Redigerer Dvergplanet

{{Forveksles|Småplanet}}
[[Fil:Ceresintruecolor.png|thumb|[[Ceres (dvergplanet)|Ceres]] i naturlige farger fotografert av romsonden [[Dawn (romsonde)|Dawn]] i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i [[asteroidebeltet]].]]
[[Fil:Ang planeta Pluto mula sa New Horizons.png|thumb|[[Pluto]] fotografert av romsonden [[New Horizons]] 13. juli 2015]]
[[Fil:2003EL61art.jpg|thumb|En kunstners fremstilling av [[Haumea]] og [[Naturlig satellitt|månene]] [[Hi'iaka (måne)|Hiʻiaka]] og [[Namaka (måne)|Namaka]].]]
[[Fil:2005FY9art.jpg|thumb|En kunstners fremstilling av [[Makemake]]]]
[[Fil:Eris and dysnomia2.jpg|thumb|[[Eris (dvergplanet)|Eris]] sett med Hubble-teleskopet]]
En '''dvergplanet''' er i henhold til [[Den internasjonale astronomiske union]]s (IAU) definisjon et [[himmellegeme]] i direkte [[bane]] rundt [[solen]],<ref name="finalresolution" /> og som har tilstrekkelig [[masse]] til at formen kontrolleres av [[tyngdekraft|gravitasjonskrefter]] snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en [[ellipsoide]]), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.<ref name="iau" /><ref name="nasa.gov" /> Mer eksplisitt er det et [[Planet#Objekter med planetmasse|planetmasseobjekt]] – det har tilstrekkelig masse til å overvinne den indre [[trykkstyrke]]n og oppnå [[hydrostatisk likevekt]] – men er verken en [[planet]] eller en [[naturlig satellitt|måne]].

Begrepet ''dvergplanet'' ble tatt i bruk i 2006 som en del av den tredelte kategoriseringen av legemer i bane rundt solen,<ref name="finalresolution" /> forårsaket av en økning i oppdagelser av [[transneptunsk objekt|transneptunske objekter]] på størrelser opp mot [[Pluto]], og til slutt fremskyndet av oppdagelsen av et objekt med større masse: [[Eris (dvergplanet)|Eris]].<ref name="Brown Schaller 2007" group="L" /> Klassifiseringen slår fast at legemer som er tilstrekkelig store til at de har ryddet nabolaget til sine egne baner defineres som ''[[planet]]er'', mens de som ikke er tilstrekkelig store til å bli sfæriske av sin egen gravitasjon defineres som ''[[Smålegemer i solsystemet|smålegemer]]''. Dvergplaneter er plassert mellom disse to. IAUs ekskludering av dvergplaneter fra listen over planeter har blitt både hyllet og kritisert; [[Mike Brown]], som oppdaget {{Dp|Eris}} og andre nye dvergplaneter, uttalte at det var en «riktig beslutning»,<ref name="Koski2010" /><ref name="astro.berkeley" /><ref name="abc.net" /> men har blitt kritisert av [[Alan Stern]],<ref name="Stern" /><ref name="Stern2009" /> som hadde innført begrepet ''dvergplanet'' i 1990.<ref name="Stern1991" group="L" />

Per juni 2013 anerkjenner IAU fem dvergplaneter i [[solsystemet]]: {{Dp|Ceres}}, [[Pluto]], {{Dp|Haumea}}, {{Dp|Makemake}} og {{Dp|Eris}}.<ref name="WGPSN" /> Bare Ceres og Pluto har imidlertid blitt tilstrekkelig studert i detalj til å kunne påvise at de passer til definisjonen. Eris har blitt akseptert som en dvergplanet fordi den har større masse enn Pluto. IAU har i ettertid besluttet å navngi transneptunske objekter med en [[absolutt størrelsesklasse]] lysere enn 01 (og dermed en diameter på ≥&nbsp;838&nbsp;km forutsatt en [[geometrisk albedo]] ≤&nbsp;1)<ref name="bruton" /> skal navngis under forutsetning om at de er dvergplaneter.<ref name="iau0804" /> Bare to objekter kjent på den tiden – Makemake og Haumea – gikk gjennom denne navneprosedyren og ble erklært å være dvergplaneter.

Det antas at ytterligere hundre kjente objekter i solsystemet er dvergplaneter.<ref name="BrownList" /> Estimater antyder at det opp mot 200&nbsp;dvergplaneter kan bli funnet når hele regionen kjent som [[Kuiperbeltet]] er utforsket, og at antallet kan bli så høyt som {{Formatnum:2000}} når objekter spredt utenfor Kuiperbeltet regnes med.<ref name="Brown" /> Mike Brown publiserte i august 2011 en liste på 390 kandidatobjekter organisert i kategorier fra «muligens» til «nesten sikkert» at de oppfyller IAUs kriterier sammen med en klassifiseringsmetodologi.<ref name="free the dwarf planets" /> Brown identfifiserer ni kjente objekter – de fem nevnte pluss [[(225088) 2007 OR10|{{Sp|2007 OR|10}}]], {{Dp|Sedna}}, {{Dp|Quaoar}} og {{Dp|Orcus}} – som «nesten sikre»,<ref name="BrownList" /> og ytterligere to dusin som «svært sannsynlig»<ref name="BrownList" /> og der er sannsynligvis rundt hundre slike objekter totalt.<ref name="BrownList" />

Klassifiseringen av legemer i andre [[planetsystem]]er med egenskapene til dvergplaneter har ikke blitt behandlet enda.<ref name="Draft Resolution 5" />

== Begrepets historie ==
<!--{{Utdypende artikkel|IAUs planetdefinisjon}}-->
Før oppdagelsene tidlig på 2000-tallet hadde ikke astronomene noe sterkt behov for en formell [[planetdefinisjon]]. Etter oppdagelsen av [[Pluto]] i 1930 var astronomene enige om at solsystemet hadde ni planeter i tillegg til tusenvis av betydelig mindre legemer som [[asteroide]]r og [[komet]]er. I nesten 50&nbsp;år var Pluto ansett å være større enn [[Merkur]],<ref name="Pluto Revealed" /><ref name="is pluto a planet" /> men med oppdagelsen av [[Plutos måner|plutomånen]] [[Charon (måne)|Charon]] ble det mulig å måle Plutos masse nøyaktig og å fastslå at den er mye mindre enn de opprinnelige estimatene.<ref name="Buie2006" group="L" />

Pluto hadde ca. en tjuedel av Merkurs masse, noe som gjorde den til den klart minste planeten. Selv om den var ti ganger så massiv som Ceres, det største legemet i [[asteroidebeltet]], var den en femtedel av jordens [[Månen|måne]].<ref name="Jewitt2006" group="L" /> Videre var de uvanlige egenskapene som høy [[baneeksentrisitet]] og en høy [[inklinasjon|baneinklinasjon]] beviser for en helt annerledes type legeme enn de øvrige planetene.<ref name="Weintraub2006" group="L" />

På 1990-tallet begynte astronomer å oppdage objekter i samme regionen som Pluto (nå kjent som [[Kuiperbeltet]]), og noen lengre unna.<ref name="Phillips2006" /> Mange av disse hadde noen av de samme baneparametrene som Pluto, og Pluto ble av mange nå sett på som det største medlemmet av en ny klasse av objekter – [[plutino]]er. Dette førte til at noen astronomer sluttet å referere til Pluto som en planet. Flere begreper, inkludert ''[[småplanet]]'', ''subplanet'' og ''planetoide'', ble tatt i bruk for de legemene som nå er kjent som ''dvergplaneter''.<ref name="AstroMagazine" /><ref name="HOPSMD" />

Før 2005 ble tre andre legemer – [[50000 Quaoar|Quaoar]], [[90377 Sedna|Sedna]] og {{Dp|Eris}} – sammenlignbare med Pluto i størrelse og bane omtalt i vitenskapelig litteratur.<ref name="BrownMichaelE" /> Det ble da klart at enten måtte de også klassifiseres som planeter, eller så måtte Pluto omklassifiseres.<ref name="definisjon" /> Astronomer var også sikre på at flere objekter på størrelse med Pluto ville bli oppdaget, og at antallet planeter dermed ville vokse raskt dersom Pluto forble en planet.<ref name="planetantall" />

I 2006 antok man at Eris (da kjent som {{Sp|2003 UB|313}}) var noe større enn Pluto, og noen rapporter refererte uoffisielt til Eris som den ''[[Planet X|tiende planeten]]''.<ref name="planet x" /> Som en konsekvens ble temaet gjenstand for en intens debatt under IAUs generalforsamling i august 2006.<ref name="generalforsamling" /> IAUs opprinnelige forslag inkluderte [[Charon (måne)|Charon]], Eris og Ceres på listen over planeter, men etter at mange astronomer gikk i mot dette forslaget ble et alternativt forslag foreslått av den uruguayanske astronomen [[Julio Ángel Fernández]]. Dette forslaget innførte en mellomklassifisering for objekter som er tilstrekkelig store til å bli runde, men som ikke har ryddet nabolaget sitt for [[planetesimal]]er. I tillegg til at Charon forsvant ut av listen ble også Pluto, Ceres og Eris tatt ut siden de ikke hadde ryddet sine baner.<ref name="19aug" />

