Redigerer
Drammens Jernstøberi
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks firma | firmanavn = Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted | selskapsform = Aksjeselskap }} '''Drammens Jernstøberi''' eller '''Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted''' som var det fulle navnet, lå på Tangen i [[Drammen]]. Jernstøperiet holdt på i over 130 år og var en av Norges største bedrifter i sitt slag. Den var en mangfoldig teknologibedrift med et meget bredt produktspektret. == Historien == === Starten med de første ovnene === Det hele startet med [[Berent Christian Blichfeldt]] (1821-1863), som kom fra Drammen, han hadde en tid arbeidet som materialforvalter ved jernverket [[Eidsfos Verk]] i [[Hof]]. Han startet [[jernstøperi]]<nowiki/>et i 1846 som hadde to [[Kuppelovn|kuppelovner]] som benyttet [[engelsk]] [[råjern]], basert på [[koks]] og en [[dampmaskin]] som drev blåseviftene til ovnene. Fabrikken lå nede ved [[Drammensfjorden]] og her var det også et [[mekanisk verksted]]. === Alt fra vedovner til statuer === I 1857 ble [[Poul E. Schmidt]] (1827-1889) ansatt som bestyrer, en stilling han hadde til 1889. Støpejern var mye benyttet på den tiden. Jernstøperiet vokste og det ble laget mange forskjellige produkter som [[Ovn|vedovner]], [[Vedkomfyr|vedkomfyrer]], [[Bryggepanne|bryggepanner]], [[Gryte (kokekar)|gryter]] og [[kakejern]]. Produksjonen av ovner varte i 130 år. Det ble også laget [[Statue|statuer]] og [[Byste|byster]] av [[bronse]]. Av disse kan nevnes statuen av [[Henrik Wergeland|Wergeland]] ([[Brynjulf Bergslien]]) i [[Studenterlunden]] i [[Oslo]], [[Anton Martin Schweigaard]] ([[Julius Middelthun]]) på [[Universitetsplassen (Oslo)|Universitetsplassen]] i Oslo, [[Johannes Brun]] (Brynjulf Bergslien) på [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] i Oslo, løvene ([[Lars Utne|Lars Utnes]]) på [[Nationaltheatret|Nasjonalteatrets]] inngangsfasade i Oslo. Av byster kan man nevne [[Johan Jørgen Schwartz]] ([[Gustav Vigeland]]) på [[Strømsø torg]] i Drammen, [[Paul Erik Schmidt]] (Brynjulf Bergslien) på [[Tangen kirke (Drammen)|Tangen kirkegård]] i Drammen, [[Fridtjof Nansen|Fritjof Nansen]] ([[Anders Svor]]) og [[Bjørnstjerne Bjørnson]] ([[Mathias Skeibrok]]). Det ble støpt over 100 statuer og byster frem til 1914. === Brannen og dampfartøyer === En stor brann i 1870 ødela hele støperiet. Det ble bygget et nytt fabrikkanlegg og det ble startet med skipsreparasjoner og senere bygging av nye [[Dampskip|dampfartøyer]]. De bygget 23 mindre (50-200 fot) dampfartøyer som «[[DS «Stadshauptmand Schwartz»|Stadshauptmand Schwartz]]» som gikk på [[Eikeren]] og «Gyldenløve I» som var en godsbåt i trafikk mellom Drammen og [[Oslo|Christiania]]. De eksporterte også dampskip, blant annet til [[Finland]] og [[Russland]]. Produktutvalget ble stadig større, alle slags [[Redskap|redskaper]], maskindeler, jern og metal varer ble produsert. I 1872 ble Jernstøperiet omdannet til [[aksjeselskap]]. [[Fil:Drammen16202 Drammen Jernstøperi ed1.jpg|miniatyr|Drammen Jernstøperi på Tangen.]] === Vannkraft og annen industri === Fabrikken begynte også å levere til [[vannkraft]] industrien, [[Hans Gerard Stub]] (1855-1946) som var direktør fra 1892 sørget for at Jernstøperiet var i spissen for turbinteknologien, spesielt [[Francisturbin|Francisturbiner.]] I tillegg til [[Turbin|turbiner]] produserte