Redigerer Drammen

{{Infoboks norsk kommune
|ordførernavn=[[Kjell Arne Hermansen]]
|ordførerparti=[[Høyre|H]]
|varaordførernavn=[[Ulf Erik Knudsen]]
|varaordførerparti=[[Fremskrittspartiet |Frp]]
|varaordførerår=[[2023]]|ordførerår=[[2023]]|
|høyeste_topp=[[Trettekollen]] (608 moh.)
|altkart=NO 3301 Drammen.svg}}

[[Fil:Drammen from east.png|thumb|Drammen, sett fra Røyken i øst. {{Byline|Kjetil Lenes}}]]
[[Fil:Drammensfjorden.jpg|thumb|Oversiktskart som viser Drammen, Drammenselva og Drammensfjorden]]
'''Drammen'''{{efn|{{Audio|Drammen.ogg|uttale}}}} er en by og [[Norges kommuner|kommune]] i [[Buskerud]] fylke. Den ligger der [[Drammensvassdraget]] munner ut i [[Drammensfjorden]]. Kommunen grenser mot [[Lier]] i nordøst, [[Holmestrand]] i sør, [[Modum]] i nord og [[Øvre Eiker]] i vest. Drammen ligger ca. 45 km sydvest for [[Oslo]]. Kommunen ble slått sammen med [[Nedre Eiker]] og [[Svelvik]] til nye Drammen kommune fra 1. januar 2020 og ble Norges 7. største kommune i folketall. Drammen er den nest største byen på [[Østlandet]]. <ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/aktuelt/forste-ar-i-ny-kommune/|tittel=Første år i ny kommune – et annerledes år|besøksdato=2021-05-28|dato=2021-04-16|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Drammen kommune|sitat=Svelvik, Drammen og Nedre Eiker har funnet sammen for å bygge en ny kommune. Målet er å stå sterkere sammen for å kunne yte innbyggerne enda bedre kommunale tjenester. Dette er et omfattende arbeid og en krevende prosess. Rådmannen har flere ganger påpekt at dette vil måtte pågå i hele denne valgperioden.|arkiv-dato=2021-05-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210515202325/https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/aktuelt/forste-ar-i-ny-kommune/|url-status=yes}}</ref>

[[Trelasthandel]]en i Drammensområdet dannet grunnlaget for fremveksten av byen, som på 1700-tallet utviklet seg til en av Østlandets viktigste sjøfarts- og handelsbyer; i 1715 fikk [[ladested]]ene [[Strømsø]] og [[Bragernes]] hver for seg status som [[kjøpstad]]. Drammen ble en del av [[Buskerud amt]] i 1760 og var senere administrasjonssenter i [[Buskerud fylke]] frem til 2020.

I moderne tid er Drammen sentrum i en av de raskest voksende [[byregion]]ene i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/okonomi/i/naXWB/her-gaar-boligbyggingen-paa-hoeygir|tittel=Her går boligbyggingen på høygir|besøksdato=2021-05-28|dato=2012-08-01|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=På Rådhuset i Drammen tar man med seg kaffekoppen og snakker med de andre i rådhuset. - På den måten har man spart mye tid på behandling av boligsaker, sier rådgiver i Drammen kommune byplan, Petter Hval.}}</ref> [[Drammensregionen]] er en del av [[Stor-Osloregionen|storbyregionen]] omkring Oslo. [[Drammen (tettsted)|Tettstedet Drammen]] er landets femte største. Den bymessige bebyggelsen strekker seg langt ut over kommunegrensene; inn i kommunene [[Lier]], [[Asker]], [[Øvre Eiker]] og [[Holmestrand]]. Tettstedets samlede befolkning er på {{Tettsted|2003}} innbyggere per 1. januar {{Tettsted|år|ref}}. Drammen kommune hadde {{formatnum:100581}} innbyggere etter kommunesammenslåingen som trådte i kraft 1. januar 2020,<ref>[https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/kvartal Folkemengde og befolkningsendringar] ssb.no besøkt 7. jan 2020</ref> og var dermed den sjuende største i landet, etter folketall. Pr 2023 hadde 30 prosent av Drammen kommunes befolkning innvandrerbakgrunn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/system/|tittel=09817: Kommune- og fylkestall for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, totalt og enkeltvis, etter landbakgrunn og andel av befolkningen (K) 2010–2023. Statistikkbanken|besøksdato=2023-05-11|språk=no|verk=SSB}}</ref>

== Navn ==
[[Fil:No-nb digibok 2014091028001 0076 1.jpg|miniatyr|Illustrasjon hentet fra boken "Norge, fremstillet i lithographerede Billeder efter Naturen", Peter Frederik Wergmann (1837)]]
Navnet ''Drammen'' kommer fra norrønt ''Drafn''. Det var opprinnelig et navn på den innerste delen av av Drammensfjorden. Drammen var brukt som fjordnavn på kart til etter 1650. Etter som ladestedene Bragernes og Strømsø ble viktigere, ble Drammen et fellesnavn på disse. I 1811 ble de slått sammen til kjøpstaden Drammen. Drammenselva het i norrøn tid ''Drǫfn.'' Det vitner gårdsnavnet ''Dramdal'' (av norrønt *''Drafnardalr'') ved elva i Øvre Eiker om. Elvenavnet er kanskje det opprinnelige. ''Drǫfn'' brukes som et ord for ‘bølge’ i norrøn poesi. Navnet kan henge sammen med det norrøne ordet ''draf''  som betyr ‘drav, avfall’ og nynorsk ''drevje'' ‘bløt masse’. Navnet kan da bety ‘den bølgende’ eller ‘den opprørte, den som har uklart vann’.<ref>{{Kilde www|url=http://www.norskstadnamnleksikon.no/|besøksdato=2023-01-17|verk=www.norskstadnamnleksikon.no}}</ref>

[[Skogfinner|Skogfinnene]] skal ha snakket om ''Drammin Kapunti'' som betyr ''Drammi'' by. Byen ble altså kalt ''Drammi'' på skogfinsk, som er en forfinsking av det norske navnet.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://editiot.finlit.fi/exist/apps/gottlund/37_P.Karvainen.xml?root=2.4.2.2.5&action=search&view=page&odd=gottlund.odd#2.4.2.2.11.26|tittel=Metsäsuomalaisten kirjeet Gottlundille|besøksdato=2023-01-17}}</ref>

== Geografi ==
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2008112511001-219 (cropped).jpg|miniatyr|Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger",  [[August Wilhelm Boesen|A.W. Boesen]] (1848)]]
Den bymessige bebyggelsen strekker seg i dalen og oppover åssidene langs [[Drammenselva]] og videre langs fjorden, og Vestfoldbanen til Skoger og Konnerud i sør. Den første bydannelsen oppsto ved munningen av Drammenselva, med [[Bragernes]] nord for munningen og [[Strømsø]] sør for denne. Byens folketall vokste gjennom hele [[1800-tallet]], særlig i siste halvdel, da det ble anlagt en rekke treforedlingsbedrifter. Veksten var mer moderat etter år 1900. 

=== Tettsteder i Drammen ===
[[Drammen (tettsted)|Tettstedet Drammen]] strekker seg inn i Øvre Eiker, Lier, Asker og Holmestrand kommuner. Drammen mottar en rekke inn pendlere fra omegnskommunene, særlig fra Lier, og har på sin side mange bosatte yrkestakere som arbeider i Oslo.

I {{tettsted|år}} var folketallet i tettstedet {{tettsted|Drammen}}, og {{tettsted|20033005}} av disse bodde i Drammen kommune. Tettstedet dekker {{Areal norske tettsteder|Drammen}} kvadratkilometer. Av dette ligger {{Areal norske tettsteder|20033005}} i Drammen kommune. Befolkningstettheten i hele tettstedet er {{tettstedtetthet|Drammen}} innbyggere per kvadratkilometer. I den delen av tettstedet som ligger i Drammen kommune er befolkningstettheten {{tettstedtetthet|20033005}} innbyggere per kvadratkilometer.{{tettsted|ref}}

Kommunen har i tillegg 3 andre tettsteder, [[Nesbygda]] med {{tettsted|Nesbygda}} innbyggere, [[Svelvik]] med {{tettsted|Svelvik}} innbyggere og [[Berger]] med {{tettsted|Berger}} innbyggere pr. {{tettsted|d|ref}}. 

Innbyggerne i Drammen kalles drammensere.

=== Topografi ===
[[Fil:Utsikt mot Drammen.jpg|thumb|Utsikt mot Drammen fra [[Finnemarka]]]]
Drammen ligger i et dalføre innerst i [[Drammensfjorden]] samt 17 [[kilometer]] innover [[Drammenselva]]. Etter slutten av forrige istid fikk Drammensdalen sin nåværende form, og etter {{formatnum:10000}} år med landhevinger, har mer av dalbunnen blitt frigjort. 

