Redigerer Dronte

{{Taksoboks
| bilde = Dronte dodo Raphus cucullatus.jpg
| bildetekst = <small>– modell basert på ny forskning –</small>
| norsknavn = dronte<ref name="adb_taxon_176204" /><br />(dodo)
| autor = [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår = [[1758]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Duefugler]]
| familia = [[Duer|Duefamilien]]
| subfamilia = [[Raphinae]]
| rødlistestatus = {{Rødliste|EX|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="iucn"/>
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]], [[skog]], [[gresslette]]r
| kart = Mauritius island location.svg
| karttekst = 
}}
'''Dronte''' (''Raphus cucullatus'') var eneste [[art]] i slekten '''''Raphus''''', men arten er [[utdødd]]. ''Raphus'' inngikk tidligere i [[drontefamilien]] (Raphidae), men en revidering ({{nowrap|del Hoyo & Collar, 2014}}) av ordenen [[duefugler]] (Columbiformes) viste at drontene egentlig tilhører [[duer|duefamilien]] (Columbidae), der slekten nå inngår i delgruppen [[Raphinae]].<ref name="del Hoyo & Collar (2014)"/> Dronte er [[søsterart]]en til [[solitærfugl]],<ref name="Shapiro et al. (2002)"/> som også er utdødd.

== Biologi ==
Dronte var [[endemisk]] for [[Mauritius]] og øyene like rundt i [[Det indiske hav]]. Fuglen var ikke flyvedyktig. Den hadde et klumpete utseende, et svært karakteristisk og overdimensjonert [[nebb]] og små, ubrukelige [[vinge]]r. Det var imidlertid en stor [[fugl]], som trolig kunne veie omkring {{nowrap|10,6–17,5 kg}} eller mer.<ref name="Kitchener (1993)"/>

Drontene levde i hovedsak av [[planter]], [[frukt]] og [[frø]]. Arkeologiske funn antyder også at fuglene svelget mye småstein, trolig for å hjelpe med [[fordøyelse]]n.

== Utryddelse ==
Utryddelsen av drontene skyldtes trolig en kombinasjon av massiv [[avskoging]], utstrakt [[jakt]] og introduksjonen av [[pattedyr]], som [[gris]]er og [[krabbemakak]]er.<ref name="HBW Alive (2020)"/> Drontene la [[rede]]t direkte på bakken, så egg og unger ble et lett bytte for de predatoriske artene menneskene innførte. Trolig ble både [[rotter]] og [[tamkatt]]er også innført til øyene. På hovedøya døde trolig dronten ut alt i de første tiårene av 1600-tallet,<ref name="HBW Alive (2020)"/> men det hevdes at de siste kjente eksemplarene ble drept i 1662 på {{nowrap|[[Île d'Ambre]]}},<ref name="iucn"/> ei lita øy like utenfor nordøst-spissen av Mauritius, selv om statistiske estimater antyder at arten kan ha overlevd til omkring år 1690.<ref name="Roberts & Solow (2003)"/>

== Fysiske eksemplarer ==

=== Eksemplarer fra 1600-tallet ===
[[Fil:Prague Dodo remains.jpg|thumb|left|Bein fra tarsen til en [[solitærfugl]] og overkjeven til en dronte ved Nasjonalmuseet i Praha.]]
De eneste eksisterende eksemplarene som ble tatt til Europa på 1600-tallet, er et tørket hode og en fot i Oxford University Museum of Natural History, en fot (som nå er tapt) i [[British Museum]], en hodeskalle i [[Zoologisk Museum (København)|Zoologisk Museum i København]] og en overkjeve ved [[Nasjonalmuseet (Praha)|Nasjonalmuseet i Praha]]. De to sistnevnte ble gjenfunnet og identifisert som dronter på midten av 1800-tallet.{{sfn|Fuller|2002|pp=116–129}} Flere utstoppede dronter er nevnt i eldre inventarlister fra forskjellige museer, men ingen av disse ser ut til å være bevart.{{sfn|Ovenell|1992}} I tillegg til disse restene er det en tørket fot beskrevet i 1605 av den nederlandske botanikeren [[Carolus Clusius]]. Dens [[proveniens]] er uklar, og foten er i dag tapt, men den kan ha blitt samlet under reisen med Van Neck.{{sfn|Hume|2006}}

