Redigerer Drammensfjorden

{{Infoboks vannmasse
|zoom=8}}
[[Fil:Dram Bay (JW Edy plate 46).jpg|mini|Innseilingen til Drammensfjorden anno 1800, malt av [[John William Edy]]{{Byline|Nasjonalmuseet}}]]
[[Fil:Svelvik morain.jpg|mini|Svelvik-ryggen på tvers av fjorden, sett mot nord fra [[Holmsbu]]{{Byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:Drammensfjorden islagt-3.jpg|mini|Drammensfjorden en vinterdag i 2010, med [[Lierstranda]] og [[Nøste]] i forgrunnen{{Byline|Øyvind Holmstad}}]]
[[Fil:MV Auto Baltic of Helsinki UECC IMG 4215 IMO 9121998.JPG|mini|M/V Auto Baltic, fotografert ved munningen av Drammensfjorden i 2010{{Byline|Erlend Bjørtvedt}}]]
[[Fil:Kartblad 174-1- Situations Charte over det Liersche Herr Oberst von Lützow anbetroede Dragon Compagnie; versjon 1, 1765.jpg|mini|Dansk-norsk kart over de avgjørende forsvarsstillingene ved Drammensfjorden ved [[Karl XII]]s [[det første Norgesfelttoget|første felttog i Norge]], 1716]]

'''Drammensfjorden''' er en [[fjord]] i kommunene [[Drammen]], [[Lier]] og [[Asker]] i [[Buskerud]] og [[Akershus]] fylker. Fjorden starter ved [[Drammen]] og utløpet av [[Drammenselva]] i nord, og er om lag 30 km lang. Den strekker seg videre fra [[Drammen]] og [[Lier]] forbi landskapet [[Hurumlandet]] i [[Asker]] på østsiden, og munner ut i [[Breiangen]] i [[Ytre Oslofjord]]. 

Omtrent 17 km fra Drammen, ved [[Svelvik (tettsted)|Svelvik]], snevres fjorden inn til det om lag 200 meter smale [[sund]]et [[Svelvikstrømmen]]. Innsnevringen skyldes en [[endemorene]] som stikker ut fra Hurumlandet. Morenen kalles Svelvikryggen, og deler fjorden i en dypere indre del hvor den er dypere enn 100 meter i et stort område, på det dypeste 123 meter, fra [[Hyggen]] ut til Svelvikstrømmen og grunnere ytre del. 

På sørsiden av Svelvikryggen ligger tettstedet [[Verket]], med [[Hurum kirke]] og [[Klokkarstua]] oppe i åssiden. Halveis mellom Svelvikstrømmen og utløpet i Breiangen ligger det gamle ladestedet [[Holmsbu]] på Hurumlandet på østsiden av fjorden. Ved vestsiden av utløpet ligger det gamle industristedet [[Berger]]. 

== Navn ==
Drammensfjorden er kjent fra [[norrøn tid]] under navnet ''Dramn, Dravn, Dråvn'' eller ''Drofn'', ord som man tror betyr «uklart vann» eller «bølger». Mens [[Knut den mektige]] ble tatt til konge på [[Øretinget]], gjemte [[Olav Haraldsson]] seg i Dravn (Drammensfjorden) med flåten sin.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Soga_um_Olav_den_heilage] ''[[Olav den helliges saga]]'', avsnitt 173</ref> I [[vikingtiden]] stod vannet omkring fire meter høyere, og fjorden kan ha gått helt til [[Hokksund]], mens nedre del av Drammenselva var en smal arm av Drammensfjorden.<ref name="ReferenceA">{{Kilde bok|tittel = Fra fangstmann til viking|etternavn = Johansen|fornavn = Øystein Klock|utgiver = Øvre Eiker kommune|år = 1994|isbn = |utgivelsessted = Hokksund|sider = |kapittel = }}</ref> 