IAUs endelige resolusjon bevarte dette tredelte kategorisystemet for himmellegemene i bane rundt [[solen]]. Fernández foreslo å kalle de mellomste objektene ''planetoider'',<ref name="Bailey" /><ref name="Fernández" /> men forsamlingen i IAUs divisjon III stemte enstemmig for å kalle dem dvergplaneter.<ref name="finalresolution" /> Resolusjon #5A sier:

{{Sitat|IAU&nbsp;... beslutter at planeter og andre legemer, med unntak av satellitter, i vårt solsystem skal defineres i tre distinkte kategorier på følgende måte:<br />
# En planet<ref name="planet" group="lower-alpha" /> er et himmellegme som (a) er i bane rundt [[solen]], (b) har tilstrekkelig masse til at dens egengravitasjon overkommer det rigide legemets krefter slik at det antar en hydrostatisk likevekt (nær kuleformet), og (c) har ryddet nabolaget rundt sin bane.
# En «''dvergplanet''» er et himmellegeme som (a) er i bane rundt [[solen]], (b) har tilstrekkelig masse til at dens egengravitasjon overkommer det rigide legemets krefter slik at det antar en hydrostatisk likevekt (nær kuleformet),<ref name="dvergplanet" group="lower-alpha" /> (c) har ikke ryddet nabolaget rundt sin egen bane, og (d) ikke er en [[Naturlig satellitt|satellitt]].
# Alle andre objekter,<ref name="øvrige objekter" group="lower-alpha" /> med unntak av satellitter, i bane rundt solen skal samlet refereres til som «[[smålegemer i solsystemet]]».}}

Begrepet ''dvergplanet'' er kontroversielt, fordi grammatisk lesning antyder at disse legemene er planeter. Resolusjon #5A ble fulgt av resolusjon #5B, som definerer dvergplaneter som en undertype planeter, ulike de åtte andre «klassiske planetene». Med denne ordningen ble de tolv planetene i det avslåtte forslaget bevart i et skille mellom åtte «klassiske planeter» og fire «dvergplaneter». Resolusjon #5B ble imidlertid forkastet i samme sesjon som #5A ble vedtatt, og derfor ble bare ''dvergplanet''-delen gjort offisiell.<ref name="Brown2010" group="L" />

På grunn av den gramatiske inkonsekvensen ved at en ''dvergplanet'' ikke er en planet, mens en ''[[dvergstjerne]]'' er en [[stjerne]], har alternative forslag som ''nanoplanet'' og ''subplanet'' blitt foreslått. Det ble imidlertid fastslått at begrepet ''dvergplanet'' allerede hadde blitt tatt i generell bruk og at det var for sent å endre det.<ref name="IAU2009" group="L" /> Begrepet er en parallell til ''[[småplanet]]'' som heller ikke er en type planet.

I de fleste språk har tilsvarende begrep blitt til ved å oversette ''dwarf planet'' mer eller mindre bokstavelig: fransk ''planète naine'', tysk ''Zergplanet'', russisk ''карликовая планета'' (''karlikovaya planeta''), arabisk ''كوكب قزم'' (''kaukab qazm''), kinesisk ''矮行星'' (''ǎixíngxīng'') og så videre, men japansk er et unntak. På japansk kalles disse legemene ''junwakusei'' ''(準惑星)'' hvor wakusei (惑星) er 'planet' og ''jun-'' (準) er et prefiks som tilsvarer ordene ''kvasi-'', ''nesten-'' og ''sub-''. På japansk kalles de derfor 'subplaneter' eller 'nesten-planeter'. Det moderne latinske navnene for denne objektklassen, ''planetulus'' eller ''planetion'' ifølge en gresk navnestil, er også en diminutiv form for ''planeta'', og betyr derfor «liten planet».

Selv om det ble reist bekymeringer om klassifiseringen av planeter i bane rundt andre stjerner,<ref name="Draft Resolution 5" /> ble ikke problemet løst; det ble i stedet foreslått å løse dette først når slike objekter begynner å bli observert.<ref name="19aug" />

IAUs resolusjon #6A<ref name="Resolution Result" /> fra 2006 anerkjenner Pluto som «prototypen for en ny kategori av transneptunske objekter». Navnet og den presise naturen til denne kategorien ble ikke spesifisert, men overlatt til IAU for å etablere på et senere tidspunkt; i debatten frem mot vedtaket ble medlemmene av kategorien vekselvis referert til som ''plutoner'' og ''plutonske objekter'', men ingen av navnene førte frem.<ref name="finalresolution" /> 11. juni 2008 offentliggjorde IAU Executive Committee navnet ''[[plutoide]]'' sammen med en definisjon: alle transneptunske dvergplaneter er plutoider,<ref name="plutoider" /> dog «delvis på grunn av en e-post-kommunikasjonssvikt – [[Den internasjonale astronomiske union|WG-PSN [Working Group for Planetary System Nomenclature]]] var ikke involvert i valget av ordet plutoide. ... Faktisk avviste en avstemming i WG-PSN i etterkant av møtet i Executive Committee bruken av dette spesifikke begrepet.»<ref name="IAU2009" group="L" /> 18. juli 2008 klassifiserte WP-PSN objektet da kjent som ''(136472) 2005 FY<sub>9</sub>'' som en dvergplanet, og ga den navnet {{Dp|Makemake}}. I september samme år fulgte {{Dp|Haumea}}.<ref name="MPDP" />

== Egenskaper ==
<div style="float: right; clear: right; margin: 5px;">
{| class="wikitable sortable"
|+ Planetariske diskriminanter<ref name="soter" group="L" />
|-
! Legeme
! Masse (''M''<sub>⊕</sub>{{#tag:ref|''M''<sub>⊕</sub> i [[jordmasse]]r.|name="jordmasse"|group="lower-alpha"}}) <br />
! ''Λ''{{#tag:ref|{{Matte|Λ {{=}} ''k'' ''M''<sup>2</sup> ''a''<sup>−3/2</sup>}}, hvor ''k'' = 0,0043 for enhetene til Yg og AU. ''Λ'' > 1 for planeter.<ref name="Stern 2002" group="L" />|group="lower-alpha"|name="Λ"}}
! ''µ''{{#tag:ref|''µ'' = ''M''/''m'', hvor ''M'' er legemets masse og ''m'' er aggregatmassen til alle andre legemer som deler den samme banesonen. ''µ'' > 100 for planeter.|"µ"|group="lower-alpha"}}
|-
| [[Merkur]]
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|000.055|0.055}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|00000001950|1.95{{E|3}}}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|009100|9.1{{E|4}}}} }}
|-
| [[Venus]]
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|000.815|0.815}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|00000166000|1.66{{E|5}}}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|135000|1.35{{E|6}}}} }}
|-
| [[Jorden]]
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|001|1}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|00000153000|1.53{{E|5}}}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|170000|1.7{{E|6}}}} }}
|-
| [[Mars (planet)|Mars]]
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|000.107|0.107}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|00000000942|9.42{{E|2}}}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|018000|1.8{{E|5}}}} }}
|- style="background: #CCF;"
| [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]]
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|000.00015|0.000&nbsp;15}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|0000000000.000832|8.32{{E|−4}}}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|000000.33|0.33}} }}
|-
| [[Jupiter]]
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|317.7|317.7}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|1300000000|1.30{{E|9}}}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|062500|6.25{{E|5}}}} }}
|-
| [[Saturn]]
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|095.2|95.2}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|0046800000|4.68{{E|7}}}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|019000|1.9{{E|5}}}} }}
|-
| [[Uranus]]
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|014.5|14.5}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|0000384000|3.85{{E|5}}}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|002900|2.9{{E|4}}}} }}
|-
| [[Neptun (planet)|Neptun]]
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|017.1|17.1}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|0000273000|2.73{{E|5}}}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|002400|2.4{{E|4}}}} }}
|- style="background: #CCF;"
| [[Pluto]]
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|000.002|0.0022}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|0000000000.00295|2.95{{E|−3}}}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|000000.077|0.077}} }}
|- style="background: #CCF;"
| [[Haumea]]
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|000.00067|0.00067}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|0000000000.000268|2.68{{E|–4}}}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|000000.02|0.02}} }}
|- style="background: #CCF;"
| [[Makemake]]
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|000.00067|0.00067}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|0000000000.000222|2.22{{E|–4}}}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|000000.02|0.02}} }}{{#tag:ref|Kalkulert ved bruk av estimatene for massen til Kuiperbeltet funnet i [http://adsabs.harvard.edu/abs/2007MNRAS.tmp...24I Iorio, 2007] på 0,033 jordmasser|name="makemake"|group="lower-alpha"}}
|- style="background: #CCF;"
| [[Eris (dvergplanet)|Eris]]
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|000.002|0.0028}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|0000000000.00215|2.13{{E|−3}}}} }}
| align="center" | {{Formatnum: {{Sorter|000000.1|0.10}} }}
|}</div>