Drammen kommune omfatter 305 km², hvorav ca. 213 km² er skogareal, 30 km² er jordbruksareal og 13 km² vann.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Viken|url=http://snl.no/Viken|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-03-15|besøksdato=2021-06-05|språk=nb|fornavn=Lars|etternavn=Mæhlum}}</ref> Landskapet i Drammen er preget av tettbebyggelse langs elva og fjorden som strekker seg oppover åssidene. Drammen sentrum ligger omtrent 2 moh. Det høyeste punktet på nordsiden av Drammenselva ligger 607 moh. og heter [[Trettekollen]], åsen er i overkant av 400 moh. i snitt. Åsen på nordsiden er i snitt noe lavere, men når 558 moh. ([[Annevannshøgda]])<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Drammen|url=http://snl.no/Drammen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-05-13|besøksdato=2021-06-05|språk=nb|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref>

På den vestre delen av [[Strømsåsen]] ligger bydelen [[Konnerud]] på ca. 250 moh. Berggrunnen i Drammen består av Drammensgranitt, lavabergarten rombeporfyr, leire og sand.

En spesiell naturformasjon er [[Kjøsterudjuvet]]

Det høyeste punktet i Drammen kommune er [[Trettekollen]]. Trettekollens topp-punkt befinner seg 607,3 moh.<ref>{{Kilde www|url=https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel=Høgaste fjelltopp i kvar kommune|besøksdato=2021-05-28|språk=nn-NO|verk=Kartverket.no|sitat=Her er Kartverkets oversikt over alle kommunetoppane i heile landet, med informasjon om fjellets høgde, namn, primærfaktor, referansepunkt og meir.}}</ref>

=== Klima ===
Drammen befinner seg i klimasonen kald-temperert klima. Klimatypen i Drammen er kald og fuktig, med varm sommer.

Drammen er mindre påvirket av Oslofjorden enn Oslo og har derfor litt lavere middeltemperatur om vinteren enn hovedstaden.

Høyeste temperatur som er målt er 35,0 °C, som ble målt 3. august 1982.

{| class="wikitable"
! Normaler for Drammen (8 moh.)
! style="width: 2.5em;" | Jan
! style="width: 2.5em;" | Feb
! style="width: 2.5em;" | Mar
! style="width: 2.5em;" | Apr
! style="width: 2.5em;" | Mai
! style="width: 2.5em;" | Jun
! style="width: 2.5em;" | Jul
! style="width: 2.5em;" | Aug
! style="width: 2.5em;" | Sep
! style="width: 2.5em;" | Okt
! style="width: 2.5em;" | Nov
! style="width: 2.5em;" | Des
! style="width: 2.5em;" | År
|-----
| Temperaturnormal (°C)
| style="text-align: right;"| −5,4
| style="text-align: right;"| −4,7
| style="text-align: right;"| -0,4
| style="text-align: right;"| 4,8
| style="text-align: right;"| 11,1
| style="text-align: right;"| 15,6
| style="text-align: right;"| 17,1
| style="text-align: right;"| 15,5
| style="text-align: right;"| 10,6
| style="text-align: right;"| 6,1
| style="text-align: right;"| -0,1
| style="text-align: right;"| −4,1
| style="text-align: right;"| 5,5
|-----
| Nedbør (mm)
| style="text-align: right;"| 54
| style="text-align: right;"| 43
| style="text-align: right;"| 59
| style="text-align: right;"| 35
| style="text-align: right;"| 50
| style="text-align: right;"| 56 
| style="text-align: right;"| 51
| style="text-align: right;"| 71
| style="text-align: right;"| 90 
| style="text-align: right;"| 90
| style="text-align: right;"| 86
| style="text-align: right;"| 64
| style="text-align: right;"| 749
|}
=== Geologi ===
[[Geologi]]sk ligger Drammen innenfor det såkalte [[Oslofeltet]]. 
Fjellgrunnen i store deler av kommunen består av den næringsfattige røde [[drammensgranitt]]en (Biotittgranitt). [[Rombeporfyr]], en vulkansk bergart, er ellers dominerende i kommunen, mens [[kalkstein]] fra [[kambro-silur]] perioden setter sitt preg på enkelte lokaliteter. 

Kvartærgeologisk preges Drammen av en stor isbre som fylte dalen for ca. {{formatnum:10000}} år siden og bygde opp en [[endemorene]], [[Svelvik-morenen]], tvers over Drammensfjorden ved [[Svelvik]]. Løsmassene på dalbunnen består av [[bunnmorene]] og elveavsetninger, mens dalsidene dekkes av [[sidemorene]]r og [[steinur]]er der hvor ikke fast fjell er synlig.

=== Naturforvaltning ===
[[Drammenselva]] var lenge sterkt forurenset, bl.a. av industribedriftene ved elva. Fabrikker langs elva slapp ut avfallsstoffer, og kloakken gikk rett i elva uten rensing. I løpet av 1980- og 1990-årene ble elva renset og er igjen en av Norges beste lakseelver. Det er flere parker i byen og også flere badestrender ved Drammenselva. På sør- og nordsiden av Drammen er det store skogsområder med mange fiskevann.

[[Drammens Sportsfiskere]] er en frivillig organisasjon som blant annet setter ut fisk i over 200 vann, i Drammensområdet, på dugnadsbasis.

Drammen er en av kommunene med flest arter av viltvoksende orkidéer og [[Solbergfjellet naturreservat]] har Norges største forekomst av orkidéarten [[rød skogfrue]].

[[Fil:Kart over naturreservater i Drammen kommune.png|miniatyr|Naturreservater i Drammen kommune|276x276px]]
I Drammen kommune finnes det i 2022 tretten naturreservater.
*[[Veia naturreservat]], opprettet 15. mars 2019, 390,7 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00003489|tittel=Naturbase faktaark: Veia naturreservat|besøksdato=2021-06-05|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>
*[[Solbergfjellet naturreservat]], opprettet 9. juli 1993, 690 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00001015|tittel=Naturbase faktaark: Solbergfjellet naturreservat|besøksdato=2021-06-05|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>
*[[Strykenåsen naturreservat]], opprettet 13. desember 2002, 2084,2 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00001982|tittel=Naturbase faktaark: Strykenåsen naturreservat|besøksdato=2021-06-05|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>
*[[Bremsåsen naturreservat]], opprettet 9. juni 1993, 877,1 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00001993|tittel=Naturbase faktaark: Bremsåsen naturreservat|besøksdato=2021-06-05|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>
*[[Trestikle naturreservat]], opprettet 15. mars 2019, 1319,9 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00003488|tittel=Naturbase faktaark: Trestikle naturreservat|besøksdato=2021-06-05|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>
*[[Petersætra og Trestikledalen naturreservat]], opprettet 27. november 2020, 3124,5 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00003641|tittel=Naturbase faktaark: Petersætra og Trestikledalen naturreservat|besøksdato=2021-06-05|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>
*[[Grunnane naturreservat]], opprettet 2. oktober 1981, 2890,9 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00000848|tittel=Naturbase faktaark: Grunnane naturreservat|besøksdato=2021-06-05|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>
*[[Bremsa naturreservat]], opprettet 20. juni 1986, 51,9 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00000931|tittel=Naturbase faktaark: Bremsa naturreservat|besøksdato=2021-06-05|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>
*[[Rismyr naturreservat (Drammen)|Rismyr naturreservat]], opprettet 20. juni 1986, 47 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00001034|tittel=Naturbase faktaark: Rismyr naturreservat|besøksdato=2021-06-05|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>
*[[Austadmarka naturreservat]], opprettet 17. desember 2021, 1585 [[dekar]]
*[[Leitjernsfjellet naturreservat]], opprettet 11. februar 2022, 2266 [[dekar]]

==== Naturminner ====
*[[Skalstad naturminne]], opprettet 26. juni 1967, 0.3 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002046|tittel=Naturbase faktaark: Skalstad naturminne|besøksdato=2022-02-04|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>
*[[Austad naturminne]], opprettet 26. februar 1964, 20,4 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00000596|tittel=Naturbase faktaark: Austad naturminne|besøksdato=2021-06-05|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>

