Selve handelen mellom de fire medlemsstatene er ubetydelig, men det omfattende samarbeidet med EU på felter som statistikk, opprinnelsesmerking, [[miljøvern]], utdanning m.v. er knyttet til samarbeidet mellom EFTA og EU. 

Medlemmene av ESA og EØS-komiteen er anmeldt{{utdyp}} som diplomater i Brussel og står både formelt og reelt under instruks av hjemlige myndigheter.

==Medlemsstater==
[[Fil:EFTA AELE countries and former members.svg|thumb|250px|Nåværende EFTA-stater i mørk grønn, tidligere medlemmer i lys grønn ]]

{| class="wikitable" 
! #
! Periode
! Land
|- 
|1
|[[1960]]–[[1973]]
|{{flagg|Danmark|lenke}}
|- 
|2
|[[1960]]–[[1973]]
|{{flagg|Storbritannia|lenke}}
|- 
|3
|[[1960]]–[[1986]]
|{{flagg|Portugal|lenke}}
|- 
|4
|[[1960]]–[[1995]]
|{{flagg|Sverige|lenke}}
|- 
|5
|[[1960]]–[[1995]]
|{{flagg|Østerrike|lenke}}
|- 
|6
|[[1960]]–
|{{flagg|Norge|lenke}}
|- 
|7
|[[1960]]–
|{{flagg|Sveits|lenke}}
|- 
|8
|[[1970]]–
|{{flagg|Island|lenke}}
|- 
|9
|[[1986]]–[[1995]]
|{{flagg|Finland|lenke}}
|-
|10
|[[1991]]–
|{{flagg|Liechtenstein|lenke}}
|}

==Frihandelsavtaler med tredjeland<ref>[http://www.efta.int EFTAs hjemmeside (på engelsk)]</ref>==
{| class="wikitable" 
! Periode
! Land
! Merknad
|-
|- 
|[[1992]]–
|{{flagg|Tyrkia|lenke}}
|
|-
|[[1993]]–
|{{flagg|Israel|lenke}}
|
|- 
|[[1999]]–
|{{flagg|Palestina|lenke}}<br />
{{flagg|Marokko|lenke}} 
|
|- 
|[[2001]]–
|{{flagg|Mexico|lenke}}
|
|- 
|[[2002]]–
|{{flagg|Nord-Makedonia|lenke}}<br />
{{flagg|Jordan|lenke}}
|
|- 
|[[2003]]–
|{{flagg|Singapore|lenke}}
|
|- 
|[[2004]]–
|{{flagg|Chile|lenke}}
|
|- 
|[[2005]]–
|{{flagg|Tunisia|lenke}}
|
|- 
|[[2006]]–
|{{flagg|Sør-Korea|lenke}}
|
|- 
|[[2007]]–
|{{flagg|Libanon|lenke}}<br /> 
{{flagg|Egypt|lenke}}<br />
{{flagg|Mongolia|lenke}}
|<br /><br />Deklarasjon om samarbeid
|- 
|[[2008]]–
|(de fem landene {{flagg|Botswana|lenke}}, {{flagg|Lesotho|lenke}},<br /> 
{{flagg|Namibia|lenke}}, {{flagg|Sør-Afrika|lenke}} og {{flagg|Swaziland|lenke}})
|
|- 
|[[2009]]–
|{{flagg|Canada|lenke}}<br />
{{flagg|Mauritius|lenke}}
|<br />Deklarasjon om samarbeid
|- 
|[[2010]]–
|{{flagg|Albania|lenke}}<br />
{{flagg|Serbia|lenke}}
|
|- 
|[[2011]]–
|{{flagg|Peru|lenke}}<br />
{{flagg|Colombia|lenke}}
|
|-
|[[2012]]–
|{{flagg|Montenegro|lenke}}<br />
{{flagg|Ukraina|lenke}}<br />
{{flagg|Hongkong|lenke}}<br />
{{flagg|Pakistan|lenke}}
|<br /><br /><br />Deklarasjon om samarbeid
|- 
|[[2013]]–
|{{flagg|Bosnia-Hercegovina|lenke}}<br />
{{flagg|Myanmar|lenke}}
|<br />Deklarasjon om samarbeid
|-
|[[2014]]
|(de seks landene {{flagg|De forente arabiske emirater|lenke}},<br /> 
{{flagg|Kuwait|lenke}}, {{flagg|Bahrain|lenke}}, {{flagg|Saudi-Arabia|lenke}},<br /> {{flagg|Oman|lenke}} og {{flagg|Qatar|lenke}})<br />
(de tre sentralamerikanske statene{{flagg|Panama|lenke}}<br /> 
{{flagg|Costa Rica|lenke}} og {{flagg|Guatemala|lenke}})
|
|-
|[[2016]]–
|{{flagg|Georgia|lenke}}<br />
{{flagg|Nigeria|lenke}}
|<br />Deklarasjon om samarbeid
|-
|[[2017]]–
|{{flagg|Moldova|lenke}}
|Deklarasjon om samarbeid
|-
|[[2018]]–
|{{flagg|Kosovo|lenke}}<br />
{{flagg|Filippinene|lenke}}
|
|}
{| class="wikitable"
|+Frihandelsavtaler etter 2018
!Land
!Ferdig-
fohandlet
!Signert
|-
|Chile
|
|24.06.2024
|-
|India
|
|10.03..2024
|-
|Indonesia
|
|16.12.2018<ref>{{Kilde avis|tittel=Handelsavtalen med Indonesia signert|avis=Ranaposten.no|url=https://ranaposten.no/handelsavtalen-med-indonesia-signert/|dato=16.12.2018}}</ref>
|-
|Kosovo
|26.09.2024
|22.01.2025
|-
|Storbritannia
|03.06.2021
|08.07.2021
|-
|Thailand
|29.11.2024
|23.01.2025
|-
|Ukraina
|02.12.2024
|}

