Redigerer Dugnad

[[File:Taktekkerdugnad, Aune i Tydal ca. 1915 NF.15174-001.jpg|mini|Tekkedugnad på Aune i [[Tydal]], [[Sør-Trøndelag]] omkring 1915.Torven ligger i dunger foran huset, og på taket er 15 mann i gang med å legge ny never. Med setre og utløer hadde eieren av denne gården ca. 50 tak som skulle holdes i orden, og da måtte to tak legges om hvert år for å holde tritt med vedlikeholdet. {{byline|Billedsamlingen [[Norsk Folkemuseum]]}}.]]
[[Fil:Talkoot Ylimuonio.JPG|miniatyr|Teltreising i forbindelse med feiring av midsommarafton i finsk lappland, eksempel på dugnad]]
'''Dugnad''' er et felles utført og ulønnet og [[frivillig|frivillig arbeid]] av betydning for fellesskapet eller en enkeltperson. Dugnader utføres vanligvis i et lokalsamfunn, (for eksempel vårrydding i et [[borettslag]], oppføring av en [[låve]], et [[båtstø (båt)|båtstø]], en [[kai (sjøfart)|kai]] eller en [[lekeplass]]), som nabohjelp i forskjellige situasjoner, men noen ganger også på regionalt eller nasjonalt plan. [[Wikipedia]] regnes også som et dugnadsprosjekt.<ref name="Morgenbladet" /> Sannsynligvis lever dugnadkulturen videre så lenge deltakerne profiterer mer fra fellesproduktet og interaksjonene de skaper enn de investerer av arbeidskraft. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Dugnad: A Fact and a Narrative of Norwegian Prosocial Behavior|publikasjon=Perspectives on Behavior Science|doi=10.1007/s40614-019-00227-w|url=http://dx.doi.org/10.1007/s40614-019-00227-w|dato=2019-11-13|fornavn=Carsta|etternavn=Simon|etternavn2=Mobekk|fornavn2=Hilde|serie=4|bind=42|sider=815–834|issn=2520-8969|besøksdato=2019-12-13}}</ref> 

== Begrepet ==
Ordet stammer fra [[Norrønt (språk)|norrønt]] ''dugnaðr'' «hjelp, god gjerning, kraft», beslektet med norsk ''duge''.<ref>oppslagsord ''Dugnad'' i [[Yann de Caprona|Caprona]] ''Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet'' ISBN 9788248910541</ref>

Dugnadsbegrepet er påstått å være utpreget [[Norge|norsk]]. Våren [[2004]] ble ordet «dugnad» kåret til Norges nasjonalord. [[NRK]] viste en serie språkprogram ([[Typisk norsk]]), og seerne ble invitert til å foreslå og deretter stemme frem et norsk nasjonalord. «Dugnad» vant knepent foran «jah» (på innpust), «[[matpakke]]», «hæ» og «koselig».

På [[estisk]] finnes begrepet «talgud», på [[latvisk]] «talkot», og [[finsk]] «talkoot», alle med samme betydning som norsk «dugnad». I [[finlandssvensk]]e miljø benyttes «talko», ''(en talko, talkot, flera talkon'' alternativt ''talko, talkon, flera talkor''), men uttrykket er ukjent for de fleste [[svenske]]r.{{tr}} [[Engelsk]] har også hentet inn det finsk-svenske ordet «talkot», mens begrepet «barn raising» benyttes om en spesifikk dugnad for låvereising. På [[tagalog]] har ordet [[bayanihan]] samme betydning.{{tr}}

Tabellen nedenfor viser sansvarende begreper på flere språk:
{| class="wikitable"
|-
! Språk !! Begrep !! Kommentar
|-
| asturisk || andecha ||
|-
| estisk || talgud || 
|-
| finlandssvensk || talko || 
|-
| finsk || talkoot || 
|-
|irsk
|meitheal<ref>{{Kilde www|url=http://www.maryrobinsoncentre.ie/meitheal.html#|tittel=Meitheal|besøksdato=5.9.2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
|
|-
| latvisk || talkot || 
|-
| litauisk || talka || 
|-
| norsk || dugnad || 
|-
| polsk || tłoka ||
|-
| russisk || толока (toloka) || 
|-
| svensk || dugnad, arbetsgille || rikssvensk
|-
| tyrkisk || imece ||
|-
| ukrainsk || толока (toloka) ||
|-
|portugisisk
|mutirão
|
|}

== Idrett ==
Mange [[idrettslag]] har dugnader, der medlemmene eller foreldre til medlemmene deltar, enten for å utbedre idrettsanlegg eller i arbeid som gjør at laget tjener penger. Slikt dugnadsarbeid er ifølge [[Norges Idrettsforbund]] frivillig, og foreldre som ikke er medlemmer kan ikke påtvinges dugnad, eller på noen måte straffes for ikke å delta. I spesielle tilfeller kan årsmøtet pålegge medlemmer (ikke foreldre) å delta på dugnad der det er betinget at slikt arbeid utføres for at aktiviteten kan gjennomføres. Ellers skal dugnadsarbeidet baseres på frivillighetsprinsippet.<ref>[https://www.idrettsforbundet.no/tema/retningslinjer/dugnad/ Norges Idrettsforbund - Dugnad, retningslinjer og kjøreregler]</ref>