Vannløpet fra Vikersund helt til Svelvik ble fra gammelt kalt ''Drammen, Drofn, Drafn'' eller ''Dramn''. [[St. Hallvard]] ble sagt å ha druknet i Drafn.<ref>https://nbl.snl.no/Hallvard_Den_Hellige</ref> Rundt 1600 hadde selve [[Drammenselva|elven]] fått navnet ''Storelven'' eller ''Ekerelven'', mens «Drammen» var navnet på fjorden ut til Svelvik. Fra 1600 ble «Drammen» felles navn for de tre tettstedene ved elvens utløp, og navnene «Drammenselven» og «Drammensfjorden» ble vanlige.<ref name=Borgen>Borgen, Per: ''Hvor Drammenselven iler.'' Drammen: Forlag for by- og bygdehistorie, 1997.</ref>

== Vannforhold og vannkvalitet ==
Svelvikryggen og Svelvikstrømmen kombinert med [[Ferskvann|ferskvannet]] fra Drammensvassdraget, gjør at fjorden nord for Svelvik består av [[brakkvann]] og fungerer nesten som en innsjø. Fiskefaunen innenfor Svelvik er omtrent som i Drammenselva. Ferskvannsstrømmen ut fjorden fører til at de dypere lagene av saltvann strømmer opp elva forbi Drammen sentrum og torsk og maneter kan komme helt opp til [[Landfalløybrua]]. Ved flom i Drammenselva dominerer ferskvann fjorden innenfor Svelvik.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schandy, Tom | utgivelsesår = 2000 | tittel = Naturperler i Buskerud | isbn = 8299568218 | utgivelsessted = Drammen | forlag = T. Helgesen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091807053 | side = }}</ref> 

På overflaten er vannet nokså ferskt, noe som gjør badeplassene frie for maneter, men lengre nede finnes saltvann, slik at man også har saltvannsfisk som torsk, sei, flyndre og makrell i fjorden. Det er populært å drive [[isfiske]] på fjorden. Innenfor Svelvikstrømmen, på Hurum-siden av fjorden, ligger er godt bevart utdødd korallrev på 10–20 meters dyp. 

Drammensfjorden har hatt utfordringer med [[Vannforurensning|forurensning]]. Kloakkrensning kombinert med omlegging av industrien og [[Næringsliv|næringslivet]] i Drammen har gjort fjorden renere. Laks og sjøørret er derfor igjen å finne i fjorden, Drammenselva og [[Lierelva (Buskerud)|Lierelva]]. [[Drammensvassdraget]] er blant Norges viktigste områder for [[laks]], men har hatt problemer med lakseparasitten [[Gyrodactylus salaris]].

== Skipstrafikk, isforhold og isbrytere ==
Drammensfjorden er åpen for skipstrafikk året rundt. I vintertiden settes isbrytere inn etter behov. Det smale sundet ved Svelvik trafikkeres av en [[Bilferge med svingbart dekk|bilferge]].

Drammensfjorden innenfor [[Svelvikstrømmen]] har, blant på grunn av det lave saltinnholdet i fjorden, som regel frosset til vinterstid. Tidligere måtte seilskutene derfor overvintre i Svelvik, noe som skapte næringsgrunnlag for skipsreparasjon i Svelvik. Etter at [[dampskip]] og [[Isbryter|isbrytere]] ble innført, kunne skipstrafikken gå helt til Drammen hele året. Før var dette vanligvis is fra desember til mars/april men i senere tid har det vært mye mindre is i fjorden.<ref name=":1" /><ref name=":2" /><ref name=":3" /> 

Den første isbryteren ble bygget ved [[Nylands mekaniske verksted|Nylands Værksted]] i 1889 og hadde [[dampmaskin]]. En ny isbryter, Tjalve, med 250 hk ble bygget i 1892 og den fikk selskap av Thor i 1918. Disse to holdt råken inn til [[Drammen havn]] åpen om vintrene frem til slutten av 1950-årene, da ble de avløst av Thor II med 800 hk. [[DS «Thor III»|Thor III]] overtok i 1960, den har 1430 HK og er fremdeles i bruk.<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Svelvik 1945–1995 | isbn = 8299367204 | utgivelsessted = Svelvik | forlag = Svelvik kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017031748064 | side = }}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://norsk-fartoyvern.no/fartoy/thor-iii/|tittel=Thor III|besøksdato=2023-01-25|språk=nb-NO|verk=Norsk fartøyvern}}</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/isbrytere/|tittel=Isbrytere {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2023-01-25|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref> 