== Samfunn ==

=== Befolkning ===
{| class="wikitable" border="1" cellspacing="0" style="float: right; clear:right; margin: 0 0 0.5em 1em; padding: 0.5em; background: #fffff4; border: 1px solid #ddb; width: 240px; font-size:90%;"
|+De 20 største innvandrergruppene i Drammen etter landbakgrunn<br/>per 1. januar 2021:
! style="background:#efefef;" |Land
! style="background:#efefef;" |Befolkning<ref>https://www.ssb.no/statbank/table/09817/tableViewLayout1/</ref>
|-
|I alt
| align="right" |21 915
|-
|{{Flagg|Polen|lenke}}
| align="right" |3419
|-
|{{Flagg|Tyrkia|lenke}}
| align="right" |2689
|-
|{{Flagg|Irak|lenke}}
| align="right" |1662
|-
|{{Flagg|Afghanistan|lenke}}
| align="right" |1425
|-
|{{Flagg|Pakistan|lenke}}
| align="right" |1263
|-
|{{Flagg|Litauen|lenke}}
| align="right" |1194
|-
|{{Flagg|Somalia|lenke}}
| align="right" |1101
|-
|{{Flagg|Kosovo|lenke}}
| align="right" |1029
|-
|{{Flagg|India|lenke}}
| align="right" |959
|-
|{{Flagg|Iran|lenke}}
| align="right" |923
|-
|{{Flagg|Vietnam|lenke}}
| align="right" |908
|-
|{{Flagg|Bosnia-Hercegovina|lenke}}
| align="right" |824
|-
|{{Flagg|Syria|lenke}}
| align="right" |710
|-
|{{Flagg|Eritrea|lenke}}
| align="right" |706
|-
|{{Flagg|Sverige|lenke}}
| align="right" |663
|-
|{{Flagg|Danmark|lenke}}
| align="right" |546
|-
|{{Flagg|Russland|lenke}}
| align="right" |541
|-
|{{Flagg|Thailand|lenke}}
| align="right" |496
|-
|{{Flagg|Tyskland|lenke}}
| align="right" |430
|-
|{{Flagg|Filippinene|lenke}}
| align="right" |427
|}
[[Fil:Drammen kommunes befolkningsutvikling 1986–23.png|miniatyr|230x230px|Befolkning i de tidligere kommunene, Drammen, Nedre Eiker og skoger er sammenslått for hele perioden. Kilde:  Statistisk sentralbyrå.]]
Drammen har hatt en befolkningsvekst på over 2 prosent de siste årene og hadde {{formatnum:102000}} innbyggere 1. kvartal 2021. I 2020 var befolkningstettheten 332 Innbyggere per kvadratkilometer og 97 prosent av innbyggerne er bosatt i tettbygde strøk. 64,1 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år er i arbeid og helse- og sosialtjenester står for 20,8 prosent av sysselsettingen fulgt av varehandel som står for 16,8 prosent.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/system/|tittel=07984: Alder- og næringsfordeling (17 grupper) blant sysselsatte, etter kjønn. 4. kvartal (K) 2008–2020-PX-Web SSB|besøksdato=2022-02-04|språk=no|verk=SSB}}{{Død lenke|dato=februar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Prosentandel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen er 28 prosent, av disse er 25 prosent norskfødte med innvandrerforeldre.
=== Politikk ===
{{Se også|Politikk i Drammen|Drammens ordfører|Liste over ordførere i Drammen|Kommunedeler i Drammen kommune}}

==== Kommunestyrevalget 2023 ====
{{Valgresultat kommune
| parti1 = [[Høyre]]
| parti1prosent = 30,2
| parti1prosentendring = +4,5
| parti1stemmer = 13 487
| parti1stemmerendring = +1 256
| parti1seter = 17
| parti1seterendring = +2
| parti1formannskap = 4
| parti2 = [[Arbeiderpartiet]]
| parti2prosent = 21,9
| parti2prosentendring = -4,3
| parti2stemmer = 9 790
| parti2stemmerendring = -2 682
| parti2seter = 13
| parti2seterendring = -2
| parti2formannskap = 4
| parti3 = [[Fremskrittspartiet]]
| parti3prosent = 15,5
| parti3prosentendring = +4,8
| parti3stemmer = 6 937
| parti3stemmerendring = +1 834
| parti3seter = 9
| parti3seterendring = +3
| parti3formannskap = 3
| parti4 = [[Venstre]]
| parti4prosent = 5,2
| parti4prosentendring = +3,1
| parti4stemmer = 2 302
| parti4stemmerendring = +1 306
| parti4seter = 3
| parti4seterendring = +2
| parti4formannskap = 1
| parti5 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
| parti5prosent = 4,6
| parti5prosentendring = +0,1
| parti5stemmer = 2 057
| parti5stemmerendring = -85
| parti5seter = 3
| parti5seterendring = 
| parti5formannskap = 1
| parti6 = [[Miljøpartiet De Grønne]]
| parti6prosent = 3,6
| parti6prosentendring = -5,0
| parti6stemmer = 1 622
| parti6stemmerendring = -2 475
| parti6seter = 2
| parti6seterendring = -3
| parti6formannskap = 1
| parti7 = [[Rødt]]
| parti7prosent = 3,4
| parti7prosentendring = -0,9
| parti7stemmer = 1 526
| parti7stemmerendring = +327
| parti7seter = 2
| parti7seterendring = +1
| parti7formannskap = 
| parti8 = [[Kristelig Folkeparti]]
| parti8prosent = 2,7
| parti8prosentendring = +0,5
| parti8stemmer = 1 219
| parti8stemmerendring = +148
| parti8seter = 2
| parti8seterendring = +1
| parti8formannskap = 
| parti9 = [[Industri- og Næringspartiet]]
| parti9prosent = 2,7
| parti9prosentendring = +2,1
| parti9stemmer = 1 215
| parti9stemmerendring = +948
| parti9seter = 2
| parti9seterendring = +2
| parti9formannskap = 
| parti10 = [[Senterpartiet]]
| parti10prosent = 2,7
| parti10prosentendring = -5,3
| parti10stemmer = 1 204
| parti10stemmerendring = -2 595
| parti10seter = 2
| parti10seterendring = -3
| parti10formannskap = 
| parti11 = [[Pensjonistpartiet]]
| parti11prosent = 2,6
| parti11prosentendring = +2,6
| parti11stemmer = 1 156
| parti11stemmerendring = +1 156
| parti11seter = 1
| parti11seterendring = +1
| parti11formannskap = 1
| parti12 = [[Partiet Sentrum]]
| parti12prosent = 1,5
| parti12prosentendring = +1,5
| parti12stemmer = 663
| parti12stemmerendring = +663
| parti12seter = 1
| parti12seterendring = +1
| parti12formannskap = 
| parti13 = Folk i Drammen
| parti13prosent = 1,1
| parti13prosentendring = +1,1
| parti13stemmer = 477
| parti13stemmerendring = +477
| parti13seter = 
| parti13seterendring = 
| parti13formannskap = 
| parti14 = [[Alliansen - Alternativ for Norge]]
| parti14prosent = 0,7
| parti14prosentendring = +0,2
| parti14stemmer = 315
| parti14stemmerendring = +74
| parti14seter = 
| parti14seterendring = 
| parti14formannskap = 
| parti15 =  [[Norgesdemokratene]]
| parti15prosent = 0,6
| parti15prosentendring = +0,6
| parti15stemmer = 277
| parti15stemmerendring = +277
| parti15seter = 
| parti15seterendring = 
| parti15formannskap = 
| parti16 = [[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]]
| parti16prosent = 0,6
| parti16prosentendring = +0,3
| parti16stemmer = 247
| parti16stemmerendring = +90
| parti16seter = 
| parti16seterendring = 
| parti16formannskap = 
| parti17 = [[Liberalistene]]
| parti17prosent =  0,4
| parti17prosentendring = +0,2
| parti17stemmer = 186
| parti17stemmerendring = +90
| parti17seter = 
| parti17seterendring = 
| parti17formannskap = 
| parti18 = Andre
| parti18prosent =  
| parti18prosentendring = -8,0
| parti18stemmer = 
| parti18stemmerendring = -3 811
| parti18seter = 
| parti18seterendring = -5
| parti18formannskap = 
| valgdeltakelse = 55,1
| sumstemmer = 45 280
| sumseter = 57
| sumformannskap = 15
| ordfører = [[Kjell Arne Hermansen]]
| ordførerparti = [[Høyre]]
| varaordfører = [[Ulf Erik Knudsen]]
| varaordførerparti = [[Fremskrittspartiet]]
| merknader =Kilder: [https://valgresultater.no/valg/2023/ko/buskerud/drammen#partyDistribution valgresultat.no] og [https://www.drammen.kommune.no/politikk-samfunn/politikk/kommunestyre-og-fylkestingsvalget/ Drammen kommune] 
|seternavn=Drammen kommunestyre}}

=== Offentlige etater ===
Drammen kommune har ca. {{formatnum:4300}} ansatte{{når}}. Kommunedirektøren siden 2023 er Trude Andresen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/aktuelt/ansatt-som-ny-kommunedirektor/|tittel=Ansatt som ny kommunedirektør|besøksdato=2024-01-26|dato=2023-03-28|fornavn=Sist endret: Facebook|etternavn=Twitter|språk=no|verk=Drammen kommune}}</ref> Drammen kommune har tre rådmannsseksjoner, 41 virksomheter og 5 kommunale foretak. I tillegg er kommunen medeier i 12 interkommunale selskap/samarbeid. Dette omfatter blant annet ''Drammensregionens brannvesen'', ''Drammensregionens IKT'', ''Glitrevannverket'', ''Legevakta i Drammensregionen'', ''Renovasjonsselskapet for Drammensregionen'', ''Vestviken 110'' og [[Drammen havn]] (''Drammensregionens interkommunale havnevesen'').