=== Banedominans ===
<!--{{Utdypende artikkel|Rydding av nabolaget}}-->
[[Alan Stern]] og [[Harold F. Levison]] introduserte parameteren Λ ([[lambda]]) som et uttrykk for sannsynligheten for et møte som resulterer i en gitt nedbøyning av bane.<ref name="Stern 2002" group="L" /> Verdien av denne parameteren er i Sterns modell proporsjonal med kvadratroten av massen og invers proporsjonal til perioden. Ifølge forfatterne kan verdien brukes for å estimere kapasiteten et legeme har til å rydde nabolaget til sin egen bane, der Λ&nbsp;>&nbsp;1 til slutt vil rydde den. Et gap på fem størrelsesklasser i Λ ble funnet mellom de minste [[terrestrisk planet|terrestriske planetene]] og de største [[asteroide]]ne og [[Kuiperbeltet|kuiperbelteobjektene]].<ref name="soter" group="L" />

Ved bruk av denne parameteren argumenterte [[Steven Soter]] og andre astronomer for en distinksjon mellom planeter og dvergplaneter basert på den manglende evnen til sistnevnte til å «rydde nabolaget rundt sin egen bane»: planeter er i stand til å fjerne mindre legemer nær sine egne baner ved kollisjon, innfanging eller gravitasjonell forstyrrelse (eller etablere en [[baneresonans]] som forhindrer kollisjoner), mens dvergplaneter mangler massen til å gjøre dette.<ref name="Stern 2002" group="L" /> Soter foreslo videre en parameter han kalte den ''planetariske diskriminanten'', designet med symbolet µ ([[my]]), som representerer en eksperimentell måling av den faktiske graden av renhet til banesonen. Parameteren kalkuleres ved å dele massen til kandidatlegemet med den totale massen til andre legemer som deler samme banesone, og µ&nbsp;>&nbsp;100 anses å være ryddet.<ref name="soter" group="L" /> Det finnes flere andre ordninger som forsøker å skille mellom planeter og dvergplaneter,<ref name="Stern" /> men definisjonen fra 2006 bruker dette konseptet.<ref name="finalresolution" />

=== Størrelse og masse ===
{{Utdypende artikkel|Hydrostatisk likevekt}}
Tilstrekkelig indre trykk, forårsaket av legemetes gravitasjon, vil gjøre et legeme [[Plastisitet|plastisk]], og tilstrekkelig plastisitet vil gjøre det mulig for topper å synke og lavpunkt å heves – en prosess kjent som gravitasjonell relaksasjon. Legemer mindre enn et par kilometer domineres av ikke-gravitasjonelle krefter og har en tendens til å være kantete i formen. Større objekter hvor gravitasjon er betydelig, men ikke dominerende, er «potet»-formet. Jo mer massivt et legeme er, jo høyere er det indre trykket og jo mer avrundet blir formen, helt til den når en maksimal avrunding ved [[hydrostatisk likevekt]]. Dette er den definerende grensen for en dvergplanet.<ref name="Lineweaver2010" group="L" />

Når et objekt er i hydrostatisk likevekt vil et globalt lag av væske som dekker overflaten danne en flytende overflate med samme form som legemet, bortsett fra ved små overflateformasjoner som kratere og sprekker. Dersom legemet ikke roterer, vil den være en kule, men jo raskere roterer, jor mer [[Flattrykthet|flattrykt]] eller til og med [[Ellipsoide|ellipsoidisk]] blir den. Hvis et slikt roterende legeme imidlertid skulle værmes opp til det smeltet, hville den generelle formen endres mens den var flytende. Det ekstreme eksemepelet på et ikke-sfærisk legeme i hydrostatisk likevekt er {{Dp|Haumea}}, som er dobbelt så lang langs hovedaksen som den er ved polene.

[[Fil:Masses of dwarf planets vs Luna.png|thumb|left|Massene til de fire største plutoidene i tillegg til Ceres og Charon sammenlignet med jordens måne. Makemakes masse er et grovt estimat. (Se [[plutoide]] for en graf over flere kandidater til dvergplaneter uten Ceres.)]]

Den øvre og nedre størrelse- og massegrensen for dvergplaneter har ikke blitt spesifisert av IAU. Det finnes ingen definert øvre grense, og et objekt som er større eller mer massiv en [[Merkur]], men som ikke har «ryddet nabolaget rundt sin bane», vil bli klassifisert som en dvergplanet.<ref name="Hammer Conversations" /> Den nedre grensen bestemmes av kravene for å oppnå hydrostatisk likevektsform, men størrelsen eller massen hvor et objekt oppnår denne formen avhenger av sammensetningen og den termiske historien. Det opprinnelige utkastet til resolusjonen fra 2006 omdefinerte hydrostatisk likevektsform «til objekter med masse over 5{{E|20}}&nbsp;kg og en diameter større enn 800&nbsp;km»,<ref name="Draft Resolution 5" /> men dette ble ikke med i det endelige utkastet.<ref name="finalresolution" />

Empiriske observasjoner tyder på at den nedre grensen vil variere i henhold til objektenes sammensetningen og termiske historie. For et legeme laget av rigide [[silikat]]er, slik som steinasteroider, bør overgangen til hydrostatisk likevekt finne sted ved en diameter på ca. 600&nbsp;km og en masse på rundt 3,4{{E|20}}&nbsp;kg. For et legeme av mindre rigid vannis burde grensen være ca. 320&nbsp;km og ≈{{E|19}}&nbsp;kg.<ref name="Cole2000" /> I [[asteroidebeltet]] er {{Dp|Ceres}} det eneste legemet som klart passerer silikatgrensen (selv om det faktisk er et stein-is-legeme), og formen er en likevektet sfæroide. {{Asteroide|2|kortlenke}} og {{Asteroide|4|kortlenke}} er imidlertid steinete og ligger like under grensen. Pallas, som er 525–560&nbsp;km og 1,85–2,4{{E|20}}&nbsp;kg er «nesten rund», men fremdeles noe irregulær. Vesta, som er 530&nbsp;kg og 2,6{{E|20}}&nbsp;kg avviker fra en ellipsoidisk form hovedsakelig på grunn av et stort [[Nedslagskrater|nedslagsbasseng]] på en av polene.

Blant is-legemene er [[Mimas (måne)|Mimas]] det minste som er kjent å være i hydrostatisk likevekt med en størrelse på 396&nbsp;km og 3,75{{E|19}}&nbsp;kg. Det største irregulære legemet i [[Solsystemet#Det ytre solsystemet|det ytre solsystemet]] er [[Proteus (måne)|Proteus]] som er tilnærmet, men ikke helt avrundet med en diameter på 405–435&nbsp;kg og en antatt masse på ≈4,4{{E|19}}&nbsp;kg. Legemer som Mimas kan ha hatt en varmere termisk historie en Proteus, og formene deres kan ha blitt endret etter en kollisjon.<ref name="McKinnon2008" group="L" /> Ingen legeme er av ren is slik som anslagene for den nedre grensen sier, men [[Mike Brown]] antyder imidlertid at den nedre grensen for en dvergplanet av is i praksis ligger noe under 400&nbsp;km.<ref name="Brown" /> Det finnes per 2012 ca. 100 [[transneptunsk objekt|transneptunske objekter]] (TNO) som er estimert å være over denne størrelsen.

== Offisielle og «nesten sikre» dvergplaneter ==
Per 2013 er fem objekter anerkjent som dvergplaneter av Den internasjonale astronomiske union,<ref name="IAU-DP5" /> mens fire andre anses som «nesten sikre».<ref name="BrownList" /> To av disse – Ceres og Pluto – er kjent gjennom direkte observasjoner. De andre syv antas å være tilstrekkelig massive til å være i hydrostatisk likevekt selv om de er kompakte (primært bergarter) og i den lavere enden av de estimerte diameterne.<ref name="BrownList" /> Eris er mer massiv enn Pluto; Haumea og Makemake ble akseptert som dvergplaneter basert på absolutte størrelsesklasser.<ref name="WGPSN" /><ref name="Resolution Result" /> I relativ avstand fra solen er disse fem:

# {{Dp|Ceres}} ({{Astrosymb|Ceres|10px}}) – oppdaget 1. januar 1801, 45 år før [[Neptun (planet)|Neptun]]. Ceres ble ansett for å være en planet i ca. 50 år før den ble omklassifisert til en asteroide. Akseptert av IAU som en dvergplanet 13. september 2006.
# {{Dp|Pluto}} ({{Astrosymb|Pluto|10px}}) – oppdaget 18. februar 1930. Klassifisert som en planet i 76&nbsp;år før den ble omklassifisert til dvergplanet av IAU 24. august 2006.
# {{Dp|Haumea}} – oppdaget 28. desember 2004. Akseptert av IAU som en dvergplanet 17. september 2008.
# {{Dp|Makemake}} – oppdaget 31. mars 2005. Akseptert av IAU som en dvergplanet 11. juli 2008
# {{Dp|Eris}} – oppdaget 5. januar 2005. Ble i media kalt «[[Planet X|den tiende planeten]]». Akseptert av IAU som en dvergplanet 13. september 2006.

