Redigerer Dysleksi

'''Dysleksi''' (fra [[gresk]] {{polytonic|δυσ-}} ''dys'', uparet og {{polytonic|λέξις}} ''lexis'', ord, direkte oversatt «vansker med ord»), '''lese-skrivevansker''' eller '''ordblindhet''' er en form for [[lese- og skrivevansker]] som er forbundet med en svikt i det [[fonologi]]ske systemet. Tilstanden innebærer en svekkelse i [[hjernen]]s evne til å omforme skrift som øynene oppfatter til meningsfylt språk, og motsatt omforme muntlig språk til skrift.<ref>{{Kilde www
 | utgiver=Pasienthåndboka.no
 | forfatter=
 | utgivelsesdato=
 | tittel=Dysleksi
 | url=http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/dysleksi-15298.html
 | besøksdato=12. august 2007
 | kommentar=
 | arkiv-dato=2010-12-19
 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101219171323/http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/dysleksi-15298.html
 | url-status=yes
 }}</ref>
Et menneske med dysleksi kalles ''dyslektisk'' eller ''dyslektiker''.

[[Verdens helseorganisasjon]] definerer ifølge diagnoselisten [[ICD-10]] dysleksi som en tilstand som innebærer vansker med å lære å lese til tross for vanlig opplæring, normal intelligens og gode sosioøkonomiske forhold. Tilstanden avhenger av konstitusjonelle, kognitive hemninger.

Dysleksi er et av den vestlige verdens mest vanlige funksjonshemminger. I [[Norge]] kan man regne med at flere hundre tusen mennesker i større eller mindre grad er rammet. Alvorlige dyslektiske forstyrrelser forekommer hos {{nowrap|2–5 [[%]]}} av befolkningen.<ref>
{{Kilde artikkel
 |språk=norsk
 |tittel = Statistikk - Dysleksi Norge
 |url=http://www.dysleksiforbundet.no/no/dysleksi/Statistikk.9UFRjM5Q.ips
}}</ref>
Det betyr at det er dyslektiske elever i nesten alle skoleklasser. Ettersom definisjonen av dysleksi er noe flytende, får man forskjellige vurderinger av antall dyslektikere i ulike undersøkelser.

== Historikk ==

=== Oftalmologisk oppdagelse ===
''Fenomenet'' er godt beskrevet av den norske presten [[Alexander Lange]] i hans opptegnelser om tiden han virket i Stavanger, 1818-1839. Han skriver om en av døtrene:

«Senere, da jeg lærte hende at læse, hændte det idelig, at hun enten rent taug eller læste aldeles forvirret. Jeg ansaa det for Skjødesløshed eller Trods, den jeg straffede baade med Ord og Gjerning, indtil det endelig kom frem, at Feilen laa i Synet, idet Bogstaver, Stavelser og Ord momentant forvexledes eller forsvandt<ref>{{Kilde bok|tittel=Provst Alexander Langes Optegnelser om sit Liv og sin Samtid i Stavanger 1818-1839|etternavn=Lange|fornavn=Alexander|utgiver=Dreyer|år=1980|isbn=8270960837|utgivelsessted=Oslo|sider=52-53|sitat=}}</ref>».

Uttrykket ''dysleksi'' oppsto i [[1887]] ved Rudolf Berlin, en [[oftalmologi|oftalmolog]] i [[Stuttgart]], [[Tyskland]].<ref>{{Kilde artikkel|språk=tysk|tittel = Uber Dyslexie |publikasjon = Archiv fur Psychiatrie | bind = 15 | side = 276-278}}</ref> Han brukte uttrykket for en ung gutt som hadde alvorlige [[lese- og skrivevansker]] på tross av normale intellektuelle og fysiske evner.