[[Drammen tingrett]] har sete i Drammen og dekker kommunene Drammen, [[Hurum]], [[Lier]], [[Røyken]] og [[Svelvik]] (i [[Vestfold]]) i [[Borgarting]] lagdømme. [[Drammen fengsel]] er samlokalisert med Drammen tingrett på Bragernes. [[Søndre Buskerud politidistrikt]] har hovedsete på Grønland, sammen med Drammen Politistasjon. Drammen brannstasjon på Strømsø er hovedbase for Drammensregionens brannvesen.

Byens største helseinstitusjon er [[Drammen sykehus]], som eies av [[Vestre Viken]] helseforetak. Legevakta for Drammensregionen er samlokalisert med sykehusets akuttmottak. Kommunen driver også syv sykehjem med heldøgns omsorgstjenester.

Drammen er administrasjonssentrum for [[Buskerud]] fylkeskommune. I perioden 1. januar 2020 til 1. januar 2024 var ikke Buskerud eget fylke men en del av [[Viken (fylke)|Viken]]. [[Statsforvalter|Statsforvalterembetet]] (fylkesmann) ble i denne perioden flyttet til [[Moss]]. Fylkesadministrasjonen holder hus på Bragernes hvor også den kommunale administrasjonen er lokalisert.

Drammen deltar i det ''[[interkommunale regionråd]]et [[Drammensregionen]].

=== Kommunedelene i Drammen kommune ===
[[Fil:Drammens kommunedeler 2023.jpg|miniatyr|Drammens kommunedeler fra 1. januar 2023.]]
{{Utdypende artikkel|Kommunedeler i Drammen kommune|Liste over bydeler i Drammen}}
Etter kommunereformen som trådde i kraft [[1. januar]] [[2020]], ble nye Drammen kommune en ny administrativ enhet bestående av de tre tidligere kommunene Drammen, [[Nedre Eiker]] og [[Svelvik (tidligere kommune)|Svelvik]].

[[Åssiden]] tilhørte tidligere [[Lier]] kommune men ble i 1951 en del av Drammen. [[Skoger]] var tidligere egen kommune, men etter kommunesammenslåing i 1964 ble Skoger en del av Drammen. Åssiden og [[Fjell (Drammen)|Fjell]] ble bygget ut på 60-tallet mens [[Konnerud]] gjennomgikk massiv utbygging på 80-tallet.

Kommunen ble i 2020 delt inn i ti kommunedeler med egne knutepunkt og innbyggertorg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/organisasjon-administrasjon/knutepunktene/|tittel=Knutepunktene|besøksdato=2021-02-13|språk=no|verk=Drammen kommune}}</ref> 

*[[Kommunedel 1, Mjøndalen]]
*[[Kommunedel 2, Krokstadelva]]
*[[Kommunedel 3, Åssiden]]
*[[Kommunedel 4, Gulskogen]]
*[[Kommunedel 5, Konnerud]]
*[[Kommunedel 6, Fjell]]
*[[Kommunedel 7, Strømsø]]
*[[Kommunedel 8, Bragernes]]
*[[Kommunedel 9, Åskollen]]
*[[Kommunedel 10, Svelvik]]

=== Den norske kirke ===
[[Den norske kirke]] har elleve sogn i Drammen kommune. De er en del av [[Drammen prosti]], [[Tunsberg bispedømme]] og består av menighetene: Fjell, [[Bragernes]], Tangen, [[Strømsø]], [[Strømsgodset]], [[Åssiden]], Skoger, [[Konnerud]], Nedre Eiker, Mjøndalen og Svelvik. Drammen prosti omfatter også [[Lier Kommune]] som består av menighetene: Frogner, Tranby og Lierskogen, Sylling og Sjåstad. Det er totalt 15 kirker og 13 kirkegårder i [[Drammen kommune]].<ref>{{Kilde www|url=https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/drammen-kirkelige-fellesrad/menighetene-i-drammen/|tittel=Menighetene i Den norske kirke i Drammen|besøksdato=2022-07-29|språk=nb-NO|verk=Drammen kirkelige fellesråd}}</ref> I Drammen var 58,7 % av befolkningen medlemmer i Den norske kirke per 2017.<ref>Statistikkbanken SSB, 2017. Tabell 04910. Kirke - Nøkkeltall</ref>

* [[Fil:Skoger kirke 2018 (1).jpg|miniatyr|Skoger kirke 2018]][[Skoger gamle kirke]] er Drammen kommunes eldste byggverk og ifølge nyere forskning fra tidlig på [[1200]]-tallet. Skoger kirke var viet til [[Olav den hellige]].

* [[Skoger kirke]] ble innviet i [[1885]]. Dette er en langkirke i teglstein med 300 plasser.

* [[Bragernes kirke]] er en langkirke i [[Nygotikk|nygotisk]] stil fra [[1871]] tegnet av Ernst Norgrenn. Den er byens største kirke.

* [[Strømsø kirke]] er en korskirke i tømmer fra [[1667]] på [[Strømsø]]. Byggverket er i tre og har 920 plasser.

* [[Strømsgodset kirke]] er en rektangulær kirke bygget i [[1843]] i tømmer. Arkitekten var [[Christian H. Grosch]] som er en av Norges fremste arkitekter gjennom tidene.

* [[Konnerud gamle kirke]] ligger på [[Konnerud]], er bygd i [[1858]] og har 150 sitteplasser.

* [[Konnerud nye kirke]], til daglig kalt Konnerud kirke, er en arbeidskirke med til sammen 500 sitteplasser, oppført i teglstein, og vigslet [[1996]]. Behovet for ny kirke ble presserende da folketallet på Konnerud vokste fra om lag {{formatnum:3700}} på begynnelsen av 1970-tallet til i underkant av {{formatnum:10000}} på slutten av 1990-tallet.

* [[Fil:Aassiden kirke Drammen 1.jpg|miniatyr|Åssiden kirke]][[Åssiden kirke]] er fra [[1967]], bygd i tegl og har 350 plasser.

* [[Åssiden kapell]] ble innviet som St. Laurentii kirke den [[19. november]] [[1899]]. På 1990-tallet overtok Åssiden menighet den gamle kirken som gave. Den står nå ved [[Åssiden gravlund|Åssiden kirkegård]].

* [[Fjell kirke (Drammen)|Fjell kirke]] er en arbeidskirke fra [[1984]], oppført i betong og tre og har 425 plasser.

* [[Tverken sportskapell]] ligger i Finnemarka og ble vigslet [[30. januar]] [[1938]] av biskop Eivind Berggrav. Det er oppført i tre og har 125 sitteplasser.

* [[Tangen kirke (Drammen)|Tangen kirke]] ble innviet [[25. januar]] [[1854]], kirken ble rehabilitert i 1954 og fikk tilbygg i 1992. Kirken har ca. 500 sitteplasser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norske-kirker.net/home/buskerud/tangen-kirke/|tittel=Tangen kirke|besøksdato=2021-06-05|dato=2016-12-28|språk=nb-NO|verk=Norske kirker}}</ref>

* [[Svelvik kirke]] er en [[langkirke]] fra [[1859]], kirken ble tegnet av [[Wilhelm Hanstein]]. Kirken ble omfattende restaurert i 1952.

* [[Solberg kapell]] ble oppført i [[1899]]. Kapellet ble pusset opp i 2008, og det har kjøkken og selskapslokaler. Kapellet ligger i Killingrudalleen i Solbergelva og er også kjent som Fredtun.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norske-kirker.net/home/buskerud/solberg-kapell/|tittel=Solberg kapell|besøksdato=2021-06-05|dato=2016-12-28|språk=nb-NO|verk=Norske kirker}}</ref>

* [[Nesbygda kirke]] ble oppført i [[1915]] og innviet den 1. januar 1916. Siden er det blitt gitt i gave til Svelvik menighet. Det har gjennomgått flere oppussinger og ombygginger, og det ble innviet som kirkebygg (da titulert som kapell) av biskopen den 15. september 1993.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norske-kirker.net/home/buskerud/nesbygda-kirke/|tittel=Nesbygda kirke|besøksdato=2021-06-05|dato=2016-10-29|språk=nb-NO|verk=Norske kirker}}</ref>
[[Fil:Berger kirke 2.jpg|miniatyr|Berger kirke]]
* [[Nedre Eiker kirke]] er en langkirke fra [[1860]]. Bygningen er i tre og har 476 plasser.