De eneste eksisterende bløtvevsprøvene er hodet funnet i Oxford (prøve OUM 11605) og foten som tilhører den siste kjente utstoppede dronten, først nevnt som en del av Tradescant-samlingen i 1656 og flyttet til Ashmolean Museum i 1659.{{sfn|Hume|2006}} Det har blitt antydet at dette kan være restene av dronten sett av Hamon L'Estrange i London, av fuglen sendt til Europa av Emanuel Altham eller en donasjon av Thomas Herbert. Siden prøven ikke viser tegn til å ha blitt utstoppet, kan den i stedet ha blitt bevart som et flådd studieobjekt.<ref name="Oxford Dodo 1"/> Under en studie gjort i 2018 viste [[Røntgenbilde|røntgenbilder]] av Oxford-hodeskallen at den inneholdt [[Haglgevær#Ammunisjon og kaliber|blyhagl]], som ble brukt på 1600-tallet ved jakt på fugler. Det indikerer at dette individet ble skutt før det ble fraktet til [[Storbritannia]] eller en tid etter at det ankom. Omstendighetene rundt dødsfallet er ukjent, og haglene må undersøkes for å fastslå hvor blyet kom fra.<ref>{{cite news|last1=Knapton|first1=Sarah|title=Who shot Lewis Carroll's dodo? Forensic scans reveal mystery death|url=https://www.telegraph.co.uk/science/2018/04/19/shot-lewis-carrolls-dodo-forensic-scans-reveal-mystery-death/|accessdate=20. april 2018|work=The Telegraph|date=20. april 2018}}</ref>
[[Fil:Dodo casts c1800.jpg |thumb|left|Gipsavstøpninger av Oxford-hodet før disseksjon og av den forsvunne London-foten.]]
Enkelte kilder hevder at Ashmolean-museet brente den utstoppede dronten rundt 1755 da den var for slitt og ikke gikk an å berge, og at bare hodet og bena ble reddet. Men at museet bevisst ødela eksemplaret, regnes i dag som en myte. I stedet antas det at dronten ble flyttet fra utstillingen for vedlikehold, og at delene som fortsatt var i bedre stand, ble bevart.{{sfn|MacGregor|2001}} Disse gjenværende myke delene har siden forfalt enda mer. Hodet ble dissekert av Strickland og Melville, som løsnet huden fra hodeskallen i to halvdeler. Foten er i skjelett-tilstand, med bare rester av hud og sener. Svært få [[fjær]] er igjen på hodet. Eksemplaret antas å være en hunn, siden foten er 11 % mindre og mer spinkel enn den i London, men ser ut til å være fullt utvokst.{{sfn|Hume|Datta|Martill|2006}} Dette eksemplaret ble utstilt på Oxford Museum fra minst 1860-tallet til 1998, hvoretter det ble lagret for bevaring.<ref name="Oxford Dodo 2"/> Avstøpninger av hodet finnes i dag på flere museer rundt om i verden.<ref name="Oxford Dodo 1"/>
[[Fil:London Dodo leg.jpg|thumb|alt=Litografi av en tørket drontetars|Litografi fra 1848 av London-foten.]]
Den tørkede tarsen som ble funnet i London, først nevnt i 1665, ble flyttet til British Museum på 1700-tallet og stilt ut sammen med [[Roelant Savery]]<nowiki/>s maleri ''Edwards' Dodo'' frem til 1840-tallet, da den også ble dissekert av Strickland og Melville. Tarsen var ikke i stående stilling, noe som indikerer at den en gang ble fjernet fra en nylig drept dronte, og ikke fra en utstoppet fugl. I 1896 hevdes det at tarsen mangler skjell, og kanskje var bare beinet bevart, men dette er uklart da eksemplaret i dag er forsvunnet.{{sfn|Hume|2006}}

