Redigerer Dunderlandsdalen

{{Infoboks geografi
| zoom = 8}}
[[Fil:20220624Nevernes Dunderlandsdalen.jpg|miniatyr|Dunderlandsdalen sett i retning Mo ved Nevernes. Toget Trondheim-Bodø. Nordlandsbanen følger Rana elv over en lang strekning. E6 går på motsatt side av elva. Nevernes kirke sees også på motsatt side av elva.]]
'''Dunderlandsdalen''' ([[pitesamisk]]: ''Dunndaravuobme'') er et [[dal]]føre i [[Rana]] kommune, på [[Helgeland]] i [[Nordland]].

== Geografi ==
[[Ranelva]] har sitt utspring i dalen, ved [[Elvmøtheia (Rana)|Elvmøthei]], nord for [[Krokstrand]]. I møtet mellom [[Randalselva]] og [[Virvasselva]] oppstår Ranelva, før den begynner sin 130 km lange ferd sørvestover til [[Ranfjorden]] ved [[Ytteren]] i sør.

Sentrale steder – fra foten av [[Saltfjellet]] i nord og sørover – er [[Krokstrand]], [[Bjøllånes]], [[Storvoll]], [[Dunderland]], [[Eiterå (Rana)|Eiterå]], [[Nevernes (Rana)|Nevernes]], [[Storforshei]], Nevermoen og Røssvoll.

[[Plurdalen]], [[Røvassdalen]], [[Bjøllådalen]], [[Grønfjelldalen]] og [[Virvassdalen]] er noen av sidedalene.

== Navnet ==
Navnet har dalen fått etter [[avis]]a ''[[Dunderlandsdølen]]'' som ble grunnlagt av [[Redvald Knudtson]] i 1902.  Inntil da ble dalføret kalt Norddalen.

== Ferdselsårer ==

=== Vei ===
[[E6]] følger dalen fra [[Røssvoll]], 10 km nord for [[Mo i Rana]], nordover til [[Saltfjellet]]. [[Illhøllia tunnel]], mellom [[Nevermoen]] og Røssvoll, ble åpnet i [[2002]]. Traseen til E6 er betydelig endret og omlagt, som følge av veiprosjektet [[E6 Helgeland nord]], som ble innledet sensommeren 2015 og fullført i 2021/2022. 

=== Jernbane ===
Som en del av [[Dunderland Iron Ore Company]]s anlegg i 1902 ble det anlagt jernbane, [[Dunderlandsbanen]], fra Storforshei til Gullsmedvika, en strekning på ca. 24 km. Siden 1947 har denne traseen inngått som en del av [[Nordlandsbanen]], som følger dalen nordover til Saltfjellet.

==Geologi==
:Se [[Nordlands geologi]]

Dunderlandsdalen er kjent for store forekomster av [[jernmalm]], [[glimmerskifer]] og tildels [[marmor]].

Berggrunnen i Dunderlandsdalen består av kaledonske skifre som har gitt grunnlag for [[bergverk]]sdrift; blant annet på [[fauskemarmor]] som også finnes på [[Fauske]]. På Storforshei har det vært utstrakt drift på [[jern]].

==Historie==

=== Stridsøkskulturen ===
Dalen har vært bebodd siden [[steinalderen]]. [[Arkeologi]]ske funn vitner om tilstedeværelsen av [[stridsøkskulturen]], som det eneste eksempel på denne kulturhorisonten i innlandet i [[Nord-Norge]].

Sommeren 2003 oppdaget en [[danmark|dansk]] turist en «stridsøks» (''Streitaxe'') eller «båt-øks» av svensk-norsk type. Øksa ble funnet ved møtepunktet mellom [[Ranelva]] og elven [[Eiterå (Rana)|Eiterå]] i Dunderlandsdalen, og funnet ble gjort mens vannstanden var særlig lav. Øksa er datert til 2800–2400 f.Kr. Øksa ble overlevert kulturavdelingen ved Rana Museum den 1. juli 2004. Dette er det første arkeologiske funnet av den [[stridsøkskulturen]] i innlandet i [[Nord-Norge]]. I 1913 ble det oppdaget en 20 cm lang øks fra den samme kulturhorisonten på Brattland i [[Utskarpen]].<ref>Klaus Solbakken: ''[http://www.ranablad.no/nyheter/article1170387.ece Fisker fant 5000 år gammel steinøks]'', Rana Blad, 2. juli 2004</ref><ref>[https://www.aftenposten.no/viten/i/bmzO3/fisker-fant-5000-aar-gammel-steinoeks Fisker fant 5.000 år gammel steinøks], Aftenposten, 2. juli 2004</ref>

