Redigerer Dyrehaven

[[Fil:Jægersborg Dyrehave - Hermitage Pavilion and deer.jpg|mini|Jægersborg Dyrehave sett mot [[Eremitageslottet]]. I forgrunnen en hjorteflokk.{{Foto|Bastian}}]]
[[Fil:Port ved Rådvad Kro.jpg|thumb|En av de 15 røde portene, her ved Rådvad Kro.{{Foto|Thomas Bredøl}}]]
[[Fil:Taarbækport Hus 21-03-06 1.jpg|thumb|Taarbækporthus fra [[1937]]{{Foto|Thomas Bredøl}}]]
'''Dyrehaven''', offisielt '''Jægersborg Dyrehave''', er et skogsområde på 1&nbsp;100 [[Hektar|ha]] nord for København i [[Lyngby-Taarbæk kommune]]. Dyrehaven ble anlagt fra siste del av 1600-tallet. I nord grenser den opp til [[Jægersborg Hegn]], som  var en del av Dyrehaven frem til 1832.

I Dyrehaven finnes en [[hjort]]ebestand på ca. 2&nbsp;000, fordelt på 300 [[hjort]], 1&nbsp;600 [[dåhjort]] og 100 [[sikahjort]].<ref>[http://www.naturstyrelsen.dk/NR/rdonlyres/B6F9172A-57CB-4607-B8C4-F9DD644E14B4/0/22_Jeagersborg_A4_250412_Web.pdf Dyrehavens tre hjortearter] {{Wayback|url=http://www.naturstyrelsen.dk/NR/rdonlyres/B6F9172A-57CB-4607-B8C4-F9DD644E14B4/0/22_Jeagersborg_A4_250412_Web.pdf |date=20140301172255 }} fra Naturstyrelsen</ref>

Dyrehaven er en del av [[parforsejaktlandskapet på Nord-Sjælland]] som er oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Ved alle inngangene til området finnes de karakteristiske røde portene; en mye benyttet inngang, [[Klampenborg port]], ligger like ved [[Klampenborg Station]]. Alle portinngangene har et såkalt [[porthus]] tilknyttet seg, bygget over samme mal, hvor skogvokteren bodde/bor.

Dyrehaven er utpekt som [[naturskog]], noe som innebærer at beskyttelse av naturen har forrang når det gjelder å dyrke trær. Gamle trær felles bare dersom de er til fare for publikum.

Dyrehaven er også rammen om bl.a. [[Eremitageløbet]] og den årlige [[Hubertusjakt]]en, hvor sistnevnte holdes første [[søndag]] i [[november]]. Tidligere fantes også Fortunløbet, som senere skiftet navn til Ermelundsløbet, men dette tok slutt rundt 1960.

== Historie ==
I [[1669]] besluttet kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] at et område av ''«Boveskov»'' (Bøkeskog), skulle innhegnes og at [[hjort]]evilt fra fjern og nær skulle drives inn i området. Boveskov var allerede omtalt som kong [[Valdemar II av Danmark|Valdemars]] eiendom i ''[[Kong Valdemars jordebok]]'' fra [[1231]]. Skogen lå i den østlige og sydlige delen av den nåværende Dyrehave og ble benyttet av bøndene fra landsbyen [[Stokkerup]], som lå rett nordfor. 

Innhegningen besto i at man gravde en grøft og jorden fra dette arbeidet ble lagt opp i en voll på den siden av grøften som vendte vekk fra Dyrehavens sentrum. På jordvollen ble det reist et stakitt av ris, som ble flettet mellom stolper nedgravet i jorden. På den måten ble det vanskelig for hjortene å springe over innhegningen ettersom høydeforskjellen mellom grøften og vollen økte hegnets effektive høyde. Man kan fremdeles se grøft og jordvoll på en lang strekning gjennom Dyrehaven, i den sydøstlige delen. Man kjenner den nøyaktige planen for resten av dette arbeidet som aldri ble ferdigstilt, men arealet skulle være på ca. 300 [[hektar]]. 

Frederik III døde imidlertid i [[1670]], og da hans sønn, [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]], overtok makten la han nye og mye større planer for Dyrehaven. Som en del av forberedelsene til å bli konge, hadde Christian V vært ved det franske [[hoff]] hos [[Ludvig XIV av Frankrike|Solkongen]] i [[Frankrike]]. Her hadde han sett en ny form for jakt, [[parforsejakt]], som han ble svært opptatt av. Denne formen for jakt krevdes det store arealer for å praktisere. Så Christian V utvidet sin fars dyrehave til også å inkludere markene til landsbyen Stokkerup, som i dag er Eremitagesletten, i tillegg til det som i dag er [[Jægersborg Hegn]]. Det innhegnede området kom på denne måten opp i 1&nbsp;600 hektar. Bøndene i Stokkerup fikk ordre om å rive ned husene sine og bruke materialene til å gjenoppbygge de gårdene i området som sto tomme etter [[Karl Gustav-krigene|svenskerkrigene]] noen år i før.  Som kompensasjon fikk de 3 års skattefrihet.
Vannpostene bøndene benyttet i alle år ligger forøvrig fremdeles på Eremitagesletten.

