Redigerer Dvergålegras

{{Taksoboks
| bilde=Zostera noltii.jpg
| bildetekst= 
| norsknavn= dvergålegras<ref name="adb_taxon_99390" />
| vitenskapsnavn= ''Zostera noltei''
| autor=Hornem.
| synonymer = ''Zostera noltii''
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Enfrøbladete planter]]
| ordo = [[Vassgroordenen]]
| familia = [[Ålegrasfamilien]]
| genus = [[Ålegrasslekta]]
| rødlistestatusno={{Rødliste|EN|no}}
| rødlistereferanseno=<ref name="adb rano" />}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[Sjøvann|salt-]] og [[brakkvann]]
| utbredelse=[[Europa]] og tilstøtende områder}}

'''Dvergålegras''' (''Zostera noltei'') er en totalfredet flerårig [[vannplante]]. Den er blant de få [[blomsterplanter]] som har tilpasset seg et liv i [[sjøvann]].

Dvergålegras er en flerårig urt med frøreproduksjon. Fruktene spres med havstrømmer, trolig også med fugl. Det er trolig at arten kan ha fragmentering av jordstengel og lokal spredning. Den vokser på bløtbunn og har en horisontal [[jordstengel]]. Fra jordstengelen stikker det ut korte, vertikale stilker med blomster og blad. Arten ligner på slektningene [[ålegras]] og [[smalålegras]], men er mindre og spinklere. [[Blad]]ene er bare 0,5–1,5&nbsp;mm brede og mindre enn 20&nbsp;cm lange. Bladet har bare én nerve og har et hakk i toppen. Planten vokser på grunnere vann enn ålegras og finnes fra lavvannslinjen til halvveis opp i flomålet.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding
| utgivelsesår=1992
| tittel=Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa
| forlag=Teknologisk Forlag
| isbn=82-512-0355-4}}</ref><ref name="lundb">
{{Kilde bok
| forfatter=A. Lundberg
| utgivelsesår=2009
| tittel=Handlingsplan for dvergålegras (''Zostera noltii'') i Noreg: Høyringsutkast
| forlag=Direktoratet for naturforvaltning
| url=http://dnweb14.dirnat.no/multimedia/45441/Handlingsplan-for-dvergalegras.pdf
| besøksdato=2014-05-17
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20140518025053/http://dnweb14.dirnat.no/multimedia/45441/Handlingsplan-for-dvergalegras.pdf
| arkivdato=2014-05-18
| url-status=død
}}
</ref>

Noen steder finnes den under lavvannslinjen, som i [[brakkvann]]et i [[Kattegat]] der den vokser sammen med ålegras, og i [[Middelhavet]] der den danner blandede bestander med ''[[Cymodocea nodosa]]''.<ref name="coyer">{{Kilde artikkel
| forfatter=J.A. Coyer m.fl.
| tittel=Population genetics of dwarf eelgrass ''Zostera noltii'' throughout its biogeographic range
| publikasjon=Mar. Ecol. Prog. Ser.
| utgivelsesår=2004
| bind=281
| side=51–62
| url=http://www.ccmar.ualg.pt/maree/pdf/Coyer2004MEPS.pdf
| issn=0171-8630
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20151124035708/http://www.ccmar.ualg.pt/maree/pdf/Coyer2004MEPS.pdf
| arkivdato=2015-11-24
}}</ref>

I [[Storbritannia]] er [[fjæremark]] og [[vanlig hjerteskjell]] vanlige dyr i enger med dvergålegras. I Norge vokser ofte alger som [[grønndusk]], [[grisetang]], [[blæretang]] og [[kaurtang]] sammen med dvergålegras.<ref name="lundb" />

Utbredelsen omfatter kystene av [[Atlanterhavet]], [[Nordsjøen]] og Kattegat fra [[Norge]] og [[Sverige|Vest-Sverige]] til [[Mauritania]]. Arten finnes også i Middelhavet, [[Svartehavet]], [[Azovhavet]], [[Det kaspiske hav]] og [[Aralsjøen]]. Eldre litteratur angir at arten forekommer i [[Øst-Asia]], men disse forekomstene regnes nå som en egen art, ''[[Zostera japonica]]''.<ref name="coyer" /><ref>{{Kilde bok
| forfatter=C. den Hartog og J. Kuo
| redaktør=E.P. Green og F.T. Short
| utgivelsesår=2003
| artikkel=Taxonomy and biogeography of seagrasses
| side=5
| tittel=World Atlas of Seagrasses
| forlag=University of California
| isbn=978-0-520-24047-6}}</ref>