* [[Mjøndalen kirke]] ble innviet i [[1983]] og er en arbeidskirke med 380 sitteplasser. <ref>{{Kilde www|url=https://www.norske-kirker.net/home/buskerud/mjondalen-kirke/|tittel=Mjøndalen kirke|besøksdato=2021-06-05|dato=2016-12-28|språk=nb-NO|verk=Norske kirker}}</ref>

* [[Berger kirke]] ble innviet den [[7. juni]] [[1895]] i [[Svelvik]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.norske-kirker.net/home/buskerud/berger-kirke/|tittel=Berger kirke|besøksdato=2021-06-05|dato=2016-10-29|språk=nb-NO|verk=Norske kirker}}</ref>
{{Utdypende artikkel|seogså=Kirker i Drammen}}

=== Andre trossamfunn ===
[[Human-Etisk Forbund]] har lokallag for Drammen og Lier, med kontoradresse i Tollbugata 4 på [[Strømsø]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dotl.no/medlemmer/10028-2/|tittel=Human-etisk forbund, Drammen og Lier lokallag|besøksdato=2021-05-28|språk=nb-NO|forlag=Human-etisk forbund}}</ref>
[[Fil:Drammen frikirke.jpg|miniatyr|Drammen frikirke.]]
Flere evangeliske [[frikirke|frimenigheter]] finnes i byen, hvorav pinsemenigheten [[Filadelfia Drammen]] med lokaler på Bragernes er den største. Baptistsamfunnet har to menigheter. Drammen Baptistmenighet, som ble stiftet i 1905, har sin kirke på Strømsø torg. Konnerud Baptistmenighet ble stiftet i 1984. 

Metodistkirken ligger sentralt på Strømsø. De Frie Evangeliske Forsamlinger er representert ved «Knoffen» (menighet i Knoffsgate på Strømsø). Drammen Misjonsmenighet og Frikirken(DELK) holder også til på Strømsø. Vineyard, Fokuskirken og Drammen Kristne Senter er andre kjente forsamlinger i byen. Frelsesarmeen driver sin virksomhet sentralt på Bragernes.
[[Fil:Baptistkirken Eben-Ezer4.jpg|miniatyr|Tegning av fasaden til Drammen baptistkirke.]]
Det er en egen [[katolsk]] kirke i Drammen, hvor St.Laurentius katolske menighet holder til. Det ble bygget en ny kirke i 1997, og den opprinnelige trekirken fra 1899 ble flyttet til Åssiden kirkegård som et varig minne fra Drammen bys historie.<ref>{{Kilde www|url=http://drammen.katolsk.no/|tittel=St. Laurentius katolske menighet – Katolsk kirke i Drammen – Catholic church in Drammen|besøksdato=2021-05-28|språk=nb-NO}}</ref>

Det er flere [[islam|muslimske]] trossamfunn i Drammen. Det største er Det tyrkiske trosamfunn i Drammen og omegn, som holder til i Adventkirkens tidligere lokaler på Bragernes. Trossamfunnet [[Minhaj-ul-Quran]] offentliggjorde i 2011 at de i løpet av kort tid håpet å etablere en stor moské med forsamlingshus i bydelen Fjell.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dt.no/2-2.1748-1.5963835|tittel=Tar opp lån for å bygge moské på Fjell|besøksdato=2021-05-28|dato=2011-01-18|fornavn=Ragnhild Ask|etternavn=Connell|språk=no|verk=Drammens Tidende|sitat=Bak prosjektet står hardt innsamlingsarbeid. Menigheten Minhaj Al Quran, som betyr «Veien av Koran», har samlet inn åtte millioner kroner til prosjektet. De håper ferdigstillelsen av første del kan gi etterlengtede banklån. Hele moskeen slik den er tegnet er nemlig kostnadsberegnet til 25 millioner kroner. {{!}} For å realisere prosjektet har flere i menigheten tatt opp personlige lån. 20 familier har gått inn som såkalte «golden partners» hvor man bidrar med 250.000 kroner hver.}}</ref>

=== Bildegalleri ===
<gallery mode="nolines">
Fil:Øvre sund bru fra Bragernes siden.jpg|Øvre sund bru.{{Foto|Knut Arne Gjertsen}}
Fil:Ypsilon bru.jpg|Ypsilon bru. {{Foto|Knut Arne Gjertsen}}
Fil:Øvre sund bru.jpg|Øvre sund bru. {{Foto|Knut Arne Gjertsen}}
Fil:Drammen bibliotek by night.JPG|Biblioteket.{{Foto|Knut Arne Gjertsen}}
Fil:Drammensbrua sett fra Kloptjernveien.JPG|Holmenbruene sett fra nord.{{Foto|Petter Ulleland}}
Fil:Norges bank bygget.jpg|Tidligere Norges Bank ved Strømsø torg. {{Foto|Knut Arne Gjertsen}}
Fil:Bryggeriet.jpg|Aass bryggeri sett fra Strømsø. {{Foto|Knut Arne Gjertsen}}
Fil:Fontenen.jpg|Fontene ved elvepromenaden. {{Foto|Knut Arne Gjertsen}}
Fil:Øvre sund bru i blåtimen.jpg|Øvre sund bru. {{Foto|Knut Arne Gjertsen}}
Fil:Børsen og Skutebrygga.jpg|Børsbygningen og Skutebrygga restaurant. {{Foto|Knut Arne Gjertsen}}
Fil:Vinterbilde av Bragernes kirke.jpg|Bragernes kirke og tårnbygningene ved Bragernes torg. {{Foto|Knut Arne Gjertsen}}
Fil:Ypsilon i Drammen.jpg|Ypsilon bru. {{Foto|Knut Arne Gjertsen}}
Fil:Ypsilon bru rosa (3).jpg|Ypsilon bru i rosa. {{Foto|Petter Ulleland}}
Fil:Drammen bybrua 1892.jpg|Drammen bybrua 1892
Fil:Drammen, Holmenbrua og Strømsøbrua.jpg|Holmenbrua og Strømsøbrua
</gallery>
[[Fil:Drammen videregående skole 2016.jpg|miniatyr|Drammen videregående skole]]

=== Utdanning og barnehage ===
Per januar [[2021]] var det i alt 83 barnehager i Drammen; 36 kommunale og 47 private. Til sammen var det ca. {{formatnum:4840}} barn i barnehagene i Drammen kommune per januar 2020. I henhold til regjeringens definisjon hadde kommunen med dette full barnehagedekning, det vil si at alle de som søkte ved hovedopptaket, fikk barnehageplass.<ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/tjenester/barnehage/barnehagene-i-drammen/|tittel=Barnehagene i Drammen|besøksdato=2021-07-20|språk=no|verk=Drammen kommune}}</ref>

[[Drammensskolen]] har 32 offentlige grunnskoler: 21 barneskoler, 9 ungdomsskoler, 1 kombinert barne- og ungdomsskole og 1 skole for elever med nedsatt funksjonsevne (1.–10. trinn) Det er høsten 2019 registrert 11 791 elever ved skolene i Drammen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/organisasjon-administrasjon/fakta-om-drammen/|tittel=Fakta om Drammen kommune|besøksdato=2021-02-22|dato=2020-06-03|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Drammen kommune}}</ref> Andre kommunale opplæringstilbud er [[Voksenopplæring]]en, [[Drammen kulturskole|Kulturskolen]], Introduksjonssenteret for utlendinger.

Buskerud fylkeskommune har to [[videregående skole]]r i Drammen, [[Drammen videregående skole]] og [[Åssiden videregående skole]]. Det er også tre private videregående skoler i Drammen, [[Akademiet videregående skole Drammen|Akademiet Drammen]], Heltberg private gymnas og Akademiet Ypsilon videregående skole.