Den var neppe noe funksjonelt redskap, men en pynteøks – et symbol på verdighet og sosial lagdeling. Kanskje tilhørte den en lokal høvding.

Stripen på øksens baksiden ligner en støpekant, og er en etterligning av støpte bronseøkser fra [[Skåne]] eller [[Danmark]]. Øksen er, ifølge geologen Barbara Prisemann (f. 1957) ved Naturhistorisk avdeling, Rana museum, laget av [[bergart]]en [[Grønnstein|grønnskifer]].

==== Bildegalleri – øksefunnet fra 2003 ====
<gallery>
Fil:Boat-axe-Rana 01.jpg|Skrått ovenfra
Fil:Boat-axe-Rana 02.jpg|Skrått ovenfra
Fil:Boat-axe-Rana 03.jpg|Skrått ovenfra
Fil:Boat-axe-Rana 04.jpg|Skrått ovenfra
Fil:Boat-axe-Rana 05.jpg|Ovenfra
Fil:Boat-axe-Rana 06.jpg|Ovenfra
Fil:Boat-axe-Rana 07.jpg|Baksiden
Fil:Boat-axe-Rana 08.jpg|Baksiden
</gallery>

=== Bergverk ===
:''Se [[Norsk bergindustrihistorie]]''

Siden [[1799]] har jernmalmleiene i dalen vært kjent, og den første industrielle utnyttingen av malmen skjedde i regi av [[Dunderland Iron Ore Company]] i flere driftsperioder, den første fra [[1902]]. Selskapet ble avviklet i [[1947]]. Fra [[1937]] har [[Rana Gruber]] drevet utvinning av malmen. [[Norsk Jernverk]] ble etablert i [[1946]] og startet drift på [[magnetitt]] og [[hematitt]] i [[Mo i Rana]] i [[1964]] på malm fra Dunderlandsdalen.

=== Fangeleirer under andre verdenskrig ===
Under [[andre verdenskrig]] hadde nazistene en rekke fangeleirer i Dunderlandsdalen. Disse huset russiske og polske krigsfanger som nazistene brukte til byggingen av [[Nordlandsbanen]]. Rester etter disse leirene står der fortsatt.

=== Bussulykke i 1948 ===
Den [[5. juli]] [[1948]] inntraff [[Dunderlandsdalen-ulykken]] da en buss kjørte av veien og havnet i Ranelva. Av de 21 ombord, mistet 16 personer livet. De omkomne var alle [[sørsamer]] på vei hjem til Helgeland og Nord-Trøndelag fra stiftelsesmøte i [[Norske Reindriftssamers Landsforbund]] i [[Tromsø]].

=== Drukningsulykke i 1995 ===
Sommeren 1995 inntraff en ulykke i forbindelse med en landsdelsleir for Norges speiderforbund på [[Gullbekkheia]]. En jente på 12 år forsvant i [[Stormdalsåga]], en sideelv til Ranelva, og ble aldri funnet.

==Folketall==
Statistisk sentralbyrå ([http://www.ssb.no/emner/03/hjulet/2008-10-17-01.html SSB]) oppgir følgende folketall for Dunderlandsdalen (Storforshei holdt utenom):

{| class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:center"  
|+ Befolkningsutvikling for Dunderlandsdalen
! År !! 1998 !! 2000 !! 2001 !! 2002 !! 2003 !! 2004 !! 2005 !! 2006 !! 2007 !! 2008
|-
| Folketall|| 183 || 175 || 165 || 159 || 174 || 172 ||  174 || 157 || 151 ||151
|}

==Referanser==
<references />


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dunderlandsdalen| ]]