Redigerer Dublin

{{Infoboks geografi
| navn = Dublin
| navn2 = Baile Átha Cliath
| land = Irland
| provins= [[Leinster]]
| landskap =
| areal = 115
| befolkning = 1173179
| befolkningsår = 2016
| posisjonskart = Irland
| breddegrad = 53.347778
| lengdegrad = -6.259722
}}
'''Dublin''' ([[irsk]]: ''Baile Átha Cliath'')<ref>[https://www.logainm.ie/en/1375542 «Dublin»], ''Placename database of Ireland''</ref> er [[hovedstad]]en og den største byen i [[Irland]].<ref> [https://everything2.com/title/primate+city «Primate City Definition and Examples»], ''Everything2''</ref> Den er lokalisert ved en bukt ved munningen av elven [[Liffey]] i provinsen [[Leinster]], avgrenset i sør av Dublinfjellene, en del av [[Wicklowfjellene]]. Ved folketellingen for 2016 hadde Dublin en befolkning på 1 173 179, mens de foreløpige resultatene fra folketellingen for 2022 registrerte at grevskapet [[Dublin (grevskap)|Dublin]] som helhet hadde en befolkning på 1 450 701, og at befolkningen i Stor-Dublin-området var over 2 millioner, eller omtrent 40% av Republikken Irlands totale befolkning.<ref>[https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/ep/p-cpr/censusofpopulation2022-preliminaryresults/geographicchanges/ «Geographic Changes»], ''Central Statistics Office''</ref>

Det ble etablert en bosetning i området av irsk-gælerne i løpet av eller før 700-tallet,<ref name="Dickson">Dickson, David (2014): ''Dublin The Making of a Capital City''. Profile Books Ltd. ISBN 978-0-674-74444-8; s. x.</ref> etterfulgt av en bosetning av [[Norrønt|norrøne]] nordboere på 800-tallet, også populært kjent som [[viking]]er, som dannet en beskyttet base for sine [[langskip]]. Denne basen ble etter hvert en levedyktig bosetning som utgjorde et eget rike, [[Liste over konger av Dublin|kongeriket Dublin]]. Denne urbane bosetningen som innførte pengeøkonomi og preget egne mynter, ble det Irlands viktigste bosetning før 1100-tallets anglo-normanniske invasjon av Irland.<ref name="Dickson"/> Byen ekspanderte raskt fra 1600-tallet og var kort tid den nest største i [[det britiske imperiet]] og sjette største i [[Vest-Europa]] etter [[Act of Union 1800|Unionsloven]] i 1800.<ref>Conway, Richard (31. mai 2022): [https://www.bloomberg.com/news/features/2022-05-31/the-design-history-of-dublin-over-basement-row-houses «How Dublin's Modest Terraced Houses Came Back Into Fashion»], ''Bloomberg.com''</ref> Etter uavhengigheten i 1922 ble Dublin hovedstaden i [[Den irske fristaten]], omdøpt til republikken Irland i 1937.

Dublin er et senter for utdanning, kunst og kultur, administrasjon og industri. Fra og med 2018 ble byen oppført av Globalization and World Cities Research Network (GaWC) som en global by, med rangeringen «Alpha minus», som plasserer den som en av de tretti beste byene i verden.<ref> [https://web.archive.org/web/20101011091643/http://www.zyen.com/GFCI/GFCI%208.pdf «Global Financial Centres Index 8»] (PDF). Arkivert fra [http://www.zyen.com/GFCI/GFCI%208.pdf originalen] (PDF) den 11. oktober 2010</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20170503165246/http://www.lboro.ac.uk/gawc/world2016t.html «The World According to GaWC 2018»], ''Globalization and World Cities Research Network'', Loughborough University. Arkivert fra [http://www.lboro.ac.uk/gawc/world2018t.html originalen] den 3. mai 2017.</ref>

== Etymologi ==
Navnet Dublin stammer fra det irske ordet ''Duibhlinn'', tidlig klassisk irsk ''Dubhlind/Duibhlind'', fra ''dubh'' i betydningen «svart, mørk», og ''linn'', «basseng» (engelsk: ''pool'', jf. [[Liverpool]]), en henvisning til et mørkt tidevannsbasseng. Dette tidevannsbassenget lå der elven Poddle kom inn i [[Liffey]] på stedet for dagens borggården på baksiden av [[Dublin Castle]]. På moderne irsk er navnet ''Duibhlinn'', og irske rim fra grevskapet Dublin viser at i Dublin på leinsterirsk ble det uttalt ''Duílinn''. Den opprinnelige uttalen er bevart i navnene for byen på andre språk som [[angelsaksisk]]e ''Di'''f'''elin'', [[Norrønt|norrøne]] ''Dy'''f'''lin'', moderne [[islandsk]] ''Dy'''f'''linn'' og moderne [[Manx (keltisk språk)|manx]] ''Di'''v'''lyn'' samt [[walisisk]]e ''Du'''lyn''''' og [[bretonsk]]e ''Du'''lenn'''''. Andre lokaliteter i Irland bærer også navnet ''Duibhlinn'', forskjellig anglisert som Devlin,<ref>[http://www.logainm.ie/en/14364 «Duibhlinn/Devlin»], ''Placenames Database of Ireland''</ref> Divlin<ref>[http://www.logainm.ie/en/13534 «Béal Duibhlinne/Ballydivlin»], ''Placenames Database of Ireland''</ref> og Difflin.<ref>[http://www.logainm.ie/en/16486 «Duibhlinn/Difflin»], ''Placenames Database of Ireland''</ref> Historisk sett skrev skriftlærde som brukte [[Insulær skrift|den gæliske skriften]] ''bh'' med en prikk over b-en, og gjengav ''Duḃlinn'' eller ''Duiḃlinn''. De uten kunnskap om irsk utelot prikken, og stavet navnet som Dublin. Variasjoner av navnet finnes også i tradisjonelt [[skotsk-gælisk]]-talende områder i [[Skottland]] ([[gàidhealtachd]], beslektet med irsk [[gaeltacht]]), for eksempel ''An Linne Dhubh'' («det svarte bassenget»), som er en del av [[Loch Linnhe]].