Brown identifiserer ytterligere fire objekter som «må være dvergplaneter selv om overveiende steinete»:

# {{Dp|Orcus}} – oppdaget 17. februar 2004
# {{Dp|Quaoar}} – oppdaget 5. juni 2002
# {{Spl|(225088) 2007 OR|10}} – oppdaget 17. juli 2007
# {{Dp|Sedna}} – oppdaget 14. november 2003

Ingen [[romsonde]]r har besøkt noen av disse. Dette vil endres dersom [[NASA]]-sondene ''[[Dawn (romsonde)|Dawn]]'' og ''[[New Horizons]]'' når frem til henholdsvis Ceres og Pluto. Planene for ''Dawn'' er å gå i bane rundt Ceres, og ''New Horizons'' skal etter planen fly forbi Pluto – begge i 2015. ''Dawn'' gikk inn i bane rundt den ''potensielle'' dvergplaneten {{Asteroide|4|lenke}} 16. juli 2011.<ref name="Vesta" />

{| class="wikitable" style="margin: 1em auto;"
|- bgcolor=#ccccff
! colspan=12 style="background:#dddddd;" | Baneegenskaper
|-
! colspan=12 style="background:#dddddd;" | Offisielle dvergplaneter<ref name="asteroidorbit" />
|- style="font-size: smaller;"
! Navn
! Region i <br /> solsystemet
! Baneradius <br />([[Astronomisk enhet|AE]])
! [[Omløpstid]] <br /> (år)
! Gjennomsnittlig <br />banefart (km/s)
! [[Inklinasjon|Inklinasjon <br /> til ekliptikken]]
! [[Baneeksentrisitet|Bane- <br /> eksentrisitet]]
! Planetarisk<br />diskriminant
|- align="center"
! align="left" | {{Dp|Ceres}}
| [[Asteroidebeltet]]
| 2,77
| 4,60
| 17,882
| 10,59°
| 0,079
| 0,33
|- align="center"
! align="left"| [[Pluto]]
| [[Kuiperbeltet]] ([[plutino]])
| 39,48
| 248,09
| 4,666
| 17,14°
| 0,249
| 0,077
|- align="center"
! align="left" | {{Dp|Haumea}}
| [[Kuiperbeltet]] ([[Resonante transneptunske objekt|12:7]])
| 43,13
| 283,28
| 
| 28,22°
| 0,195
| 0,020
|- align="center"
! align="left" | {{Dp|Makemake}}
| [[Kuiperbeltet]] ([[cubewano]])
| 45,79
| 309,9
| 4,419
| 28,96°
| 0,159
| 0,02
|- align="center"
! align="left" | {{Dp|Eris}}
| [[Den spredte skiven]]
| 67,67
| 557
| 3,436
| 44,19°
| 0,442
| 0,10
|- bgcolor=#ccccff
! colspan=12 style="background:#dddddd;" | «Nesten sikre» dvergplaneter<ref name="asteroidorbit" />
|- align="center"
! align="left"| {{Dp|Orcus}}
| [[Kuiperbeltet]] ([[plutino]])
| 39,17
| 245,18
| 
| 20,57°
| 0,227
| 0,003
|- align="center"
! align="left"| {{Spl|(307261) 2002 MS|4}}
| [[Kuiperbeltet]] ([[cubewano]])
| 41,931
| 271,53
| 
| 17,693°
| 0,14135
| 
|- align="center"
! align="left"| {{Dp|Quaoar}}
| [[Kuiperbeltet]] ([[cubewano]])
| 43,405
| 285,97
| 
| 8,00°
| 0,039
| 0.007–0.010
|- align="center"
! align="left"| {{Spl|(225088) 2007 OR|10}}
| [[Den spredte skiven]] ([[Resonante transneptunske objekt|10:3]]?)
| 67,21
| 550,98
| 
| 30,70°
| 0,500
| ?
|- align="center"
! align="left"| {{Dp|Sedna}}
| [[E-SDO]]
| 518,57
| ≈{{Formatnum: 11400}}
| 
| 11,93°
| 0,853
| ?
|}

{| class="wikitable" style="margin: 1em auto;"
|- bgcolor=#ccccff
! colspan=14 style="background:#dddddd;" | Fysiske egenskaper
|-
! colspan=14 style="background:#dddddd;" | Offisielle dvergplaneter
|- style="font-size: smaller;"
! Navn
! Ekvator-<br />diameter<br />relativ til<br />[[månen]]
! Ekvator-<br />diameter<br />(km)<ref name="BrownList" />
! Masse <br /> relativ til <br /> månen
! Masse <br /> ({{E|21}}&nbsp;kg)
! [[Tetthet]] <br /> (g/cm³)
! Overflate- <br /> [[tyngdekraft|gravitasjon]] <br /> ([[Akselerasjon|m/s²]])
! [[Unnslipningshastighet|Unnslipnings- <br /> hastighet]] <br /> ([[Hastighet|km/s]])
! [[Aksehelning|Akse- <br /> inklinasjon]]
! [[Rotasjonsperiode|Rotasjons- <br /> periode]] <br /> (dager)
! [[Naturlig satellitt|Måner]]
! Overflate- <br /> [[Temperatur|temp.]] <br /> ([[Kelvin|K]])
! [[Atmosfære]]
|- align="center"
! align="left" | {{Dp|Ceres}}
| 28 %
| 974,6&nbsp;±&nbsp;3,2
| 1,3 %
| 0,94
| 2,08
| 0,27
| 0,51
| ≈ 3°
| 0,38
| 0
| 167
| ingen
|- align="center"
! align="left"| {{Dp|Pluto}}
| 66 %
| {{Formatnum: 2306}}&nbsp;±&nbsp;20
| 17,8 %
| 13,05
| 2,0
| 0,58
| 1,2
| 119,59°
| −6,39
| [[Plutos måner|5]]
| 44
| forbigående
|- align="center"
! align="left"| {{Dp|Haumea}}
| ≈ 37 %
| 1300&nbsp;±&nbsp;?
| 5,5 %
| 4,01&nbsp;±&nbsp;0,04
| 2,6–3,3 (?)
| 0,44
| 0,84
|
| 0,16
| [[Haumeas måner|2]]
| 32&nbsp;±&nbsp;3
| ?
|- align="center"
! align="left"| {{Dp|Makemake}}
| 41 %
| {{Formatnum: 1420}}&nbsp;±&nbsp;60
| ≈ 4 % ?
| ≈ 3 ?
| ?
| 
| 
| ?
| 0,32
| 0
| ≈ 30
| forbigående?
|- align="center"
! align="left" | {{Dp|Eris}}
| 67 %
| {{Formatnum: 2326}}&nbsp;±&nbsp;12
| 22,7 %
| 16,7
| 2,5
| ≈ 0,8
| 1,3
|
| ≈ 1 (0,75–1,4)
| [[Dysnomia (måne)|1]]
| ≈ 42
| forbigående?
|- bgcolor=#ccccff
! colspan="14" style="background:#dddddd;" | «Nesten sikre» dvergplaneter
|- align="center"
! align="left" | {{Dp|Orcus}}
| ≈ 22 %
| 760–810
| 0,9%
| 0,63
| 
| 
| 
| ?
| 0,55
| [[Vanth (måne)|1]]
| 
| 
|- align="center"
! align="left" | {{Spl|(307261) 2002 MS|4}}
| ≈ 27 %
| 934±47
|
| ?
| 
| 
| 
| ?
| ?
| 0
| ≈ 43
| 
|- align="center"
! align="left" | {{Dp|Quaoar}}
| ≈ 26%
| 890&nbsp;±&nbsp;70
| 1,8–2,6%
| 1,6&nbsp;±&nbsp;0,3
| 
| 
| 
| ?
| 0,74
| [[Weywot (måne)|1]]
| 
| 
|- align="center"
! align="left" | [[225088 Gonggong|Gonggong]]
| ≈ 37 %
| 1280&nbsp;±&nbsp;210
| 
| ?
| 
| 
| 
| ?
| ?
| 0
| 
| 
|- align="center"
! align="left" | {{Dp|Sedna}}
| ≈ 30 %
| 995&nbsp;±&nbsp;80
| ≈1,4%
| ≈1
| 
| 
| 
| ?
| 0,42
| 0
| ≈ 12
| 
|-
|colspan=14 style="background: #FFFFFF; border-right:1px solid white; border-bottom:1px solid white; border-left:1px solid white;"|
|}

