Redigerer Dunderland Iron Ore Company

{{infoboks firma
| bilde = Dunderland Iron Ore Company in Mo i Rana.jpg
| bildetekst = Dunderland Iron Ore Company.{{byline|Karl Marth|[[Dag Skogheim]]s arkiv}}
| etablert = 15. april 1902
| opphørt = 1. januar 1947
| datterselskap = Standard Construction Corporation Limited (SCC)
| etterfølger = [[Norsk Jernverk]] og [[Rana Gruber]]
| webside=[https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Dunderland_Iron_Ore_Company bilder]
}}
'''Dunderland Iron Ore Company Limited''', etablert i [[London]] den 15. april 1902, avviklet 1. januar 1947, var et [[england|engelsk]] gruveselskap. Det ble drevet i [[Mo i Rana]] for å utvinne det som var landets rikeste [[jernmalm]]-forekomster i [[Dunderlandsdalen]].  Etableringen ga stor tilflytning til området. Etter tre korte negative driftsperioder ble selskapet solgt til [[Norsk Jernverk]] i 1947 for 7.5 millioner kroner. [[Rana Gruber]] driver fortsatt [[gruvedrift]]en i Dunderlandsdalen.

==Forhistorie og anleggsarbeid==
===Bakgrunn===
{{Sitat|Få norske samfunn har gjennomgått så omfattende endringer på så kort tid som Mo og [[Nord-Rana]].| <ref name="Slottemo"/> }}

Dette skrev [[historiker]]en [[Hilde Gunn Slottemo]] i 2007. Det som allerede var et industrisamfunn ble videreutviklet gjennom etableringen av Norsk jernverk i 1947. De mange arbeidsplassene demmet opp for en flyttestrøm fra [[Nord-Norge]] og [[Helgeland]], deriblant til [[Orkanger]] – som var alternativet for det jernverket som [[Stortinget]] var enige om å bygge. Men jernverket var bare en fortsettelse av Dunderland Iron Ore Company (DIOC) som ble etablert i 1902.<ref name="Slottemo"/>

At områdene rundt Rana hadde rikdommer i fjellene var kjent allerede på 1600-tallet. Det ble forsøkt på gruvedrift etter [[sølv]] på Bertelberget{{#tag:ref|Smeden Bertel Olsen (1654-1701) var den første som fant sølvholdig [[blyglans]] i Mofjellet.|group="lower-alpha"|name="bertelberget"}} fra slutten av 1600-tallet og i [[Nasa sølvgruver]] fra 1635, og det ble også funnet rike forekomster av [[svovelkis]], [[kobberkis]], [[sinkblende]], jernmalm og sølvholdig [[blyglans]].<ref name="Yngvek"/> 
[[Fil:Pyrite - Huanzala mine, Huallanca, Bolognesi, Ancash, Peru.jpg|thumb|[[Svovelkis]] (pyritt) fra [[Peru]].{{byline|Foto: Ivar Ledius|29. januar 2021}}]]
Da predikanten [[Hans Nielsen Hauge]] (1771&ndash;1824) var på sin reise i Rana i 1803, øynet han store økonomiske muligheter:<ref name="Yngvek"/> 

{{Sitat|I Nord-Ranen ble jeg også bekjendt med en jernmalmgrube og ikke langt derfra et beleiligt vannfall samt en betydelig skov på flere mils strekning. Her synes det meg med tiden være gjørligt at anlægge [[jernverk]].|<ref name="Yngvek"/>}}. 

Bergrettighetene til forekomstene i [[Rana]] og [[Dunderland]] var i 1799 ervervet av [[Mostadmark Jernverk]] i [[Malvik]]. I sin andre driftsperiode, fra 1753 til 1818, trengte verket mer malm til masovnene sine. Jernmalm ble da hentet fra andre steder enn nærmiljøet omkring [[Mostadmark]], deriblant Dunderlandsdalen. Rettighetene ble i 1873 utvidet til [[Ørtfjell]]et gjennom anvisninger fra [[Ole Tobias Olsen]] (1830&ndash;1924).<ref name="Yngvek"/> 

I 1860-årene [[muting|innmutet]] Christian August Knudtzon (1827&ndash;1903) fra [[Trondhjem]] en større del av feltene i Dunderlandsdalen. Men han klarte ikke å skaffe kapital til utnyttelse av jernmalmen.<ref name="Bergi"/>
[[Fil:Nils Persson (1836-1916).jpg|thumb| 
Den svenske konsulen [[Nils Persson]] (1836&ndash;1916){{byline|Foto: Albin Hildebrand|1903}}]]
Den svenske konsulen [[Nils Persson]] (1836&ndash;1916), som i 1887 grunnla [[Sulitjelma gruber]], og den norske ingeniøren Alfred Hasselbom (f. 1846) fikk rundt 1899 rettighetene til å anlegge  [[jernbane]] og industri ved [[Ranfjorden]].<ref name="industrihistorie"/>

I slutten av 1899 solgte de rettighetene til ''The Edison Ore Milling Syndicate'' (EOMS) for 182&nbsp;000 [[britiske pund]]. Dette selskapet ble grunnlagt 22. juni 1898 i London, og hadde patenterte teknikker for utvinning av jern både i [[USA]] og [[Canada]].<ref name="industrihistorie"/>

EOMS videresolgte rettighetene til å benytte Edisons prosess til SCC (se nedenfor) for £ 705.000. SCC solgte så rettighetene til DIOC for £ 1.200.000. I tillegg betalte DIOC £800.000 til SCC for arbeid, maskiner og annet. Dette ble til sammen £ 2.000.000 som tilsvarte aksjekapitalen i DIOC.<ref name="industrihistorie"/>

I 1901 solgte Nils Persson Gullsmedvika og alle malmrettighetene i [[Mo herred]] og i [[Hemnes]] til EOMS.<ref name="Nordland"/>

Etter to år med forsøk i [[Newark]] i [[New Jersey]] ble Dunderland Iron Ore Company (DIOC) dannet i Fitzalan House i Arundel Street i London den 15. april 1902.{{#tag:ref| Når det gjelder datoen for grunnleggelsen skriver DIOC selv mai 1902 i et skrift fra 1904, men i Jernverksarkivet er det funnet en kontrakt mellom DIOC og SSC som er datert 15. april 1902 (P3.1.10-7)<ref name="Berg16"/>|group="lower-alpha"|name="grunnleggelsen"}} Aksjekapitalen var 2&nbsp;000&nbsp;000 britiske pund. Målt i kapital var dette det største engelske selskapet for import av utenlandsk jernmalm.<ref name="Bergi"/><ref name="Flinn43"/>

Selskapet skulle drive gruvedrift i Dunderlandsdalen i Nord-Rana (som ble en selvstendig kommune i 1923) på Helgeland i [[Nordland]] fylke. Selskapet hadde sikret seg enerett i [[Sverige]] og [[Norge]] til [[Thomas Edison]]s patent for magnetisk separasjon av jernmalm.<ref name="Bergi"/>

Samtlige ni stiftere og direktører i DIOC var også aksjonærer i EOMS. Noen av dem var også aksjonærer i det nedenfor nevnte SCC. Alle eiendommer, rettigheter og lisenser ble overdratt fra EOMS til DIOC ved grunnleggelsen i 1902.<ref name="Berg16"/>

DIOC engasjerte entreprenørselskapet ''Standard Construction Corporation Limited'' (SCC) til å bygge ut anlegg som var nødvendige. Det satte i gang utbygging av kaianlegg i Gullsmedvika, jernbane (fordi malmen befant seg 24 km unna havet), og anlegg for jernmalmutvinning, anrikning og [[brikett]]ering.<ref name="Bergi"/><ref name="Bergii"/>
[[Fil:Rana komm.svg|thumb|Kommunevåpenet til [[Rana]]. Det grønne symboliserer skogene. Det gule symboliseter kommunens rikdom på mineraler.{{byline|Foto: Bilde fra caplex.no|25. januar 2010}}]]
Våren/sommeren 1906 startet den første driftsperioden. Den første leveransen av jernmalmbriketter gikk til England med S/S Itune. Den 25. juli 1908 var aksjekapitalen borte, og selskapet la ned driften i første omgang. Dette skyldtes i stor grad problemer med å utvinne [[hematitt]] og [[fosfor]]holdig [[apatitt]] fra malmen. I tillegg var det store miljøproblemer knyttet til tørrseparering. På [[Storforshei]] stod støvføyken tett rundt anlegget.<ref name="Bergi"/><ref name="Bergii"/><ref name="industrihistorie"/>

I årene fra 1902 til 1908 skapte DIOC aktivitet og arbeidsplasser i Dunderlandsdalen. I oktober 1902 var 1800 personer i sving på anleggsarbeidet. Innbyggertallet i Mo herred var 4&nbsp;369 i 1900. I byen Mo i Rana var det 665 innbyggere. I drift var antall ansatte i 1906 omtrent 900.<ref name="Bergii"/><ref name="RB2021"/><ref name="Nordland"/>

Utenlandske ingeniører og utenlandsk kapital engasjerte seg i et forholdsvis avsidesliggende norsk dalføre.<ref name="Bergii"/>

<gallery>
Fil:Chalcopyrite angleterre.jpg|[[Kobberkis]] fra [[Cornwall]] i [[England]]
Fil:Sphalerite - Creede, Mineral County, Colorado, USA.jpg|[[Sinkblende]] fra Creede, [[Mineral County (Colorado)|Mineral County]], [[Colorado]], [[USA]].
Fil:Galena - Huallanca, Bologesi, Ancash, Peru.jpg|[[Blyglans]] fra [[Peru]]
Fil:Apatite-(CaF)-181683.jpg|[[Apatitt]] fra [[Brasil]]
</gallery>