Det antas nå at før bosetningen av norrøne nordboere var det en kristen kirkelig bosetning kjent som ''Duibhlinn'', som ''Dyflin'' tok navnet sitt fra.<ref>Clarke, Howard (1995): ''Medieval Dublin, the making of a metropolis''. Irish Academic Press. ISBN 978-0716524595; s. 44. </ref> Fra 900- og 1000-tallet var det to bosetninger der den moderne byen nå ligger. Vikingbosetningen rundt 841, ''Dyflin'', og en irsk-gælisk bosetning, ''Áth Cliath'' («Inngjerdet vadested»)<ref>Tambling, Jeremy (2017): ''The Palgrave Handbook of Literature and the City''. Palgrave Macmillan. ISBN 978-1137549105; s. 98.</ref> lenger opp i elven, ved dagens bro Father Mathew Bridge (også kjent som Dublin-broen), nederst i Kirkegate. ''Baile Átha Cliath'', som betyr «Byen med inngjerdete vadestedet», er det vanlige navnet på byen på moderne irsk. ''Áth Cliath'' er et stedsnavn som refererer til et punkt hvor det var et vadested ved elven Liffey nær den nevnte broen. ''Baile Átha Cliath'' var et tidlig kristent [[kloster]], antatt å ha vært i området Aungier Street, for tiden er kirken Whitefriar Street Carmelite Church lokalisert der. Det er andre byer med samme navn, for eksempel Àth Cliath i [[East Ayrshire]] i Skottland, som er anglifisert som [[Hurlford]]. Byen blir også referert til som ''Bleá Cliath'' og ''Blea Cliath'' på irsk, spesielt når den snakkes. Dette er sammentrukne versjoner av ''Baile Átha Cliath''.<ref>[https://www.logainm.ie/ga/1375542 «Dublin/Baile Átha Cliath»], ''Placenames Database of Ireland''</ref>

== Historie ==
=== Eldste tid === 
[[Fil:Dublin800.png|thumb|Dublin-området ca. 800]]
[[Fil:Skuldelev II.jpg|thumb|[[Skuldelevskipene|Skudelev II]], et stort krigsskip fra [[vikingtiden]] som antagelig ble bygget i området rundt Dublin ca. 1042]]
Området rundt [[Dublinbukten]] har vært bebodd av mennesker siden [[forhistorisk tid]]; det ble avdekket fiskefeller ved utgravninger under byggingen av Dublin konferansesenteret som indikerer menneskelig bosetning så langt tilbake som 6000 år siden, mens ytterligere feller ble også oppdaget nærmere den gamle bosetningen i Dublin det sørlige kaiområdet nær St. James's Gate (den vestlige porten til byen) som også indikerer [[Mesolitikum|mesolittisk]] menneskelig aktivitet.<ref>Ryan, Danielle (19. juli 2013): [https://www.thejournal.ie/fish-basket-victoria-quay-diageo-site-997693-Jul2013/ «Archaeologists find ancient fish trap at Dublin quays site»], ''TheJournal.ie''</ref>

Den gresk-romerske geografen [[Klaudios Ptolemaios]] har i sine skriftet fra en gang rundt 140 e.Kr. henvisninger som muligens er de eldste skriftlige referanser til en bosetning i Dublin. Han kalte stedet for Eblana polis (gresk: Ἔβλανα πόλις).<ref name="Holder">Holder, Alfred (1896): [https://books.google.com/books?id=QWg9AAAAYAAJ&pg=PA1393 ''Alt-celtischer sprachschatz'']. Leipzig: B.G. Teubner. col.1393. [https://web.archive.org/web/20190107003125/https://books.google.com/books?id=QWg9AAAAYAAJ&pg=PA1393%20 Arkivert] fra original den 7. januar 2019</ref><ref>Darcy, R.; Flynn, William (mars 2008): «Ptolemy's map of Ireland: a modern decoding», ''Irish Geography'' '''41'''(1), s. 49–69</ref>

Dublin feiret sitt «offisielle» årtusen i [[1988]], noe som betyr at den irske regjeringen anerkjente [[988]] som året da byen ble etablert og at denne første bosetningen senere skulle bli byen Dublin.<ref name="Holder"/>