I [[1896]] publiserte [[W. Pringle Morgan]], en engelsk lege fra [[Seaford (Esat Sussex)|Seaford]] i [[East Sussex]] i [[England]] en beskrivelse av en lesespesifikk læringsforstyrrelse i en rapport til ''British Medical Journal'' med tittelen «Congenital Word Blindness». Rapporten beskriver Percy, en gutt som i 14-årsalderen ikke hadde lært å lese, men som likevel viste normal intelligens og hadde normale ferdigheter i andre aktiviteter typisk for barn i den alderen.<ref name=Snowling>{{Kilde artikkel| forfatter = Snowling, Margaret J.| dato = 1996-11-02| tittel = Dyslexia: a hundred years on| publikasjon= BMJ| bind= 313| nummer = 7065| side = 1096 | url = http://www.bmj.com/cgi/content/full/313/7065/1096 | besøksdato= 2007-06-08}}</ref>

På [[1890-tallet]] og tidlig på [[1900-tallet]] publiserte James Hinshelwood, en skotsk oftalmolog, en serie artikler i medisinske tidsskrifter som beskrev tilsvarende tilfeller av medfødt ordblindhet, som han definerte som «en medfødt skade funnet hos barn med ellers normale og friske hjerner karakterisert ved vansker for å lære å lese». I sin bok fra [[1917]] ''Congenital Word Blindness'' (medfødt ordblindhet) fastslo Hinshelwood at den primære skaden var i visuell hukommelse for ord og bokstaver, og beskrev flere symptomer, deriblant bokstavstokking og vansker med staving og leseforståelse.<ref name=Hinshelwood1917>{{cite book| author = Hinshelwood, J.| year = 1917| title = Congenital Word-blindness| url = https://archive.org/details/congenitalwordbl00hinsuoft| publisher = HK Lewis \& Co., ltd.}}</ref>

=== Nevrologiske funn ===
En sentral, tidlig forsker på dysleksi var [[Samuel Orton|Samuel T. Orton]], en [[nevrolog]] som hovedsakelig arbeidet med slagrammede. I [[1925]] møtte Orton en gutt som ikke kunne lese, og som viste symptomer lignende slagrammede som hadde mistet evnen til å lese. Orton begynte å studere lesevansker og fastslo at dysleksi var et syndrom uten tilkobling til hjerneskade som gjorde det vanskelig å lære å lese. Orton kalte tilstanden ''strefosymboli'' (som betyr «forvridde tegn») for å beskrive sin teori om at individer med dysleksi hadde vansker med å forbinde den visuelle formen av ord med deres den talte versjonen.<ref>{{cite journal | first = ST | last = Orton|  year = 1925|  title =  'Word-blindness' in school children. | journal = Archives of Neurology and Psychiatry | volume = 14 | pages = 285–516 }}</ref> Orton observerte at den manglende evnen til lese med dysleksi ikke så ut til å komme direkte fra manglende synsevne.<ref>{{cite journal | first = MK | last = Henry | title = Structured, sequential, multisensory teaching: The Perlow legacy | journal = Annals of Dyslexia | year = 1998}}</ref> Han mente at tilstanden ble forårsaket av mangel på å etablere sideforskjell i hjernen som gir høyrehendthet ved at venstre hjernehalvdel som styrer høyre arm og ben utvikles for det, mens høyre hjernehalvdel ble bedre utviklet for tale og ordbehandling.<ref name=Orton1928>{{cite journal| author = Orton, S.T.| year = 1928| title = Specific reading disability—strephosymbolia| journal = Journal of the American Medical Association| volume = 90| issue = 14| pages = 1095-1099}}</ref> Han så også at uvanlig mange av barna han jobbet med var venstre- eller tvehendte, men dette funnet har vært vanskelig å gjenskape.<ref>{{cite journal | first = N | last = Geschwind |  year = 1982 |  title =  Biological associations of left-handedness | journal = Annals of Dyslexia | volume = 33 | pages = 29-40}}</ref> Ortons hypotese om hjernehalvdelenes spesialisering ble basert på undersøkelser av hjernepreparater på 1980- og 1990-tallet som fastslo at et område i venstre temporallapp som har et hjerneområde tilknyttet bearbeiding av språk, er fysisk større enn samme område på høyre side i hjernene til ikke-dyslektiske forsøkspersoner, mens de samme områdene hos dyslektiske forsøkspersoner er like store, eventuelt at den høyre er noe større.<ref name=Galaburda1994>{{cite journal| author = Galaburda, A.M. | coauthors = Menard, M.T.; Rosen, G.D. | year = 1994 | date = 1994-08-16 | title = Evidence for Aberrant Auditory Anatomy in Developmental Dyslexia | journal = Proceedings of the National Academy of Sciences | volume = 91 | issue = 17| pages = 8010-8013| issn = | doi = 10.1073/pnas.91.17.8013 | url = http://www.pnas.org/cgi/content/abstract/91/17/8010 | accessdate = 2007-06-17
 }}</ref>
  