===Mineralrikdommen i Dunderlandsdalen===
====Bergmesterens omtale====
Bergmesteren i Nordland bruker ikke mange ordene om jernmalmrikdommen i Dunderlandsdalen. Bergmester A.S. Backhe (1882&ndash;1885) skrev i 1882 at:<ref name="Berg1"/>

{{Sitat|alene ved Ranens (jernforekomster) har et svensk Bolag ladet udføre noget forberedende Arbeide (..) for at undersøge Kvaliteten af Jernmalmen paa Dypet. Dette Arbeide er ennu ikke afsluttet.|<ref name="Berg1"/>}}
[[Fil:20220624Nevernes Dunderlandsdalen.jpg|thumb|[[Dunderlandsdalen]] ved [[Nevernes]].{{byline|Foto: Kolbkorr|24. juni 2022}}]]
Senere fikk han konsul Persson fra [[Helsingborg]], «malmkungen av Nord-Norge», til å fatte interesse for malmressursene.<ref name="Jernverksarkivet"/> 

I 1883 skrev bergmesteren i sin årsberetning at forekomsten ikke var drivbar innenfor en forsvarlig økonomisk ramme. Han tilføyer at:<ref name="Berg1"/>

{{Sitat|skulle ikke den omstendighet at Sommorostros og de [[Algerie|algierske]] jernforekomster etter beretningene snart være uttømte gi håp om en fremtid for våre bedre forekomster ?|<ref name="Berg1"/><ref name="Bergmester1883"/> }}

I 1891 har malmfeltet blitt undersøkt av  37 mann i 491,3 dagsverk til en utgift av 1236,98 kroner. Anførselen viser til Alfred Hasselboms arbeide.<ref name="Hasselbom"/> J.E. Mortensen er bergmester frem til 1895, men nevner ikke malmfeltene.<ref name="Bergmester1896"/>

====Hasselboms beskrivelse====
Hasselbom hevder at ''«(...) and there would be no exaggeration in saying that Dunderland is likely to become a second [[Bilbao]]»''. Bilbao i det nordlige [[Spania]] var på denne tiden Europas største eksportør av jernmalm.<ref name="Berg2"/>

Thomas Edison trodde at feltene i Dunderland kunne forsyne Storbritannia med malm i 100 år. Direktør Åkermann mente at selskapet kunne «holde det gaaende et, ja kanske to hundrede år», ifølge historikeren Hilde Gunn Slottemo.<ref name="Slottemo"/><ref name="RB2021"/>

Malmfeltene har en enorm utbredelse, og Hasselbom deler dem inn i seks områder:<ref name="Berg2"/>

* '''Vesteraalid''': Består av fem malmsoner. Dette er den rikeste delen og ligger nært Ranelva og trasèen hvor jernbanen må ligge. Malmen kan brytes i [[dagbrudd]] uten tunneler.<ref name="Berg2"/>

*'''Bjørnhei''': Én malmsone.<ref name="Berg2"/>

*'''Urtvand''': Fire malmsoner, men malmen er fattigere enn i Vesteraalid.<ref name="Berg2"/>

* '''Lilleaasen''': Fem parallelle malmsoner i enormt omfang. Malmkvaliteten er svært god.<ref name="Berg3"/>

* '''Strandjord''': Fire malmsoner med både rik og fattig malm.<ref name="Berg3"/>

* '''Nord-Dunderland''': Feltet inneholder fire malmsoner med samme kvalitet som i Vesteraalid.<ref name="Berg3"/>
[[Fil:Hematite.jpg|thumb|[[Hematitt]] fra [[Michigan]].{{byline|Foto: DanielCD~commonswiki|13. mars 2005}}]]
Hasselbom fortalte at malmfeltenes horisont er 25&nbsp;000 meter lang og 40 meter bred, og dekker en overflate på en million m². Dette gir 200 millioner m² malm, eller &ndash; med en massetetthet på 4.2 &ndash; 840 metriske tonn.<ref name="Berg3"/>

Testarbeidene viste at mer enn halvparten av forekomsten inneholder mer enn 55% jern. Bare en fjerdedel av malmen tilsvarer denne beskrivelsen, men dalen kan gi 200 millioner tonn av ypperste («superior») kvaliter.<ref name="Berg3"/>

Dunderlandsdalmalmen består av en blanding av [[hematitt]] (Fe<sub>2</sub>O<sub>3</sub>, også kalt jernglans), [[magnetitt]] (Fe<sub>3</sub>O<sub>4</sub>, også kalt magnetjernstein) og [[kvarts]]. Andre bergarter finnes i mindre mengder. Fosforprosenten overskrider ikke 0.15. Det lave fosforinnholdet gjør at malmen kan beskrives som Bessemermalm. Hematitten er lett reduserbar, og krever mindre brennstoff i ovnen enn vanlige magnetiske skandinaviske malmer. Jernprosenten varierer stort. Hasselbom benyttet standard svensk metode for å bestemme prosentvis innhold av råjern (''pig iron''), forsfor og [[svovel]]. <ref name="Berg3"/>

Karakteristiske deler av feltet er analysert av hr. Särnström som var professor i [[metallurgi]] ved Stockholms gruveskole. Malmsonene som ble antatt å ha mindre enn 50% jerninnhold, viste seg å bestå av enorme mengder av soner som inneholdt 55-60% jern. Og forholdet mellom hematitt og magnetitt er svært varierende.<ref name="Berg4"/><ref name="Hasselbom11"/><ref name="Hasselbom15"/>

{| class="sortable wikitable"
!
!Vesteraalid
!Vesteraalid
!Vesteraalid
!Bjørnhei
!Bjørnhei
!Nord-Dunderland
|-bgcolor=#FFE1E1
|
|'''Tunnel nr. 2'''
|'''Grøft nr. 2'''
|'''Grøft nr. 13'''
|'''Tunnel nr. 4'''
|'''Tunnel nr. 1'''
|'''Tunnel'''
|-bgcolor=#FFE1E1
|'''Hematitt'''
|75,41
|63,48
|85,33
|69,30
|85,12
|82,21
|-bgcolor=#FFE1E1
|'''Magnetitt'''
|3,21
|16,60
|2,52
|6,42
|2,96
|5,07
|-bgcolor=#FFE1E1
|'''P<sub>2</sub>O<sub>3</sub>'''
|0,368
|0,263
|0,128
|0,275
|0,246
|0,121
|-bgcolor=#FFE1E1
|'''S'''
|0,030
|0,030
|0,010
|0,030
|0,012
|0,010
|-bgcolor=#FFE1E1
|'''Jern'''
|55,11
|57,56
|61,55
|53,15
|61,71
|61,32
|-bgcolor=#FFE1E1
|'''Fosfor'''
|0,161
|0,015
|0,056
|0,120
|0,108
|0,053
|}

Hasselbom konkluderer med at det finnes store mengder (''great abudance'') med jernmalm som vil gi 55-70 % kvalitetsråjern (''high class pig iron''). Minst en fjerdedel av malmen vil gi mer enn 55% metallisk jern. ''«But even the ores of lower quality, which may not be worth while to ship to the United Kingdom or to the Continent, would prove to be very valuable, if we were decided upon to smelt them on the spot, using for fuel cokes, which would be carried to Mo [i Rana] at cheap rates, as return cargoes for the vessels carrying to [[Glasgow]] and to [[Middlesbrough]] the richer ores»''<ref name="Berg5"/><ref name="Hasselbom16"/>
[[Fil:Geneva Natural History Museum - magnetite.jpg|thumb|[[Magnetitt]] fra naturhistorisk musum i [[Geneve]].{{byline|Foto: Tila Monto|16. august 2005}} ]]
Hasselbom gir deretter økonomiske overslag over utgiftene til et eventuelt jernverk, samt overslag over lønnsomhet.<ref name="Berg6"/><ref name="Hasselbom34"/>

==== Vogts analyse ====
I 1894 kom [[Johan Herman Lie Vogt]] (1858&ndash;1932) med en ny analyse av Dunderlandsdalens mineraler. Hans konklusjon var mer nøktern enn Hasselboms rapport tilsa. Vogt mente at en utnyttelse av malmen verken var bedriftsøkonomisk eller statsøkonomisk lønnsom.<ref name="Berg9"/><ref name="Vogt"/>

=== Thomas Edison's prosess ===
Edison's prosess for behandling av jernmalm bestod av tre operasjoner:<ref name="Berg14"/>

* Å knuse råmalmen<ref name="Berg14"/>
* Å konsentrere jernmalmen ved hjelp av [[magnet]]er<ref name="Berg14"/>
* Å lage [[brikett]]er av konsentratet<ref name="Berg14"/>
[[Fil:JohanHermanLieVogt.jpg|thumb|[[Johan Herman Lie Vogt]] (1858&ndash;1932) mente i 1894 at malmutvinning i [[Dunderlandsdalen]] verken hadde bedriftsøkonomisk eller samfunnsmessig verdi.{{byline|Foto: Ukjent|1911}}]]
I bruddet skulle store [[gravemaskin]]er (''steam shovels'') laste malmblokker opp i jernbanevogner. Vognene ble deretter dratt til knuseren. I anlegget til DIOC på Storforshei ble blokkene hentet ut fra dagbrudd i [[Ørtvatn]] og tippet i en 40 meter høy knuser. Knuseren ble drevet av et dampdrevet [[kraftverk]]. Knuseanlegget bestod av en serie ruller; de første og største med en diameter på åtte fot og en avstand på 18 tommer, de siste tett sammen for å male malmen til støv. Rullene roterte med en [[omdreiningstall|omdreiningshastighet]] på 5&nbsp;000 fot i minuttet og skapte en voldsom [[kinetisk energi]] (bevegelsesenergi) som knuste 5-6 tonn store malmblokker til halvtommers småbiter i løpet av 7-8 sekunder. Når malmblokkene falt ned mellom rullene ble de knust av de voldsomme kreftene som rotasjonshastigheten forårsaket. Utnyttelsen av kinetisk energi gjorde at rullene ble drevet av bare 700 [[hestekraft|hestekrefter]].<ref name="Berg14"/>