== Historie ==
På slutten av [[istiden]] stod havet omkring 200 meter høyere enn i dag. Da isen trakk seg tilbake, ble Drammensdalen fylt av [[havvann]]. Ved Eiker er den [[Marin grense|marine grensen]] på 190-195 meter. 

[[Brefront]]en hadde i istiden trolig et opphold ved Svelvik, slik at breelven bygget opp en grusavsetning, i dag kjent som Svelvik-ryggen. Ryggen har høyeste punkt 60 moh. som ligger langt under marin grense på stedet. Det innebærer at avsetningen skjedde langt under den tids havnivå.<ref>Jørgensen, Per: ''Kvartærgeologi''. Landbruksforlaget, 1995.</ref>

I [[bronsealderen]] stod havet fortsatt ni til 14 meter høyere enn i dag, slik at den tids Drammensfjord strakte seg opp gjennom Drammenselvas dalføre opp til og forbi [[Hellefossen]].<ref name="ReferenceA" /> Ved overgangen mellom eldre og yngre [[jernalder]] hadde landet hevet seg så mye at Hellefossen trolig fremstod som et stryk. De eldste gårdene ble anlagt da vannstanden var høyere, slik at nær Drammenselva er gårdene yngre.<ref name="ReferenceA" /> 

Nedre del av Drammenselva og dalføret var i vikingtid fortsatt en smal arm av Drammensfjorden.<ref name="ReferenceA"/> Dersom teorien om at Ryggkollen dannet en innsjø i Nedre Eiker er riktig, kan Hellefossen ha kommet til syne i løpet av vikingtid og over relativt kort tid. En teori antar at en [[morene]] ved Ryggkollene i forhistorisk tid sperret elvens løp, slik at store deler av nedre Eiker var en innsjø. Vannstanden kan ha vært nesten så høy som [[Haug kirke]]s murer, kanskje 15-16 meter over havet. En gang i tidlig vikingtid gravde elven seg gjennom sandmorenen, og innsjøen forsvant på relativt kort tid. Teorien om innsjøen innebærer at Drammensfjorden den gang gikk omtrent til Ryggkollen.<ref name=Borgen/><ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = Fabrikken ved Hellefossen : Borregaard Hellefoss 1898–1998|etternavn = Ek|fornavn = Bent|utgiver = Borregaard|år = 1998|isbn = |utgivelsessted = Hokksund|sider = |kapittel = }}</ref>

I vikingtid og middelalder ble Drofn eller Dramn brukt både om Drammenselven (fra Vikersund) og fjorden innenfor Svelvik. Mellom Svelvik og elvemunningen ble fjorden oppfattet som en innsjø. Hellig-Olav styrte inn Oslofjorden til «det vann som heter Drofn» for å unngå Knut den mektige. Svelvikstrømmen ble på den tiden oppfattet som vassdragets munning. Gradvis gikk navnet Dramn eller Drammen over til å bety innsjøen (det vil si fjorden innenfor Svelvik), mens elven ble kalt Eikerelven eller Storelven. Rundt 1600 skrev [[Jens Nilssøn]] at grensen mellom de to gikk straks ovenfor Kobberviken.<ref>Pedersen, Tord: ''Drammen''. Bind 1. Drammen, 1961</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/unnga-fisk-og-skalldyr-fra-forurensede-havner-fjorder-og-innsjoer Mattilsynet.no: Advarsler mot fisk og sjømat fra Drammensfjorden.]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjorder i Buskerud]]
[[Kategori:Drammensfjorden]]
[[Kategori:Drammens geografi]]
[[Kategori:Liers geografi]]
[[Kategori:Askers geografi]]