Det antas nå<ref>Clarke, Howard (1995): ''Medieval Dublin, the making of a metropolis''. Irish Academic Press. ISBN 978-0716524595; s. 44</ref> at den norrøne bosetningen rundt 841 ble først innledet av en kristen kirkelig bosetning kjent som ''Duibhlinn'', som ''Dyflin'' fikk sitt navn fra. Bevis som indikerer at også [[angelsaksere]] hadde en form for mindre bosetning i Dublin før vikingene ankom i 841, er funnet i en [[arkeologi]]sk utgraving i Temple Bar.<ref>[https://www.independent.ie/irish-news/pre-viking-dwelling-found-in-temple-bar-26161153.html «Pre-Viking dwelling found in Temple Bar»], ''Independent.ie'' 26. februar 1999</ref>

Fra 900- og 1000-tallet var det to bosetninger som senere ble til det moderne Dublin. Den påfølgende norrøne bosetningen sentrerte seg ved elven Poddle, en sideelv til [[Liffey]] i et område nå kjent som Wood Quay og hvor Dublin City Council, Dublins byråds bygninger står. Dubhlinn var et basseng på den laveste strekningen av Poddle, hvor skip pleide å fortøye. Dette bassenget ble endelig fylt opp på begynnelsen av 1700-tallet, ettersom byen vokste. Dubhlinn lå der Castle Garden nå ligger, overfor biblioteket [[Chester Beatty Library]] i Dublin Castle. Den legendariske fortellingen ''[[Táin Bó Cúailnge]]'' («Krøttertyveriet i Cooley'») fra antagelig [[tidlig middelalder]] refererer til ''Dublind rissa ratter Áth Cliath'', som betyr «Dublin, som kalles Ath Cliath».<ref> Sims‐Williams, Patrick (November 2010): [https://academic.oup.com/book/26821/chapter-abstract/195817267?redirectedFrom=fulltext 7 The Irish Geography of ''Branwen''], ''Irish Influence on Medieval Welsh Literature'', Oxford Academic, s. 188–207</ref>

=== Middelalderen ===
[[File:Dublin - Father Mathew Bridge - 110508 182542.jpg|thumb|Dublin-broen, offisielt Father Mathew Bridge]]
[[Fil:The Dubhlinn Gardens Dublin Castle 01.JPG|thumb|[[Dublin Castle]], med dets tårn fra 1200-tallet, var det befestede setet til den britiske myndigheten i Irland fram til 1922.]]
I 841 etablerte nordboerne en befestet base i Dublin.<ref>Roesdahl, Else (2016): ''The Vikings'', 3. utg., Penguin Books. ISBN 978-0-141-98476-6; s. 234</ref> De bygde en vinterbase som irlenderne kalte ''longphort'' (flertall ''longphuirt'') (befestet område for skipene), slik de også gjorde andre steder i Irland.<ref>Connolly S.J. (1998): ''The Oxford Companion to Irish History''. Oxford University Press; s. 580</ref> Byen vokste til et betydelig kommersielt senter under Olav Godfridsson (irsk: ''Amlaíb mac Gofraidh'') på midten til slutten av 900-tallet<ref>Winroth, Anders (2016): ''The Age of the Vikings''. Princeton University Press. ISBN 978-0-691-16929-3; s. 54</ref> og til tross for en rekke angrep fra de innfødte irene, forble den stort sett under norrøn kontroll fram til den normanniske invasjonen av Irland som ble satt i gang fra [[Wales]] i 1169.<ref name="Davies"> Davies, Norman (1999): ''The Isles: A History''. London: Macmillan. ISBN 978-0-333-76370-4; s. 1222</ref><ref> [https://www.dublincity.ie/sites/default/files/2020-11/dublin-city-parks-strategy-2019-2022-part-1.pdf Viking and Norman Dublin] (PDF). Dublin City Parks Strategy 2019 - 2022. ''Dublin City Council''</ref> Det var først etter [[Muirchertach Mac Lochlainn]]s død tidlig i [[1166]] at [[Ruaidrí Ua Conchobair]], kongen av [[Connacht]], fortsatte til Dublin og ble innsatt som konge av Irland uten motstand.

En del av byens tidlige økonomiske vekst var handel med slaver.<ref name="Dickson"/> Slavehandelen hadde eksistert et par århundrer før nordboerne kom ved at irske pirater herjet landområdene rundt [[Irskesjøen]], og eksempelvis kom Irlands senere helgen [[Patrick av Irland|Patrick]] først til Irland som slave på 400-tallet.<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/patrick «Den hellige Patrick av Irland (~389-461)»], ''Katolsk.no''</ref> De norrøne vikingene overtok den eksisterende slavehandelen i Irland og Dublin nådde sitt høydepunkt på 900- og 1000-tallet.<ref>Holm, Poul (1989): «The Slave Trade of Dublin, Ninth To Twelfth Centuries», ''Peritia''. Journal of the Medieval Academy of Ireland; s. x.</ref> Slaver kom fra fanger fra angrep og kidnappinger, som tok menn, kvinner og barn, noe som ga inntekter og økonomisk vekst. Ofrene kom blant annet fra Irland selv, men også fra [[Wales]], [[England]], [[Normandie]] og videre.<ref name="Dickson"/> De norrøne brakte Irland inn i sitt omfattende system for internasjonal handel, i tillegg til å popularisere en sølvbasert økonomi med lokal handel. De var norrøne nordboere i Irland som innførte en pengebasert økonomi med den første myntpregingen i 997. En av kongene av Dublin, [[Sigtrygg Silkeskjegg]], preget egne mynter.<ref>[https://www.visitdublin.com/guides/dublin-viking-history «A Viking journey through Dublin»], ''Visit Dublin''</ref>