Malmen ble så fraktet på transportbånd til et tørkehus. Deretter fraktes tørket malm på bånd til lageret som inneholder tusenvis av tonn malm.<ref name="Berg14"/>

Denne teknikken kalles ''tørrseparering''. Den skiller seg fra [[flotasjon]], som senere ble en vanlig teknikk. Under flotasjon utsettes massene for gjentatte bølger av vann frem og tilbake. Storforshei opplevde store støvplager som følge av tørrseparering, og området ble kalt «støvets dal» på folkemunne.<ref name="Berg14"/>
[[Fil:Quartz Brésil.jpg|thumb|[[Kvarts]] fra [[Brasil]].{{byline|Foto: Didier Descouens|23. januar 2010}}]]
Neste steg var at malmen gikk gjennom et nytt sett av ruller for å bli finknust. Den oppmalte malmen ble siktet. Den pulveriserte malmen ble fraktet til magnetseparatorerne, mens den grovere fikk en omgang til. Denne foredlingen skjedde i ''separasjonsverket''.<ref name="Berg14"/>

Separasjonsprosessen bestod i å la den finknuste malmen falle i en tynn strøm foran et sett med magneter som dro til side den magnetiske delen av malmen, mens resten falt ned og ble fraktet bort til anrikning.<ref name="Berg14"/>

Edison's prosess løste problemet med at hematitt og magnetitt krever forskjellige metoder for å anrikes. En råmalm med lite jern og mye fosfor ble omdannet til et jernkonsentrat ([[slig]]) som er rikt på jern og uten fosfor.<ref name="Berg14"/>

Det finmalte konsentratet ble presset sammen til små blokker kalt briketter.<ref name="Berg14"/> Idéen bak Edison's prosess var minimalt med manuelt arbeid og maksimalt med mekanisk arbeid.<ref name="Berg15"/>

=== Anleggsarbeidet starter ===
''«Work started. Cleering (sic), cutting logs for temporary docs, rafting timber from Tverraaen, grading big cuts. Nine horses, sixty men»''. Den 17. mai 1902 ble dette telegrammet sendt av Campell W. Adams fra Mo i Rana til Herschel Roberts i London. I uke 20 begynte SSC arbeidet i Rana, og industrieventyret var begynt.<ref name="DIOC2"/><ref name="Berg21"/>

SSC hadde ansatt Herschel Roberts som ansvarlig ingeniør for kaianlegget og jernbanebyggingen, og William Simkin hadde samme ansvaret for anlegget på Storforshei. DIOC hadde godkjent begge. Den 37 år gamle Roberts hadde vært i Rana i 1901 for å planlegge arbeidet. Han var amerikaner og hadde erfaring med jernbanebygging fra [[Dakotaterritoriet]]. Simpkin var også amerikaner og hadde vært ansatt hos Thomas Alva Edison ved hans forsøksanlegg i Stewartsville i New Jersey. Ingeniør C.W. Adams var venn av Roberts, og hadde samme erfaringsgrunnlag. Han ble Roberts' nestkommanderende i Rana. Roberts satt i London våren 1902 og arbeidet energisk for å få arbeidet igangsatt. Bedømt ut fra korrespondansen som han sendte fra sitt kontor, var han en handlingens mann.<ref name="Berg21"/>

I april sendte han ut over 500 sider med brev &ndash; forespørsler om anbud, vurderinger av innkomne anbud, tekniske vurderinger av materiell, forslag til endring på teknisk utstyr og godkjenning av leveranser.<ref name="Berg22"/>

Samtidig finner han tid til å brevveksle med Adams i Rana, og beklage at han ikke får gjort nok på grunn av alle møtene i DIOC og SSC. Kildematerialet tegner en person som er effektiv og energisk. Han ble senere respektert av arbeiderne, og kom i en kompetansestrid med DIOCs stedlige direktør.<ref name="Berg22"/>

Prosjektet bestod i å bygge en gruvejernbane fra jernleiene på østsiden av Urtvand til konsentreringsverket på Storforshei. Der skulle det føres opp malmsilo, grovknuseri, tørkehus, finknuseri, transportbelter, separasjonsverk, siktehus, konsentratsilo og tårn for dumping av avgang (ikke-jernholdig gråberg). Fra verket til fjorden (ca 24 km) skulle det bygges en standard jernbane på sørsiden av Ranelva ([[Dunderlandsbanen]]). I [[Gullsmedvika]] skulle det anlegges kai for lasting av alt produsert konsentrat, samt for lossing av alle forsyninger. Et briketteringsverk skulle anlegges nær skipningsstedet, knyttet til jernbane og kai.<ref name="Berg22"/>

Ved opprettelsen av Rana Gruber i 1960 ble det hevdet at SSC ble likvidert og at alle arkivene ble destruert, «som vanlig var», etter at anleggsarbeidene i Rana var avsluttet.<ref name="Berg22"/><ref name="DIOC2"/>

=== Gullsmedvika===
Gullsmedvika ligger innerst (øst) i Ranfjorden. Fra 1961 til 1988 var det tilholdssted for [[Norsk Koksverk]] med eget havneanlegg for utskipning.

[[Gullsmedvik stasjon]] var en del av Dunderlandsbanen. Den var ikke beliggende i Gullsmedvika, men lå på [[Tverrånes i Rana|Tverrånes]] sør for Ranelva og [[Selfors]].

I Gullsmedvika fantes det i 1902 ennå ingen havneanlegg og utskipningskai. De første varekolliene ble fløtet inn på flo sjø, og Herschel Roberts var ivrig for at Campell W. Adams skulle få bygd et kaianlegg.<ref name="Berg23"/>

Han ser behovet for en foreløbig losseplass for tungt gods, og han ber Adams undersøke om Bosmo havn kan brukes.<ref name="Berg23"/>
[[Fil:German Red Cross plane in Finneidfjord.jpg|thumb|Tysk Røde-kors fly i [[Finneidfjord]] i midten av mai 1940. Der huset står heter det Mellomvik, i bakgrunnen er Gullsmedvik der [[Norsk Koksverk]] kom i 1964. Huset ble satt opp av [[Dunderland Iron Ore Company]]. {{byline| Karl Marth/Otto Erlacher}}]]
Norsk-[[Belgia|Belgisk]] Grubeselskap hadde utbygd havn i forbindelse med sin drift på [[Båsmoen]], og dette var ganske rett over fjorden i forhold til Gullsmedvik. I desember 1902 var provisorisk kai klar for innlossing.<ref name="Berg23"/>

I anleggsperioden fra 1902 til 1905 ble det i Gullsmedvika oppført briketteringsverk med brikettlager, [[verksted]], bolighus, lager og kontorbygning. Til strømforsyning ble det bygd en dampsentral med fem [[dampmaskin]]er som sammenlagt ytet 2125 hestekrefter. Tilkoblet en likestrømsgenerator kunne det produseres 1275 kW. På folkemunne ble smelteovnene for briketter kalt «helvedes stekovne».<ref name="Berg23"/>

Dessuten ble kaianlegget fullført med en eksportkai på 798 fot, beregnet for å kunne betjene to skip samtidig, og en importkai på 364 fot. Oppmudringen ble utført av Høyer, Ellefsen og Sørensen. Den resulterte i at skip på 23 fots dybde kunne betjene ved fjære sjø.<ref name="Berg23"/>

I 1903 åpnet DIOCs «lille sykehus» i Mellomvika med doktor Jens Christian Grüner (1870&ndash;1929).<ref name="Nordland"/>

===Dunderlandsbanen===
{{Utdypende|Dunderlandsbanen|Gullsmedvik stasjon}}
Jernbanen var viktig for DIOC, og for en drift som sikret profitt. ''Standard Construction Corporation Limited'' (SSC) delte arbeidet opp i flere enheter, med ulike ingeniører.<ref name="Berg24"/>

I et brev til Campell Adams fra Herschel Roberts datert 26. april 1902 diskuteres ''«the matter of headquarters»'' og det oppgis både forslag til ansvarlige ingeniører og til lokalisering. I mai 1902 var det meningen å øke antallet ansatte til 2&nbsp;000. De reelle tallene ble 700-800 i juni, ca 1&nbsp;200 i juli og ca 1&nbsp;500 i oktober. Postadressene for de åtte anleggsavsnittene var Selfors, [[Selfors|Åenget]], Jamtlia, [[Plurdalen|Pluraneset]], Storlien, Svartvasshei, Kvitenget og Storforshei.<ref name="Berg24"/><ref name="DIOC2"/>

Trasèen lå langs Ranelva, og bratte elvebredder gjorde arbeidet vanskelig. Jord- og fjellskjæringer måtte lages, og flere bruer bygges. Noen av bruene hadde store spenn:<ref name="Berg24"/>

* '''[[Tverrånes i Rana|Tverrånes]]''': En 74 meter lang stålbru med tre spenn.<ref name="Berg24"/>