Studier basert på [[fMRI]]-undersøkelser av barn og unge voksne som ble offentliggjort i 2003 støtter opp under resultatet i de tidligere studiene, og viste at økning i alder og leseferdigheter medfølger undertrykkelse av aktivitet i høyre hjernehalvdel.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.sciencedaily.com/releases/2003/05/030519083450.htm
 |tittel = Was Orton Right? New Study Examines How The Brain Works In Reading; Offers Key To Better Understanding Dyslexia
 |besøksdato = 2007-06-17
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 19. mai 2003
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Science Daily
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref><ref name=Turkeltaub2003>{{cite journal| author = Turkeltaub, P.E.| coauthors = Gareau, L.; Flowers, D.L.; Zeffiro, T.A.; Eden, G.F.| year = 2003| title = Development of neural mechanisms for reading| journal = Nature Neuroscience| volume = 6| issue = 7| pages = 767-773| issn = | doi = | url = http://www.owlnet.rice.edu/~dburgund/480-580_04/papers/turkeltaub_1.pdf| accessdate = 2007-06-17| url-status = dead| archiveurl = https://web.archive.org/web/20040922101920/http://www.owlnet.rice.edu/~dburgund/480-580_04/papers/turkeltaub_1.pdf| archivedate = 2004-09-22| tittel = Arkivert kopi| besøksdato = 2007-06-17| arkivurl = https://web.archive.org/web/20040922101920/http://www.owlnet.rice.edu/~dburgund/480-580_04/papers/turkeltaub_1.pdf| arkivdato = 2004-09-22| url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.owlnet.rice.edu/~dburgund/480-580_04/papers/turkeltaub_1.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-09-20 |arkiv-dato=2004-09-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20040922101920/http://www.owlnet.rice.edu/~dburgund/480-580_04/papers/turkeltaub_1.pdf |url-status=yes }}</ref>

Under påvirkning av det kinestetiske arbeidet til [[Helen Keller]] og Grace Fernald og på jakt etter en måte å lære lesing ved bruk av både høyre og venstre hjernefunksjoner<ref>{{cite journal | first = Samuel | last = Orton | title =  Word Blindness in School Children | year = 1966 | url = https://archive.org/details/wordblindnessins00orto | journal = Archives or Neurology and Psychiatry 14:285-516}}</ref> startet Orton et samarbeid med psykolog og lærer Anna Gillingham for å utvikle et utdanningsmessig inngrep som var fanebærer for bruken av samtidig bruk av flere sanser for læring, [[Orton-Gillingham]]-metoden. Den er fortsatt mye brukt for å forbedre leseinstruksjoner og er grunnlaget til mange dysleksibehandlingsprogrammer.<ref>{{cite journal | first = Jennifer | last = Goeke | title =  Orton-Gillingham and Orton-Gillingham-based reading instruction: a review of the literature | journal = Journal of Special Education  | year = 2006}}</ref>