Hodeskallen funnet i [[København]] (eksemplar ZMUC 90-806) tilhørte samlingen til Bernardus Paludanus i [[Enkhuizen]] frem til 1651 da den ble flyttet til museet i [[Gottorp|Gottorp slott]] i [[Schleswig]].{{sfn|Fuller|2002|p=123}} Da slottet ble beleiret av danske styrker i 1702, ble store deler av samlingen flyttet til den [[De Danske Kongers Kronologiske Samling|kongelige danske samlingen]]. Hodeskallen ble gjenfunnet i 1840 av J. T. Reinhardt. Basert på dens kjente historie kan det være den eldste kjente resten av en dronte brakt til Europa. Hodeskallen er 13 mm kortere enn Oxford-skallen og kan ha tilhørt en hunn. Den ble [[Mumie|mumifisert]], men huden har gått tapt over tid.{{sfn|Hume|Walters|2012|pp=134–136}}


Den fremre delen av en hodeskalle (eksemplar NMP P6V-004389) i Nasjonalmuseet i Praha ble gjenfunnet i 1850 blant restene fra det [[Nasjonalmuseet (Praha)|Böhmiske museet]]. Andre deler som skal ha tilhørt samme fugl, er oppført i litteraturen, men ingen andre deler er kjent i dag. En del av en høyre tars funnet i samlingen anses i dag for å være fra en [[solitærfugl]].{{sfn|Hume|2006}}<ref>{{cite journal  | last =  Jiří | first =  M. | title =  Extinct and nearly extinct birds in the collections of the National Museum, Prague, Czech Republic | journal = Journal of the National Museum (Prague) National History Series | series =   | volume = 181 | edition =  | pages = 105–106 | year =2012 }}</ref>{{sfn|Parish|2013|p=184–188}} Dette eksemplaret kan være det som er igjen av de utstoppede drontene som sies å ha vært i [[Rudolf II av Det tysk-romerske rike|keiser Rudolf IIs]] [[Dyrehage|menasjeri]], muligens den utstoppede fuglen som Hoefnagel og Savery skal ha malt.{{sfn|Hume|Cheke|2004}}

=== Subfossile eksemplarer ===
[[Fil:Dodo-Skeleton Natural History Museum London England.jpg|alt=Ett brunt montert dronteskjelett|thumb|Skjelett på [[Natural History Museum]] i London, montert av [[Richard Owen]] ut fra ben funnet i Mare aux Songes.]]
Det første [[Subfossil|subfossilet]] av dronte ble oppdaget i 1860 av Philip Burnard Ayres. Inntil da var de eneste kjente restene av dronten de fire ufullstendige eksemplarene fra 1600-tallet, beskrevet ovenfor. Subfossilet ble sendt til [[Richard Owen]] ved [[British Museum]], men han publiserte aldri noen informasjon om funnet. I 1863 ble Owen bedt av biskop Vincent Ryan fra Mauritius om å informere ham om det ble funnet drontebein på øya.{{sfn|Hume|Cheke|McOran-Campbell|2009}} I 1865, etter mer enn 30 år med leting, fant George Clark, rektor i Mahébourg, endelig en stor mengde subfossile drontebein i Mare aux Songes-sumpen på det sørlige Mauritius.{{sfn|Hume|2006}} Clark beskrev søket sitt i 1866 i en utgave av det ornitologiske tidsskriftet ''The Ibis''. Han sendte ut [[Kuli|kuliene]] sine for å vasse barbeint gjennom myrlandet og kjenne etter bein med føttene. I utgangspunktet fant de svært få bein, men etter å ha fjernet vegetasjonen som dekket bunnen av de dypeste delene av myrlandet, fant de store mengder fossiler.{{sfn|Clark|1866}} Så langt er det funnet fossiler av over 300 individer i myrlandet, men svært få hodeskaller og vingebein. Det er trolig fordi overkroppen er vasket bort, eller fordi åtseletere har fjernet disse delene når underkroppen ble sittende fast i gjørma. Dette samsvarer med mange fossilfunn av [[Dinornithiformes|moafugler]] i våtmarker på [[New Zealand]].{{sfn|Hume|2005}} De fleste drontefossiler fra Mare aux Songes har en brun til mørkebrun fargetone.{{sfn|Meijer|Gill|de Louw|van den Hoek Ostende|2012|pp=177–184}}

Clarks rapport om funnene skapte ny interesse for arten. Sir Richard Owen og Alfred Newton ønsket begge å være de første til å vitenskapelig beskrive drontens postkraniale anatomi, altså alle andre deler av skjelettet enn hodeskallen. Da Owen kjøpte en skipslast med drontebein opprinnelig beregnet på Newton, førte det til en livslang rivalisering mellom dem. Owen beskrev beina i teksten ''Memoir on the Dodo'', publisert i oktober 1866, men baserte feilaktig rekonstruksjonen sin på Saverys maleri ''Edwards' Dodo'' og gjorde fuglen for huk og feit. I 1869 fikk han flere bein og korrigerte fuglens holdning og gjorde den mer oppreist. Newton rettet oppmerksomheten sin mot [[solitærfugl]]er. Bein som ikke ble solgt til Owen eller Newton, ble auksjonert bort eller donert til museer.{{sfn|Hume|Cheke|McOran-Campbell|2009}} I 1889 fikk Théodor Sauzier i oppdrag å undersøke mulige «historiske suvenirer» på Mauritius og fant enda flere rester av dronter i Mare aux Songes, og også av andre utdødde dyrearter.{{sfn|Newton|Gadow|1893}}

I 2005, etter hundre år med forsømmelse, ble en del av Mare aux Songes-[[Sump|sumpen]] gravd ut av et internasjonalt team av forskere (International Dodo Research Project). For å forhindre [[malaria]] hadde britene dekket til sumpen under sitt styre over Mauritius, og dekket måtte fjernes. Mange levninger ble funnet, inkludert bein av minst 17 dronter i ulike stadier av modenhet, men ingen unger. Flere bein var åpenbart fra skjelettet til en enkelt fugl, som var bevart i sin naturlige posisjon.{{sfn|Rijsdijk et al.|2011}} Disse funnene ble offentliggjort i desember 2005 i Naturalis-museet i [[Leiden]]. 63 % av fossilene som ble funnet i sumpen, var av [[skilpadder]] av den utdødde slekten ''[[Cylindraspis]]'', og 7,1 % av dronter. De hadde blitt avsatt i løpet av flere århundrer. Påfølgende utgravninger antydet at dronter og andre dyr ble sittende fast i sumpen mens de prøvde å finne vann under en lang tørkeperiode for rundt 4200 år siden.{{sfn|Rijsdijk et al.|2011}} Videre trivdes [[Blågrønnbakterier|cyanobakterier]] under forholdene skapt av [[Avføring|ekskrementer]] fra dyr som var samlet rundt sumpen, som døde av forgiftning, dehydrering og nedtramping.<ref>{{cite journal | doi = 10.1177/0959683614567886| title = A deadly cocktail: How a drought around 4200 cal. Yr BP caused mass mortality events at the infamous 'dodo swamp' in Mauritius| journal = The Holocene| volume = 25| issue = 5| pages = 758–771 | year = 2015| last1 = De Boer | first1 = E. J.| last2 = Velez | first2 = M. I.| last3 = Rijsdijk | first3 = K. F.| last4 = De Louw | first4 = P. G.| last5 = Vernimmen | first5 = T. J.| last6 = Visser | first6 = P. M.| last7 = Tjallingii | first7 = R.| last8 = Hooghiemstra | first8 = H.}}</ref> Selv om mange små skjelettbiter ble funnet under de nylige utgravningene av sumpen, ble få funnet i løpet av 1800-tallet, sannsynligvis på grunn av mindre raffinerte metoder ved innsamling.{{sfn|Meijer|Gill|de Louw|van den Hoek Ostende|2012|pp=177–184}}