På [[Papirbredden]] – Drammen kunnskapspark ligger blant annet [[Høgskolen i Sørøst-Norge]], og [[Drammensbiblioteket]]. Høgskolen i Sørøst-Norge tilbyr flere studier ved sitt Campus i Drammen innen blant andre helsefag, økonomi- og ledelsesfag, design, lærerutdanning og statsvitenskap. [[Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge]] tilbyr 171 hybler i nærheten av Campus på [[Papirbredden]].
[[Fil:Drammens tidende-removedbg.png|miniatyr|Drammens Tidende]]

=== Media ===
I Drammen utkommer dagsavisen [[Drammens Tidende]], tidligere Drammens Tidende og Buskeruds Blad. I perioden 1905–2000 utkom avisa [[Fremtiden]] - fra og med 2013 er avisa gjenopplivet som [[Dagsavisen|Dagsavisen Fremtiden]], med fire ansatte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/fremtiden/nyheter/2013/08/29/stolt-fortid-ny-fremtid/|tittel=Stolt fortid – ny fremtid|besøksdato=2021-05-28|dato=2013-08-29|fornavn=Eirik Hoff|etternavn=Lysholm|språk=no|verk=Dagsavisen|sitat=Til helgen lanserer Dagsavisen en egen utgave for Drammen med et stolt, gammelt avisnavn. (---) Mange drammensere husker Fremtiden - en avis som preget byen i 95 år med kraftfull journalistikk. For folk i Drammen vil Dagsavisen Fremtiden forhåpentlig bidra til økt mangfold, og for Dagsavisen vil prosjektet kunne gi en ny og offensiv fremtid.}}</ref> Fremtiden  var den første av Dagsavisens lokalutgaver som ble startet opp.

Drammen hadde også frem til høsten 2020 en gratis avis, ''[[Byavisa Drammen]]''.<ref>{{Kilde www|url=https://byavisadrammen.no/|tittel=Byavisa Drammen - Lokale Nyheter|besøksdato=2021-05-28|språk=nb-NO|verk=Byavisadrammen}}</ref> Den kom ut hver onsdag i {{formatnum:40000}} eksemplarer frem til årsskiftet 2019/2020. Fra og med 2020 skulle avisa være heldigital. Men annonsemarkedet sviktet under koronapandemien og avisa meldte oppbud 1. oktober 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://byavisadrammen.no/byavisa-drammen-takker-for-seg|tittel=Byavisa Drammen takker for seg|besøksdato=2020-11-16|dato=2020-10-01|verk=Byavisa Drammen|arkiv-dato=2020-11-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201117103712/https://byavisadrammen.no/byavisa-drammen-takker-for-seg|url-status=yes}}</ref> Åtte ansatte mistet jobben. 

Drammen har to lokalradio-stasjoner, [[Kanal1 Drammen]] og [[Radio Metro]].

Nettaviser som leverer daglige oppdateringer om lokale hendelser i Drammensregionen er [[Drammens Tidende]], [[Drammen Live24]], [[Drammensavisa DA|Drammensavisa]], [[Svelviksposten]], [[Eikerbladet]], Eikernytt og Eikerposten.

[[TV Drammen]] var lokal-tv for Drammensregionen. Kanalen åpnet 1. november 1991 og avsluttet i 2007.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/tv-buskerudtv-drammen/|tittel=TV Buskerud/TV Drammen|besøksdato=2021-02-17|verk=byleksikon.drmk.no|forlag=Drammen Byleksikon}}</ref>

== Samferdsel ==
Drammen deltar i [[Buskerudbyen]], et langsiktig samarbeid om areal, transport og miljø mellom syv partnere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.buskerudbyen.no/om-buskerudbyen/om-samarbeidet/|tittel=Om samarbeidet|besøksdato=2021-05-28|språk=nb-NO|verk=Buskerudbyen|sitat=Buskerudbysamarbeidet består av syv offentlige partnere som jobber for å løse felles utfordringer innen transport, miljø og arealutvikling.}}</ref> Buskerudbyen mottar støtte fra den statlige belønningsordningen for bedre kollektivtransport, økt sykkelbruk og flere gående, og dermed ingen økning i privatbilbruken i Buskerudbyområdet mellom Kongsberg og Lier. Drammen er et knutepunkt for kommunikasjon både med bil og tog. 
[[Fil:Holmenbru jernbane2.JPG|miniatyr|Holmenbrua og jernbanebrua.]]

=== Hovedveinettet i Drammen ===
[[Europavei 18 (Norge)|E18]] er hovedforbindelsen til Oslo og Vestfold-byene. Den passerer bysenteret via en  firefelts høybru som er Norges lengste. Fra E18 i Lier går [[europavei 134#Drammen|europavei 134]] (Oslofjordforbindelsen) til [[europavei 6 (Akershus)|E6]] ved Vassum i [[Frogn]]. [[Fylkesvei 282]] fra Brakerøya til Lyngås i Lier krysser europavei 134 ved Amtmannsvingen i Lier kommune. Fra E18 fører [[europavei 134|E134]] på sørsiden av Drammenselva vestover til [[Hokksund]] og [[Kongsberg]] og videre til [[Haugesund]]. På nordsiden går [[fylkesvei 283]] via Bragernestunnelen til [[Mjøndalen]]. På vestsiden av Drammensfjorden går [[fylkesvei 319]] til [[Svelvik]] og videre til [[Sande (Vestfold)|Sande i Vestfold]].
Den korte avstanden til [[Oslo]] gjør og at byen får stadig flere pendlere. Drammen har en indre ringvei som leder trafikken utenom sentrumskjernen. Ringveien går i tunnel på [[Bragernestunnelen|Bragernessiden]] og krysser elva over [[Holmenbruene]] og [[Øvre Sund bru]]. På Strømsø følger ringveien fylkesvei 282. Ringveien er tilknyttet E18 på Brakerøya og på Bangeløkka, hvor også E134 som går i tunnel gjennom [[Strømsåstunnelen|Strømsåsen]] er tilknyttet.

=== Buss ===
[[Fil:Drammen busstasjon.jpg|thumb|Drammen busstasjon på Strømsø i Drammen.]]
Kollektivtrafikken i Drammen er primært basert på buss, men det er også 5 jernbanestasjoner innenfor kommunen. Brakar betjener kollektivtrafikken i [[Viken (fylke)|Viken]] og har sitt hovedsete i Drammen. Brakar ble stiftet 26. oktober 2009, og er Vikens kompetanseorgan for kollektivtransport og utfører ikke rutetrafikk selv, men kjøper tjenester fra eksterne leverandører. Brakars jobb er å effektivisere og utvikle kollektivtrafikken innenfor Viken. Bussene i Drammen består av vanlige dieselbusser, elbusser og ett testprosjekt med selvkjørende buss.<ref>{{Kilde www|url=https://www.brakar.no/|tittel=Forsiden|besøksdato=2021-08-07|språk=nb-NO|verk=Brakar}}</ref>

[[Drammen busstasjon]] ligger på [[Strømsø]].

Flere ekspressbusser stopper ved Bangeløkka i Drammen.

=== Jernbane ===
[[Fil:Jernbanebroa i Drammen.jpg|thumb|Jernbanebrua i Drammen.{{Byline|Knut Arne Gjertsen}}]]
Drammen er et viktig jernbaneknutepunkt i Norge. [[Drammen stasjon]] er endestasjon på [[Drammenbanen]] og samtidig en viktig stasjon på [[Vestfoldbanen]], [[Sørlandsbanen]] og [[Randsfjordbanen]]/[[Bergensbanen]]. Sørlandsbanen og Bergensbanen går vestover Drammensdalen gjennom [[Gulskogen]], [[Mjøndalen]] og [[Hokksund]], hvor de skiller lag, mens Vestfoldbanen svinger sørover like etter Drammen stasjon og går gjennom [[Kobbervikdalen]] og [[Skoger]] mot Vestfold-byene og Skien/Porsgrunn. Drammen stasjon er [[Flytoget]]s vestlige endestasjon. Drammen stasjon ble nyåpnet 15. juni 2011 etter en omfattende ombygging og oppussing. Jernbanebruene over Drammenselva ble delvis ombygget og utvidet til to spor i 1996. 

Innenfor kommunegrensene ligger det totalt 4 stasjoner og ett mindre stoppested [[Drammen stasjon]], [[Brakerøya stasjon]], [[Gulskogen|Gulskogen stasjon]], [[Mjøndalen stasjon]] og [[Steinberg stoppested]].

=== Havnetrafikk ===
[[Fil:Drammen havn blue cranes (2).jpg|thumb|right|Havnekranene opplyst i blått.{{Byline|Petter Ulleland}}]]
Drammen er en havneby med adkomst fra ytre [[Oslofjorden|Oslofjord]] gjennom Svelviksundet og opp [[Drammensfjorden]]. [[Drammen havn]] er en såkalt intermodal knutepunktshavn, der gods fra bil, bane og båt kan omlastes raskt og kostnadseffekttivt. Havna er knutepunkt sentralt på Østlandet og har et kundegrunnlag på to millioner mennesker innenfor en radius av 10 mil.

Drammen havn er en av [[stamnetthavn]]<nowiki/>ene i Norge, og bidrar til miljøvennlig transport til og fra regionen.

I flere tiår har Drammen vært Norges største havn for bilimport, men også større prosjektlaster, stykkgods og bulk går over Drammen havn i dag. En fast containerlinje med ukentlig transport til og fra sentrale europeiske havner er opprettet. I 2006 investerte Kystverket 150 millioner kroner i oppjustering av farleden til Drammen, for å legge til rette for sjøtransport til og fra Drammensregionen.