* '''Steinbekken''': En 50 meter lang trebru.<ref name="Berg24"/>

* '''Mjøldalbekken''': En 30 meter lang trebru.<ref name="Berg24"/>

* '''[[Plura]]''': En 65 meter lang stålbru med to spenn.<ref name="Berg24"/>

* '''Trolldalbekken''': En 88 meter lang trebru med en høyde opptil 18 meter.<ref name="Berg24"/>

* '''[[Reinforsen kraftverk|Reinfossdalsbekken]]''': En 98 meter lang trebru med en høyde på opptil 10 meter.<ref name="Berg24"/>

* '''Flobekken''': En 33 meter lang trebru.<ref name="Berg24"/>

* '''Svartvassbekken''': En 48 meter lang trebru med to spenn.<ref name="Berg24"/>

* '''Storforshei''': En 208 meter lang stålbru med 10 spenn.<ref name="Berg24"/>

Trebruene ble bygd av [[USA|amerikansk]] ''«pitch-pine»'' ([[furu]]), og tilstrekkelige dimensjoner fantes bare i USA og i [[Russland]].<ref name="Berg24"/>

Selv om tempoet var høyt, og grunn og klima ga utfordringer, gikk arbeidet forholdsvis greit. Et mindre problem var snømengdene som kom hver vinter. Roberts korresponderte med teknisk kyndige i Sulitjelma Gruber og [[Ofotbanen]] om hvordan de løste snøproblemene.<ref name="Berg24"/> På Ofotbanen tok DIOC kontakt med [[oberstløytnant]] [[Ole Wilhelm Lund]] (1848&ndash;1915). Det som skapte større bryderi for fremdriften var skjæringen i Gullsmedvika.<ref name="Berg25"/>

===Raset i Gullsmedvika===
Gullsmedvikåsen stengte for den planlagte jernbanetrasèen mellom det blivende kaiområdet og Tverrånes. Åsen var for bratt til at det kunne legges jernbanespor over den, så en skjæring ble løsningen.<ref name="Berg26"/>
[[Fil:Mo fra Mofjellet. Gullsmedvik. (9144209980).jpg|thumb|Gullsmedvika, Mjølan og [[Selfors]] sett fra Mofjellet.{{byline|Ole Tobias Olsen (1830-1924)}}]]
800&nbsp;000 m³ med [[leire]] ble fjernet fra den 300 meter lange skjæringen før tog kunne passere. Adams og Roberts hadde ansvaret for planleggingen. Den erfaringen som de hadde fra [[prærie]]n i Dakota og i [[Panamakanalen]] ga ikke de nødvendige kunnskaper for å arbeide med denne typen leire.<ref name="Berg26"/>

600 mann og to «steam showels» ble satt i arbeid. Sommeren 1902 ble alt gods transportert gjennom en liten skjæring på toppen av åsen. Godset ble halt opp fra Gullsmedvika og firet ned i Tverrånes. Fra starten i mai 1902 ble det arbeidet for fullt uten hensyn til ytre forhold &ndash; ''«day and night, during fair weather or foul, rain or shine»''. Gullsmedvikåsen bestod av fin grus og sand av ulike kategorier, [[silt]] og leire.<ref name="Berg26"/>

Ingeniørene var ikke vant til slik grunn, og skar skråningen ned med 1:1,5. Dette var utilstrekkelig. Høstregnet og de vanskelige grunnforholdene gjorde at leirmassene raste ut om kvelden 11. november 1902. Raset kom i skiftbytte mellom dag- og nattskift. Likevel omkom tre personer av raset, mens en døde av skadene. De fire personene var fra [[Vefsn]], [[Alstahaug]], [[Brønnøy]] og [[Velfjord]].<ref name="Berg26"/>

Et telegram fra DIOCs hovedkontor i London til administrerende direktør i Mo i Rana, dr. Theodore Lehmann, viser en interessant side ved den interne kommunikasjonen i DIOC. Den 13. november kl 10:05 kommer følgende telegram: ''«Lehmann, Mo. Newspapers report landslide. Are any our men injured ? Dioreses [kodenavn på DIOCs Londonkontor].»''<ref name="Berg26"/><ref name="DIOC2"/>

Londonkontoret må lese om raset i eget prosjekt i avisene &ndash; to dager etter at det inntraff. Lehmann måtte også få støtte i London for å hevde sin autoritet overfor Roberts.<ref name="Berg27"/><ref name="DIOC2"/>

Lehmann ble ikke lenge i stillingen. Ved årskiftet 1902/1903 gikk han av som administrerende direktør. Og han forlot Mo i Rana. Han besvarte telegrammet og ga en kortfattet rapport. Den 14. november kom et nytt telegram fra London: ''«Please convey to sufferers sympathy of chairman and directors. hope injured men doing well and receiving best attention. Dioreses.»''<ref name="Berg27"/><ref name="DIOC2"/>

Dette var bare det første av flere ras i skjæringen. Først i mars 1904 kunne de første tog passere gjennom Gullsmedvikskjæringen, og i oktober 1904 ble det lagt permanente spor gjennom skjæringen som til slutt ble 300 meter lang og 30 meter dyp.<ref name="Berg27"/>

I et brev til ''Vulcan Iron Works Company'' i [[Toledo]] i [[Ohio]] fra 10. oktober 1904 beskriver C.W. Adams Gullsmedvikskjæringen slik: 1300 fot lang, 114 fot vertikal dyp, grunnen blåleire med årer av sand gjennom det hele. Leira ble fjernet delvis med [[trillebåre]]r og handkraft, men for det meste med fire ''steam showels'' som var laget av ''Vulcan Iron Works Company''; to på 80 tonn og to på 65 tonn. Det tok atten måneders drift for å bli ferdige. Problemet [begrensningen] var å få fram og tømme tippvogner for å få unna leira.<ref name="Berg28"/><ref name="DIOC2-12f"/>

Knudtson publiserte en artikkel i ''[[Rana Blad|Dunderlandsdølen]]'' den 13. november 1903 om raset. Den handler om rasfaren, sprekkdannelser og farer for utglidninger på nordsiden. Han skriver: ''«Arbeiderne på stedet hevder at hadde det hendt på en tid da arbeidslagene på ca 40-50 mann hadde vært samlet der inne, så skulle alle blitt begravet. Arbeiderne skoftet om natten på grunn av regnet.»'' Han sier at dette raset var 4&nbsp;000 m³ og kritiserer skråningen for å være bratt &ndash; 1:1.5.<ref name="Berg28"/>

Professor Johan Herman Lie Vogt publiserte artikkelen ''Geologiske kunnskaper og Lerraset ved Guldsmedvik i Ranen'' i ''[[Teknisk Ukeblad|Teknisk Ugeblad]]'' den 11. mars 1910. På side 122 beskriver han skjæringen og kritiserer planleggingen:<ref name="Berg28"/>

''«- en av de vanligste terrasser med sand øverst oppe og deretter mektig leir, i bunnen fast fjell i en høgde av en meter.''

''- de engelske ingeniører gikk ved skjæringen inn med urimelige steile sidekanter og front.''

''- analogi til leirras ved [[Røssåga]] litt nord for [[Korgen]] i Hemnes kommune tilsa leirras i Gullsmedvika.»''<ref name="Berg28"/>

Vogt advarte de engelske ingeniørene i forkant, men ble ikke hørt.<ref name="Berg29"/>

=== Streikene i 1902 og 1903 ===

====Den første streiken i 1902====
Anleggsarbeidet i Rana tok til våren 1902.{{#tag:ref|Strukturen til dette avsnittet bygger på Lorents Berre sin beskrivelse fra 1903.<ref name="Berre"/> I 1978 kom [[Dag Skogheim]] med en ny publikasjon,<ref name="Skogheim"/> men den tilføyde intet nytt.|group="lower-alpha"|name="streiken"}}  Omtrent samtidig var arbeidet på Ofotbanen og jernbanestrekningen mellom [[Hell]] og [[Levanger]] ferdig. Det kom mange arbeidere fra disse anleggene til Rana. Andre kom fra [[Østlandet]], og atter andre kom fra [[Sverige]] og [[Finland]].<ref name="Berg30"/>

Mange var lokket av mulighetene for god betaling.<ref name="Berg30"/><ref name="Karstensen7"/> Lønningsprotokollene for Bossmo Gruber<ref name="Bossmo"/> viser at dagslønnen i 1901 varierer mellom 12 til 14 øre per time, eller mellom 1,20 og 1,40 kroner for en ti timers arbeidsdag. En annen kilde oppgir 20 øre per time, og at lønningene var omkring det samme som i forretningen L.A. Meyer.<ref name="Karstensen10"/> På Ofotbanen var fortjenesten mellom 3,50 og 5 kroner per dag på norsk side, og 7 kroner per dag på svensk side. Men da første lønningsdag kom 11. juni for arbeidere ved SSC, var tariffen kroner 2,50 for arbeid i jord og 3 kroner for arbeid i fjell.<ref name="Karstensen10"/>
[[Fil:21419 Vilhelm Andreas Wexelsen cropped.jpg|thumb|[[Vilhelm Andreas Wexelsen]] (1849-1909) i [[Otto Blehrs første regjering]]{{byline|Foto: Oslo Museum|mellom 1890 og 1900}}]]
Den 11. juni kom det til spontan arbeidsnedleggelse på anlegget. De streikende gikk inn til Mo i Rana der de møtte 400&ndash;500 menn som ikke hadde fått arbeid.<ref name="Karstensen10"/>

Streiken ble ledet av svensken Hj. Petterson. Han sendte følgende telegram til [[Arbeiderpartiet|Det Norske Arbeiderparti]]:<ref name="Karstensen11"/>

''Mo i Ranen, 12. juni 1902''

''Arbetare. Partistyrelsen Kristiania''

''Arbetare vid banbygnaden Dunderlandsdalen, Norge, anholder hermed om hjelp för at kunna fortsätte den påbørjade konflikten. Snar hjelp.''