== Tilleggskandidater ==
<!--{{Utdypende artikkel|Liste over dvergplanetkandidater}}-->
[[Fil:TheTransneptunians Size Albedo Color.svg|thumb|upright=1.5|Illustrasjon av de relative størrelsene, [[albedo]]ene og fargene til de største transneptunske objektene]]
Etter Ceres er {{Asteroide|4|lenke}} det nest mest massive legemet i asteroidebeltet, og kan kanskje også klassifiseres som en dvergplanet siden formen synes å avvike fra hydrostatisk likevekt hovedsakelig på grunn av et stort nedslagskrater som oppstod etter at den ble fast.<ref name="Thomas1997" group="L" /> Definisjonen av en dvergplanet omtaler ikke slike tilfeller, men romsonden ''[[Dawn (romsonde)|Dawn]]'', som har gått i bane rundt Vesta siden juli 2011, kan bidra til å klare opp i problemstillingen.<ref name="Russel2006" group="L" />

Mange [[transneptunsk objekt|TNOer]] antas å ha kjerner av is og at de derfor vil måtte ha en diameter opp mot 400&nbsp;km – bare 3 % av jordens – for å oppnå gravitasjonell likevekt og bli dvergplaneter av [[plutoide]]klassen.<ref name="Brown" /> Selv om diameterne til disse objekte bare er kjent gjennom grove estimater, var det i 2011 antatt at over hundre av de kjente legemene utenfor Neptun var sannsynlige dvergplaneter.<ref name="BrownList" /> Et lag undersøker tretti av disse, og det antas at antallet vil vise seg å være ca. 200 i Kuiperbeltet og mange flere utenfor.<ref name="Brown" />

=== Måner med planetmasse ===
{{Utdypende artikkel|Liste over naturlige satellitter{{!}}Liste over måner etter diameter}}
Nitten [[naturlig satellitt|måner]] er tilstrekkelig massive til å ha fått en avrundet form på grunn av deres egen gravitasjon. De har ingen betydelig fysisk forskjell fra dvergplanetene, men er ikke medlem av den klassen i henhold til IAUs definisjon fordi de ikke går i bane direkte rundt [[solen]]. Disse objektene er [[Månen|jordens måne]], de fire [[galileiske måner|galileiske månene]] til [[Jupiter]] ([[Io (måne)|Io]], [[Europa (måne)|Europa]], [[Ganymedes (måne)|Ganymedes]] og [[Callisto (måne)|Callisto]]), syv av [[Saturns måner]] ([[Mimas (måne)|Mimas]], [[Enceladus (måne)|Enceladus]], [[Tethys (måne)|Tethys]], [[Dione]], [[Rhea (måne)|Rhea]], [[Titan (måne)|Titan]] og [[Iapetus (måne)|Iapetus]]), fem av [[Uranus' måner]] ([[Miranda (måne)|Miranda]], [[Ariel (måne)|Ariel]], [[Umbriel (måne)|Umbriel]], [[Titania]] og [[Oberon (måne)|Oberon]], en av [[Neptuns måner]] ([[Triton (måne)|Triton]]) og en av [[Plutos måner]] ([[Charon (måne)|Charon]]). Begrepet ''[[Planet#Objekter med planetmasse|planemo]]'' («planet-masse-objekt») dekker både dvergplaneter og slike måner, i tillegg til planeter.<ref name="Basri2006" group="L" /> [[Alan Stern]] betrakter dem som en spesiell kategori av planeter – «satellittplaneter».<ref name="Stern2010" />

Til tross for kravet om at dvergplaneter skal gå i bane direkte rundt solen, fastslår resolusjonsforslag (5) som ble presentert for IAU, og som anså dvergplaneter for å være en kategori av planeter, at Charon skulle anses som en planet fordi den dreier med Pluto rundt et felles [[massesentrum]] som ligger mellom de to legemene (snarere enn i et av dem).<ref name="massesentrum" group="lower-alpha" /><ref name="Draft Resolution 5" /> Merk imidlertid at massesenteret til Jupiter-solen-systemet ligger utenfor solen, og at Jupiter ifølge den definisjonen ikke ville ha blitt regnet som en satellitt til solen, og derfor ikke en planet. Denne definisjonen ble imidlertid ikke tatt med i IAUs endelige resolusjon.

== Stridigheter ==
I kjølvannet av IAUs definisjon for dvergplaneter, uttrykte en rekke forskere sin uenighet med resolusjonen.<ref name="Stern" /> Flere kampanjer inkluderte klistremerker på biler og klær med som uttrykte uenigheten.<ref name="kampanje" /> [[Mike Brown]] (oppdageren av Eris) er enig med reduksjonen av antall planeter til åtte.<ref name="The Eight Planets" />

NASA har annonsert at de vil bruke de nye retningslinjene etablert av IAU.<ref name="retningslinjer" /> [[Alan Stern]], direktøren for [[New Horizons|NASAs oppdrag til Pluto]], avviser imidlertid den nåværende definisjonen av planeter, både i form av å definere dvergplaneter som noe annet enn en type planeter og i å bruke muntlige karakteristikker (snarere enn reelle karakteristikker) av gjenstander for å definere dem som dvergplaneter.<ref name="Stern2006" /> Dermed har Stern og hans lag fortsatt å omtale Pluto som den niende planeten med virkning fra januar 2008,<ref name="niende planeten" /> og akseptert andre dvergplaneter som Ceres og Eris som tilleggsplaneter. Flere år før IAUs definisjon brukte han baneegenskaper for å skille «überplanets» (de åtte dominerende) fra «unterplanets» (dvergplanetene), og anså begge typene for å være 'planeter'.<ref name="Stern 2002" group="L" />

== Noter og referanser ==
;Noter
<references group="lower-alpha">
<ref name="planet">De [[Planet#Solsystemet|åtte planetene]] er: [[Merkur]], [[Venus]], [[jorden]], [[Mars (planet)|Mars]], [[Jupiter]], [[Saturn]], [[Uranus]] og [[Neptun (planet)|Neptun]]</ref>
<ref name="dvergplanet">En prosess i IAU vil etableres for å tildele grenseobjektene en passende status</ref>
<ref name="massesentrum">Fotnoten i den originale teksten sier: ''For to eller flere objekter som består av et fler-legemesystem .... Et sekundært objekt som tilfredsstiller disse forholdene, det vil si med tanke på [[masse]], peker formen også på en planet dersom Barysenteret ligger utenfor primærlegemet. Sekundærobjekter som ikke tilfredsstiller disse kriteriene er «satellitter». Under denne definisjonen er Plutos kompanjong Charon en planet, noe som gjør Pluto-Charon til en [[dobbelplanet]].''</ref>
<ref name="øvrige objekter">Disse inkluderer de fleste av solsystemets [[asteroide]]r, [[transneptunsk objekt|transneptunske objekter]] (TNO), [[komet]]er og andre smålegemer.</ref>
</references>

;Litteraturhenvisninger
<references group="L">
<!-- Alfabetisk etter "name=" -->
<ref name="Basri2006">[[#Basri2006|Basri (2006)]], s. 193–216</ref>
<ref name="Brown2010">[[#Brown2010|Brown (2010)]]</ref>
<ref name="Brown Schaller 2007">[[#Brown2007|Brown (2007)]], s. {{Formatnum:1585}}</ref>
<ref name="Buie2006">[[#Buie2006|Buie (2006)]], s. 290–298</ref>
<ref name="IAU2009">[[#IAU2009|IAU (2009)]]</ref>
<ref name="Jewitt2006">[[#Jewitt2006|Jewitt (2006)]]</ref>
<ref name="Lineweaver2010">[[#Lineweaver2010|Lineweaver (2010)]]</ref>
<ref name="McKinnon2008">[[#McKinnon2008|McKinnon (2008)]], s. 220</ref>
<ref name="Russel2006">[[#Russel2006|Russel (2006)]], s. {{Formatnum:2043–2048}}</ref>
<ref name="soter">[[#Soter2006|Soter (2006)]], s. {{Formatnum:2513–2519}}</ref>
<ref name="Stern1991">[[#Stern1991|Stern 1991]]</ref>
<ref name="Stern 2002">[[#Stern2002|Stern (2002)]], s. 205–213</ref>
<ref name="Thomas1997">[[#Thomas1997|Thomas (1997)]], s. 88–94</ref>
<ref name="Weintraub2006">[[#Weintraub2006|Weintraub (2006)]], s. 1–272</ref>
</references>

