Redigerer Dvergblåvinge

{{Taksoboks
| bilde= Zwerg-Bläuling (Cupido minimus) Unterseite.jpg
| bildetekst= Vingeundersiden er lys med noen få små mørke flekker. {{Byline|Harald Süpfle}}
| norsknavn=dvergblåvinge 
| vitenskapsnavn= ''Cupido minimus''
| autor= ([[Johann Kaspar Füssli|Fuessly]]
| autorår=[[1775]])
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Insekter]]
| ordo = [[Sommerfugler]]
| familia = [[Glansvinger]]
| genus = ''[[Cupido (blåvinger)|Cupido]]''
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse= [[Asia]], [[Europa]] <br /> spredte funn i hele [[Norge]] 
| habitat= tørre gressmarker, veikanter}}

'''Dvergblåvinge''' (''Cupido minimus'') er en av [[blåvinger|blåvingene]], en dagaktiv, fargerik [[sommerfugler|sommerfugl]] i [[Gruppe (biologi)|gruppen]] [[glansvinger]]. Den er den minste av de norske blåvingene og er funnet nord til [[Troms]].

I fjellet og lengst nord finnes en underart (variant) hvor hannens svart-brune vinger også har blå vingeskjell.

== Utseende ==
Vingespennet er mellom 18&nbsp;og &nbsp;25&nbsp;[[millimeter]].  Hannen har blå-svart farge på vingenes overside.  Langs vingeranden, et fint lyst tynt bånd eller søm ytterst.  Vingeundersiden er grå med mørke flekker i lyse ringer.  Ved vingeroten utbrer et blå-grønt lite fargefelt seg.  Hunnen har også mørk farge på vingeoversiden.  Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller søm. Undersiden er lysere og grå-beige.  
[[Fil:Zwerg-Bläuling (Cupido minimus) 2 (HS).jpg|thumb|left|300px|Med åpne vinger]]
Kroppen har et [[ytre skjelett]] (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av [[kitin]]. Brystet og bakkroppen  er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår.

[[Fasettøyne]]ne er stor og mørke. Hodet er smalt foran, [[palper|palpene]] er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre [[insekter|insektene]] ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang [[sugesnabel]] (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en [[spiral]], mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i [[svart]] og [[hvitt]].

[[Bein (insekt)|Beina]] er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble [[kloledd]]et på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet ([[tibia]]) godt utviklet.

[[Bakkropp]]ens indre organer består av [[fordøyelse]]sorganer, [[forplantningsorgan]]er og [[åndedrett]]. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved [[lunge]]r, men ved at [[luft]] hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i [[hudskjelett]]et (spirakler).  I kroppen er det et svært finmasket system av [[traké]]er som leder [[oksygen]]et til kroppens vitale deler. En [[blodvæske]] som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet [[hjerte]].  Brystpartiet består for det meste av vingenes [[muskulatur]]. Sanseorganer, for [[syn]], [[smak]] og [[lukt]] er stort sett plassert i hodet. [[Nervesystem]]et består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som [[hjerne]].

=== Egg og larver ===
[[Egg]]et er hvitt, rundt og litt flatt, med et fint punktert mønster.

[[Larve]]n har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er rød-brunlig på farge, med noen lysere lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par [[tentakkel|tentakler]], som kan skytes ut og trekkes inn igjen.  Kjertlen som produserer [[aminosyre]]r og det [[sukker]]holdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen [[Bukfot|bukføtter]], som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en [[analfot]].

Larvens hode er svart og består av en hard hodekapsel med noen [[punktøyne]]. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen.  Larvene [[åndedrett|ånder]] gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

=== Puppen ===
[[Puppe]]ne er skittengul med brun rygglinje.

== Levevis ==
Dvergblåvinge finnes på [[gress]]kledde og [[blomster]]rike enger. Arten foretrekker tørre [[lokalitet]]er, og finnes gjerne i veiskråninger og lignende.

Dvergblåvinge har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra [[blomst]] til blomst. Flygetiden er tidlig om forsommeren, fra [[mai]] til [[juni]] eller ut i [[juli]] lengst nord og i fjellet. Om [[natt]]en og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss [[kamuflasje]] og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike [[plante]]r (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg [[nektar]]. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

=== Larvene ===
[[Larve]]n er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser på [[rundskolm]] (''Anthyllis vulneraria'' L.). Den kan noen ganger leve i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt  [[honningdugg]], fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver,  produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere.<ref>[http://www.amonline.net.au/factSheets/lycaenid.htm www.amonline.net.au Australian Museum factsheets] (Desember 2006)</ref>

Larvens kroppstemperatur er mellom 35&nbsp;og&nbsp;38&nbsp;grader&nbsp;[[Celsius|C°]]. Ved lavere [[temperatur]] blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne [[sollys]] for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

=== Forplantning ===
Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt.  Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flatt og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Dvergblåvinge tilhører gruppen av [[insekter]] med [[fullstendig forvandling]] (holometabole insekter), som gjennomgår  en [[metamorfose (biologi)|metamorfose]] i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et [[puppe]]stadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse.  En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.  Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

== Utbredelse ==
Dvergblåvinge finnes i [[Danmark]], og det sydøstlige [[Sverige]] og [[Finland]].  Finnes på egnede lokaliteter i hele [[Norge]], nord til [[Troms]].  Den er ikke vanlig, men finnes tallrik på enkelte lokaliteter, særlig på næringsrike gressenger og på [[rasmark]]er i fjellet.