''Hj. Petterson''

''adres.: Mo i Ranen''<ref name="Karstensen11"/>

Norske myndigheter ble urolige og sendte bud på militær hjelp. Den 14. juni reiste en avdeling fra Trondhjem underoffiserskole nordover mot Mo i Rana. De var omlag 100 mann, deriblant 5 underoffiserer og 3 offiserer. De snudde i [[Sandnessjøen]] og fikk returordre. Streiken var slutt 16. juni.<ref name="Karstensen12"/>

Arbeiderne fikk gjennom sine krav om kroner 3,50 for arbeid i jord og 4 kroner for arbeid i fjell. Dessuten skulle det settes ut [[akkordlønn|akkord]]er. Direktør Lehmann prøvde å splitte arbeiderne ved å hevde at det angivelig var 300 arbeidere oppe i Dunderlandsdalen som godtok de gamle arbeidsbetingelsene. Arbeidernes forhandlere ba myndighetene i Rana om penger til å reise, slik at de kunne ta arbeid andre steder. Samme ettermiddag fikk arbeiderne alle sine krav innfridd.<ref name="Karstensen12b"/>
[[Fil:Wollert Konow (OB.SZ22449).jpg|thumb|[[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]] (1845-1924) i [[Otto Blehrs første regjering]]{{byline|Foto: Oslo museum|1912}}]]
Den 18. juni 1902 fikk Lehmann et brev fra sekretær Hall: ''«the best means of dealing with such a movement is to dismiss everybody establishing a scale of wages and on the basis of that scale reengage workmen and be careful in the selection ... He [Nils Persson] also think it would be well to do as he has done in [[Sulitjelma]] that is to apply to Fogden and Amtmannen to give to the foremen power to act as police as long as they are engaged by the Company, which arrangement at Sulitjelma has had exellent effect»''<ref name="DIOC2"/>

====Mer misnøye====
Neste konflikt kom sommeren 1903. SCC forlangte å trekke hver arbeidet 50 øre i brakkeleie uansett om de benyttet brakken eller ikke. De ble også trukket ytterligere 50 øre for lege. Det ble ikke bedre når SSC sløyfet brakkeleien, men økte avgiften for lege til 1 krone per måned. Arbeiderne henvendte seg til Roberts og ba om at avgiften til lege ble fjernet, og at lønningene skulle heves for de som arbeidet med skjæringen i Gullsmedvika. Anmodningene ble avvist.<ref name="Berg34"/>

Mo Arbeiderforening ble bedt om å ta seg av saken, og om å søke om hjelp fra Norsk Arbeidsmannforbund. Saken nevnes i møteprotokollen til Mo Arbeiderforening den 1. februar og den 3. mai 1903.<ref name="Berg34"/> Hovedstyret i [[Kristiania]] lovte ingen pengestøtte, men anbefalte at arbeiderne innledet forhandlinger med SSC.
[[Fil:Oberst Stang, Copi - no-nb digifoto 20160222 00192 NB NS NM 07605 (cropped).jpg|thumb|[[Georg Stang]] (1858-1907) i [[Otto Blehrs første regjering]]{{byline|Foto: Oslo museum|mellom 1899 og 1930}}]]
Den 8. april 1903 hadde konsul Nils Persson skrevet brev til DIOCs London-kontor og gitt råd om håndteringen av forholdene i Rana (vedlagt brev fra kaptein Pollen til Åkermann). Han hadde også tatt opp problemene med regjeringsmedlemmene [[Vilhelm Andreas Wexelsen]], [[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]] og [[Georg Stang]] i [[Otto Blehrs første regjering]]. Konow hadde gitt uttrykk for at Sulitjelma var et mønster av et gruvesamfunn. Derfor ville regjeringen støtte DIOCs ønsker om utvidet makt og privilegier med hensyn til land, vannfall, skog, politibeskyttelse og lignende. ''«And not permitting undesirabels to settle in the neighbourhood of the Company's field of operation, as otherwise all the swindlers in the world, vendors of intoxicants, cardshapers and other loose people will settle there, corrupting the workmen, and pocket their money, producing discontent, difficulties and strikes and demoralising the greater part of the workmen as it was at [ [[malmberget]] i] [[Gällivare kommune|Gellivara]] [i [[Norrbottens län]] ], and which has been at that place such a misfortune''». Persson skriver også at Konow hadde gått med på å gi DIOC politimyndighet og at mennesker som DIOC vurderer som uromomenter blant sine arbeidere skal utvises (''exclude''). Persson betraktet altså de streikende på linje med [[løsgjengeri|løsgjengere]], [[landstrykere]] og [[fant]]; slike personer ble kriminalisert i [[Løsgjengerloven]] av 1. august 1907.<ref name="Berg34"/><ref name="DIOC2-21"/>

Flertallet av arbeiderne var ikke organiserte, og det ble sendt rundt en liste blant de uorganiserte for å få til en masseadresse til Roberts, hvor det ble krevet høyere lønn. I et brev av 13. juni  1903 ble det krevd 5 øre pr time, fordi det var dyrt å leve i Rana. «Næsten alt her er ca 35% dyrere end andre steder i landet», het det. Brevet ble overlevert av [[Redvald Knudtson]] (1870&ndash;1956). Han var stifter og redaktør av ''Dunderlandsdølen'' og formann i Mo Arbeiderorganisasjon. Denne organisasjonen var en sammenslutning av Bossmo arbeidsmandsforening, Mo arbeiderforening, Plura arbeiderforening og foreningen «Nordlyset». Tonen i brevet er dempet; Roberts forsikres om at arbeiderne ikke ønsker streik, men forhandlinger. Det kom intet svar på brevet.<ref name="Berg35"/><ref name="DIOC2-21"/>

Søndag 21. juni 1903 samlet mellom 200 og 300 arbeidere seg i Gullsmedvikåsen for massemøte. Nesten alle arbeidet i skjæringen. Møtedirigenten Haakon Olsen og redaktør Knudtson advarte mot aksjoner på dette tidspunkt. Konjunkturene var dårlige, det var lite arbeid å få og det ville være lett for selskapet å få arbeidere utenfor Rana. En av arbeiderne var Johan Rindal. Han var født i [[Rindal]] i [[Søndre Trondhjems amt]] i 1876. Som ung reiste han på anlegg og arbeidet ved [[Bergensbanen]], Dunderlandsanlegget, [[Folldal Gruver]], [[Sulitjelma gruber]] og Sandnessjøen. Han var formann i Mo arbeiderforening annet halvår 1903 og første halvår 1905. Rindal hevdet at det var enhver arbeiders plikt å prøve å forbedre sine kår, og han fikk støtte av arbeideren Gomo som mente at de ikke kunne få verre forhold. Ved avstemningen fikk Rindal og Gomo tilslutning, og det ble valgt en komitè på åtte mann som skulle forhandle. Knudtson og Haakon Olsen ba til slutt arbeiderne om å forhandle fornuftig og unngå [[alkohol]].<ref name="Berg35"/><ref name="Karstensen"/><ref name="Berg36"/>

====Den andre streiken i 1903====
[[Fil:Revelelva 20060925 DSCN2141.jpg|thumb|[[Revelelva]] ved [[Tverrånes i Rana]].{{byline|Foto: Magne Aga|25. september 2006}}]]
Den 24. juni 1903 klokken 12 stanset maskinene i Gullsmedvika. Streiken var et faktum. [[Norsk Telegrambyrå]] meldte følgende: ''«Mo i Ranen 24de: Arbeidet i Dunderlandsdalen er idag nedlagt af alle arbeidere. Mandag kom ca 100 mand paa kontoret for at faa forskud, men dette blev dem næktet. De henvendte sig da til fogden om hjælp, men han kunne intet gjøre for dem. Et telegram med anmodning om raad sendes til amtmannen. Alt er roligt. Kompaniet truer med at stanse hele arbeidet en tid og afskedige hele arbeidsstyrken»''.<ref name="Berg36"/>

Samme dag sender DIOCs sekretær kaptein Pollen et telegram til den nye administrerende direktør Åkermann. Londonkontoret hadde ingen opplysninger fra før som indikerte streik. Han ønsker å bli informert, og forlanger at London-kontoret blir fullt informert om alle forhold som angår arbeiderne. Neste dag bekrefter Pollen telegrafisk å ha mottatt to kodede telegrammer om streiken, og instruerer Åkermann at ingen konsesjoner skal bli gitt arbeiderne uten at DIOC godkjenner det.<ref name="Berg36"/>

Streiken fikk ikke den oppslutning som komitèen forventet 21. juni. I Gullsmedvika stanset arbeidet, men opp gjennom Dunderlandsdalen var de fleste i full virksomhet. Komitéen innkalte til et nytt massemøte 25. juni. Spørsmålet var om streiken skulle fortsette eller ikke. A. O. Wibe, som selskapet hadde sparket, var mot den første streiken. Han mente den hadde et for løst grunnlag.<ref name="Berg36"/>