Kongen av [[Leinster]], [[Diarmait Mac Murchada]], etter at han ble sendt i eksil av [[Ruaidrí Ua Conchobair|Ruaidhrí]], fikk hjelp av den anglo-normanniske [[Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke]] (kalt «Strongbow»), til å erobre Dublin. Etter Mac Murroughs død erklærte Strongbow seg som konge av Leinster etter å ha fått kontroll over byen. Som svar på Strongbows vellykkede invasjon, bekreftet kong [[Henrik II av England]] sin fullstendige herredømme ved å sette i gang en større invasjon i [[1171]] og utropte seg til Lord av Irland.<ref name="Brief">[https://www.dublin.info/history/ A Brief History of Dublin, Ireland], ''Dublin.info''</ref> På denne tiden ble grevskapet for byen Dublin (''county of the City of Dublin'') etablert sammen med visse friheter ved siden av selve byen. Dette fortsatte fram til 1840 da baroniet Dublin City ble skilt ut fra baroniet Dublin. Siden 2001 har begge baroniene blitt endret til byen Dublin (''City of Dublin'').

[[Dublin Castle]], anlagt som en [[festning]], senere ombygd til et [[slott]], som ble sentrum for anglo-normannisk makt i Irland. Den ble opprettet i 1204 som et stort defensivt arbeid etter ordre fra kong [[Johan av England]].<ref> [https://en.wikisource.org/wiki/Dictionary_of_National_Biography,_1885-1900/Fitzhenry,_Meiler Fitzhenry, Meiler], ''Dictionary of National Biography''. London: Smith, Elder & Co. 1885–1900.</ref> Etter utnevnelsen av den første borgermester (''Lord Mayor'') av Dublin i 1229, utvidet og vokste byen seg og hadde en befolkning på rundt 8000 ved slutten av 1200-tallet. Dublin blomstret som et handelssenter, til tross for et forsøk fra kong [[Robert I av Skottland|Robert Bruce av Skottland]] og hans bror [[Edward Bruce]] på å erobre byen i 1317.<ref name="Brief"/> Den forble en relativt liten middelalderby med forsvarsmurer på 1300-tallet og var under konstant trussel fra de omkringliggende innfødte irske klanene. I 1348 tok [[svartedauden]], en dødelig pest som hadde herjet Europa, tak i Dublin og drepte tusenvis i løpet av det følgende tiåret.<ref>Igoe, Brian (2009): ''The Story of Ireland'', CreateSpace, s. 49.</ref><ref>Byrne, Joseph Patrick (2004): [https://books.google.no/books?id=yw3HmjRvVQMC&pg=PA58&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Black Death''], Greenwood Publishing, ISBN 0-313-32492-1; s. 58.</ref>

Dublin var hjertet av området kjent som [[The Pale]], en smal stripe av engelsk bosetning langs østkysten, under kontroll av den engelske kronen. Den engelske erobringen av Irland under [[huset Tudor]] på 1500-tallet skapte en ny æra for Dublin, med byen som fikk en fornyet framtreden som sentrum for administrativt styre i et Irland hvor engelsk kontroll og bosetting hadde blitt langt mer omfattende. Fast bestemt på å gjøre Dublin til en [[Protestantisme|protestantisk]] by, etablerte dronning [[Elizabeth I av England]] lærestedet [[Trinity College]] i [[1592]] som et utelukkende protestantisk universitet og beordret at de [[Den katolske kirke|katolske]] katedralene St. Patrick's og [[Christ Church Cathedral (Dublin)|Christ Church]] skulle konverteres til den protestantiske kirken. Det eldste kartet over byen Dublin stammer fra 1610, og var gjort av den engelske [[Kartografi|kartografen]] [[John Speed]].<ref>Maxwell (1997), s. 56-57.</ref>

Byen hadde en befolkning på 21 000 i 1640 før en ny pest i årene 1649–1651 utslettet nesten halvparten av innbyggerne. Imidlertid blomstret byen igjen like etter som et resultat av [[ull]]- og linhandelen med England, og nådde en befolkning på over 50 000 i 1700.<ref>Kilfeather, Siobhán Marie (2005): [https://books.google.no/books?id=gI8MYY6ASdcC&pg=PA34&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Dublin: A Cultural History''], Oxford University Press US. ISBN 0-19-518201-4; s. 34–35</ref> I 1698 sysselsatte produksjonen av ull opptil 12 000 mennesker.<ref> Maxwell (1997), s. 252.</ref>

=== Tidlig moderne tid ===
[[Fil:Henrietta Street, Dublin D1.jpg|thumb|Henrietta Street, utviklet på 1720-tallet, er den eldste georgiske gaten i Dublin.]]