Louis Etienne Thirioux, en amatør-naturforsker fra [[Port Louis]], fant også mange dronterester rundt 1900. De inkluderte det første artikulerte eksemplaret, som er det første subfossile dronteskjelettet funnet utenfor Mare aux Songes, og de eneste restene av et ungt eksemplar, en nå tapt tars.{{sfn|Hume|2006}}{{sfn|Hume|Walters|2012|pp=134–136}} Det tidligere eksemplaret ble funnet i 1904 i en hule nær fjellet Le Pouce, og det er det eneste kjente komplette skjelettet av én dronte. Thirioux donerte eksemplaret til Museum Desjardins (nå Natural History Museum Port Louis).{{sfn|Gillespie|Clague|2009|p=231}}{{sfn|Richards|2012|p=15}} Thiriouxs arvinger solgte et annet montert skjelett (sammensatt av minst to skjeletter, med en hovedsakelig rekonstruert hodeskalle) til Durban Museum of Natural Science i [[Sør-Afrika]] i 1918. Disse to skjelettene er de mest kjente dronterestene, inkludert beinelementer som tidligere ikke er registrert (som kneskåler og vingebein). Selv om noen samtidige forfattere bemerket viktigheten av Thiriouxs eksemplarer, ble de ikke vitenskapelig studert. De var stort sett glemt før 2011 da de ble undersøkt av en gruppe forskere. De monterte skjelettene ble [[Laserskanning|laserskannet]], og 3D-modeller ble konstruert, som ble grunnlaget for en monografi fra 2016 om [[Osteologi|osteologien]] til dronten.{{sfn|Claessens|Hume|2016}}{{sfn|Claessens|Meijer|Hume|Rijsdijk|2016}} I 2006 fant oppdagelsesreisende et komplett skjelett av en dronte i en lavahule på Mauritius. Dette var bare det andre hele skjelettet av et enkelt eksemplar som noen gang er funnet, og det eneste i nyere tid.<ref>{{cite journal|last1=Middleton|first1=G. J.|last2=Hume|first2=J. P.|title=The discovery of a Dodo ''Raphus cucullatus'' Linn. (Aves, Columbiformes) in a highland Mauritian lava cave|journal=Helictite|date=2016|volume=42|pages=13–20}}</ref>

På verdensbasis har 26 museer betydelige beholdninger av drontemateriale, nesten alle funnet i Mare aux Songes. Natural History Museum, [[American Museum of Natural History]], Cambridge University Museum of Zoology, Senckenberg Museum og andre har nesten komplette skjeletter, satt sammen av de adskilte subfossile restene av flere individer.{{sfn|Fuller|2002|pp=123–129}} I 2011 ble en treboks fra [[edvardiansk tid]] som inneholdt drontebein, gjenoppdaget på Grant Museum ved [[University College London]] under forberedelsene til en flytting. De hadde vært lagret sammen med [[Krokodiller|krokodillebein]] frem til da.{{sfn|Kennedy|2011}}

== Drontens kulturelle betydning ==
Dronten dukker jevnlig opp i europeisk skjønnlitteratur, selv fra før den ble utryddet. Den er ofte et symbol på fjerne land og på grådighet, for fuglen ser velfødd ut.<ref>{{cite journal | doi = 10.1017/S0007087415000011| pmid = 26256311| title = Assembling the dodo in early modern natural history| journal = The British Journal for the History of Science| volume = 48| issue = 3| pages = 387–408| year = 2015| last1 = Lawrence | first1 = N. | url = https://www.repository.cam.ac.uk/bitstream/1810/247543/1/Lawrence%202015%20The%20British%20Journal%20for%20the%20History%20of%20Science.pdf}}</ref>

Dronten er med i [[Lewis Carroll]]<nowiki/>s [[Alice i Eventyrland|''Alice i Eventyrland'']] fra 1865. Det antas at Carroll, som stammet, identifiserte seg med fuglen på grunn av fuglens engelske navn, ''dodo.'' Det minnet om fuglens navn da Carroll introduserte seg selv som "Do-do-dodgson", som var hans faktiske etternavn{{sfn|Turvey|Cheke|2008}}. Carroll og jenta som ga inspirasjon til Alice-figuren, hadde sett drontene utstilt på Oxford University Museum of Natural History{{sfn|Fuller|2002|pp=134–138}}. Bokens popularitet gjorde dronten til et velkjent symbol på utryddelse.{{sfn|Mayell|2002}}

Eksempler på andre litterære verk der dronten dukker opp, er blant annet [[Douglas Adams]]' roman ''Dirk Gently's Holistic Detective Agency'', hvor dronten og dens utryddelse er en viktig drivkraft. Den svenske forfatteren Harriet Löwenhjelm skriver om dronten i diktet «Jakt på fågel». I ''[[Mummipappa]] på eventyr'' av [[Tove Jansson]] er det en skikkelse ved navn Dronten Edward som ligner en dronte, og i Jasper Ffordes bokserie om Thursday Next har hovedpersonen en klonet dronte som kjæledyr.