Det hele endte med et enstemmig vedtak om å fortsette streiken. De streikende marsjerte i tog langs jernbanelinjen. Arbeidertoget på ca 150 mann gikk fra Mo via Gullsmedvika til Tverrånes og oppover dalen. Over [[Tverråga]] / [[Revelelva]] ble brua sperret av et jernbanetog. Ingeniør O'Brein ville vise selskapets vilje til å stå i mot de streikende. Disse gikk en omvei og fortsatte langs jernbanesporet. På [[Skonseng]] møtte selskapets menn arbeiderne. Direktør Åkermann, Roberts, et par ingeniører, fogden og politibetjent Holte hadde kjørt langs veien og over elva til Skonseng.<ref name="Berg36"/> Ifølge Dunderlandsdølens øyenvitne av 27. juni 1903,<ref name="Berg37"/> møttes partene i en grusskjæring nedenfor brakkebyen. Fogden fremla påstand om at streikekomitéen fulgte en ulovlig fremgangsmåte. Rindal svarte med at man bor i et fritt land, og kan bevege seg fritt når man ikke har gjort noe galt. Fogden og Holte vurderte å arrestere Rindal, men lot han gå midlertidig. De samlet seg i møte bak brakkene, der Annæus Mykleland{{#tag:ref|Annæus Eriksen Mykleland (1875&ndash;1935) var redaktør i ''Ranværingen''. Dette var en avis som ble grunnlagt ettersommeren 1902. Mykleland forsøkte å holde seg til venstre for ''Dunderlandsdølen''. I 1910 skiftet avisen navnet til ''Helgeland''. I 1957 opphørte den, og var i mellomtiden blitt en høyreavis. I 1902 startet han ''Dunderlandsdalens Mineralvandfabrikk'' på Selfors, hvor han ble forhandler av både mange typer brus såvel som sterke drikkevarer.<ref name="Nordland"/> Våren 1903 startet han ungdomslaget «Fram» og ble første formann der. Laget ville ikke slutte seg til Noregs Ungdomslag på grunn av uenigheter i språkpolitikken.<ref name="Berg37"/>  Han gis en lite flatterende beskrivelse av Rana historielags årbok fra 2003: «Det oppsving som streiken fikk etter streikemøtet bør betraktes som en stemningbølge knyttet til Myklevands begavelse som streike- og folkeleder. Myklevand hadde i utgangspunktet ingen befatning med aksjonen, men havnet i ledelsen som en konsekvens av myndighetenes arrestasjoner av den første streikeledelsen. Han, brennevinsgauken, lurendreieren og [[anarkisme|anarkisten]], ble så å si dyttet fram av begivenhetens gang».<ref name="Lokalhistorie"/> |group="lower-alpha"|name="mykleland"}} ga veiledning om hvordan de skulle fortsette. Toget fortsatte oppover dalen, og antallet deltagere hadde steget til rundt 350.<ref name="Berg37"/>
[[Fil:Dunderland Iron Ore Company 1936a.jpeg|thumb|Dunderlandsanlegget i 1936. Prospektkort.{{byline|Foto: [[Anders Beer Wilse]]|1936}}]]
Ingeniør Unger dro oppover dalen foran de streikende og fikk arbeidere vekk fra linjen. I løpet av natten hadde streiketoget vært på Storforshei, og kom på dagtid ned til de ikke-streikende. Arbeidsformann Giftstad spurte sine folk om de ville arbeide eller streike. De ville arbeide. Ingeniør Kristie ville vite om det fantes noen komitè. Deretter grep Kristie ordet: ''«Hvilken vil I gå? Tilbage eller frem efter behov? Værsaagod !»'' De streikende ville fram og ingeniørene og arbeidsformennene ordnet de arbeidsvillige slik at streiketoget måtte passere gjennom flokken som stod med overhøyde og så ned på toget.<ref name="Berg38"/> Eriksen, formann i Plura arbeiderforening og arbeidsformann for et arbeidslag, tok ordet og sa at han betvilte at de streikende visste hva de gjorde.<ref name="Berg39"/>

London hadde mottatt et kodet telegram fra direktør Åkermann hvor han opplyser om at militæret ville ankomme 26. juni for å beskytte de arbeidsvillige.<ref name="DIOC2"/> Åkermann forventet at arbeidet skulle bli gjenopptatt mot slutten av måneden. Åkermann hadde lyktes med å få stedets øverste politimyndighet, fogd Ole Nilsen Ulshagen (f. 1855), på sin side. Han var den eneste fogden i [[Nordre Helgeland fogderi]] som var bosatt i Mo i Rana. Han ankom Mo i Rana i 1902 og satt til fogdembedet ble avviklet i 1910. Hvis det kom til uroligheter og voldshandlinger, ville det fra engelsk side bli tatt diplomatiske skritt. Samme måned hadde fiskere i [[Mehamn]] laget opptøyer, og militæret kom inn. Amtmann Rasmus Theisen kom til Mo i Rana, for å følge begivenhetene på nært hold. Dersom det var fogd Ulshagen som sendte telegrammet til Theisen og ba om råd, kan reisen ha vært en reaksjon på telegrammet.<ref name="Berg39"/>

====Militæret ankommer og streiken opphører====
Fredag kl 21 ankom skipet ''D/S Edison'' {{#tag:ref|Dampskipet ''D/S Edison'' ble bygd i august 1891 av Brunchorst & Dekke, Georgernes Verft for Adolph Halvorsen med flere i [[Bergen]]. Dampmaskinen var 1 x stempel ''(steam reciprocating)'', type triple exp. Den hadde tre sylindere, med en sylinder-diameter på 11,5”–18,0”–29,5”. Dampmaskinen ble bygget av Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri i  Bergen. Skipet hadde en fart på 8,0 [[Knop (mål)|knop]] eller 8,0 [[nautisk mil]] per time. Den 1. oktober 1894 kolliderte skipet med [[bark (skip)|barken]] ''RAN'' fra [[Kristiansand]]. Det sank dermed i [[den engelske kanal]], mens det var på vei fra [[Rouen]] i [[Normandie]] til [[Cardiff]] i [[Wales]].<ref name="Skipshistorie"/> |group="lower-alpha"|name="dsedison"}} med et rekruttkompani fra ''Ranen bataljon'' til Rana. Det gikk i land i Gullsmedvika, ble ledet av kaptein Falsen og hadde blitt avbrutt under sin øvelse i [[Mosjøen]]. Kompaniet marsjerte etterpå til Mo i Rana og slo leir ved [[Mo kirke (Rana)|Mo kirke]].<ref name="Berg39"/>

Dagen etter, lørdag 27. juni 1903, var Mo i Rana delvis besatt av militæret.<ref name="Berg39"/> Gullsmedvikskjæringen og jernbanekontoret (Gullsmedvik stasjon) ble bevoktet av militære styrker, og det ble innført streng kontroll med hvem som fikk passere. Arbeidere fikk adgang, mens de som bare ville se og journalister som ville rapportere ble vist vekk. Det var ikke mange som arbeidet i skjæringen &ndash; åtte arbeidere med en timelønn på 70 øre.<ref name="Berg40"/>

Et massemøte som var planlagt 27. juni ble avlyst; det var for få som møtte opp. Samme lørdag ble det slått opp følgende plakat:<ref name="Berg40"/>

''Bekendtgjørelse''

''Det bekjentgjøres herved at enhver arbeider som ikke møder frem til vanlig tid paa arbeidspladsen mandag morgen, er derigjennen afskediget og vil derefter ikke mere faa beskjæftigelse ved vort Anlegg.''

''Det samme gælder ogsaa de som skal gaa på arbeide søndag aften.''

''Mo, den 27de juni 1903.''

''Standard Construction Corporation, Limited''

''H. Roberts''  <ref name="Berg40"/>

Natt til søndag ble hele streikekomitèen, med unntak av et medlem, arresterte. Likevel ble det avholdt et nytt arbeidermøte på Selfors. Myklevand ble valgt til møteleder for de om lag 200 fremmøtte. Bare en minoritet av disse hadde arbeidet i Dunderlandsdalen.<ref name="Berg40"/>

Myklevand holdt en tale der han sammenlignet fogdens metoder med [[den russiske tsaren]]s undertrykkelse av arbeidere. Han gjentok kravet om lønnsforhøyelse og slutt på trekket for lege og brakke. Det ble valgt en ny komitè på åtte mann.<ref name="Berg40"/> Etter møtet kom den fengslede streikekomitė for å slutte seg til.<ref name="Berg41"/>

I Gullsmedvika var det stille, og få var i arbeid. Dunderlandsdølen skriver 4. juli 1903: ''«Kl 10 fløitede maskinene i Guldsmedvik, og nogle faa arbeidsvillige begyndte saa smaat at krabbe ned i dybet af skjæringen, og efter en stunds forløb tog ca 20 mand &ndash; af de omtr. 550, som før har været beskjæftiget der &ndash; fat igjen på kjæmpearbeidet. Synderlig fort gik det ikke.»''.<ref name="Berg41"/>

Mandag 29. juni var preget av venting og lite skjedde. Militæret benyttet 63 mann til å beskytte de 20 som jobbet i skjæringen. Tirsdag 30. juni dro åttemannskomitèen opp i dalen for å lodde stemningen. Den fikk solidarisk støtte, men onsdag var arbeidet i full gang igjen. Selskapet forlangte overfor Amtmannen at militæret skulle bli til 5. juli. Et telegram til «Nauma» datert Mo i Rana 3. juli, kommenterer situasjonen: ''«Arbeidsstansing endt. Militæret tilstede fremdeles. Beskytter antagelig Meyers vinhandel»''.<ref name="Berg41"/>

Den 30. juni mottar Åkermann telegram fra Pollen i London. Londonkontoret var ikke klar over at lønnstrekken omfattet både medisin og brakkeleie. De trodde trekken bare gjaldt medisin. Åkermann ble pålagt å rapportere om forholdene i Rana flere ganger daglig.<ref name="DIOC2"/>

Den 1. juli telegraferer Pollen at Londonkontoret er fornøyd med at streiken er over, og at ingen lønnskonsesjoner ble gitt til arbeiderne. Samtidig inneholder telegrammet en mulig konsesjon til de streikende:<ref name="DIOC2"/>

''«Board authorises you to arrange the question stoppage for doctors and barracks.»''