Etter som det er en stor andel [[ferskvann]] i [[Drammensfjorden]] fryser den lett til om vintrene. [[Isbryter|Isbryteren]] Thor III er derfor stasjonert i Drammen.

== Næringsliv ==
[[Fil:Drammenselva1.JPG|thumb|right|Drammenselva sett oppover fra Bybrua, med Statens hus, Union brygge og [[Ypsilon (bro)|Ypsilon bru]]{{Byline|Helge Høifødt}}]] 
Av kommunens areal er 12 % jordbruksareal. Av dette nyttes 57 % til kornproduksjon og 19 % til slåtteland og beite. Jordbruksarealene finnes overveiende i Skoger. Atskillig skogbruk. Selvik Bruk og Drammen kommune har de største skogeiendommene i kommunen, med hhv. 23,5 km² og 16 km².

Drammen er tradisjonelt en industriby; 1980 var 27 % av de yrkesaktive sysselsatt i industri mot 21 % for landet som helhet. Men andelen arbeidstakere i industrien har gått tilbake til 12 % i 2001. De viktigste industrinæringene er produksjon av elektriske maskiner og optiske apparater med 35 % av industriens sysselsatte 2001, og treforedling og grafisk industri, begge med 9 %. Viktigste hovednæring er varehandelen som sysselsetter 23 % av de yrkesaktive. Siden 1960-årene har engroshandelen vist en betydelig vekst som følge av økt import; viktigst er bilimporten over Drammens Bilhavn på Holmen, samt utførsel av treforedlingsprodukter. En stor del av industrien og engroshandelen er lokalisert til de store flatene langs elven og fjorden like utenfor munningen. De viktigste industriområdene er Holmen, Brakerøya og Kobbervikdalen.
Historisk viktige bedrifter er [[Aass Bryggeri]], ABB Kraft, [[Lyche Konvolutt|Harald Lyche & Co]] og [[Osram]]-fabrikken. Andre viktige bedrifter er Draka Norsk Kabel, [[Merck & Co.|MSD]], [[Toyota|Toyota Norge]], [[Eltek]], [[FMC|FMC Biopolymer]], [[Energiselskapet Buskerud|EB]], Norgips og [[Protan AS]].

Drammen har i dag et variert næringsliv. Byen har en omfattende handels- og serviceindustri og flere internasjonalt ledende bedrifter. Drammen har et sterkt miljø innen elektroteknisk virksomhet. Drammen er også et viktig handelssenter for kommunene omkring.

De største næringene er helse og sosial, handel og industri. Antall arbeidsplasser innen industrien opplever en nedgang, mens sysselsettingen innen helse og sosial er økende. Næringene bygg og anlegg, handel samt helse og sosial er større i Drammen enn for landsgjennomsnittet. De siste årene har det vært mange nyetableringer i Drammen, og byen har nå flest [[gaselle (bedrift)|gasellebedrifter]], i forhold til folketall, i Norge.

== Historie ==
[[fil:Physisk oeconomisk Beskrivelse over Lier Præstegield i Aggershuus Stift i Norge - no-nb digibok 2009101913001-21.jpg|thumb|Kart over Lier prestegjeld fra 1761, bebyggelsen i daværende Bragernes og Strømsø nederst på kartet.]]
De første tegn på menneskelig aktivitet i Drammensområdet er 6000–7000 år gamle [[helleristning]]er på [[Åskollen]] og ved Skogerveien. Den største helleristningen på [[Åskollen]] viser en elg. 

I [[vikingtiden]] ble området kalt Dramn eller Drofn, et norrønt ord som kan bety «bølger». På denne tiden stod vannet 4-5 meter høyere enn i dag, og fjorden strakte seg opp til Ryghkollen. I denne epoken seilte langskipene opp fjorden Drofn, og i [[Snorre]]s kongesagaer står det at [[Olav den hellige]] gjemte seg for [[Knut den mektige]] i Dramm fjord. I vikingtiden fikk Drammensområdet også sin første helgen, [[Hallvard Vebjørnsson|Sankt Hallvard]], som ble drept og deretter senket i Drammensfjorden i 1043, med en møllestein om halsen. Han ble senere skytshelgen for [[Oslo]] og har siden middelalderen vært avbildet på Oslos [[segl|bysegl]].

Grunnlaget for Drammens eksistens er tømmerressursene og Drammenselva (Dramselva). Beliggenheten ved vassdraget og tømmervirket som kunne hentes ut fra de omliggende områdene gav grunnlag for industri og annet næringsliv. Det foregikk utstrakt [[trelasthandel]] med Nederland og Danmark allerede på 1200-tallet. På 1500-tallet hadde Drammensvassdraget omfattende tømmerfløting, og ved fossene ble det bygd sagbruk. Norges viktigste trelasthavn for sin tid ble anlagt her, og 1715 fikk ladestedene Bragernes og Strømsø hver for seg kjøpstadsrettigheter. 

[[ladested|Ladestedene]] ved Drammenselva ble tidlig landets viktigste arena for eksport av trelast. Allerede på midten av 1700-tallet ble det eksportert dobbelt så stort kvantum trelast som fra [[Oslo|Christiania]], det samme som fra alle de øvrige havnene i Oslofjorden til sammen. Skipstrafikken var høy og kontinuerlig. 

=== Trelasthandel og byens grunnleggelse ===
[[Fil:Drammen bybrua 1892.jpg|miniatyr|Fotograf: Lindahl, Axel ]]
[[Fil:706. Parti av Drammen - NB bldsa OTO0605 A.jpg|thumb|Parti av Drammen 1860–1900 {{Byline|[[Ole Tobias Olsen]] (1830–1924) / [[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Bragernes kirke med omgivelser før brannen.jpg|thumb|Bragernes kirke med omgivelser før brannen]]
[[Fil:Brannen på Bragernes sett fra Strømsø.jpg|thumb|Brannen på Bragernes sett fra Strømsø]]
[[Fil:100. Drammen seet fra Brandposten - NB bldsa AL0100.jpg|thumb|«Drammen seet fra Brandposten» på 1880-tallet{{Byline|[[Axel Lindahl]] (1841–1906) / Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:Wind Bound Lerwick around 1880.jpg|miniatyr|[[Fullrigger|Fullriggeren]] Maella fra Drammen, utenfor [[Lerwick]], [[Shetland]], i ca. 1922]]
Rundt år 1800 bodde det mellom fem og seks tusen mennesker i ladestedene Strømsø og Bragernes. Langs hovedgatene langs elva dominerte store bygårder og sjøboder lengst ut mot elva, der varetransporten skjedde. Bebyggelsen strakte seg på Bragernes fra Brakerøya og opp til Landfalløya. På Strømsø-siden fra Tangen opp mot Grønland. Bak rekken av bygårder lå et indre gateløp med mer uensartet bebyggelse. Bak denne lå hager, jorder og grønne enger oppover mot dalsidene. Gatenavnet Engene forteller om en gammel ferdselsåre langs byens enger.

Den 19. juni 1811 ble byen grunnlagt, da Bragernes og Strømsø ble slått sammen til kjøpstaden Drammen. Brua fra Bragernes til Strømsø sto ferdig i 1813 til tross for store protester fra kjøpmennene på Bragernes, som fryktet handelslekkasje.  Allerede i 1789 foreslo [[Peder Anker]] at man skulle bygge bru mellom Bragernes og Strømsø, men fikk det først vedtatt i 1803. Brua var først og fremst tiltenkt varetransport og militær beredskap, ikke fri ferdsel mellom bydelene. Det var bom på Bragernes, og folk måtte betale [[bompenger]] for å passere over brua. Brua var bygget i [[Støpejern|jern]].

Tidlig på 1800-tallet var det stor forskjell på fattige og rike. Det fantes nesten ingen offentlige institusjoner eller velferdsgoder. Av offentlige institusjoner fantes kirkene, men også her var det private innslaget merkbart: Velstående abonnerte på [[kirkestol]]er og betalte for de beste gravstedene. Den vanligste geskjeft var håndverk. På [[tollbod]]en arbeidet [[Toller (yrke)|tollerne]], som var statlige [[Embedsmann|embetsmenn]]. [[Fogd]]en som sto for skatteinnkrevingen, hadde politimyndighet med [[vekter]]e til å ta seg av lov og orden. Fogden utstedte [[reisepass]] og hadde kontroll med utlendinger som var bosatt her.