Ettersom byen fortsatte å blomstre i løpet av 1700-tallet, ble [[Georgiansk tid|georgiske]] Dublin for en kort periode den nest største byen i [[det britiske imperiet]] og den femte største byen i Europa, med en befolkning på over 130 000. Mens noen middelalderske gater og formgivning (blant annet områdene rundt gatene Temple Bar, Aungier Street, Capel Street og Thomas Street) ble mindre påvirket av bølgen av georgisk gjenoppbygging, stammer mye av Dublins arkitektur og utforming fra denne perioden.<ref> [http://www.dublincivictrust.ie/dublins-buildings «Dublin's Buildings»], ''Dublin Civic Trust''</ref><ref> [https://www.architectural-review.com/buildings/dublin-renaissance «Dublin Renaissance»], ''The Architectural Review''. 1993. Sitat: «[while] the impossibly bureaucratic sounding Wide Streets Commissioners [..] cut broad, ersatz boulevard swathes through the dense urban grain to create Parliament Street, Dame Street and Westmoreland Street [..] The minor streets of Temple Bar, originally little more than mean alleyways, have evolved over time.»</ref><ref> Maxwell (1997), s. 220.</ref>

Dublin vokste enda mer dramatisk i løpet av 1700-tallet, med byggingen av mange nye distrikter og bygninger, som Merrion Square, Parliament House og Royal Exchange (dagens [[Dublins rådhus]]). Wide Streets Commission ble opprettet i 1757 på forespørsel fra Dublin Corporation (det tidligere navn på bystyret og dens administrative organisasjon i Dublin) for å styre arkitektoniske standarder for utformingen av gater, broer og bygninger.<ref>Maxwell (1997), s. 58-59.</ref> I 1759 ble [[St. James’s Gate Brewery|Guinness-bryggeriet]] grunnlagt; og ville til slutt vokse til å bli det største [[bryggeri]]et i verden og den største arbeidsgiveren i Dublin.<ref>Griffith, Lisa Marie (2014): [https://books.google.com/books?id=b-tFDwAAQBAJ&q=guinness+%22largest+employer%22&pg=PT12 ''Stones of Dublin'']. Collins Press. ISBN 9781848898721. Sitat: «[Guinness] was Dublin's largest brewery in 1810, Ireland's largest in 1833, and the largest in the world by 1914. Guinness was also the city's largest employer»</ref><ref> [https://web.archive.org/web/20190107002606/https://www.irishtimes.com/business/st-james-s-gate-a-brief-history-1.1308346%20 «St James's Gate: a brief history»], ''The Irish Times''. 16. april 2004. Arkivert fra [https://www.irishtimes.com/business/st-james-s-gate-a-brief-history-1.1308346 originalen] den 7. januar 2019. Sitat: «[in] 1886 Guinness [was] officially the biggest brewery in the world with an annual production of 1.2 million barrels. [And, by] 1906 the workforce exceeds 3,200; some 10,000 are directly dependent on the brewery for their livelihood – one in thirty of Dublin's population»</ref> I løpet av 1700-tallet var lin ikke underlagt de samme handelsrestriksjonene med England som ull, og ble den viktigste irske eksporten. Over 1,5 millioner yards med lin ble eksportert fra Irland i 1710, og steg til nesten 19 millioner yards innen 1779.<ref>Maxwell (1997), s. 256.</ref>

=== Senmoderne og samtiden ===
[[Fil:General Post Office Dublin 20060803.jpg|thumb|[[General Post Office (Dublin)|Hovedpostkontoret]] i O'Connell Street var sentrum for [[påskeopprøret]] i 1916.]]
[[Fil:2009-09-27 Dublin Garden of Remembrance 054.JPG|thumb|right|Garden of Remembrance]]
Dublin led en periode med politisk og økonomisk tilbakegang i løpet av 1800-tallet etter [[Act of Union 1800|Unionsloven]] i 1800, hvor regjeringssetet ble overført til [[det britiske parlamentet]] i [[Palace of Westminster]] i London. Dublin spilte ingen stor rolle i [[den industrielle revolusjonen]], men forble sentrum for administrasjonen og et transportknutepunkt for det meste av øya. Irland hadde ingen vesentlige kilder til [[kull]], datidens viktigste drivstoff, og Dublin var ikke et senter for skipsproduksjon, den andre hoveddriveren for industriell utvikling i på de britiske øyer.<ref name="Davies"/> [[Belfast]] (i dagens Nord-Irland]]) utviklet seg raskere enn Dublin i denne perioden på en blanding av internasjonal handel, fabrikkbasert lintøyproduksjon og skipsbygging.<ref>Lyons, F.S.L. (1973): [[iarchive:irelandsincefami00lyon/page/880|''Ireland since the famine'']]. Suffolk: Collins / Fontana. ISBN 978-0-00-633200-8; [[iarchive:irelandsincefami00lyon/page/880|s. 880]].</ref> I 1814 var befolkningen i Dublin 175 319 innbyggere som regnet under Befolkningsloven (''Population Act''), noe som gjorde Dublins befolkning høyere enn alle andre byer i England utenom London.<ref>Maxwell (1997), s. 139.</ref>