==Generalsekretærer av EFTA==
{| class="wikitable" bgcolor="#cccccc"
! Nr.
! Navn
! Land
! Period 
|- 
|1.
|[[Sir Frank Edward Figgures]]
|{{flagg|Storbritannia|lenke}}
|1960–1965
|- 
|2.
|[[Sir John Coulson]]
|{{flagg|Storbritannia|lenke}}
|1965–1972
|- 
|3.
|[[Bengt Rabaeus]]
|{{flagg|Sverige|lenke}}
|1972–1975
|- 
|4.
|[[Charles Müller]]
|{{flagg|Sveits|lenke}}
|1976–1981
|- 
|5.
|[[Per Kleppe]]
|{{flagg|Norge|lenke}}
|1981–1988
|- 
|6.
|[[Georg Reisch]]
||{{flagg|Østerrike|lenke}}
|1988–1994
|- 
|7.
|[[Kjartan Jóhannsson]]
|{{flagg|Island|lenke}}
|1994–2000
|- 
|8.
|William Rossier
|{{flagg|Sveits|lenke}}
|2000–2006
|- 
|9.
|[[Kåre Bryn]]
|{{flagg|Norge|lenke}}
|2006–2012
|- 
|10.
|[[Kristinn F. Árnason]]
|{{flagg|Island|lenke}}
|2012–2018
|-
|11.
|[[Henri Gétaz]]
|{{flagg|Sveits|lenke}}
|2018–d.d
|}

==Se også==
*[[EØS|Det europeiske økonomiske samarbeid]]
*[[EØS-saker]]
*[[EU|Den europeiske union]]
*[[Norges delegasjon til EU]]
*[[CEFTA|Central Europe Free Trade Association]]
*[[EØS-midlene]]
*[[Frihandelsavtalen mellom Norge, Island, Liechtenstein og Storbritannia]]

==Referanser==
<references/>
==Litteratur==
*Fredrik Sejersted m.fl.: ''EØS-rett'', 2. utgave, Universitetsforlaget, Oslo 2004, ISBN 82-15-00127-0

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://web.archive.org/web/20080918060921/http://www.eu-norge.org/ Norges delegasjon til EU]
* [http://odin.dep.no/europaportalen/norsk/eos/bn.html Utenriksdepartementets Europaportal]
* [http://www.eeagrants.org EEA Grants og Norway Grants]
* [https://web.archive.org/web/20190115004228/http://www.europakommisjonen.no/ Europakommisjonens Delegasjon til Norge og Island]

{{EFTA}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:EFTA| ]]
[[Kategori:Etableringer i 1960]]