== Områder i Dyrehaven ==

=== Mølleåen med møllebyene ===
Området nord for Eremitagesletten rett ved [[Rådvad]].

=== Eremitagesletten ===
[[Fil:Eremitagesletten 14 03-06 01.jpg|thumb|Eremitagesletten i solnedgang.]]
'''Eremitagesletten''' er et område mot nord i Dyrehaven.

Opprinnelig var området marker til [[landsby]]en [[Stokkerup]], men ble nedlagt da [[Christian V]] skulle bruke det til [[parforsejakt]]. Dette kan tydelig sees av veisystemet som er lagt i den klassiske stjerneformen, noe som er vanlig for områder brukt til denne jaktformen. Midt på sletten ligger [[Eremitageslottet]].

Sletten er omkranset av skog på alle sider. Fra [[Hjortekær]] mot nord og øst er det en rekke med kastanjetrær, som utgjør avslutningen på sletten. Denne trerekken markerer plasseringen Dyrehaven hadde inntil [[1913]] da den ble flyttet nordover til en plassering ved [[Mølleåen]]. 

Sletten la den [[7. september]] [[1879]] gress til den første [[fotball]]kampen i Danmark, hvor [[Kjøbenhavns Boldklub]] (KB), viste frem spillet.<ref>.[http://www.berlingske.dk/article/20040613/kultur/106130418/ Den første fotballkamp i Danmark- Berlingske tidende 13. juni 2004]</ref> I dag spiller [[Taarbæk Idrætsforening]] i disse vakre omgivelsene.

=== Fortunens Innelukke ===
Området i den vestlige delen av Dyrehaven er innhegnet slik at viltet ikke kommer til. Dette er det eneste stedet i Dyrehaven hjorteviltet ikke har adgang.

=== Ulvedalene ===
[[Fil:Dyrehaven_07-06-06_01.jpg|thumb|right|Ulvedalene med Djævlebakken i bakgrunnen. Bygningene og teltene er en del av teaterstykket Thor]]
'''Ulvedalene''' er Dyrehavens mest kuperte terreng og dannet under den siste istid. Her ligger også Djævlebakken, som er en attraktiv kjelkebakke.

Ulvedalsteateret spilte  i Ulvedalene i 39 år.
Første gang var sommeren [[1910]] med [[Adam Gottlob Oehlenschläger|Adam Oehlenschlägers]] ''Hagbart og Signe''. Ideen stammer fra skuespilleren [[Adam Poulsen]] og redaktør [[Henrik Cavling]].

[[Arkitekt]] var kunstneren [[J.F. Willumsen]] som ga plass til ca. 4.000 sittende og 2.000 stående tilskuere.  Opprinnelig sto det to ravneskulpturer ved scenen, en på hver side, men disse er senere blitt flyttet til [[J.F. Willumsens museum]] hvor de står i dag.

Det store antall tilskuere gjorde det mulig å senke billetprisene til et folkelig nivå.

Teatret overlevde helt til [[1949]]

Etter en pause på nesten 50 år gjenskapte skuespillsjef [[Birgitte Price]] tradisjonen med en oppsetning  av [[Elverhøj]] i [[1996]] i et samarbeide mellom [[Det kongelige Teater]], [[Lyngby-Taarbæk Kommune]] og [[Kulturby 96]]. Etter dette har det vært flere oppsetninger, senest [[2. juni|2]]-[[30. juni]] [[2006]] med stykket Thor<ref>[http://www.kglteater.dk/Forestillinger/Skuespil/Thor.aspx Thor] {{Wayback|url=http://www.kglteater.dk/Forestillinger/Skuespil/Thor.aspx |date=20060515090642 }}</ref>

=== Von Langens Plantasje ===
Dette er den sydligste delen av Dyrehaven og den mest besøkte.

=== Den Slesvigske Sten ===
[[Fil:Sjælland 08 Den Slesvigske Sten Ø 1866.jpg|thumb|right|Den Slesvigske Sten 1866. Litografi etter tegning av [[Ferdinand Richardt|Ferd. Richardt]]]]
Den Slesvigske Sten er satt opp til minne om slesvigenes besøk den 30. juli 1861 og 5. september 1865.

