Redigerer Dystymi

{{Infoboks sykdom
 | Bilde          = 
 | Bildetekst     = 
 | Navn           = Dysthymic Disorder
 | ICD10          = {{ICD10|F|34|1|f|30}}
 | ICD9           = {{ICD9|300.4}}
 | ICPC2          = 
 | ICDO           = 
 | OMIM           = 
 | eMedicineSubj  = 
 | eMedicineTopic = 
 | DiseasesDB     = 
 | MedlinePlus    = 
 | MeshNavn     = 
 | MeshNummer     = D019263
}}
'''Dystymi''' eller '''dystym lidelse''' er kronisk senket stemningsleie av [[kronisk sykdom|flere års varighet]], der enkeltepisodene ikke er tilstrekkelig alvorlige eller langvarige nok til at diagnosen alvorlig, moderat eller mild tilbakevendende [[depressiv lidelse]] kan forsvares.<ref name="hersen"> Hersen, M., Turner, SM &amp; Beidel DC (Eds.). (2007). Adult Psychopathology and Diagnosis (5th ed.).  Hoboken, New Jersey: John Wiley &amp; Sons Inc</ref>

Ifølge Harvard Health Publications betyr det [[gresk]]e ordet ''dysthymia'' «dårlig [[sinnstilstand]]» eller «dårlig [[humør]]». Lidelsen er én av to hovedformer for [[klinisk]] [[depresjon]], og har vanligvis færre eller mindre alvorlige [[symptomer]] enn depressiv lidelse, men varer lengre. "<ref name="HHP"> [http://www.health.harvard.edu/newsweek/Dysthymia.htm Dysthymia]   {{Wayback|url=http://www.health.harvard.edu/newsweek/Dysthymia.htm |date=20100106064958 }} . Harvard Health Publications. Hentet 12. desember 2009.</ref> Harvard Health Publications sier også at "minst tre fjerdedeler av pasienter med dystymi har i tillegg en kronisk fysisk sykdom eller en annen [[psykisk lidelse]], som [[angstlidelse]], [[narkotikaavhengighet]] eller [[alkoholisme]]".<ref name="HHP"/> The Primary Care Journal rapporterer at "dystymi rammer om lag tre prosent av befolkningen og kan føre til betydelig nedsatt funksjonsevne". {{Trenger referanse|December 2008|date=desember 2009}}  [...] De fleste som rammes av dystymi, kan ikke si med sikkerhet når de først ble nedstemt.<ref name="HHP"/>

Dystymi har mange av de karakteristiske [[symptomene]] man forbinder med depressiv lidelse. Disse symptomene er ofte noe lettere ved dystymi, men kan veksle i intensitet.<ref>[7] ^ Jefferys, D. Dysthymia. {{kilde www |url=http://www.pamguide.com.au/mood/dysm.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100821002328/http://www.pamguide.com.au/mood/dysm.php |arkivdato=2010-08-21 }} (åpnet 28. mai 2009).</ref> For å bli diagnostisert med dystymi, må en voksen ha hatt to eller flere av følgende symptomer i løpet av minst to år: <ref>[9] ^ ICD9 = {{ICD9|300.4}} (åpnet 2. mai 2009)</ref> 
* Følelse av håpløshet
* [[Insomni]] (søvnløshet) eller [[hypersomni]] (unormal tretthet på dagtid til tross for normal nattesøvn på minst åtte timer)
* Dårlig konsentrasjonsevne eller vanskeligheter med å fatte beslutninger
* Lav energi eller [[tretthet]]
* Lav [[selvfølelse]]
* Dårlig appetitt eller overspising
* Irritabilitet [https://web.archive.org/web/20100106064958/http://www.health.harvard.edu/newsweek/Dysthymia.htm ]

Maniske, hypomaniske eller blandede faser som vanligvis assosieres med [[bipolar lidelse]] er ekskludert.<ref>[11] ^ Depressive Conditons: Dysthymia. Satellitt Corporation Pty Ltd http://www.depressionperception.com/depression/depressive_conditions/dysthymia.asp {{Wayback|url=http://www.depressionperception.com/depression/depressive_conditions/dysthymia.asp |date=20100927114717 }} (åpnet 28. mai 2009)</ref><ref>Dysthymic Disorder. Internet Mental Health. http://www.mentalhealth.com/dis/p20-md04.html {{Wayback|url=http://www.mentalhealth.com/dis/p20-md04.html |date=20140414115320 }} (åpnet 28. mai 2009 )</ref> (Hvis en person opplever slike episoder, kan hen lide av [[cyklotymi]].)

