Redigerer Dubbing

[[File:Illés Horváth - dubbing - by Ádám Jasinka.jpg|thumb|Stemmeskuespiller i arbeid med dubbing av film.]]
'''Dubbing''' (''dub'' på engelsk, også kalt '''versjonering''' på norsk) er å spille inn en ny versjon av lydsporet til en [[film]] eller en [[TV-serie]] på et annet [[språk]] enn det originale.<ref>[https://www.naob.no/ordbok/dubbing «dubbing»], ''NAOB''. Sitat: «det å erstatte dialogen på et lydspor med en tilsvarende på et annet språk»</ref> I [[Norge]] er dubbing mest brukt på [[tegnefilmer|tegne-]] og [[animasjonsfilmer]], særlig ettersom de er rettet mot barn. I andre sammenhenger er [[undertekster]] blitt mest vanlig. I senere tid har de som legger til slik stemme ofte blitt omtalt som stemmeskuespillere.

== Etymologi ==
Dubbing er avledet fra [[engelsk]] ''dub'' i betydningen «å legge til eller endre lyden på film», først dokumentert i 1929, og er en forkortelse av ''double''; kalt slik ettersom det involverer å legge til en ekstra innspilling av stemmer og kombinere det med lydsporet.<ref name="etymonline">[https://www.etymonline.com/word/dub#etymonline_v_15946 «dub (v.1)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

==Andre betydninger av dubbing==
[[Fil:Dubbing films in Europe.png|thumb|
{{legend|#0000FF|Dubbing av filmer for barn, ellers bare teksting}}
{{legend|#FF9900|Blandede områder: Land som noen ganger dubber og noen ganger tekster.}}
{{legend|#FFFF00|Voice-over: Land som bruker det originale lydsporet med en eller flere stemmeskuespillere.}}
{{legend|#FF0000|Dubbing: Land som dubber både filmer og TV-serier.}}
<span style="margin:0px; padding-bottom:1px; font-size:90%; display:block;">[[File:Muster (rot-blaue Balken).png|15px]] Land som noen ganger produserer egene dubbinger, men bruker dubbede versjoner fra andre land som har språk som likner. (''Belgia'' og ''Slovakia'')</span>]]
Dubbing kan også bety et materiale [[fluebinding|fluebindere]] legger inn i [[kropp]]en på flua for å få denne mer livaktig eller for å flyte bedre.

[[Dub]] er også en moderne musikkstil (som kommer fra [[reggae]] fra 1974 der man tar [[sampling (musikk)|prøver]] av et lydspor og forvrenger dette for å oppnå en effekt. Denne effekten kan være gjerne en spesielt dyp bassklang eller at [[vokalist]]ens stemme gjengis én eller to [[oktav]]er lavere enn i virkeligheten. Bruk av trommer og bass er også fremtredende i denne musikkstilen.<ref name="etymonline"/>

==Fordeler og ulemper==
Fordelen med dubbing er at seeren slipper å se ned på teksten, og dermed kan konsentrere seg om hva som skjer i bildet. Dette er kanskje viktigst for mindre barn, som leser sakte eller ikke kan lese i det hele tatt.

Ulempen er at det verbale som originalskuespillerne bidrar med, kan delvis gå tapt i oversettelsen. Forholdet til dette varierer imidlertid sterkt fra land til land. I land som [[Frankrike]] og [[Tyskland]] er innbyggerne vant til at utenlandske filmer er dubbet, og synes dette er helt naturlig. Her legges det ofte mye arbeid i dubbingen for at den skal bli så nær opp til originalen som mulig.

En kommersiell ulempe er at dubbing kan forsinke premieren på filmen med flere måneder i forhold til premieredatoen i opprinnelseslandet. Dette har gjort at en del filmer først dubbes når de kommer på tv, mens de vises i tekstet versjon på kino.

==Dubbing og engelskkunnskaper==
I flere europeiske land dubbes alle utenlandske filmer og TV-serier. Lydsporet spilles inn i helt ny versjon. Noen andre enn original-skuespillerne snakker for eksempel [[tysk]], [[spansk]] eller [[italiensk]] – og forsøker som best de kan å snakke i takt som skuespillernes leppebevegelser. Ulempen er at de gir glipp av filmens egentlige lyd.

Bruk av dubbing er ofte brukt som en forklaringsfaktor på at engelskkunnskapene er lavere i Sentral-Europa, enn i for eksempel de skandinaviske landene der dubbing er mye mindre utbredt. Noen steder som i Nederland, Sverige og Danmark bekrefter over 80 prosent av innbyggerne at de kan føre en samtale på engelsk. I andre land er andelen klart lavere. En intereuropeisk forskningsgruppe har gått systematisk gjennom hvilke land som har dubbing eller teksting. Deretter sammenlignet de dette med hvor gode innbyggerne er i engelsk. Undersøkelsen viser at land med dubbede engelskspråklige filmer og TV-serier, skårer hele 23 prosentpoeng dårligere enn land uten. En EU-undersøkelse gjort i 2006 viste at flere enn 90 prosent i tekste-landene Norge, Sverige, Danmark og Nederland, vil ha tekstede filmer. De vil ikke ha dubbing.<ref>Amundsen, Bård (26. januar 2019): [https://forskning.no/film/nordmenn-er-bedre-i-engelsk-fordi-filmer-ikke-dubbes/1282826 «Nordmenn er bedre i engelsk fordi filmer ikke dubbes»], ''Forskning.no''</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Abend-David, Dror (2014): [https://books.google.com/books?id=7DvxAwAAQBAJ ''Media and Translation: An Interdisciplinary Approach''], Bloomsbury Publishing. ISBN 978-1-62356-101-7.
* Rose, Jay (2014): ''Producing Great Sound for Film and Video'', Focal Press, 4. utg., Book info. ISBN 9780415722070

== Eksterne lenker ==
*[http://www.asinc.it ASINC] {{Wayback|url=http://www.asinc.it/ |date=20120820104201 }}, online magasin om kritikken av tradisjonen med dubbing

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Filmproduksjon]]