På [[1970-tallet]] kom det fram en ny [[hypotese]], delvis basert på Ortons teorier, om at dysleksi stammer fra en feil i [[fonologi]]sk prosessering eller vansker med å gjenkjenne at muntlige ord består av diskrete [[fonem]]er. (For eksempel består ordet APE av lydene [a], [p] og [e]). Personer med dysleksi skal derfor ha vansker med å forbinde disse lydene med bokstaver. Nøkkelstudier av [[fonologisk forstyrrelse]]-hypotesen inkluderer funnet at den tydeligste måten å forutse leseevne på barn i skolealder er fonetisk bevisstgjørelse,<ref>{{cite journal | first = L | last = Bradley | coauthors = Bryant, PE | year = 1983 |  title = Categorizing sounds and learning to read: A Causal connection. | journal = Nature | volume = 30| issue = 2 | pages = 419-421 }}</ref> og at fonetisk bevisstgjørelse kan forbedre avkodingsevnen hos barn med lesevansker.<ref>{{cite journal | first = A | last = Alexander | coauthors = Anderson, H,  Heilman, P,  Voeller, K, Torgesen, J | year = 1991 |  title =  Phonological awareness training and the remediation of analytic decoding deficits in a group of severe dyslexics | url = https://archive.org/details/sim_annals-of-dyslexia_1991_41/page/193 | journal = Annals of Dyslexia | volume = 41 | pages = 193-206 }}</ref>

Anvendelse av bildeteknikker som [[CT]] og [[MR]] for å studere hjernens struktur og funksjon framhevet forskningen på 1980- og 1990-tallet. Nåværende modeller av forholdet mellom hjernen og dysleksi fokuserer hovedsakelig på en form for mangelfull eller forsinket hjerneutvikling.

=== Genetiske funn ===
I nyere tid har [[genetikk|genetisk forskning]] gitt økende samlet bevis som støtter troen på et genetisk opphav til dysleksi.<ref name=Collins>{{cite journal| author = Collins, David and Rourke, Byron| date = oktober 2003| title = Learning-disabled Brains: A Review of the Literature| journal = Journal of Clinical and Experimental Neuropsychology| volume = 25| issue = 7| pages = 1011-1034| url = http://www.taylorandfrancis.metapress.com/index/H47FWM65HHJAP0K6.pdf| accessdate = 2007-07-11}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Forskere i dag leter etter en lenke mellom nevrologiske og genetiske funn og leseforstyrrelsen. Det er mange tidligere og nåværende teorier om dysleksi, og den som har mest støtte fra forskning er at enten det har biologisk årsak eller ikke, innebærer dysleksi redusert fonologisk oppmerksomhet, evnen til å analysere og forbinde enhetene av verbalt og skrevet språk.<ref name=Lyytinen>{{Citation
  | author = Lyytinen, Heikki, Erskine, Jane, Aro, Mikko, Richardson, Ulla
  | contribution = Reading and reading disorders
  | editor-last = Hoff
  | editor-first = Erika
  | title = Blackwell Handbook of Language Development
  | pages = 454-474
  | publisher = Blackwell
  | place = 
  | year = 2007
  | isbn = 9781405132534}}</ref>

== Definisjon ==
[[Torleiv Høien]] og [[Ingvar Lundberg]] har definert dysleksi som: {{sitat|(..) en forstyrrelse i visse språklige funksjoner som er viktige for å kunne utnytte skriftens prinsipper ved koding av språket. Forstyrrelsen gir seg i første omgang tilkjenne som vansker med å oppnå en automatisert ordavkoding ved lesing. Forstyrrelsen kommer også tydelig frem i dårlig rettskriving. Den dyslektiske forstyrrelsen går som regel igjen i familien, og en kan anta at en genetisk disposisjon ligger til grunn. Karakteristisk for dysleksi er også at forstyrrelsen er vedvarende. Selv om lesingen etter hvert kan bli akseptabel, vedvarer som oftest rettskrivingsvanskene. Ved mer grundig kartlegging av de fonologiske ferdighetene finner en at svikten på dette området også vedvarer opp i voksen alder.|(1997)<ref>T. Høien og I. Lundberg: ''Dysleksi''. Ad Notam Gyldendal Oslo 2002.</ref>}}

[[Dysleksiforbundet]] har kommet med følgende definisjon:{{sitat|Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia” og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Disse vanskene kan også forekomme hos høyt begavede individer.|Dysleksiforbundet.no<ref>[http://www.dysleksiforbundet.no/no/dysleksi/Hva+er+dysleksi%3F.9UFRjM3O.ips Dysleksiforbundet: Hva er dysleksi?]Besøkt dato = 2011-01-14</ref>}}

== Diagnostisering ==
Ved mistanke om dysleksi hos barn er det aktuelt å koble inn [[PP-tjeneste]]n, spesielt hvis de har kompetanse med [[logoped]] og [[spesialpedagog]]. I alvorligere tilfelle, og der det kan være andre problemer i tillegg, gjennomføres ofte en generell nevrologisk undersøkelse hos allmennpraktiker, eventuelt hos [[pediater]] eller nevrolog. Det vil sjelden være aktuelt med nevropsykologisk undersøkelse hos psykolog med slik spesialkompetanse.