Samtidig understreker London at det ikke må vises noen svakhet overfor arbeiderne, men at de heller ikke må føle seg urettferdig behandlet.<ref name="DIOC2"/>

Den 3. juli telegraferer Åkermann til London og får svar samme dag. DIOCs styre analyserer streiken og konkluderer med at mye av årsaken til konflikten er at arbeiderne ikke skjønner daglønnsystemet. En ordning med et akkordsystem hvor kontraktørene får en klart beskrevet oppgave, ble senere innført av Roberts. De store konfliktene ble unngått i resten av anleggstiden.<ref name="DIOC2"/>

Hvordan kunne de streikende tape så totalt, for deretter å få gjennomslag for sine krav to uker etterpå ? Det var flere grunner til dette. De utenlandske ingeniørene kunne ikke språket, og de kjente ikke til klima og grunnforhold. Tekniske mangler førte til langsom fremdrift. Til tross for dette ble arbeidstempoet jaget opp av ingeniører som bare stod og ropte ''hurry up!''. Videre var det ikke faste arbeidsforhold. Det var ingen fast lønn, ingen fast ansettelse eller oppsigelse. Lønnstrekken for lege og brakker kom på toppen av det hele.<ref name="Berg41"/> Den 13. juli foreslo i alle fall Åkermann at brakketrekken skal bort.<ref name="Berg42"/>

=== Anlegget på Storsforshei ===
På Storforshei hadde ingeniør William Simpkin ansvaret for utbyggingen. Han hadde arbeidet for Thomas Alva Edison ved forsøksanlegget i New Jersey og var spesielt utpekt til oppgaven. SSC inngikk kontrakt med entreprenørselskapet ''Milliken Brodthers of No. 11 Broadway'' i [[New York City]] for store deler av arbeidet på Storforshei.<ref name="DIOC2"/>

Den 3. februar 1903 påtar ''Milliken Brodthers'' seg å oppføre 12 komplette bygninger, transportbånd m.m. til en sum av £ 54&nbsp;350. Komplette bygninger omfatter [[stål]] og [[galvanisering|galvanisert]] rustfritt jern til [[armering]], vinduer, dører m.m. ''Milliken Brodthers'' hadde en tidsfrist på 12 måneder for å fullføre arbeidet. Hvis arbeidet overskred den tiden, forpliktet selskapet seg til dagbøter på 1/20 % av kontraktsummen for hver dags forsinkelse. Det var tatt forbehold om streik, naturkatastrofer og forsinkelser forårsaket av myndighetene. I kontrakten heter det:<ref name="DIOC2"/>

{{Sitat|.... Any delay caused by any common carrier on land or water, or by any Contractor employed by the Owner, upon the work, or by any damage which may happen by fire, lightning, earhquake, cyclon, riot, insurrection or war, or by the abandment of the work of the workmen engaged thereon through no default of the Contractor ....|<ref name="DIOC2"/> }}

Materiellet skulle, ifølge kontrakten, fraktes fra [[Hull]] i [[England]] og derifra til Norge av SSC. I en tilleggskontrakt datert 15. oktober 1903 påtar ''Milliken'' seg å utføre frakten helt til Mo i Rana til en tilleggssum på £ 5&nbsp;250.<ref name="Berg44"/>

SSC skulle selv klargjøre alle tomter og bygge alle fundamenter til bygningene og transportbåndene. I kontrakten med ''Milliken'' ble dette datofestet 15. juni 1903. SSC skulle også stå for gruvejernbanen som måtte bygges fra dagbruddet til bearbeidingsområdet.<ref name="Berg44"/>

Anlegget på Storforshei var omfattende og komplisert:<ref name="Berg45"/>{{#tag:ref|Oversikten er hentet fra en rapport fra Mr. Hale ved DIOCs Londonkontor, som gjennomgikk hele anlegget for overtagelse 1. november 1904. Rapporten finnes i kopibok nr. 121, side 24-28. Dessuten benyttes en rapport fra William Simpkin som er datert 25. november 1905. Rapporten finnes i ''London Office Letters'', pakke 129.<ref name="DIOC2"/> |group="lower-alpha"|name="storforshei"}}

* '''Storknuseren''' (''Rock crusher'')
Her endte jernbanesporet fra malmleiene, og malmen ble tømt over på transportbånd som fraktet den 592 fot og løftet den 102 fot over kjellergulvet.

==Produksjon==
Teknikken evnet ikke de påtenkte utvinnings-andeler, så etter drift 1906-1908 (nær 90 000 tonn briketter) ble aktiviteten innstilt.

Teknologien til Edison var en total fiasko. DIOC hadde som mål å produsere 1,5 mill tonn malm pr år. I perioden 1904 - 08 ble det produsert 536.000 tonn, under 10 % av ambisjonene. I 1908 lå produksjonsprisen på kr 25,43 pr tonn mot en salgspris på 13,45. 25. juli 1908 stanset DIOC driften.

Ny kapital fra tyske [[Alfred Krupp]] i 1913 innledet andre periode med Claude Bannatyne som direktør (1913–1946) og nytt navn, '''New Dunderland Iron Ore Company, Ltd.'''.  Initielt skulle dr. Ulrichs metode for våtseparering tas i bruk, men en svensk metode ble foretrukket og oppbygd i det nye ''foredlingsverket'' i Gullsmedvika.  Grunnet krig og usikker leveranse av [[kull]], ble driften aldri startet.

  
Da driften kom i gang igjen i 1928, var oppredningen basert på våtseparering med Ulrich-separatoren utviklet av Krupp. (En forløper for dagens flotasjonsteknikk). Anlegget ble bygd i Vika. I 1939 var produksjonsprisen pr tonn malm på kr 13,99 mot en salgspris på 17,33. Driften gikk likevel med underskudd.

To driftsperioder i mellomkrigstida (1937-39) ga 500 000 utvinnede tonn (67 % gehalt), men negative resultater; man så etableringen av [[Rana Gruber]] i 1937, og at britiske interesser overtok eierskapet i 1938.  Aktiviteten ble avbrutt av [[andre verdenskrig]] og tysk administrasjon.  Firmaet ble derpå kjøpt av staten for 7.5 millioner kroner, gjennom [[Norsk Jernverk]] i 1947, og gjennom Rana Gruber er det fremdeles drift.

De tyske okkupasjonsmyndighetene under krigen beslagla jernbanestrekningen<ref>http://www.jernbaneverket.no/incoming/siste/article.jhtml?articleID=1590856</ref> og gjorde den til en del av [[Nordlandsbanen]]. [[Vassdragsvesenet]] overtok kraftstasjonen i Gullsmedvika.