[[Påskeopprøret]] i 1916, [[den irske uavhengighetskrigen]], og den påfølgende [[Den irske borgerkrig|irske borgerkrigen]] resulterte i en betydelig mengde fysisk ødeleggelser i sentrale Dublin. Regjeringen i [[den irske fristaten]] gjenoppbygde sentrum og fant nye lokaler for det nye parlamentet, [[Oireachtas]], i [[Teach Laighean|Leinster House]] (''Teach Laighean''). Siden begynnelsen av [[Normannere|normannisk]] styre på 1100-tallet har byen fungert som hovedstad i forskjellige geopolitiske enheter: [[Lord av Irland]] (1171–1541), [[kongeriket Irland]] (1541–1800), som en del av [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland]] (1801–1922), og [[Den irske republikk]] (1919–1922). Etter [[Irlands deling]] (med et adskilt [[Nord-Irland]]) i 1922 ble Dublin hovedstaden i den irske fristaten (1922–1937) og er nå hovedstaden i republikken [[Irland]]. Et av minnesmerkene for å minnes denne tiden er [[Garden of Remembrance]], anlagt til minne om alle som falt i den irske uavhengighetskrig (1919–1922).<ref>[http://www.tourist-information-dublin.co.uk/garden-of-remembrance.htm Garden of Remembrance, Dublin] {{Wayback|url=http://www.tourist-information-dublin.co.uk/garden-of-remembrance.htm |date=20210510041803 }}, ''Tourist Information Dublin''</ref>

Dublin var også et offer for de nordirske problemene, selv om vold hovedsakelig skjedde i Nord-Irland i løpet av denne 30 år lange konflikten. En lojalistisk paramilitær gruppe, [[Ulster Volunteer Force]], bombet byen i løpet av denne tiden, særskilt i en grusomhet bombeattentatet i Dublin og Monaghan der 34 mennesker døde, hovedsakelig i sentrum av Dublin.<ref>Pallister, David (26. februar 2001): [https://www.theguardian.com/uk/2001/feb/26/northernireland.ireland «Quest for truth over Dublin bomb massacre»], ''The Guardian''</ref>

Store deler av det [[Georgiansk tid|georgianske]] Dublin ble revet eller vesentlig ombygd på midten av 1900-tallet under en boom i kontorbygg. Etter denne boomen bremset tempoet i byggingen i nedgangstidene på 1970- og 1980-tallet. Oppsamlet førte dette til en stor nedgang i antallet mennesker som bodde i sentrum av byen, og i 1985 hadde byen omtrent 150 dekar nedlagt land som var øremerket utvikling og 900 000 km2 med kontorlokaler.<ref>McDonald, Frank (1985): [''https://www.worldcat.org/oclc/60079186 ''The destruction of Dublin'']. Dublin: Gill and Macmillan. ISBN 0-7171-1386-8. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/60079186 60079186]; s. 332''</ref>

Siden 1997 har landskapet i Dublin endret seg. Byen var i forkant av Irlands økonomiske ekspansjon under den perioden som har blitt kalt «[[den keltiske tiger]]», med privat sektor og statlig utvikling av boliger, transport og næringsliv. Etter en økonomisk nedgang under den store resesjonen har Dublin tatt seg opp igjen og har fra og med 2017 nær full sysselsetting,<ref> [https://issuu.com/256media/docs/dublineconomicmonitor_oct2017?e=16581915/54602478 «Dublin Economic Monitor»], (PDF) tidsskrift, utgave 11 – oktober 2017 </ref> men har et betydelig problem med boligtilbudet i både byen og omgivelsene.<ref>Kelly, Olivia (19. desember 2018): [https://www.irishtimes.com/news/environment/construction-of-homes-in-dublin-city-halves-1.3737361 Construction of homes in Dublin city halves], ''The Irish Times''. Sitat: «The number of homes under construction in Dublin city is down almost 50 per cent on last year, with a 20 per cent drop across the region as a whole, according to a new report from the Government's Dublin Housing Supply Task Force»</ref>

==Severdigheter==

[[Fil:Dublin2.JPG|thumb|Turistbusser i Dublin]]

===Den gamle parlamentsbygningen===

Parlamentsbygningen var det første offentlige bygg som ble reist i storhetstiden i det [[18. århundre]]. Det ble påbegynt [[1729]] etter tegninger av [[Edward Lovat Pearce]], og regnes som et av de beste eksempler på tidens rådende stil. Det autonome irske parlamentet hadde tilhold her fra 1783 til 1800. Den private forretningsbanken ''Bank of Ireland'' tok over bygningen i [[1804]].