== IKT-hjelpemidler ==
Idag finnes det flere [[IKT-hjelpemiddel|IKT-hjelpemidler]] for personer med lese- og skrivevansker. I Norge finnes det flere kompetansesentre som kan rådgi uavhengig av produsenter på hjelpemidlene som finnes. Også [[Hjelpemiddelsentral]]ene kan bistå, og i noen tilfeller spesialpedagoger ved skolene. Det er også mulig å kontakte [[dysleksiforbundet]] i distriktet, da de sitter med spisskompetanse. Noen av de tilgjengelige IKT-hjelpemidlene, er:

* '''AppWriter og TxtAnalyser''' er Wizkids<ref>{{Kilde www|url=https://www.wizkids.no/|tittel=Wizkids hjemmeside}}</ref> lese-og skriveverktøy. Hjelper bruker med å nå sitt fulle potensial ved hjelp av avansert, men brukervennlig og moderne teknologi. Med AppWriter kan bruker blant annet få bedre ordforråd, opplesning og forsåtelse (matematikk inkludert), og med TxtAnalyser kan bruker få bedre forståelse av grammatikkfeil, respons under skriveprosessen og støtte i flere språk (Nynorsk, Tysk, Engelsk, Svensk, Dansk).

*'''OrCam My Reader''' fra [[SynSupport Nordic Eye]] Den mest avanserte, bærbare, teknologiske hjelpemiddel for dyslektikere. Et lite kamera montert på en brille leser all trykt tekst på alle overflater.  Toppmoderne teknologi med kunstig intelegens,som er enkel og intuitiv, OrCam MyReader 2 kan enkelt brukes av barn, voksne og eldre. Den kan lese hvilken som helst trykt eller digital tekst.
*'''CD-ORD''' fra [[MikroVerkstedet]] er et lese- og skriveverktøy med opplesing av tekst ved hjelp av en digital stemme og støtte for skriving i form av ordprediksjon. CD-ORD har støtte for skriving og lesing på bokmål, nynorsk, engelsk, tysk spansk og fransk. CD-ORD er tilgjengelig for [[Microsoft Windows]]. MikroVerkstedet har utviklet lese- og skriveverktøyet IntoWords for Mac og IntoWords for iPad.
* '''e-Lector''' er et leseverktøy som distribueres av [[Mikrodaisy]]. Det er primært laget som et leseverktøy for elektroniske tekster. Programmet kan bygges ut med både digitale og syntetiske stemmer. Det har støtte for bokmål, nynorsk og en rekke andre språk. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
* '''Lingdys''' er et program fra [[Lingit]] som gir talemålstilpasset skrivestøtte på bokmål og nynorsk til dyslektikere og andre skrivesvake. Programmet tilbyr også talesyntese. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
* '''Lingdys Tysk''' er et program som gir lese- og skrivestøtte på Tysk. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
* '''Lingright''' er et program fra samme produsent som Lingdys, og som gir tilpasset skrivestøtte på engelsk for nordmenn. Programmet tar høyde for engelske skrivefeil som er typiske for nordmenn. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
* '''Lingspeak 3''' er en oppleser og en skjermleser. Den tilbyr auditiv og visuell tilbakemelding for alt som kan vises på en skjerm. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
* '''Skrivestøtte''' fra [[Normedia]] er et program som har opplesing, stavekontroll, ordprediksjon og skjermleser. Programmet har norsk og engelsk ordliste. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
* '''Textpilot''' fra [[Include AS]] gir mulighet for stavekontroll, ordprediksjon, digitale ordbøker og opplesing i alle programmer hvor man leser og skriver. Textpilot har støtte for bokmål, nynorsk, engelsk, spansk, fransk, og tysk. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
* '''Voxit Budgie Pro''' fra [[Activium]] er et lesehjelpemiddel (tekst til tale program) som leser opp tekst ved bruk av syntetiske og digitale stemmer. Leser all tekst som kan markeres på en PC. Flere av stemmene er SAPI 5 kompatibel. Kan leveres med 48 stemmer (Acapela og Nuance stemmer) og 17 språk (norsk bokmål og nynorsk, svensk, dansk, finsk, islandsk, engelsk (britisk), engelsk (USA), spansk, fransk, tysk, italiensk, belgisk, portugisisk, nederlandsk, tsjekkisk, polsk og arabisk). Kun tilgjengelig for [[Microsoft Windows]].
* [[Talegjenkjenning]] eller «tale til tekst» systemer finnes som programvare i Windows, Apple Mac OS og ulike smarttelefoner.
* '''Open Dyslexic''' er et gratis skrifttype som er utformet for å redusere noen av de vanlige lesningsfeilene som skyldes dysleksi. Skrifttypen er laget av Abelardo Gonzalez og publisert i 2011.