Personer med dystymi har større sjanse enn gjennomsnittet for å utvikle en depressiv lidelse. Varierende intensitet i symptomer kan utløse en episode med alvorlig depresjon. Denne situasjonen blir noen ganger kalt "dobbel depresjon"<ref name="dd">[13] ^ [http://www.sciencedaily.com/releases/2007/07/070723160142.htm ''Double Depression: Hopelessness Key Component Of Mood Disorder'' ]   {{Wayback|url=http://www.sciencedaily.com/releases/2007/07/070723160142.htm |date=20080907155216 }} funnet 17 juli 2008</ref> fordi denne episoden kommer på toppen av den vanlige følelsen av nedstemthet.

Siden dystymi er en kronisk lidelse, kan en person ofte oppleve symptomer i mange år før vedkommende blir diagnostisert. Som et resultat av dette, kan vedkommende ha en tendens til å tro at depresjon er en del av hans eller hennes personlighet. Dette kan føre til at den rammede ikke diskuterer symptomene sine med leger, familiemedlemmer, eller venner.

Dystymi kan, i likhet med depressiv lidelse, synes å være arvelig, og  er to til tre ganger vanligere hos kvinner enn hos menn.<ref>[https://netdoktor.dk/sygdomme/fakta/dystymi.htm Dystymi, arvelig]</ref>. Enkelte rammede beskriver en følelse av å være under [[kronisk stress]]. Ved behandlingen av personer med diagnosen dystymi, kan det ofte være vanskelig å avgjøre om de opplever omgivelser med uvanlig høyt stressnivå, eller om dystymien fører til at de opplever mer psykisk stess i et ellers standard miljø med vanlig stressnivå.

==Diagnostiske kriterier==
Dystymi karakteriseres i DSM IV (The ''[[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders]]'' , utgitt av the American Psychiatric Association) slik: <ref name="DSMIVTR">{{cite book |title=Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders DSM-IV-TR |editor=American Psychiatric Association |publisher=American Psychiatric Publishing, Inc. |date=juni 2000 |edition=Fourth Edition (Text Revision) |isbn=978-0890420249 |url=http://www.dsmivtr.org/ |page=943 pages |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080517004926/http://www.dsmivtr.org/ |archivedate=2008-05-17 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-08-10 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080517004926/http://www.dsmivtr.org/ |arkivdato=2008-05-17 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.dsmivtr.org/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-09 |arkiv-dato=2008-05-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080517004926/http://www.dsmivtr.org/ |url-status=unfit }}</ref> Det vesentligste symptomet er at vedkommende føler seg deprimert større deler av dagen nesten hver dag i løpet av minst to år. Lavt energinivå, søvn- eller appetittforstyrrelser og lav [[selvtillit]] bidrar vanligvis også til det kliniske bildet. De rammede har ofte hatt dystymi i mange år før tilstanden blir diagnostisert. Omgangskretsen vil ofte tro at vedkommende bare er humørsyk. Se følgende diagnostiske kriterier: <ref name="hersen"/>

# Pasienten rapporterer nedstemthet, eller virker deprimert i andres øyne, stort sett hele dagen de aller fleste dager i løpet av en periode på to år eller mer.
# Når pasienten er deprimert, forekommer to eller flere av følgende symptomer:
## redusert eller økt appetitt
## redusert eller økt søvn (insomni eller hypersomni)
## [[tretthet]] eller lav energi
## redusert selvfølelse
## redusert konsentrasjonsevne eller vanskeligheter med å fatte beslutninger
## følelse av å være håpløs eller er pessimistisk
# I løpet av denne to-års perioden, er de ovennevnte symptomene aldri fraværende lenger enn to måneder på rad.
# Pasienten har ikke hatt en [[ depressiv episode]] i løpet av de to første årene med dystymi.
# Pasienten har ikke hatt noen maniske, [[hypomane]] eller blandede episoder.
# Pasienten har aldri oppfylt kriteriene for [[cyklotymi]].
# Depresjonen forekommer ikke som en del av en kronisk [[psykose]] (som ved [[schizofreni]] eller [[vrangforestillingslidelse]]).
# Symptomene er som regel ikke direkte forårsaket av en somatisk lidelse eller inntak av medikamenter eller andre substanser, inkludert narkotikamisbruk.
# Symptomene kan forårsake betydelige problemer eller ubehag i sosial sammenheng, i arbeidsliv, i akademisk virksomhet, eller i andre større områder av livet.<ref name="DSMIVTR"/>

==Behandlinger==
=== Medikamenter ===

Dersom medisinering anses nødvendig, er de mest vanlige foreskrevne [[antidepressiva]] [[selektive serotonin-reopptakshemmere]] (SSRI), som [[fluoksetin]] (Fontex), [[sertralin]] (Zoloft), [[escitalopram]] (Cipralex), [[paroksetin]] (Seroxat) og [[citalopram]] (Cipramil). {{Trenger referanse|date=april 2008}} SSRI-preparater er enkle å ta og relativt trygge, sammenlignet med eldre former for antidepressiva.<ref>[20] ^ National Institute of Mental Health</ref> Andre nye antidepressiva omfatter [[bupropion]] (Wellbutrin), [[venlafaksin]] (Effexor), [[mirtazapin]], og [[duloksetin]] (Cymbalta).