;Øvrige referanser
<references>
<!-- Alfabetisk etter "name" -->
<ref name="19aug">{{Kilde www
 |forfatter=Britt, Robert Roy 
 |utgivelsesdato=2006-08-19 
 |tittel=Details Emerge on Plan to Demote Pluto 
 |url=http://www.space.com/scienceastronomy/060819_new_proposal.html 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110628232939/http://www.space.com/scienceastronomy/060819_new_proposal.html 
 |arkivdato=2011-06-28 
 |besøksdato=2012-09-08 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="abc.net">{{Kilde www
 |url=http://www.abc.net.au/am/content/2006/s1724061.htm 
 |tittel=Pluto stripped of planet status 
 |verk="AM", ABC Local Radio 
 |utgivelsesdato=2006-08-25 
 |forfatter=Kennedy, Stephanie 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060922225843/http://www.abc.net.au/am/content/2006/s1724061.htm 
 |arkivdato=2006-09-22 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="asteroidorbit">{{Kilde www
 |url=ftp://ftp.lowell.edu/pub/elgb/astorb.html
 |tittel=The Asteroid Orbital Elements Database
 |forfatter=Bowell, Ted
 |utgiver=[[Lowell-observatoriet]]
 |arkiv_url=
 |arkivdato=
 |besøksdato=2012-09-07
 |språk=engelsk
 }}{{Død lenke|dato=juni 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

<ref name="astro.berkeley">{{Kilde www
 |url=http://astro.berkeley.edu/~basri/defineplanet/Chron06.htm 
 |tittel=Pluto demoted -- from 9th planet to just a dwarf 
 |forfatter=Perlman, David 
 |utgivelsesdato=2006-08-25 
 |verk=San Francisco Chronicle 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100730230142/http://astro.berkeley.edu/~basri/defineplanet/Chron06.htm 
 |arkivdato=2010-07-30 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="AstroMagazine">{{Kilde www
 |tittel=Planetoids Beyond Pluto 
 |url=http://www.astrobio.net/news/modules.php?op=modload&name=News&file=article&sid=1366 
 |utgiver=Astrobiology Magazine 
 |utgivelsesdato=2004-12-30 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110629021958/http://www.astrobio.net/index.php?option=com_retrospection&task=detail&id=1366 
 |arkivdato=2011-06-29 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="Bailey">{{Kilde www
 |tittel=Comments & discussions on Resolution 5: The definition of a planet – Planets Galore 
 |forfatter=Bailey, Mark E. 
 |url=http://astro.cas.cz/nuncius/appendix.html 
 |verk=Dissertatio cum Nuncio Sidereo, Series Tertia – official newspaper of the IAU General Assembly 2006 
 |utgiver=Astronomical Institute Prague 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110720030946/http://astro.cas.cz/nuncius/appendix.html 
 |arkivdato=2011-07-20 
 |besøksdato=2012-09-08 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="Brown">{{Kilde www
 |forfatter=[[Mike Brown|Brown, Mike]] 
 |tittel=The Dwarf Planets 
 |utgiver=[[California Institute of Technology]], Department of Geological Sciences 
 |url=http://web.gps.caltech.edu/~mbrown/dwarfplanets/ 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110719164447/http://web.gps.caltech.edu/~mbrown/dwarfplanets/ 
 |arkivdato=2011-07-19 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="BrownList">{{Kilde www
 |forfatter=Brown, Mike 
 |url=http://www.gps.caltech.edu/~mbrown/dps.html 
 |tittel=How many dwarf planets are there in the outer solar system? 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20111018154917/http://www.gps.caltech.edu/~mbrown/dps.html 
 |arkivdato=2011-10-18 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="BrownMichaelE">{{Kilde www
 |url=http://www.gps.caltech.edu/~mbrown/planetlila/ 
 |tittel=The Discovery of Eris, the Largest Known Dwarf Planet 
 |forfatter=Brown, Mike 
 |utgiver=California Institute of Technology, Department of Geological Sciences 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110719163702/http://www.gps.caltech.edu/~mbrown/planetlila/ 
 |arkivdato=2011-07-19 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="bruton">{{Kilde www
 |tittel=Conversion of Absolute Magnitude to Diameter for Minor Planets 
 |utgiver=Department of Physics & Astronomy (Stephen F. Austin State University) 
 |forfatter=Dan Bruton 
 |url=http://www.physics.sfasu.edu/astro/asteroids/sizemagnitude.html 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110723191750/http://www.physics.sfasu.edu/astro/asteroids/sizemagnitude.html 
 |arkivdato=2011-07-23 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="Cole2000">{{Kilde www
 |forfatter=Cole, G.H.A. 
 |url=http://www.hull.ac.uk/php/dmsghc/planets/html/v_minimum_radius_and_mass_for_a_planetary_body.htm 
 |tittel=Minimum Radius And Mass For A Planetary Body 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110606080126/http://www.hull.ac.uk/php/dmsghc/planets/html/v_minimum_radius_and_mass_for_a_planetary_body.htm 
 |arkivdato=2011-06-06 
 |besøksdato=2012-09-08 
 |språk=engelsk 
 |dato=2000 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="definisjon">{{Kilde www
 |tittel=What is the definition of a planet? 
 |url=http://web.gps.caltech.edu/~mbrown/sedna/index.html#planets 
 |forfatter=Brown, Mike 
 |utgiver=California Institute of Technology, Department of Geological Sciences 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110719160217/http://web.gps.caltech.edu/~mbrown/sedna/index.html 
 |arkivdato=2011-07-19 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |dato=2004 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="Draft Resolution 5">{{Kilde www
 |tittel=The IAU draft definition of «planet» and «plutons» 
 |url=http://www.iau.org/public_press/news/release/iau0601/ 
 |utgiver=Den internasjonale astronomiske union 
 |utgivelsesdato=2006-08-16 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110726170753/http://www.iau.org/public_press/news/detail/iau0601/ 
 |arkivdato=2011-07-26 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="Fernández">{{Kilde www
 |tittel=Dos uruguayos, Julio Fernández y Gonzalo Tancredi en la historia de la astronomía:reducen la cantidad de planetas de 9 a 8 ...&Anotaciones de Tancredi 
 |utgiver=Science and Research Institute, Mercedes, Uruguay 
 |url=http://www.ici.edu.uy/perfilASTRO.htm 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071220063342/http://www.ici.edu.uy/perfilASTRO.htm 
 |arkivdato=2007-12-20 
 |besøksdato=2012-09-08 
 |språk=spansk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="finalresolution">{{Kilde www
 |url=http://www.iau.org/static/resolutions/Resolution_GA26-5-6.pdf 
 |format=PDF 
 |tittel=Definition of a Planet in the Solar System: Resolutions 5 and 6 
 |utgivelsesdato=2006-08-24 
 |verk=IAU 2006 General Assembly 
 |utgiver=[[Den internasjonale astronomiske union]] 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080625043626/http://www.iau.org/static/resolutions/Resolution_GA26-5-6.pdf 
 |arkivdato=2008-06-25 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="free the dwarf planets">{{Kilde www
 |tittel=Free the Dwarf Planets!
 |url=http://www.mikebrownsplanets.com/2011/08/free-dwarf-planets.html
 |utgiver=Brown, Mike
 |utgivelsesdato=2011-08-24
 |arkiv_url=
 |arkivdato=
 |besøksdato=2012-09-07|språk=engelsk
}}</ref>