de også turbinregulatorer, [[Dampkjele|dampkjeler]] og [[Dampmaskin|dampmaskiner]]. Senere også regulerbare [[Damluke|luker]] av forskjellige slag. Det ble også produsert maskiner og utstyr til [[Papirmasse|tresliperier]], [[Cellulosefabrikk|cellulosefabrikker]], [[Papirindustri|papirfabrikker]] og [[Sildeoljefabrikk|sildeoljefabrikker]]. Ingeniør Stub moderniserte Jernstøperiet før han tok med seg turbin-teknologien til sin neste arbeidsplass [[Kværner (selskap)|Kværner]] i 1900. Hos Kværner bygget han opp Norges fremste turbinverksted, som også internasjonalt var en av de fremste til helt til ut på 1980-årene. [[Fil:Drammen18090 Drammen Jernstøperi ed2.jpg|miniatyr|Drammen Jernstøperi og Drammensfjorden.]] === Myrens Verksted og kranproduksjon === Økonomien var ikke bra så i 1908 [[Myrens Verksted]] (J&A Jensen og Dahl) gikk inn som medeier og samarbeidspartner, og skipsbyggingen ble overført til [[Fredrikstad Mekaniske Verksted|Fredrikstad Mek. Værksted]]. I 1913 ble det installert et elektrisk stålstøperi slik at de kunne støpe ulike [[Legering|stållegeringer]]. Manganstål til slitedeler i knuseverk etc. hadde tidligere blitt innført fra utlandet. Man avsluttet produksjonen av dampkjeler og satset på [[Heisekran|lastekraner]], spesielt havnekraner. I mange år ble kranproduksjonen en stor del av virksomheten, de var meget allsidige og leverte blant annet [[Traverskran|traverskraner]] til industri og vannkraftverk, beddingkraner til [[skipsverft]], svingportalkraner til [[Havn|havner]], losseapparater til [[skip]] og [[Vinsj|vinsjanlegg]] til [[Rørgate|rørgater]] og [[gruvedrift]]. Løftekapasiteten var på slutten opp til 275 [[tonn]]. === Kjøleanlegg === Også [[Kuldeteknikk|kjøleanlegg]] ble det satset på og Myrens kjøleavdeling ble flyttet til Drammen, den tyske ingeniøren [[Gustav Pfeffer]] (1878-1951) som var en nøkkelperson innen kjøleteknikk ble også med til Jernstøperi. De var i mange år landets eneste produsent av kjøleanlegg. Senere ble Jernstøperi storleverandør av kjølemaskiner til skip, [[Hvalkokeri|hvalkokeriet]] [[Kosmos (selskap)|Kosmos III]] var et eksempel på det. Også [[Slakteri|slakterier]], [[Bryggeri|bryggerier]] og annen næringsindustri hadde behov for kjøling og [[frysing]]. Idrettsarenaer som [[Jordal Amfi (1951)|Jordal Amfi]] (1951) og [[Valle Hovin]] (1966) fra Jernstøperiet. Den store erfaringen med [[kjøleskip]] førte til at kjøle-maskinene kom inn på det nye markedet med [[Flytende petroleumsgass|LPG-tankskip]] på 1960-tallet, dette var [[tankskip]] med nedkjølte petroleumsgasser som [[etan]] og [[propan]]. === Veihøvler === Drammenseren [[Jørgen Ringstad]] (1878-1948), som var sjef for Marinens Mine- og Torpedoverksted i [[Horten]], overtok Myrens Verksted sin store aksjepost og den daglige ledelsen av Jernverket, han var direktør i 33 år. Veimaskinavdelingen ble opprettet i 1914, i første omgang med [[Steinknuser|steinknusere]]. Dravn [[Veiskrape|veihøvler]] ble lansert i 1927 og var en selvdreven veihøvel ([[Norsk vegmuseum|Norsk Vegmuseum]] har en tegning av veihøvelen i [[Logo|logoen]]). Veihøvlene fikk lukket førerhytter på 1930-tallet og produksjonen holdt på til ut på 1950-tallet. Navnet Dravn ble også benyttet på andre produkter som vedovner og kjølekompressorer. === Nedleggelse === Rett før [[Første verdenskrig|1. verdenskrig]] var det 300 ansatte, i