== Noter ==
{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha" />

==Referanser==
<references>
<ref name="Bergi">[[#DIOC|Berg 1995]], side i</ref>
<ref name="Bergii">[[#DIOC|Berg 1995]], side ii</ref>
<ref name="Berg1">[[#DIOC|Berg 1995]], side 1</ref>
<ref name="Berg2">[[#DIOC|Berg 1995]], side 2</ref>
<ref name="Berg3">[[#DIOC|Berg 1995]], side 3</ref>
<ref name="Berg4">[[#DIOC|Berg 1995]], side 4</ref>
<ref name="Berg5">[[#DIOC|Berg 1995]], side 5</ref>
<ref name="Berg6">[[#DIOC|Berg 1995]], side 6-8</ref>
<ref name="Berg9">[[#DIOC|Berg 1995]], side 9-13</ref>
<ref name="Berg14">[[#DIOC|Berg 1995]], side 14</ref>
<ref name="Berg15">[[#DIOC|Berg 1995]], side 15</ref>
<ref name="Berg16">[[#DIOC|Berg 1995]], side 16-20</ref>
<ref name="Berg21">[[#DIOC|Berg 1995]], side 21</ref>
<ref name="Berg22">[[#DIOC|Berg 1995]], side 22</ref>
<ref name="Berg23">[[#DIOC|Berg 1995]], side 23</ref>
<ref name="Berg24">[[#DIOC|Berg 1995]], side 24</ref>
<ref name="Berg25">[[#DIOC|Berg 1995]], side 25</ref>
<ref name="Berg26">[[#DIOC|Berg 1995]], side 26</ref>
<ref name="Berg27">[[#DIOC|Berg 1995]], side 27</ref>
<ref name="Berg28">[[#DIOC|Berg 1995]], side 28</ref>
<ref name="Berg29">[[#DIOC|Berg 1995]], side 29</ref>
<ref name="Berg30">[[#DIOC|Berg 1995]], side 30</ref>
<ref name="Berg34">[[#DIOC|Berg 1995]], side 34</ref>
<ref name="Berg35">[[#DIOC|Berg 1995]], side 35</ref>
<ref name="Berg36">[[#DIOC|Berg 1995]], side 36</ref>
<ref name="Berg37">[[#DIOC|Berg 1995]], side 37</ref>
<ref name="Berg38">[[#DIOC|Berg 1995]], side 38</ref>
<ref name="Berg39">[[#DIOC|Berg 1995]], side 39</ref>
<ref name="Berg40">[[#DIOC|Berg 1995]], side 40</ref>
<ref name="Berg41">[[#DIOC|Berg 1995]], side 41</ref>
<ref name="Berg42">[[#DIOC|Berg 1995]], side 42</ref>
<ref name="Berg44">[[#DIOC|Berg 1995]], side 44</ref>
<ref name="Berg45">[[#DIOC|Berg 1995]], side 45</ref>
<ref name="Bergmester1883">[[#Bergmester1883|Bergmesterberetningen 1883]]</ref>
<ref name="Bergmester1896">[[#Bergmester1883|Bergmesterberetningen 1896]]</ref>
<ref name="Berre">[[#Berre|Berre]], 1903</ref>
<ref name="Bossmo">[[#Bossmo|Bossmo Gruber]]</ref>
<ref name="DIOC2">[[#DIOC2|DIOC]]</ref>
<ref name="DIOC2-12f">[[#DIOC2|DIOC]], kopibok 12f, side 361</ref>
<ref name="DIOC2-21">[[#DIOC2|DIOC]], boks 21</ref>
<ref name="Flinn43">[[#Flinn|Flinn 1954]], side 43</ref>
<ref name="Hasselbom">[[#Hasselbom|Hasselbom 1894]]</ref>
<ref name="Hasselbom11">[[#Hasselbom|Hasselbom 1894]], side 11-17</ref>
<ref name="Hasselbom15">[[#Hasselbom|Hasselbom 1894]], side 15</ref>
<ref name="Hasselbom16">[[#Hasselbom|Hasselbom 1894]], side 16</ref>
<ref name="Hasselbom34">[[#Hasselbom|Hasselbom 1894]], side 34</ref>
<ref name="industrihistorie">
[[#industrihistorie|Mo industripark]]</ref>
<ref name="Jernverksarkivet">[[#Jernverksarkivet|Jernverksarkivet 1958]], side ii</ref>
<ref name="Karstensen">[[#Karstensen|Karstensen 1952]]</ref>
<ref name="Karstensen7">[[#Karstensen|Karstensen 1952]], side 7</ref>
<ref name="Karstensen10">
[[#Karstensen|Karstensen 1952]], side 10</ref>
<ref name="Karstensen11">
[[#Karstensen|Karstensen 1952]], side 11-12</ref>
<ref name="Karstensen12">
[[#Karstensen|Karstensen 1952]], side 12</ref>
<ref name="Karstensen12b">
[[#Karstensen|Karstensen 1952]], side 12-13</ref>
<ref name="Lokalhistorie">
[[#Lokalhistorie|Lokalhistorie wiki]] </ref>
<ref name="Nordland">
[[#Nordland|Lokalhistfylkesleksikon]] </ref>
<ref name="RB2021">
[[#RB2021|Rana Blad 2021]]</ref>
<ref name="Skipshistorie">
[[#Skipshistorie|Edison (1891)]]</ref>
<ref name="Skogheim">
[[#Skogheim|Skogheim 1978]]</ref>
<ref name="Slottemo">
[[#Slottemo|Slottemo 2007]]</ref>
<ref name="Vogt">[[#Vogt|Vogt 1894]]</ref>
<ref name="Yngvek">[[#Yngvek|Yngvek]]</ref>
</references>

==Kilder==
* {{ Kilde bok | ref=DIOC |forfatter = Berg, Alf Egil | utgivelsesår = Desember 1995 | tittel = Dunderland Iron Ore Company, limited, i Rana: forspillet og første driftsperiode | utgivelsessted = Dragvoll | forlag = Historisk institutt, [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|Universitetet i Trondheim]], Rapport nr 12. Mo i Rana prosjektet. Drøm, stål og virkelighet. Mo i Rana 1946&ndash;1990 | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010603005 }}
* {{ Kilde bok | ref=Bergmester1883 |forfatter = Bergmesteren | utgivelsesår = 1883 | tittel=Bergmesterberetningen for Nordlands Amt 1883| utgivelsessted =  | forlag =  }}
* {{ Kilde bok | ref=Bergmester1896 |forfatter = Bergmesteren | utgivelsesår = 1896 | tittel=Bergmesterberetningen for Nordlands Amt 1896| utgivelsessted =  | forlag =  }}
* {{ Kilde bok | ref=Berre |forfatter = Berre, Lorents | utgivelsesår = 1903 | tittel = Streiken ved Dunderlandsanlegget.| utgivelsessted = Mo i Rana | forlag = Dunderlandsdølens Forlag }}
* {{ Kilde bok | ref=Bossmo |forfatter = Bossmo Gruber | utgivelsesår =  | tittel=Bossmo Grubers arkiv ved [[Helgeland museum|Rana museum]]. Mappe 18 a-e. Lønninger 1897-1901}}
* {{ Kilde bok | ref=DIOC2 |forfatter = DIOC| utgivelsesår =  | tittel=DIOCs «norske» arkiv ved [[Helgeland museum|Rana Museum]].|forlag=Kopibøkene på mer enn 6000 sider viser korrespondanse mellom Rana og England; de dekker perioden frem til 25. juli 1908. ''English Office Letters'' viser korrespondanse fra England til Rana; de består av 7 bøker på 500-600 sider, samt 5 fulle arkivbokser. Tre telegrambøker viser telegrammer fra London til Rana}}
* {{ Kilde bok | ref=Flinn |forfatter = Flinn, Michael | utgivelsesår = 1954 | tittel = Scandinavian Iron Ore Mining and the British Steel Industry 1870&ndash;1914 | utgivelsessted = Routledge, London | forlag = ''[[Scandinavian Economic History Review]]'', volum II, no. Issue 1, 1954 | url =https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/03585522.1954.10410493  |id=ISSN 1750-2837 }}
* {{ Kilde bok | ref=Hasselbom |forfatter = Hasselbom, Alfred | utgivelsesår = 1894 | tittel = The Iron Ore Deposits of DUNDERLAND (Norway)| utgivelsessted = Uppsala| forlag = Almqvist & Wiksells Boktrykkeri-Aktiebolag| url= }}
* {{ Kilde bok | ref=Jernverksarkivet |forfatter = Jernverksarkivet| utgivelsesår = 1958 | tittel = Notat til direktør Larssen Rana Gruber fra overrettsakfører Gullowsen 15. mars 1958| utgivelsessted = Mo i Rana }}
* {{ Kilde bok | ref=Karstensen |forfatter=Karstensen, Per; Øverlie, Hans Andreas | utgivelsesår = September 1952 | tittel = Mo Arbeiderforening gjennom 50 år 1902&ndash;1952. | utgivelsessted = Mo i Rana | forlag =Rana boktrykkeri| url =  https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032148058?page=0 |id=}}
* {{ Kilde bok | ref=Lokalhistorie|forfatter =  Lokalhistorie wiki | utgivelsesår = 4. mars 2024| tittel = Annæus Myklevand  | utgivelsessted = | url = https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ann%C3%A6us_Myklevand}}
* {{ Kilde bok | ref=industrihistorie |forfatter = Mo Industripark | utgivelsesår =  | tittel = Industrihistorie i Rana. | utgivelsessted = Mo i Rana | forlag =| url = https://www.mip.no/mo-industripark/tidlighistorie/ |id=}}
* {{ Kilde bok | ref=Nordland|forfatter = Nordland Fylkesleksikon | utgivelsesår = | tittel = 1900-tallet i Rana  | utgivelsessted = | url = https://arkivinordland.no/fylkesleksikon/innhold/kommuner/rana/1900-tallet-i-rana.37984.aspx}}
* {{ Kilde bok | ref=RB2021 |forfatter = Rana Blad, Kenneth J. Gabrielsen | utgivelsesår = 8. juli 2021 | tittel = 130 års moderne industrihistorie fortsetter med et nytt eventyr. | utgivelsessted = Mo i Rana | forlag =| url = https://www.ranablad.no/130-ars-moderne-industrihistorie-fortsetter-med-et-nytt-eventyr/o/5-42-855951 |id=}}
* {{ Kilde bok | ref=Skipshistorie|forfatter = Skipshistorie.net | utgivelsesår = 5. mars 2014| tittel = 1891 DS EDISON (BRG540189101) | utgivelsessted = | url = https://skipshistorie.net/Bergen/BRG540%20Adolph%20Halvorsen/Tekster/BRG54018910100000%20EDISON.htm
}}
* {{ Kilde bok | ref=Skogheim |forfatter = Skogheim, Dag | utgivelsesår = 1978 | tittel = Klassekamp under nordlysflammer. Nordnorske arbeidere i kamp 1889 - 1918  | utgivelsessted = Oslo | forlag =PAX forlag| url =https://bookis.com/no/books/dag-sk-klassekamp-under-nordlysflammer-1978  |id=}}
* {{ Kilde bok | ref=Slottemo |forfatter = Slottemo, Hilde Gunn  | utgivelsesår = 1. oktober 2007 | tittel = Malm, makt og mennesker, Ranas historie 1890&ndash;2005   | utgivelsessted = Mo i Rana | forlag =Rana historielag| url =https://bibsok.no/?tnr=573442  |isbn=978-82-92433-06-5 }}
* {{ Kilde bok | ref=Vogt|forfatter = Vogt, Johan Hermann Lie | utgivelsesår = 1894 | tittel = Dunderlandsdalens jernmalmleier  | forlag = Norges geografiske undersøkelse nr 15| url = |id=}}
* {{ Kilde bok | ref=Yngvek|forfatter = Yngvek / Petrologi | utgivelsesår = | tittel = Hematitt – Dunderlandsdalen  | utgivelsessted = | url = https://geogleblog.com/2019/04/01/hematitt-rana/ |id=}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere britiske selskaper]]
[[Kategori:Tidligere bergverk i Norge]]
[[Kategori:Jernindustriselskaper]]
[[Kategori:Næringsliv i London]]
[[Kategori:Næringsliv i Rana]]
[[Kategori:Tidligere norske industriselskaper]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1902]]
[[Kategori:Selskaper opphørt i 1947]]