<ref name="generalforsamling">{{Kilde www
 |tittel=What makes a planet? 
 |url=http://www.gps.caltech.edu/~mbrown/whatsaplanet/ 
 |forfatter=Brown, Mike 
 |utgiver=[[California Institute of Technology]], Department of Geological Sciences 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110719163724/http://www.gps.caltech.edu/~mbrown/whatsaplanet/ 
 |arkivdato=2011-07-19 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="Hammer Conversations">{{Kilde www
 |tittel=Julia Sweeney and Michael E. Brown 
 |verk=Hammer Conversations: KCET podcast 
 |url=http://www.pluggd.tv/audio/channels/kcet_podcast__hammer_conversations/episodes/2h10l 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080626220548/http://www.pluggd.tv/audio/channels/kcet_podcast__hammer_conversations/episodes/2h10l 
 |arkivdato=2008-06-26 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |dato=2007 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="HOPSMD">{{Kilde www
 |url=http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2004/14/ 
 |utgivelsesdato=2004-04-14 
 |tittel=Hubble Observes Planetoid Sedna, Mystery Deepens 
 |utgiver=NASA's Hubble Space Telescope home site 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110610222540/http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2004/14/ 
 |arkivdato=2011-06-10 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="iau">{{Kilde www
 |utgiver=[[Den internasjonale astronomiske union]] 
 |tittel=IAU 2006 General Assembly: Result of the IAU Resolution votes 
 |url=http://www.iau.org/iau0603.414.0.html 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080205210247/http://www.iau.org/iau0603.414.0.html 
 |arkivdato=2008-02-05 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |dato=2006 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="iau0804">{{Kilde www
 |url=http://www.iau.org/public_press/news/detail/iau0804/ 
 |tittel=Plutoid chosen as name for Solar System objects like Pluto 
 |utgiver=Den internasjonale astronomiske union 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110702012327/http://iau.org/public_press/news/detail/iau0804/ 
 |arkivdato=2011-07-02 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="IAU-DP5">{{Kilde www
 |url=http://www.iau.org/public_press/news/detail/iau0807/ 
 |tittel=IAU names fifth dwarf planet Haumea 
 |utgivelsesdato=2008-09-17 
 |utgiver=Den internasjonale astronomiske union 
 |utgivelsessted=[[Paris]] 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110702012624/http://iau.org/public_press/news/detail/iau0807/ 
 |arkivdato=2011-07-02 
 |besøksdato=2012-09-08 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="is pluto a planet">{{Kilde www
 |tittel=Is Pluto a planet? 
 |url=http://curious.astro.cornell.edu/question.php?number=624 
 |utgivelsesdato=2007-09-14 
 |forfatter=Cuk, Matija; Masters, Karen 
 |utgiver=Cornell University, Astronomy Department 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110719175619/http://curious.astro.cornell.edu/question.php?number=624 
 |arkivdato=2011-07-19 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="kampanje">{{Kilde www
 |url=http://www.usatoday.com/tech/science/space/2006-08-25-pluto-memorabilia_x.htm
 |tittel=Online merchants see green in Pluto news
 |forfatter=Chang, Alicia
 |verk=Associated Press
 |utgiver=USA Today
 |utgivelsesdato=2006-08-25
 |arkiv_url=
 |arkivdato=
 |besøksdato=2012-09-08|språk=engelsk
}}</ref>

<ref name="Koski2010">{{Kilde www
 |forfatter=Koski, Olivia 
 |tittel=Q&A: Astronomer Mike Brown on How He Killed Pluto 
 |url=http://www.wired.com/magazine/2010/12/pl_print_mikebrown/ 
 |utgiver=Wired 
 |utgivelsesdato=2010-12-27 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110709045054/http://www.wired.com/magazine/2010/12/pl_print_mikebrown/ 
 |arkivdato=2011-07-09 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="MPDP">{{Kilde www
 |tittel=Minor Planets, Dwarf Planets 
 |utgiver=Den internasjonale astronomiske union 
 |url=http://cbat.eps.harvard.edu/Headlines.html 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110719204448/http://cbat.eps.harvard.edu/Headlines.html 
 |arkivdato=2011-07-19 
 |besøksdato=2012-09-08 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="nasa.gov">{{Kilde www
 |url=http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Dwarf 
 |tittel=Dwarf Planets 
 |utgiver=[[NASA]] 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080218002636/http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Dwarf 
 |arkivdato=2008-02-18 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="niende planeten">{{Kilde www 
 |url=http://pluto.jhuapl.edu/overview/piPerspectives/piPerspective_01_17_2008.php 
 |forfatter=Stern, Alan 
 |utgiver=New Horizons Web Site 
 |tittel=Happy Birthday New Horizons! Two Years on the Road to the Ninth Planet 
 |utgivelsesdato=2008-01-17 
 |arkiv_url=https://archive.today/20120525142123/http://pluto.jhuapl.edu/overview/piPerspectives/piPerspective_01_17_2008.php 
 |arkivdato=2012-05-25 
 |besøksdato=2012-09-09 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 }}</ref>

<ref name="Phillips2006">{{Kilde www
 |tittel=Much Ado about Pluto 
 |verk=PlutoPetition.com 
 |forfatter=Phillips, Tony; Phillips, Amelia 
 |utgivelsesdato=2006-09-04 
 |url=http://www.plutopetition.com/unplanet.php 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110715093825/http://www.plutopetition.com/unplanet.php 
 |arkivdato=2011-07-15 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="planet x">{{Kilde www
 |tittel=Astronomers Measure Mass of Largest Dwarf Planet 
 |utgiver=NASA's Hubble Space Telescope home site 
 |url=http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2007/24/full/ 
 |utgivelsesdato=2007-06-14 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110610222753/http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2007/24/full/ 
 |arkivdato=2011-06-10 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="planetantall">{{Kilde www
 |tittel=War of the Worlds 
 |utgiver=New York Times 
 |forfatter=[[Mike Brown|Brown, Mike]] 
 |utgivelsesdato=2006-08-16 
 |url=http://www.nytimes.com/2006/08/16/opinion/16brown.html 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090423214308/http://www.nytimes.com/2006/08/16/opinion/16brown.html 
 |arkivdato=2009-04-23 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="Pluto Revealed">{{Kilde www
 |tittel=Pluto Revealed 
 |url=http://www.discoveryofpluto.com/pluto06.html 
 |forfatter=Mager, Brad 
 |verk=discoverofpluto.com 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110722004610/http://www.discoveryofpluto.com/pluto06.html 
 |arkivdato=2011-07-22 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="plutoider">{{Kilde www
 |url=http://www.iau.org/public_press/news/release/iau0804/ 
 |tittel=Plutoid chosen as name for Solar System objects like Pluto 
 |utgiver=Den internasjonale astronomiske union 
 |utgivelsesdato=2008-06-11 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110702012327/http://iau.org/public_press/news/detail/iau0804/ 
 |arkivdato=2011-07-02 
 |besøksdato=2012-09-08 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="Resolution Result">{{Kilde www
 |tittel=IAU 2006 General Assembly: Result of the IAU Resolution votes 
 |url=http://www.iau.org/public_press/news/release/iau0603 
 |utgivelsesdato=2006-08-24 
 |utgiver=[[Den internasjonale astronomiske union]] 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110726170717/http://www.iau.org/public_press/news/release/iau0603 
 |arkivdato=2011-07-26 
 |besøksdato=2012-09-08 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="retningslinjer">{{Kilde www
 |tittel=Hotly-Debated Solar System Object Gets a Name 
 |utgiver=NASA press release 
 |url=http://www.nasa.gov/vision/universe/solarsystem/erisf-20060914.html 
 |utgivelsesdato=2006-09-14 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110629155731/http://www.nasa.gov/vision/universe/solarsystem/erisf-20060914.html 
 |arkivdato=2011-06-29 
 |besøksdato=2012-09-08 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="Stern">{{Kilde www
 |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/5283956.stm 
 |tittel=Pluto vote 'hijacked' in revolt 
 |utgiver=BBC News 
 |forfatter=Rincon, Paul 
 |utgivelsesdato=2006-08-25 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110723033823/http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/5283956.stm 
 |arkivdato=2011-07-23 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="Stern2006">{{Kilde www
 |tittel=Unabashedly Onward to the Ninth Planet 
 |forfatter=[[Alan Stern|Stern, Alan]] 
 |utgivelsesdato=2006-09-06 
 |utgiver=New Horizons Web Site 
 |url=http://pluto.jhuapl.edu/overview/piPerspectives/piPerspective_09_06_2006.php 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131207024954/http://pluto.jhuapl.edu/overview/piPerspectives/piPerspective_09_06_2006.php 
 |arkivdato=2013-12-07 
 |besøksdato=2012-09-09 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="Stern2009">{{Kilde www
 |tittel=Alan Stern: 'A Chihuahua is still a dog, and Pluto is still a planet'
 |utgiver=EarthSky (Earthsky Interviews)
 |utgivelsesdato=2009-11-30
 |forfatter=Salazar, Jorge
 |url=http://www.earthsky.org/interviewpost/space/alan-stern-%E2%80%98a-chihuahua-is-still-a-dog-and-pluto-is-still-a-planet
 |arkiv_url=
 |arkivdato=
 |besøksdato=2012-09-07|språk=engelsk
}}</ref>

<ref name="Stern2010">{{Kilde www
 |url=http://news.discovery.com/space/should-large-moons-be-called-satellite-planets.html 
 |tittel=Should Large Moons Be Called 'Satellite Planets'? 
 |verk=News.discovery.com 
 |utgivelsesdato=2010-05-14 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100804011013/http://news.discovery.com/space/should-large-moons-be-called-satellite-planets.html 
 |arkivdato=2010-08-04 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="The Eight Planets">{{Kilde www
 |tittel=The Eight Planets 
 |forfatter=Brown, Mike 
 |url=http://web.gps.caltech.edu/~mbrown/eightplanets/ 
 |utgiver=[[California Institute of Technology]], Department of Geological Sciences 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110719162512/http://web.gps.caltech.edu/~mbrown/eightplanets/ 
 |arkivdato=2011-07-19 
 |besøksdato=2012-09-08 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="Vesta">{{Kilde www
 |url=http://dawn.jpl.nasa.gov/mission/status.asp 
 |tittel=DAWN: Mission status 
 |utgiver=[[NASA]]/[[Jet Propulsion Laboratory|JPL]] 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110716023600/http://dawn.jpl.nasa.gov/mission/status.asp 
 |arkivdato=2011-07-16 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="WGPSN">{{Kilde www
 |tittel=Dwarf Planets and their Systems 
 |utgiver=Working Group for Planetary System Nomenclature (WGPSN) 
 |url=http://planetarynames.wr.usgs.gov/append7.html#DwarfPlanets 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110629193230/http://planetarynames.wr.usgs.gov/Page/Planets 
 |arkivdato=2011-06-29 
 |besøksdato=2012-09-07 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
;Artikler