=== Dyrehavsbakken ===
{{Utdypende artikkel|Dyrehavsbakken}}
Dyrehavsbakken (i daglig tale Bakken) er verdens eldste eksisterende forlystelsespark.

=== Kirsten Piils Kilde ===
[[Fil:Dyrehaven 07-06-06 02.jpg|thumb|right|Kirsten Piils kilde. Vannet kan drikkes den dag i dag.]]
En noe usikker tradisjon sier at kilden ble oppdaget av en kvinne som het Kirsten Piil i [[1583]]. Etter hva fortellingen sier var Kirsten en from kvinne og hennes hellige levemåte ga kilden en spesiell helbredende kraft. Dette gjorde at syke mennesker valfartet til kilden for å drikke av vannet.  

=== Peter Lieps Hus ===
'''Peter Lieps Hus''' er i dag en kjent og populær [[restaurant]] og er oppkalt etter Dyrehavens første egentlige skytter, [[Peter Liep]]. Opprinnelig het huset ''Kildehuset'' og det skal ha vært bygget på slutten av  [[1700-tallet]]. Det så spesielt ut da Peter Liep overtok driften i [[1888]] ettersom det i 1860-årene var blitt utvidet med et tilbygg i to etasjer. 

I [[september]] [[1915]] brant huset ned til grunnen og et gjenoppbygget hus sto klart i [[1916]]. Dette fikk stå til [[1928]], da huset ble påtent og brant ned igjen. Denne gangen ble det bygget opp i en annerledes konstruksjon, som er den man ser i dag. Etter noen år tilføyde man en paviljong og toaletter, noe som var svært moderne dengang. Besøkstallet var stigende og det antas at stedet allerede på slutten av [[1800-tallet]] hadde fått den tidligere restauratørens navn. I [[1952]] ble det satt fyr på huset igjen, men brannen ble slukket innen den fikk gjort særlig skade på annet enn et hull i stråtaket. Senere samme dag tok det fyr i tilbyggene og de brant ned mens stuehuset ble reddet. Tilbyggene ble oppført igjen i [[1954]], og en ny paviljong ble føyet til i [[1960]]. Alle disse bygningene kjennes i dag under navnet ''«Peter Lieps Hus»'', selv om Peter Liep neppe ville kunne gjenkjenne omgivelsene.

=== Fortunen ===
[[Fil:Fortunen 07-06-06 01.jpg|right|thumb|Fortunen Restaurant]]
'''Fortunen''' er et gammelt skogvoktersted på kongenes jaktvei til Dyrehaven og har fått sitt navn etter lykkens [[gud]]inne, fru [[Fortuna]]. Utskjenking har vært den viktigste inntektskilden i mange år.

== Kulturkanonen ==
[[Rudolph Rothe]]s utforming av Jægersborg Dyrehave i perioden 1843-48 er tatt opp i den danske [[Danmarks kulturkanon|Kulturkanonen]].<ref name="Kulturkanon">{{Kilde www|url=http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf |tittel=Kulturkanonen, Arkitektur |besøksdato=2015-10-28 |format=PDF |utgiver=[[Kulturministeriet]] |sider=15–16 |språk=dansk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131023055612/http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf |arkivdato=2013-10-23 |url-status=død }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Lyngby-Bogen [[1989]] / red. Jeppe Tønsberg. Udgivet af Historisk-Topografisk Selskab for Lyngby-Taarbæk Kommune
* ''"Dyrehaven"'' av Torben Christiansen og Peter Lassen, Politikens Forlag, [[2005]]. ISBN 87-567-7250-5
* Meulengracht-Madsen, Jens: Dyrehavens gamle ege, deres alder og vækst, ''Naturens Verden'', nr. 11-12/1999, vol. 82, side 2-21.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070211212305/http://www.skovognatur.dk/Udgivelser/Vandretursfoldere/atilaa/Jaegersborg.htm Jægersborg Dyrehave, Skov- og Naturstyrelsen, Vandreture i Statsskovene nr. 22]
* [http://www.dn.dk/sw24297.asp Billeder fra Danmarks Naturfredningsforening] {{Wayback|url=http://www.dn.dk/sw24297.asp |date=20061007193530 }}
* [https://web.archive.org/web/20070303003621/http://www.mattsson.dk/dyrehaven.html Dyrehaven, Mattssons Rideklub]
{{Koord|55|47|29|N|12|33|39|E|type:forest_region:DK|vis=tittel}}
{{Verdensarven Danmark}}
{{Danmarks kulturkanon}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}

[[Kategori:Den danske kulturkanonen]]
[[Kategori:Lyngby-Taarbæks geografi]]
[[Kategori:Verdensarven i Danmark]]