Etterhvert har de fleste [[operativsystem]]er innebygde skjermlesere, talegjenkjenning og forskjellige former for støtte for dyslektiske brukere.

== Kjente personer med dysleksi ==
Dysleksi har ikke stoppet en stor gruppe mennesker, som har satt stort avtrykk på vår verden i dag. Dysleksi finnes innenfor alle områder, musikk, kunst, skuespill<ref>{{Kilde www|tittel = Kendte ordblinde i filmens verden - Et liv som ordblind|url = http://etlivsomordblind.dk/kendte-ordblinde-filmens-verden/|besøksdato = 2015-07-14}}</ref> og næringslivet.

[[John Lennon]] hadde dysleksi.<ref name=":0" /> Likevel kunne han skrive låter som berørte mange mennesker. En annen som også har berørt mange mennesker med kunsten sin er [[Pablo Picasso]]. Det sies at malestilen hans uten tvil var grunnet dysleksien.<ref>{{Kilde www|tittel = Kendte ordblinde inden for kunst og kreativitet|url = http://etlivsomordblind.dk/kendte-ordblinde-kunst-og-kreativitet/|besøksdato = 2015-07-14}}</ref>

Andre dyslektikere Kong [[Olav V]], [[Carl Philip av Sverige|Prins Carl Philip]]<ref>{{Kilde www|tittel = Taxonomiterm {{!}} Dyslexiförbundet FMLS - om räkne-, läs- och skrivsvårigheter|url = http://www.dyslexi.org/sokord/prins-carl-philip|verk = www.dyslexi.org|besøksdato = 2015-07-14|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150714165758/http://www.dyslexi.org/sokord/prins-carl-philip|arkivdato = 2015-07-14}}</ref>, [[Erna Solberg]],<ref>{{Kilde www|url=https://framtida.no/2015/02/24/erna-solberg-eg-har-dysleksi-og-skriv-sjolv|tittel=Erna Solberg: Eg har dysleksi og skriv sjølv|besøksdato=2022-03-14|dato=2015-02-24|fornavn=Anders|etternavn=Veberg|språk=en-US|verk=Framtida}}</ref> [[Kjell Inge Røkke]],<ref>{{Kilde www|url=https://dysleksinorge.no/rokke/|tittel=Ble fisker og industribygger|besøksdato=2022-03-14|dato=2017-06-12|språk=nb-NO|verk=Dysleksi Norge}}</ref> [[Ingvar Kamprad]], [[Keira Knightley]],<ref>{{Kilde www|url=http://dyslexiahelp.umich.edu/success-stories/keira-knightley|tittel=Keira Knightley|besøksdato=2020-03-01|språk=en|verk=dyslexiahelp.umich.edu}}</ref> [[Bill Gates]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/dyslexia-gave-him-the-drive-now-bill-gates-has-become-his-bete-noire-1234389.html|tittel=Dyslexia gave him the drive, now Bill Gates has become his bete noire|besøksdato=2020-03-01|dato=1997-10-07|språk=en|verk=The Independent}}</ref> [[Steve Jobs]],<ref>{{Kilde www|url=https://abcnews.go.com/Entertainment/celebrities-dyslexia-made-big/story?id=17338379|tittel=Celebrities with Dyslexia Who Made It Big|besøksdato=2020-03-01|fornavn=A. B. C.|etternavn=News|språk=en|verk=ABC News}}</ref> [[Roald Dahl]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.dyslexicadvantage.org/childrens-book-author-roald-dahl-dear-lexdyslic-reader/|tittel=Children's Book Author Roald Dahl - Dear Lexdyslic Reader {{!}} Dyslexia {{!