<!-- Alfabetisk etter forfatter -->
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Basri, G.; Brown, M.E. 
 |tittel=Planetesimals to Brown Dwarfs: What is a Planet? 
 |publikasjon=Annual Review of Earth and Planetary Sciences 
 |format=PDF 
 |url=http://siba.unipv.it/fisica/articoli/A/Annual%20Review%20Earth%20Planetary%20Sciences_vol.34_2006_pp.193-216.pdf 
 |arxiv=astro-ph/0608417 
 |bibcode=2006AREPS..34..193B 
 |pmid= 
 |bind=34 
 |nummer= 
 |utgivelsesår=2006 
 |doi=10.1146/annurev.earth.34.031405.125058 
 |språk=engelsk 
 |ref=Basri2006 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130731133553/http://siba.unipv.it/fisica/articoli/A/Annual%20Review%20Earth%20Planetary%20Sciences_vol.34_2006_pp.193-216.pdf 
 |arkivdato=2013-07-31 
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=[[Mike Brown|Brown, M.E.]]; Schaller, E.L.
 |tittel=The Mass of Dwarf Planet Eris
 |publikasjon=Science|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2007Sci...316.1585B
 |pmid=17569855|bind=316|nummer=5831
 |utgivelsesår=15. juni 2007|doi=10.1126/science.1139415
 |språk=engelsk|ref=Brown2007
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Buie, Marc W.; Grundy, William M.; Young, Elliot F.; Young, Leslie A.; Stern, Alan
 |tittel=Orbits and Photometry of Pluto's Satellites: Charon, S/2005 P1, and S/2005 P2
 |publikasjon=The Astronomical Journal|format=
 |url=http://www.iop.org/EJ/abstract/1538-3881/132/1/290
 |arxiv=astro-ph/0512491|bibcode=2006AJ....132..290B
 |pmid=|bind=132|nummer=132
 |utgivelsesår=2006|doi=10.1086/504422
 |språk=engelsk|ref=Buie2006
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Karel A. van der Hucht,
 |tittel=Reports on Astronomy 2006–2009
 |publikasjon=Transactions of the IAU|format=[[Portable Document Format|PDF]]
 |url=http://journals.cambridge.org/article_S1743921308025398
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=|bind=XXVII-A|nummer=
 |utgivelsesår=2009|doi=10.1017/S1743921308025398
 |språk=engelsk|ref=IAU2009
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Lineweaver, Charles H.; Norman, Marc
 |tittel=The Potato Radius: a Lower Minimum Size for Dwarf Planets
 |publikasjon=|format=
 |url=
 |arxiv=1004.1091v1|bibcode=
 |pmid=|bind=|nummer=
 |utgivelsesår=2010|doi=
 |språk=engelsk|ref=Lineweaver2010
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Russel, C.T.; Capaccioni, F.; Coradini, A.; et al.
 |tittel=Dawn Discovery mission to Vesta and Ceres: Present status
 |publikasjon=Advances in Space Research|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2006AdSpR..38.2043R
 |pmid=|bind=38|nummer=9
 |utgivelsesår=2006|doi=10.1016/j.asr.2004.12.041
 |språk=engelsk|ref=Russel2006
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Soter, Steven
 |tittel=What is a Planet?
 |publikasjon=The Astronomical Journal|format=
 |url=
 |arxiv=astro-ph/0608359|bibcode=2006AJ....132.2513S
 |pmid=|bind=132|nummer=6
 |utgivelsesår=2006-08-16|doi=10.1086/508861
 |språk=engelsk|ref=Soter2006
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=[[Alan Stern|Stern, Alan]]
 |tittel=On the number of planets in the outer solar system: Evidence of a substantial population of 1000-km bodies
 |publikasjon=Icarus|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=|bind=90:2|nummer=
 |utgivelsesår=april 1991|doi=
 |språk=engelsk|ref=Stern1991
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Stern, S. Alan; Levison, Harold F.
 |tittel=Regarding the criteria for planethood and proposed planetary classification schemes
 |publikasjon=Highlights of Astronomy|format=[[PDF]]
 |url=http://www.boulder.swri.edu/~hal/PDF/planet_def.pdf
 |arxiv=|bibcode=2002HiA....12..205S
 |pmid=|bind=12|nummer=
 |utgivelsesår=2002|doi=
 |språk=engelsk|ref=Stern2002
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Thomas, Peter C.; Binzelb, Richard P.; Gaffeyc, Michael J.; Zellnerd, Benjamin H.; Storrse, Alex D.; Wells, Eddie
 |tittel=Vesta: Spin Pole, Size, and Shape from HST Images
 |publikasjon=Icarus|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1997Icar..128...88T
 |pmid=|bind=128|nummer=1
 |utgivelsesår=1997|doi=10.1006/icar.1997.5736
 |språk=engelsk|ref=Thomas1997
}}

;Bøker

<!-- Alfabetisk etter forfatter -->
* {{Kilde bok
 |forfatter=Brown, Mike
 |utgivelsesår=2010|utgivelsessted=
 |tittel=How I Killed Pluto and Why It Had It Coming
 |forlag=Spiegel & Grau|redaktør=
 |isbn=0385531087|id=|utgave=
 |url=
 |kapittel=
 |språk=engelsk|ref=Brown2010
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Jewitt, David; Delsanti, Audrey 
 |utgivelsesår=2006 
 |utgivelsessted= 
 |tittel=The Solar System Beyond The Planets in Solar System Update : Topical and Timely Reviews in Solar System Sciences (PDF) 
 |forlag=[[Axel Springer (selskap)|Springer]] 
 |redaktør= 
 |isbn=978-3-540-37683-5 
 |id= 
 |utgave= 
 |url=http://www.ifa.hawaii.edu/faculty/jewitt/papers/2006/DJ06.pdf 
 |kapittel= 
 |språk=engelsk 
 |ref=Jewitt2006 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060525051103/http://www.ifa.hawaii.edu/faculty/jewitt/papers/2006/DJ06.pdf 
 |arkivdato=2006-05-25 
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=McKinnon, William B.
 |utgivelsesår=2008|utgivelsessted=Tucson
 |tittel=The Solar System Beyond Neptune
 |forlag=University of Arizona Press|redaktør=Barucci, M.A.
 |isbn=978-0-8165-2755-7|id=|utgave=
 |url=http://www.lpi.usra.edu/books/ssbn2008/7035.pdf
 |kapittel=Structure and Evolution of Kuiper Belt Objects and Dwarf Planets
 |språk=engelsk|ref=McKinnon2008
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Weintraub, David A.
 |utgivelsesår=2006|utgivelsessted=Princeton, N.J.
 |tittel=Is Pluto a Planet? A Historical Journey through the Solar System
 |forlag=Princeton Univ. Press|redaktør=
 |isbn=978-0-691-12348-6|id=|utgave=
 |url=
 |kapittel=
 |språk=engelsk|ref=Weintraub2006
}}

== Eksterne lenker ==
{{Portal3|Astronomi}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Astronomilenker}}
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} NPR: [http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=5631291 Dwarf Planets May Finally Get Respect] (David Kestenbaum)
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} BBC News: [http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/4798205.stm Q&A New planets proposal], 16. august 2006
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} Citizen, Ottawa: [https://web.archive.org/web/20070224221409/http://www.canada.com/ottawacitizen/news/story.html?id=a9591aed-f19f-4ac3-a324-1f8bb46d9379&p=2 The case against Pluto] (P. Surdas Mohit) 24. august 2006
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [[James Hilton|Hilton, James L.]], [https://web.archive.org/web/20080324182332/http://aa.usno.navy.mil/faq/docs/minorplanets.php When Did the asteroids Become Minor Planets?]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [[NASA]]: [https://web.archive.org/web/20100211161824/http://astronomy2009.nasa.gov/topics_sep.htm IYA 2009 Dwarf Planets]


{{Dvergplaneters måner}}
{{Smålegemer i solsystemet}}
{{Solsystem}}
{{Astronomi}}
{{Universet}}
{{Portal|Astronomi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dvergplaneter| ]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]