== Systematisk inndeling ==
[[Slektskap (evolusjon)|Slektskapet]] innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad.  Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger ''Fauna Europaea''<ref>[[Fauna Europaea Web Service]] (2004) Fauna Europaea version 1.1, [http://www.faunaeur.org/full_results.php?id=83879 Lycaeninae]</ref> )
 
{{tre}}
* [[sommerfugler]] (Lepidoptera) 
** gruppe / overfamilie [[dagsommerfugler]] (Papilionoidea)
*** familie [[glansvinger]] (Lycaenidae) 
**** delgruppe [[Lycaeninae]]
***** [[blåvinger]] (Polyommatini) 
****** '''Dvergblåvinge''' (''Cupido minimus'' ([[Fuessly]], [[1775]]) )

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. [[Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna]]. ''Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae.'' ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
* [[Leif Aarvik|Aarvik, Leif]], Berggren, Kai, [[Lars Ove Hansen|Hansen, Lars Ove]]. 2000. ''Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum  Norwegiae.'' [[Norsk entomologisk forening]]. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
* [[Leif Aarvik|Aarvik, Leif]], [[Lars Ove Hansen|Hansen, Lars Ove]], Vladimir Kononenko. 2009. ''Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere.'' [[Norsk entomologisk forening]], [[Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo]]. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.leps.it/SpeciesPages/CupidMinim.htm Moths and Butterflies of Europe and North Africa] - flott bildesamling.
* [http://www.toyen.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norlep/lycaenidae/lycaena_fam.html Norges sommerfugler – Glansvinger]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.nhm.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norlep/  www.nhm.uio.no/norlep/  Norges sommerfugler] – Et norskspråklig nettsted om  norske sommerfugler.
* [http://www.entomologi.no Norsk Entomologisk forening] – for deg som vil lære mer om insekter.

{{Glansvinger}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Blåvinger]]
{{Katekspand|Norway|sommerfugler}}
{{Katekspand|Sweden|sommerfugler}}
{{Katekspand|Finland|sommerfugler}}
{{Katekspand|Denmark|sommerfugler}}
{{Katekspand|Estonia|sommerfugler}}
{{Katekspand|Great Britain|sommerfugler}}
{{Katekspand|Saint Petersburg and Leningrad Oblast|natur}}
{{Katekspand|Netherlands|sommerfugler}}
{{Katekspand|Iberian Peninsula|sommerfugler}}
{{Katekspand|Albania|sommerfugler}}
{{Katekspand|Luxembourg|sommerfugler}}
{{Katekspand|Belgium|sommerfugler}}
{{Katekspand|Greece|sommerfugler}}
{{Katekspand|Germany|sommerfugler}}
{{Katekspand|Hungary|sommerfugler}}
{{Katekspand|Andorra|sommerfugler}}
{{Katekspand|France|sommerfugler}}
{{Katekspand|Moldova|sommerfugler}}
{{Katekspand|Latvia|sommerfugler}}
{{Katekspand|Austria|sommerfugler}}
{{Katekspand|Belarus|sommerfugler}}
{{Katekspand|Bosnia and Herzegovina|sommerfugler}}
{{Katekspand|Bulgaria|sommerfugler}}
{{Katekspand|Croatia|sommerfugler}}
{{Katekspand|Czech Republic|sommerfugler}}
{{Katekspand|Lithuania|sommerfugler}}
{{Katekspand|North Macedonia|sommerfugler}}
{{Katekspand|Liechtenstein|sommerfugler}}
{{Katekspand|Ukraine|sommerfugler}}
{{Katekspand|Switzerland|sommerfugler}}
{{Katekspand|Slovenia|sommerfugler}}
{{Katekspand|Slovakia|sommerfugler}}
{{Katekspand|Poland|sommerfugler}}
{{Katekspand|Serbia and Montenegro|sommerfugler}}
{{Katekspand|Romania|sommerfugler}}
{{Katekspand|Russia|sommerfugler}}
{{Katekspand|Korean Peninsula|sommerfugler}}
{{Katekspand|Armenia|sommerfugler}}
{{Katekspand|Turkey|sommerfugler}}
{{Katekspand|China|sommerfugler}}
{{Katekspand|Azerbaijan|sommerfugler}}
{{Katekspand|Saimbeyli|natur}}
{{Katekspand|Ireland|sommerfugler}}
{{Katekspand|Italy|sommerfugler}}
{{Katekspand|Mongolia|sommerfugler}}
[[Kategori:Asias sommerfugler]]
[[Kategori:Europas sommerfugler]]
[[Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Kaspar Füssli]]