}} Dyslexic Advantage|besøksdato=2020-03-01|fornavn=Fernette|etternavn=Eide|språk=en-US}}</ref> [[Agatha Christie]],<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/ouch/features/high_achieving_dyslexics.shtml|tittel=BBC - Ouch! (disability) - Features - The dyslexia factor|besøksdato=2020-03-01|språk=en-GB|verk=www.bbc.co.uk}}</ref> [[Albert Einstein]], [[Jørn Utzon]], [[Tom Cruise]],<ref name=":1" />  [[Richard Branson]],<ref name=":0">{{Kilde www|tittel = Kendte ordblinde har sat stort aftryk på verden!|url = http://etlivsomordblind.dk/kendte-ordblinde/|besøksdato = 2015-07-14}}</ref> [[Nikola Tesla]],<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.ranker.com/list/famous-people-with-dyslexia/celebrity-lists|tittel=60+ Famous People with Dyslexia|besøksdato=2022-03-14|språk=en|verk=Ranker}}</ref> [[Leonardo da Vinci]],<ref name=":2" /> [[Galileo Galilei]],<ref name=":2" /> [[Jules Verne]],<ref name=":2" /> [[Thomas Edison]],<ref name=":2" />, [[Victoria av Sverige|Kronprinsesse Victoria]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/W9xjd|tittel=Kronprinsesse Victoria: - Jeg følte meg dum|besøksdato=2022-03-14|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> og [[Cher (artist)|Cher]].<ref>{{cite news|url=http://articles.orlandosentinel.com/1988-07-20/lifestyle/0050360144_1_cher-extraordinaire-real-women|title=Cher As 'Feminist Extraordinaire' Is A Ms.-erable Choice|newspaper=Orlando Sentinel|date=20. juli 1988|accessdate=18. januar 2016|last=Parker|first=Kathleen|authorlink=Kathleen Parker|url-status=live|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160201030811/http://articles.orlandosentinel.com/1988-07-20/lifestyle/0050360144_1_cher-extraordinaire-real-women|archivedate=1. februar 2016|df=mdy-all|language=en-US}} {{Kilde www |url=http://articles.orlandosentinel.com/1988-07-20/lifestyle/0050360144_1_cher-extraordinaire-real-women |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-08-16 |arkiv-dato=2016-02-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160201030811/http://articles.orlandosentinel.com/1988-07-20/lifestyle/0050360144_1_cher-extraordinaire-real-women |url-status=unfit }}</ref>

== Se også ==
* [[Dyskalkuli]], eller tilsvarende lidelse, ''tallblindhet''.
* [[Hyperleksi]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.dysleksiforbundet.no Dysleksiforbundet hjemmeside]
* [http://www.lesesenteret.no Lesesenteret]
* [http://www.nlb.no NLB – Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek]
* [http://www.kabb.no/kabb-tilbyr/lydbiblioteket/ Lydbiblioteket til KABB – Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte]
* [https://xn--lringsstrategier-uob.no/skrifttypen-opendyslexic/ Open Dyslexic - gratis skrifttype]
* [http://etlivsomordblind.dk Et liv som ordblind] - Dansk nettsted med personlige historier om dysleksi
*Du finner en god oversikt over apper til Android og iOS på Appbiblioteket. [http://appbiblioteket.no](velg "lese og skrive" under funksjonsnedsettelse)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Handikap]]
[[Kategori:Nevrologi]]
[[Kategori:Logopedi]]