===Trinity College===
[[Fil:Trinity-college.jpg|thumb|right|Trinity College, Dublin]]
Universitetet ''[[Trinity College, Dublin|Trinity College]]'' ble grunnlagt i [[1592]], på stedet hvor et [[kloster]] hadde ligget inntil det ble stengt av [[Henrik VIII av England]]. Det var et [[protestantisme|protestantisk]] universitet, opprettet for å fremme [[Reformasjonen i England|reformasjonen]]. Den eldste bevarte bygningen er fra [[1722]]. Biblioteket rommer over en halv million trykte bøker og over 2&nbsp;000 håndskrifter. Siden [[1801]] har det hatt rett til et eksemplar av alle bøker utgitt i Irland og Storbritannia. Den største skatten i biblioteket er [[Kellsboken]] (''Book of Kells''), som er en [[illuminert håndskrift]] av [[evangeliene]], antagelig fra [[8. århundre]]. Blant tidligere studenter finner man forfatteren [[Bram Stoker]], politikeren [[Edward Carson]] og Irlands første president, [[Douglas Hyde]].

===Tollbygningen===

Tollbygningen regnes av mange som Dublins fineste bygning. Den ble tegnet av [[James Gandon]], og fullført i [[1791]]. Det ble satt i brann i [[1921]], under borgerkrigen, men er dyktig restaurert.

===[[Dublin Castle]]===

Slottet ble bygget mellom [[1208]] og [[1220]]. Det var bolig for de engelske visekongene. Det brukes nå blant annet til innsettelse av presidenten og andre viktige statstilstelninger.

===[[Four Courts]]===

Rettsbygningen,.

===[[Kilmainham fengsel]]===

Fengselet ble bygget etter modell av moderne, åpne fengsler i USA. Planløsningen er slik at vaktene skal kunne se alle cellene, det er også lyst og luftig. Under hungersnøden på 1840-tallet var fengselet et av de stedene man var garantert å få mat, dermed gjorde mange hungersrammede seg til forbrytere for å havne her.  Etter Påskeopprører i 1916 ble flere av lederne fengslet og senere henrettet i Kilmainham. På grunn av dette er fengselet nå gjort om til museum om Irlands frihetskamp, med spesiell vekt på lederne fra 1234.

===[[General Post Office (Dublin)|General Post Office]]===

Hovedpostkontoret (''General Post Office'', eller bare ''GPO'' på folkemunne) i O'Connell Street som er hovedgaten, ble fullført [[1818]] etter tegninger fra [[Francis Johnston]]. I tillegg til å være en flott bygning er det mest kjent for å være stedet hvor uavhengighetserklæringen ble lest opp under Påskeopprøret i 1916. Det er satt opp en minneplakett på fasaden og en statue i sentralhallen.

===Kristkirken===
''[[Christ Church Cathedral (Dublin)|Christ Church Cathedral]]'' har sin opprinnelse i en [[katedral]] reist i det [[11. århundre]]. Jarlen av Pembroke, Strongbow, erstattet den med et større bygg reist fra [[1172]] til omkring 1220. Det meste av dagens katedral er fra det [[19. århundre]], men deler av middelalderkatedralen er bevart. Ved reformasjonen ble den en [[den anglikanske kirke|anglikansk]] katedral, og er det fortsatt.

===Nasjonalmuseet===

[[Nasjonalmuseet (Irland)|Nasjonalmuseet]] rommer mange gjenstander fra keltisk tid, og har en historisk seksjon som blant annet rommer den permanente utstillingen «Veien til uavhengighet», med fokus på perioden [[1900]] til [[1923]].

[[Fil:Dublin4.JPG|thumb|O' Connel Street, Dublin]]

===[[Phoenix Park]]===

En sektor av byen mot øst og øst-nordøst består av en stor park med store gressletter
innimellom eiketrær og få bilveier. [[Dublin Zoo]] og residensen til USAs ambassadør ligger i parken. Det er en opplevelse å leie hest og se parken fra hesteryggen.

===[[St.Stephens Green]]===

St. Stephens Green er en idyllisk park like sør for sentrum med plener, flere vann og beplantninger.

===[[Grand Canal (Irland)|Grand Canal]] og [[Royal Canal]]===

Det er bygget kanaler på nord- og sørsiden av sentrum som begge går tvers over Irland til vestkysten. Det er mulig å leie kanalbåter for kortere eller lengre turer på kanalene.

== Samferdsel ==

=== Lufthavn ===

{{utdypende|Dublin lufthavn}}

Dublin lufthavn ligger ca. 10&nbsp;km nord for Dublin. Den er Irlands hovedflyplass med over 28 millioner reisende (2022<ref>{{Kilde www|url=https://www.dublinairport.com/latest-news/2023/01/15/dublin-airport-welcomed-28.1-million-passengers-in-2022|tittel=Dublin Airport Welcomed 28.1 Million Passengers In 2022|besøksdato=2023-10-09|språk=en|verk=DublinAirport}}</ref>). Lufthavnen er en av få hovedflyplasser i Europa som ikke betjenes av jernbane.

=== Veinett ===

Sentrum av Dublin fungerer som et nav for riks- og fylkesveier som går ut av byen og videre innover i landet. Ringveien M50 er en motorvei som delvis omkranser Dublin (sør, vest og nord) og den fungerer som en forbindelse mellom disse riks- og fylkesveiene. Det er én automatisk bomstasjon, [[West Link]], der motorveien krysser elven Liffey mellom avkjøringene til riksvei N3 og N4.