løpet av [[1920-årene]] vokste det til 450, mot slutten av [[1930-årene]] var det 550 ansatte, i [[1940-årene|1940-tallet]] 670 ansatte (herav 100 [[Funksjonær|funksjonærer]]), [[1960-årene]] mer enn 700 ansatte, så dette var i alle år en stor arbeidsplass i Drammen. I tillegg til støperiet var også det mekaniske maskinverkstedet omfattende med plate og [[sveiseverksted]], en maskinpark med store [[Boremaskin|bor]] og [[freseverk]], [[NC-styrte]] maskiner og monteringsverksted. Det gikk nedover med økonomien på 1970-tallet, så støperiet ble stanset i 1979 og i 1981 var det kun 120 ansatte igjen. Bedriften ble solgt til entreprenør Ole K. Karlsen (OKK-gruppen). Han startet Drammen Stål AS i 1982, men det ble nedlagt allerede i 1986.<ref>{{Kilde www|url=http://industrimuseum.no/bedrifter/drammenJern|tittel=Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted {{!}} Industrimuseum - Norsk museumsnettverk for industrihistorie|besøksdato=2021-02-27|verk=industrimuseum.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/drammens-jernstoberi-mek-vaerksted-as/|tittel=Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted A/S {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2021-02-27|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/OK-02251|tittel=Drammens Jernstøberi, Brynjulf Bergslien, Oluf Tostrup – Nasjonalmuseet – Samlingen|besøksdato=2021-02-27|språk=nb|verk=Nasjonalmuseet}}</ref> == Liste over båter bygd av Drammens Jernstøberi == [[Fil:Liste over båter bygd av AS Drammens Jernstøberi & mekaniske Værksted.jpg|miniatyr|350x350pk|Komplett liste over alle båter som ble bygd av AS Drammens Jernstøberi & mekaniske Værksted.]] # DS «Høvding», taubåt levert i 1899 # DS «[[DS «Stadshauptmand Schwartz»|Stadshauptmand Schwartz]]», passasjerbåt levert i # DS «Kveldulf», fiskedamper levert i 1903 # DS «Sleipner», fiskedamper levert i 1903 # DS «Ruth», fiskedamper levert i 1904 # DS «Vega», taubåt og isbryter levert i 1904 # DS «Onsø», passasjerbåt levert i 1904 # DS «Fjeldvik», passasjerbåt levert i 1905 # Lekter/pram, levert i 1905 # MS «Storsjø», passasjerbåt levert i 1905 # DS «Stærk», taubåt levert i 1905 # Lekter/pram, levert i 1906 # Lekter/pram, levert i 1906 # DS «Svælgfos», taubåt og isbryter levert i 1906 # MB «Tyin», passasjerbåt levert i 1906 # DS «Gyldenløve», lastebåt levert i 1906 # Lekter/pram, levert i 1906 # Lekter/pram levert i 1906 # DS «Brandbu», lastebåt levert i 1907 # DS «Viken», passasjer og lastebåt levert i 1907 # DS «Fart», taubåt og isbryter levert i 1907 # DS «Lillehammer», passasjerbåt levert i 1908 # DS «Krogstad», taubåt levert i 1908<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011100508148|tittel=Jernstøberiets båter, historien om de 23 båtene som ble bygd ved A/S Drammens Jernstøberi & mekaniske Værksted|etternavn=Gulli|fornavn=Stein|utgiver=Tangen og Åskollen Historielag|år=2004|isbn=82-997023-0-5|utgivelsessted=Norge|side=108|kapittel=Byggeliste}}</ref><br /> == Referanser == <references /> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tidligere norske industriselskaper]] [[Kategori:Norsk industri]] [[Kategori:Næringsliv i Drammen]] [[Kategori:Drammens historie]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Drammens Jernstøberi
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks firma
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon