Redigerer Drapene på Bülowplatz

[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-12159, Berlin, Trauerzug für ermordete Polizisten.jpg|thumb|Bisettelsen av Anlauf og Lenck ble gjennomført med stor deltakelse i Berlin i 1931]]
'''Drapene på Bülowplatz''' var drapene på to politikapteiner, '''Paul Anlauf''' og '''Franz Lenck''', utført av medlemmer av [[Kommunistische Partei Deutschlands]] (KPD) på Bülowplatz foran KPDs hovedkontor i Berlin den 9. august 1931, i den perioden som er kjent i tysk historie som [[Weimarrepublikken]]. Både Anlauf og Lenck var medlemmer av [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands]] (SPD) og var forhatt av KPD for å slå ned på opptøyer og ulovlige demonstrasjoner organisert av KPD. Drapene fikk stor oppmerksomhet i samtiden og Anlauf og Lenck ble bisatt med stor deltakelse, særlig fra SPD og de andre partiene som utgjorde den såkalte [[Weimarkoalisjonen]] som forsvarte det liberale demokratiske systemet.

I ettertid har drapene særlig blitt husket fordi to av drapsmennene senere ble noen av de mektigste mennene i [[DDR]]. Disse var DDRs første leder [[Walter Ulbricht]] og [[Erich Mielke]] som ble sjef for [[Stasi]]. Mange av drapsmennene flyktet etterpå til Sovjetunionen, der flere av dem ble henrettet i 1937 under [[Moskvaprosessene]] som gikk hardt ut over tyske kommunister i sovjetisk eksil.

I DDR var drapene på Bülowplatz totalt fortiet av ideologiske grunner, mens i [[Forbundsrepublikken Tyskland]] ble de gjenstand for en normal historisk behandling, og Ulbrichts og Mielkes rolle bidro også til en økt interesse for dem. Ulbricht døde i 1973. Etter [[Tysklands gjenforening]] i 1990 ble det i 1992 reist tiltale mot Mielke for drapene ved tingretten i Berlin (Mielke hadde hatt en arrestordre på seg i Vest-Berlin helt siden 1947 i forbindelse med Bülowplatz-drapene) og i 1993 ble han dømt til seks års ubetinget fengsel for overlagt drap på både Anlauf og Lenck.

Mielke fremstod under rettssaken som sterkt mentalt svekket og det ble reist spørsmål ved om han var strafferettslig tilregnelig og i stand til å forstå rettssaken. Han ble løslatt i en alder av 88 år i 1995 etter soning av drøyt to tredeler av straffen, og var da Tysklands eldste fange. På grunn av Mielkes alder og svekkede mentale tilstand ble den prosessen som pågikk mot ham for hans gjerninger som Stasisjef innstilt, og drapene på Bülowplatz ble derfor det eneste Mielke ble dømt for etter gjenforeningen. I dommen Mielke fikk for drapene på Bülowplatz tok imidlertid dommeren, [[Theodor Seidel]], opp Mielkes gjerninger i DDR, og slo fast at Mielke «vil gå inn i historien som en av de mest fryktede diktatorer og politiministre i det 20. århundre».<ref>[http://www.nytimes.com/2000/05/26/world/erich-mielke-powerful-head-of-stasi-east-germany-s-vast-spy-network-dies-at-92.html Erich Mielke, Powerful Head of Stasi, East Germany's Vast Spy Network, Dies at 92]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*Koehler, John O. (1999). ''Stasi: The Inside Story of the East German Secret Police''. West View Press. ISBN 0-8133-3409-8.
*Kießling, Wolfgang (1998). ''Leistner ist Mielke. Schatten einer gefälschten Biographie''. Berlin: Aufbau Taschenbuch Verlag. ISBN 3-7466-8036-0.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Weimarrepublikken]]
[[Kategori:Drap]]