== I Norge ==
I Norge er arten totalfredet og finnes nå i tre områder, [[Oslofjorden]], [[Rogaland]] og [[Sunnhordland]]. Den nordligste forekomsten i verden er i Bergsevjo i [[Strandebarm]] i [[Kvam]]. Arten mangler på [[Sørlandet]], antakelig på grunn av at det ikke finnes passende voksesteder blant [[sva]]bergene der. Dvergålegras regnes som en sterkt truet art i Norge. Dette skyldes hovedsakelig vekst i bestanden av [[knoppsvane]], som beiter hardt på planten.<ref name="lundb" /><ref name="adb rano" />

Forekomsten i [[Rogaland]] måtte i februar 2013 flyttes for å gi plass til ny bilvei gjennom [[Sømmevågen]] i [[Sola]]. Gresset er nå flyttet til [[Leirberg]], også det i [[Sola]] kommune.<ref>http://www.nrk.no/rogaland/a-flytte-disse-koster-minst-28-mill-1.10937143</ref>

== Rødlistevurdering ==
Generasjonstida er satt til 10 år, dvs. en vurderingsperiode på 30 år. Arten er strengt knyttet til grunt brakkvatn med finkornet bunn, ofte leirholdige bukter som er beskyttet mot grov sjø. Flere lokaliteter er i poller. 

Den norske utbredelsen er to-delt, med opprinnelig om lag jamnstore forekomstgrupper i og nær Oslofjorden i [[Østfold]], [[Akershus]] og [[Vestfold]] og på Sørvestlandet fra [[Jæren]] til [[Hardanger]], med funn i følgende kommuner (de i parentes uten gjenfunn fra og med 1980): [[Sarpsborg]], [[Råde]] (og [[Moss]]), ([[Asker]]), [[Sande (Vestfold)|Sande]], [[Re]], [[Tønsberg]], [[Sandefjord]] og [[Larvik]]; [[Sola]] og [[Tysvær]], [[Etne]], ([[Bømlo]],) [[Stord]], [[Tysnes]], ([[Kvinnherad]]) og [[Kvam]]. Den er tidligere dokumentert fra 23 lokaliteter, og arten er intakt på 13 av disse (Lundberg 2013). Av de 10 utgåtte lokalitetene er det knyttet usikkerhet til fire (Lundberg 2013). Det kjente forekomstarealet i 2000 er 104 km2, antatt 80-120 km2, beregnet 92 km2. 

Påvirkningsfaktorer som truer arten, er bl.a. eutrofiering, nedbygging (vei og havner), utfylling og mudring, se Lundberg (2013) for diskusjon rundt dette. Dvergålegras finnes fortsatt på den store lokaliteten på Huglo (Stord) og i Kvam (Lundberg 2010, 2013). 

Dvergålegras er utbredt langs kystene av Vest-Europa, Middelhavet, Svartehavet, Det kaspiske hav, og Øst-Asia i Japan og Russisk Fjerne Østen. Dvergålegras vurderes i 2021 som sterkt truet (EN) på grunn av et begrenset forekomstareal i et kraftig fragmentert mønster med små og sårbare delpopulasjoner i et fragmentert habitat (brakkvassviker og -poller skilt av strekninger med høgere salinitet), og med antatt pågående tilbakegang i utbredelsesområde, forekomstareal, lokalitetsantall, habitatkvalitet, og sikkert også individantall. Artens naturtyper er utsatte for inngrep og utslipp. Det har imidlertid ikke vært noen dramatisk endring i utbredelsesmønsteret siden 1980; omtrent de samme delpopulasjonsgruppene var til stede i 2000 og 2010.<ref name="adb rano" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_99390">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/99390
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-02-16
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-02-16
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/32494
 | tittel = Karplanter. Vurdering av dvergålegras ''Zostera noltei'' som EN for Norge
 | besøksdato = 2023-03-29
 | forfattere = Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
[[Fil:Banquettes de Zostera noltii.JPG|miniatyr|venstre|Typisk voksested for dvergålegras]]
* [http://www.seagrassrecovery.com/seagrass/zostera-noltii-dwarf-eellgrass/ Seagrass Recovery – ''Zostera noltii'' (Dwarf Eelgrass)]
* {{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oestfold/DKOS99052215/22-05-2015#t=0s
 |tittel = Dvergålegras får ekstra beskyttelse
 |besøksdato = 2015-05-23
 |utgiver = NRK distriktsnyheter Østfold
 |dato = 2015-05-22
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 2015-05-23
}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vassgroordenen]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Danmarks flora]]
[[Kategori:Karplanter på norsk rødliste]]
[[Kategori:Prioriterte arter etter naturmangfoldloven]]