== Utvanning av begrepet dugnad ==

Flere kommentatorer i pressen har omtalt utvanningen av begrepet dugnad. I ''Aftenposten'' beskrev politisk redaktør [[Kjetil B. Alstadheim]] hvordan dugnad under koronapandemien i Norge ble omdefinert til å ta ut penger fra Statens pensjonsfond: «Det kalles «dugnad», og dugnaden består i å bære penger ut av Oljefondet.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/kRpzvA/er-det-rimelig-at-barn-og-unge-faar-regningen-for-pandemien|tittel=Er det rimelig at barn og unge får regningen for pandemien?|besøksdato=29. januar 2021|forfattere=Kjetil B. Alstadheim|dato=29. januar 2021|forlag=Aftenposten|sitat=Den har ikke handlet om hvordan det hele skal finansieres. Det kalles «dugnad», og dugnaden består i å bære penger ut av Oljefondet.}}</ref> Filosof [[Einar Øverenget]] skrev kritisk om koronapandemien og dugnad i et innlegg på nettsidene til NRK: «En dugnad skal være en felles innsats til alles beste. Det er ikke det vi har sett den siste tiden.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/i-skyggen-av-dugnaden-1.15289763|tittel=I skyggen av dugnaden|besøksdato=10. februar 2021|forfattere=Einar Øverenget|dato=24. desember 2020|forlag=nrk.no|sitat=}}</ref> Nestleder [[Marie Sneve Martinussen]] i partiet [[Rødt]] uttalte at «Jeg tror folk er drittlei av at man kaller dette en dugnad.» vedrørende klimatiltak som rammet rike og fattige likt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Rødt vil ha egen luksuskommisjon for å ta de rike: – Jeg tror folk er drittlei av å kalle dette en dugnad|avis=Nettavisen|url=https://www.nettavisen.no/okonomi/rodt-vil-ha-egen-luksuskommisjon-for-a-ta-de-rike-jeg-tror-folk-er-drittlei-av-a-kalle-dette-en-dugnad/s/12-95-3424119447|etternavn=Teigen|fornavn=Espen|dato=29. april 2021|sitat=– I miljøpolitikken får alle samme beskjeden. Fly mindre, reis mindre og skjerp deg. Men den beskjeden må rettes mot dem som er på toppen. Det er forskjell mellom en bestemor som vil besøke familien i Nord-Norge eller om du flotter deg på Mauritius annenhver uke, sier Martinussen og legger til: – Jeg tror folk er drittlei av at man kaller dette en dugnad.}}</ref> Professorene [[Cathrine Holst]] og [[Jostein Askim]] uttalte seg skeptisk til bruken av dugnad under pandemien, og mente begrepet burde «plasseres i karantene».<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/GazK3l/de-forsker-paa-norden-under-koronaen-derfor-var-det-ikke-snakk-om-dugn|tittel=De forsker på Norden under koronaen: Derfor var det ikke snakk om dugnad i Sverige|besøksdato=7. juli 2021|forfattere=Ingeborg Moe|dato=7. juli 2021|forlag=Aftenposten|sitat=De to forskerne mener dugnadsbegrepet ble strukket for langt i Norge og nå burde «plasseres i karantene». – Jeg forstår hvorfor regjeringen valgte å kalle det dugnad. Men det passer egentlig svært dårlig. Dette var ikke noen kortvarig innsats i fellesskap, slik en dugnad skal være. Det var alenearbeid, under tvang og ikke noe øl eller lapskaus etterpå, sier Askim.}}</ref> Hege Strand, daglig leder i selskapet Trondheim Lyd, uttalte til nettavisen e24 at: «Jeg blir så forbannet når jeg leser ordet dugnad. Det får de bare ikke lov til å bruke lenger», i forbindelse med oppfordring til dugnad fra næringsminister [[Jan Christian Vestre]].<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/naeringsliv/i/eEeRbK/daglig-leder-jeg-blir-saa-forbannet-naar-jeg-leser-ordet-dugnad?referer=https%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no|tittel=Daglig leder: – Jeg blir så forbannet når jeg leser ordet dugnad|besøksdato=11. desember 2021|forfattere=Mathias Revheim-Rafaelsen|dato=11. desember 2021|forlag=e24|sitat=– Jeg blir så forbannet når jeg leser ordet dugnad. Det får de bare ikke lov til å bruke lenger, sier Hege Strand, daglig leder i selskapet Trondheim Lyd, til E24. Strand sikter til næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sine uttalelser til E24 tidligere denne uken, i forbindelse med at regjeringen gjeninnførte kompensasjonsordningen for næringslivet. – Dette er en dugnad og nå vil jeg innstendig oppfordre bedriftene som opplever nedgang til ikke å permittere ansatte. Det er viktig å holde folk i jobb, sa Vestre da.}}</ref>

== Litteratur == 
* [[Håkon Lorentzen (sosiolog)|Håkon Lorentzen]], [[Line Dugstad]]: ''Den norske dugnaden - Historie, kultur fellesskap'' 2011 ISBN 978-82-76349351
*Simon, C., & Mobekk, H. (2019). Dugnad: A Fact and a Narrative of Norwegian Prosocial Behavior. ''Perspectives on Behavior Science'', 1-20.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Morgenbladet">{{Kilde www|url=https://smack.no/dugnader/nasjonal-dugnad-fremtidens-kunnskap-sejersted-store-norske-leksikon-wikipedia/|utgiver='Smack'|tittel=Nasjonal Dugnad for fremtidens kunnskap: Sejersteds visjon om Store Norske Leksikon og Wikipedia |besøksdato=2023-11-13}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wiktionary}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Frivillighet]]
[[Kategori:Norske ord og uttrykk]]