Poeten [[Hilaire Belloc]] skrev følgende dikt, som ble utgitt i 1896 i hans ''The Bad Child's Book of Beasts'':

{{sitat|The Dodo used to walk around,<br>
And take the sun and air.<br>
The sun yet warms his native ground –<br>
The Dodo is not there!<br>
<br>
The voice which used to squawk and squeak<br>
Is now for ever dumb –<br>
Yet may you see his bones and beak<br>
All in the Mu-se-um.{{sfn|Belloc|1896|pp=27–30}}{{sfn|Fuller|2002|pp=134–138}}
}}

Dronten brukes som maskot for en rekke produkter, spesielt på [[Mauritius]].{{sfn|Fuller|2002|pp=140–153}} Der vises den som [[skjoldholder]] på våpenskjoldet til Mauritius, på mauritiske mynter, som [[vannmerke]] på sedlene deres og som bakgrunn på øyas immigrasjonsskjema.{{sfn|Fryer|2002}}<ref>{{cite web|url=http://www.banknotenews.com/files/472987788e29ebc59d047bd039abfeb2-2732.php|title=Mauritius new 25- and 50-rupee polymer notes confirmed|website=banknotenews.com|access-date=2023-02-14|archive-date=2015-01-09|archive-url=https://web.archive.org/web/20150109031939/http://www.banknotenews.com/files/472987788e29ebc59d047bd039abfeb2-2732.php|url-status=yes}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Kyne|first1=P. M.|last2=Adams|first2=V. M.|title=Extinct flagships: linking extinct and threatened species|journal=Oryx|date=2016|volume=51|issue=3|pages=471–476|doi=10.1017/S0030605316000041}}</ref> En smilende dronte er symbolet på ''Brasseries de Bourbon'', et bryggeri i [[Réunion]].{{sfn|Cheke|Hume|2008|p=31}}

Dronten brukes også som symbol for organisasjoner som jobber for å beskytte truede arter, slik som Durrell Wildlife Conservation Trust og Durrell Wildlife Park. Hvert år deler Center for Biological Diversity ut en gummidronte, ''The Rubber Dodo Award'', til den som "har gjort mest for å ødelegge dyreliv, arter og biologisk mangfold".<ref>{{cite web|title=Pesticide Peddler Monsanto Wins 2015 Rubber Dodo Award|url=http://www.biologicaldiversity.org/news/press_releases/2015/rubber-dodo-11-05-2015.html|publisher=Center for Biological Diversity|accessdate=18. november 2015|format=Press release|date=5. november 2015|archive-date=2015-11-19|archive-url=https://web.archive.org/web/20151119153905/http://www.biologicaldiversity.org/news/press_releases/2015/rubber-dodo-11-05-2015.html|url-status=yes}}</ref> I 2011 fikk edderkoppen ''Nephilengys dodo'', som bor i de samme skogene som dronten gjorde, sitt artsnavn for å øke bevisstheten om behovet for å beskytte Mauritius' dyreliv og natur.{{sfn|Kuntner|Agnarsson|2011}}  To arter av [[maur]] har også blitt oppkalt etter dronten: ''Pseudolasius dodo'' i 1946 og ''Pheidole dodo'' i 2013.<ref>{{cite journal |last=Donisthorpe |first=H. S. J. K. |title=New species of ants (Hym., ''Formicidae'') from the island of Mauritius |journal=Annals and Magazine of Natural History |volume=12 |issue=95 |pages=776–782 |date=1946 | url = http://antbase.org/ants/publications/5831/5831.pdf |doi=10.1080/00222934508654782}}</ref><ref>{{cite journal | last1 = Fischer | first1 = G. | last2 = Fisher | first2 = B. L. |title = A revision of ''Pheidole'' Westwood (Hymenoptera: Formicidae) in the islands of the Southwest Indian Ocean and designation of a neotype for the invasive ''Pheidole megacephala''| journal = [[Zootaxa]]| volume = 3683 |issue=4| pages = 301–356 | year = 2013 |doi=10.11646/zootaxa.3683.4.1}}</ref> I 1991 fikk en art [[Isopoder|tanglus]] kjent fra et korallrev utenfor Réunion navnet ''Hansenium dodo''.<ref>{{cite journal |last=Donisthorpe |first=H. S. J. K. |title=New species of ants (Hym., ''Formicidae'') from the island of Mauritius |journal=Annals and Magazine of Natural History |volume=12 |issue=95 |pages=776–782 |date=1946 | url = http://antbase.org/ants/publications/5831/5831.pdf |doi=10.1080/00222934508654782}}</ref><ref>{{cite journal | last1 = Fischer | first1 = G. | last2 = Fisher | first2 = B. L. |title = A revision of ''Pheidole'' Westwood (Hymenoptera: Formicidae) in the islands of the Southwest Indian Ocean and designation of a neotype for the invasive ''Pheidole megacephala''| journal = [[Zootaxa]]| volume = 3683 |issue=4| pages = 301–356 | year = 2013 |doi=10.11646/zootaxa.3683.4.1}}</ref> Navnet har også blitt brukt i vitenskapelige sammenhenger basert på drontens manglende evne til å fly. Et [[gen]] i et kromosom av [[Drosophila|fruktfluer]], nødvendig for deres evne til å fly, er kalt "dodo".{{sfn|Maleszka|Hanes|Hackett|De Couet|1996}}