Noen ganger foreskrives to ulike antidepressiva sammen, eller en lege kan forskrive en [[stemningsstabilisator]] eller [[angstdempende]] medisiner i kombinasjon med et [[antidepressivum]].

===Bivirkninger av medisiner===

[[Bivirkninger]] av SSRI-medisiner kan være seksuell dysfunksjon, kvalme, diaré, tretthet eller søvnløshet, midlertidig tap av hukommelsen og [[kramper]]. Antidepressive medikamenter kan også forårsake suicidalitet og aggresjon i noen tilfeller, spesielt hos barn og tenåringer.<ref>[21] ^ [http://www.fda.gov/drugs/drugsafety/informationbydrugclass/ucm096273.htm ''US Food and Drug Administration: Antidepressant Use in Children, Adolescents, and Adults '' ]funnet 2010 03.06</ref> Enkelte antidepressiva kan være ineffektive for noen pasienter {{Trenger referanse|date=januar 2010}}. Eldre antidepressiva, for eksempel [[trisykliske antidepressiva]] eller [[MAO-hemmer]]e kan prøves i slike tilfeller. Trisykliske antidepressiva er mer effektive, men gir verre bivirkninger. Bivirkninger av trisykliske antidepressiva er "vektøkning, tørr munn, uklart syn, kvalme, depresjon og lavt blodtrykk".<ref>[https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/legemidler/tca-antidepressivum/ Trisykliske antidepressiva (TCA) mot depresjon]. Bivirkninger. Nhi.no</ref><ref>[https://www.felleskatalogen.no/medisin/sarotex-lundbeck-563752 Trisyklisk antidepressiv (TCA) - bivirkninger] Sarotex. Felleskatelogen.no.</ref>

===Psykoterapi===

Det finnes noe dokumentasjon som tyder på at en kombinasjon av medisinering og [[psykoterapi]] kan gi best resultat i behandlingen av dystymi. Hvilken form for psykoterapi som vil fungere best, er avhengig av en rekke faktorer som arten av eventuelle belastende hendelser, tilgang på støtte fra familie og annen sosial støtte, og personlige preferanser. Terapi bør inkludere opplæring og informasjon om hva depresjon er.  [[Kognitiv atferdsterapi]] er utviklet for å undersøke og korrigere feilaktige, selvkritiske tankemønstre, og korrigere de kognitive forstyrrelser som personer med dystymi vanligvis har. Psykodynamisk, innsiktsorientert eller mellommenneskelig psykoterapi kan hjelpe vedkommende med å sortere ut konflikter i viktige relasjoner eller utforske historien bak symptomene. {{Trenger referanse|date=mars 2009}}

===Venner og familie===

Mye tyder på at pasienten vil kunne håndtere dagliglivet mye bedre dersom vedkommende er bevisst på at hen er en viktig del av livet til dem rundt ham eller henne.  Vedkommende bør bli påminnet om dette daglig, og få støtte når hen ber om det.  Depresjon er en tilstand som vanskelig lar seg forklare på en forståelig måte fordi det ikke alltid finnes en åpenbar grunn til eller en klar utløsende faktor for at den oppstår. Venner og familie oppfordres til å være klar over, og akseptere, at de ikke trenger å forstå for å kunne være til hjelp. {{Trenger referanse|date=januar 2010}}

==Se også==
* [[Anhedoni]], et symptom på dystymi som karakteriseres av redusert eller fraværende evne til å føle glede eller nytelse. Dette kan også være et symptom på [[schizofreni]] og/eller [[depresjon|klinisk depresjon]]. Anhedoni kan også være forårsaket av overdreven bruk av [[amfetamin]].
* [[Affektavflatning]], et symptom på [[posttraumatisk stresslidelse]] (PTSD), schizofreni, og [[dyssosial personlighetsforstyrrelse]] (ASPD), som karakteriseres ved redusert eller fraværende emosjonell respons.
* [[Affektive lidelser]]
* [[Depresjon]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.helsebiblioteket.no/Psykisk-helse Helsebibliotekets emnesider om psykisk helse]
* [https://web.archive.org/web/20100807050925/http://www.kunnskapssenteret.no/Temaer/23.cms?tema=1 Kunnskapssenterets sider om psykisk helse]
* [http://www.aware.ie/ Depression patients helping community]
* [http://bestpractice.bmj.com/best-practice/search.html?aliasHandle=&searchableText=dysthymia&x=0&y=0 Om dystymi i oppslagsverket BMJ Best Practice]


{{helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser]]