Ved nord-enden av M50 går motorveien M1 videre mot grensen til Nord-Irland. M1 er også knyttet til Dublins eneste veitunnel, [[Port Tunnel]], som ble bygget for å fjerne tungtrafikk som før tunnelen åpnet måtte kjøre fra havnen gjennom sentrum for å nå M50 og riksveiene.

M1 og M50 utgjør deler av [[Europavei]] E01.

=== Kollektivtransport ===

[[Dublin Bus]] har 120 bussruter (2023<ref>[https://www.dublinbus.ie/timetables Tidtabeller], ''Dublin Bus''</ref>). Det private selskapet Go Ahead Ireland har 38 bussruter (2020)<ref>{{Kilde www|url=https://www.goaheadireland.ie/services|tittel=Routes & timetables - Go Ahead Ireland|besøksdato=2020-07-03|språk=en|verk=www.goaheadireland.ie}}</ref> og det nasjonale busselskapet [[Bus Éireann]] én bussrute nord i Dublin fylke<ref>[http://www.buseireann.ie/inner.php?id=355 Balbriggan Town Service], ''Bus Éireann''</ref>.

Det er også private operatører som dekker spesielle transportbehov<ref>[https://www.transportforireland.ie/wp_super_faq/private-bus-operators/ Private Bus Operators] {{Wayback|url=https://www.transportforireland.ie/wp_super_faq/private-bus-operators/|date=20160310073018}}, [[Transport of Ireland]]</ref>, både utfyllende til og i konkurranse med Dublin Bus, for eksempel ekspressbuss fra [[Swords]] nord i Dublin til sentrum via Port Tunnel, flybuss til lufthavnen og busser fra sentrum ut til industriområder i utkanten av byen.

Det statlige togselskapet [[Iarnród Éireann]] kjører pendlertog fra [[Dundalk]] og [[Drogheda]] nord for Dublin, [[Longford]] og [[Maynooth]] vest for Dublin og [[Wexford]] sør for Dublin til [[Connolly stasjon]] og fra [[Kildare]] sørvest for Dublin til [[Heuston stasjon]] og til [[Grand Canal Dock stasjon]] via Connolly stasjon. De kjører også tog fra [[M3 Parkway stasjon]] i vest til [[Docklands stasjon]] like ved Connolly stasjon.

Iarnród Éireann kjører også det elektriske toget [[Dublin Area Rapid Transit]] (DART), fra [[Howth]] og [[Malahide]] nord i Dublin til [[Bray]] og [[Greystones]] i [[Wicklow]] sør for Dublin. DART deler toglinje med pendlertog. Strekningen som DART trafikkerer har blitt omtalt av avisen [[Irish Independent]] som en av Irlands ti beste togturer<ref>[http://www.independent.ie/life/travel/ireland/10-best-irish-train-rides-26775782.html 10 Best: Irish train rides], [[Irish Independent]]</ref>.

[[File:Luas (Typ Alstom Citadis 401)-1.jpg|thumb|Luas ved Charlemont holdeplass]]

I 2004 åpnet to separate bybaner i Dublin, begge kalt [[Luas]]. Den røde linjen går fra Connolly stasjon og [[Point Village]] øst for sentrum til [[Tallaght]] og [[Saggart]] sørvest i Dublin. Den grønne linjen går fra [[Broombridge]] nord for sentrum via [[St. Stephens Green]] til [[Brides Glen]] sør i Dublin.

Det er rundt {{formatnum:14200}} aktive drosjeløyver i Dublin (2016<ref>[https://www.nationaltransport.ie/wp-content/uploads/2011/12/280417_FINAL_NTA_Taxi-Stats.pdf Taxi Statistics for Ireland, april 2017, side 9], [[National Transport Authority (Irland)|National Transport Authority]]</ref>).

=== Havnetrafikk ===

Havnen i Dublin drives av [[Dublin Port Company]] og håndterer hovedsakelig gods. Den har også passasjertrafikk til [[Holyhead]] og [[Liverpool]] i [[Storbritannia]] og sesongtrafikk til [[Douglas (Man)|Douglas]] på [[Isle of Man]]. Verdens største bilferge, [[Irish Ferries]] sin [[MS Ulysses|MS «Ulysses»]], trafikkerer Holyhead-ruten. Mange cruiseskip ankommer også havnen årlig.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Craig, Maurice (1989): ''The Architecture of Ireland from the Earliest Times to 1880'', Batsford, uinnb., ISBN 0-7134-2587-3
* Liddy, Pat (2000): ''Dublin A Celebration: From the 1st to the 21st century'', Dublin City Council, ISBN 0-946841-50-0
* Maxwell, Constantia (1997): ''Dublin Under the Georges''. Lambay Books. ISBN 0-7089-4497-3.
* McDonald, Frank (1989): ''Saving the City: How to Halt the Destruction of Dublin'', Tomar Publishing, ISBN 1-871793-03-3
* McParland, Edward (2001): ''Public Architecture in Ireland 1680–1760'', Yale University Press,  ISBN 0-300-09064-1

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Dublin}}

{{Hovedsteder i Europa}}
{{Europeisk kulturhovedstad}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dublin|  ]]
[[Kategori:Europeiske kulturhovedsteder]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]