I 2009 ble en tidligere upublisert nederlandsk illustrasjon av en dronte, laget på 1600-tallet, solgt hos [[auksjonshus]]et [[Christie's]] for £44&nbsp;450.{{sfn|Christie's|2009}}{{sfn|Jamieson|2009}}. Det er ukjent om illustratøren avbildet et eksemplar av en dronte, eller om illustrasjonen er en kopi av et tidligere bilde.{{sfn|Christie's|2009}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_176204">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/176204
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2020-08-16
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2020-08-16
 }}</ref>


<ref name="del Hoyo & Collar (2014)">del Hoyo, J. & Collar, N.J. (2014). HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 1: Non-passerines. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>


<ref name="HBW Alive (2020)">(2020). Dodo (''Raphus cucullatus''). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/1414076 on 14 April 2020). </ref>


<ref name="iucn">{{Kilde artikkel
| doi=10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22690059A93259513.en
| tittel=''Raphus cucullatus''
| forfatter=BirdLife International
| side=e.T22690059A93259513
| år=2016
| verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref>

<ref name="Kitchener (1993)">Kitchener, Andrew C. (August 1993). [https://www.newscientist.com/article/mg13918884.300-justice-at-last-for-the-dodo.html Justice at last for the dodo]. ''New Scientist'': '''24'''.</ref>


<ref name="Oxford Dodo 1">{{cite journal|last1=Nowak-Kemp|first1=M.|last2=Hume|first2=J. P.|title=The Oxford Dodo. Part 1: the museum history of the Tradescant Dodo: ownership, displays and audience|journal=Historical Biology|volume=29|issue=2|date=2016|pages=234–247|doi=10.1080/08912963.2016.1152471}}</ref>

<ref name="Oxford Dodo 2">{{cite journal|last1=Nowak-Kemp|first1=M.|last2=Hume|first2=J. P.|title=The Oxford Dodo. Part 2: from curiosity to icon and its role in displays, education and research|journal=Historical Biology|volume=29|issue=3|date=2016|pages=296–307|doi=10.1080/08912963.2016.1155211}}</ref>
<ref name="Roberts & Solow (2003)">Roberts, D.L. & Solow, A.R. (2003) When did the Dodo become extinct? ''Nature'' '''426'''(6464): 245.</ref>


<ref name="Shapiro et al. (2002)">Shapiro, B., Sibthorpe, D., Rambaut, A., Austin, J., Wragg, G.M., Bininda-Emonds, O.R.P., Lee, P.L.M. & Cooper, A. (2002) Flight of the Dodo. ''Science'' '''295'''(5560): 1683.</ref>


</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Duefugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Utdødde fugler]]
[[Kategori:Utryddede arter på IUCNs rødliste]]