Drammens første [[politi]]korps ble stiftet i 1813 og bestod av en [[fullmektig]] og to betjenter. Fullmektigen Hans Paludan<ref>{{Kilde www|url=https://troelswinther.dk/getperson.php?personID=I33147&tree=TW1|tittel=Hans Paludan f. 29 dec. 1785 d. 27 jun. 1842|besøksdato=2022-02-04|verk=troelswinther.dk}}</ref> ble utnevnt til [[politimester]] to år senere, med funksjonstid 1815–1829.<ref>[https://www.dagsavisen.no/fremtiden/nyheter/2016/01/04/onkel-politi-far-lengre-reisevei/ «Onkel Politi får lengre reisevei»,] ''[[Dagsavisen]]'' 4. januar 2016</ref> Han ble senere fogd i [[Skien]]. Om han og hans kones reise fra Danmark til Norge under den engelske [[blokade]]n i 1813, fortelles at skipet ble stanset av engelskmennene, men at den nygifte unge frue rørte dem slik at ekteparet, [[Francis Bull]]s oldeforeldre, fikk gå i land likevel.<ref>[[Francis Bull]]: ''Tradisjoner og minner'' (s. 52), forlaget Gyldendal, Oslo 1945</ref> 

Fra midten av [[1800-tallet]] ble det klart at råvaresituasjonen ikke var god nok i Drammensvassdraget. Trelasthandleren [[Wilhelm Gutzeit]], som var den første formann i [[Drammen Handelsstands Forening]], flyttet Gutzeit-imperiet til [[Nedre Glomma]], og [[Fredrikstad]] overtok Drammens posisjon som den ledende utførselshavnen for trelast.

=== Bybrannen i 1866 ===
{{Se også|Liste over norske bybranner}}
I 1866 opplevde Drammen en bybrann på [[Bragernes]]-siden. Mellom 12 og 13. juli brant 388 eiendommer fra [[Waagardsløkken]] til [[Brakerøya]]. En av disse var [[Bragernes kirke]]. Tomteeierne ønsket å bebygge tomtene sine på ny og sette nye tømmerhus på de gamle kjellerne. Slik hadde det alltid vært. Store branner hadde herjet mange ganger. Men brannen i 1866 hadde helt andre konsekvenser enn tidligere branner: {{formatnum:5000}} ble husløse, og mange måtte ty til en teltleir. 

Kun fem måneder etter brannen var nye bygningsvedtekter på plass. Et helt nytt gatenett var prosjektert med rette gater og kvartaler med avkuttede hjørner. Med jevne mellomrom ble det anlagt brede branngater på 30 alens bredde (19 m) for å hindre en ny brann i å spre seg. ([[St. Olavs gate (Drammen)|St. Olavs gate]], Erik Børresens allé og Losjeplassen er slike branngater). [[Bragernes torg]] ble regulert til en 50 meter bred plass ved enden av brua. [[Foreningen for Drammens forskjønnelse og gavn]] ble stiftet i 1870, og trådte til med planting av alleer i de brede gatene.

Byplanleggerne ønsket å bygge offentlige praktbygg og underholdning for å støtte næringslivet. Planleggerne utlyste arkitektkonkurranser for de viktigste bygningene omkring og i nærheten av byens store nye torg. Den svenske arkitekten [[Emil Victor Langlet]], som hadde tegnet Stortingsbygningen, fikk tegne [[Drammens Børs|Børsen]] (1868–1870) og [[Drammens Teater]] (1869–1870). Ruinen etter Bragernes gamle kirke fra 1600-tallet sto i veien for reguleringssjefens siktelinje på Gamle Kirkeplass. Nå ble det utlyst konkurranse om ny kirke som ble lagt opp på høyden ovenfor torget og i siktelinjen fra brua. Konkurransen om byens nye storslåtte kirkebygg ble holdt året etter brannen. Den nye gotiske kirken sto ferdig få år senere. Kirken lå ikke lenger ved torget der folk gikk, men lå romantisk tilbaketrukket i en park. Rådhuset ble bygd  på samme tid, og snart kom sykehuset og nye store skolebygg.

I lang tid hadde myndighetene forsøkt å påby murhus, mens norske beboere insisterte på trehus. I Drammen ble det tillatt trehus i kun én etasje. Byplanleggerne tenkte langsiktig, de tenkte at stigende tomtepriser etter hvert gjøre det ulønnsomt å bygge annet enn murhus i flere etasjer. Tomteeierne den gang fant snart ut at de kunne bygge trehus der loftet var innredet, dermed fikk husene i realiteten to etasjer. Disse ''drammenshus'' ligner samtidige hus i andre norske byer med tilsvarende reguleringsbestemmelser. Noen murte forretningsgårder ble imidlertid oppført i tiårene etter brannen, men ikke i det antall planleggerne håpet.

I 1870 ble det utarbeidet en gatestruktur tilsvarende den på Bragernes, for de brente deler av Strømsø. Dermed ble bysentrum mye mer konsentrert enn før brannen. Man fikk et mer kompakt bymessig område, omgitt av lav trehusbebyggelse på rommelige tomter. Folk med ressurser bygget hus også i randsonen rundt byen. Bykjernen fikk mer karakter av forretningsstrøk. Drammens store nye park ble anlagt med slyngende stier og med velholdt beplantning. Landbruket forsvant også ut av byen i løpet av 1800-tallet. Bragernesåsen som hadde vært beitemark, ble beplantet med trær og fikk spaserveier. En noe tilsvarende utvikling skjedde på Strømsø etter 1870, men her overlevde trehusbebyggelsen på nordvestre del til langt inn på 1900-tallet.

=== Skipsfartsbyen Drammen ===
Det utviklet seg også en omfattende [[skipsfart]] i forbindelse med trelasthandlene, og den fortsatte til langt ut på 1970-tallet, lenge etter at trelasthandelen var borte fra Drammen.  I 1880 var Drammen landets fjerde største sjøfartsby etter [[Arendal]], [[Stavanger]] og [[Oslo]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.skipet.no/skip/sjofartsbyer/drammen/sjofartsbyen-drammen|tittel=Sjøfartsbyen Drammen|besøksdato=2021-10-05|språk=no|verk=Skipet|forlag=Norsk skipsfartshistorisk selskap}}</ref>

Her er en liste over noen av rederiene som holdt til i Drammen.<ref>{{Kilde www|url=https://skipshistorie.net/Rederier%20alfabetisk.pdf|tittel=Oversikt over publiserte rederier|forlag=Skipshistorie.net}}</ref>
{| class="wikitable"
|+
!Rederi
!År
!Antall
skip
|-
|A. F. Borch
|1912–1924
|11
|-
|Alexander Bruusgaard
|1914–1928
|6
|-
|Karl Bruusgaard
|1903–1963
|23
|-
|Martin H. Bruusgaard
|1895–1917
|16
|-
|Sigurd Bruusgaard
|1909–1987
|18
|-
|Bruusgaard & Kiøsterud
|1888–1975
|112
|-
|Chr. Lehland Egelien
|1916–1924
|6
|-
|Finn Friis
|1902–1932
|21
|-
|Gyldenløve A/S
|1907–1966
|4
|-
|Per I. Hagen
|1963–1993
|22
|-
|Hans Kiær
|1848–1944
|50
|-
|Pehrson & Wessel
|1875–1873
|28
|-
|Skamarkers Rederi A/S
|1954–1961
|3
|-
|Tandberg & Møinichen
|1948–1962
|6
|-
|Tronstad Brug A/S
|1956–1978
|4
|}

=== Industribyen Drammen ===
[[Fil:Drammen16202 Drammen Jernstøperi ed1.jpg|miniatyr|Drammens Jernstøperi på Tangen i Drammen.]]
Handelsbyen ble langsomt forvandlet til en industriby. Dampsager ble anlagt flere steder. En viktig industrigren i Drammen var teglverkene. Da den tyske ringovnen kom i bruk fra 1870, ble det mulig å starte industriell produksjon av teglsten under kontinuerlig brenning. Med nye tyske metoder for fremstilling av øl ble bryggeriene tidlig industrialisert og det ble opprette mange bryggerier i Drammen. I 1847 ble [[Drammens Jernstøberi|Dammens Jernstøberi]] opprettet. Gjennom 1800-årene ble virksomheten utvidet til å bli en av landets viktigste jernprodusenter av ovner, maskiner, kraner og skip. I 1899 ble Drammens Elektriske Bureau, forløperen til [[National Industri]], startet med metalltrådtrekkeri og en [[Transformator|transformato]]<nowiki/>rfabrikk. Tekstilfabrikkene var mange og store. Skotøy ble produsert i Drammen så det monnet. De Forenede Skofabrikker (grunnlagt 1903) produserte {{formatnum:50000}} par sko årlig. Ved slike fabrikker var det de gamle håndverksfagene som i større eller mindre grad ble industrialisert og mekanisert.

Da høvelmaskiner kom i bruk i 1860-årene og kunne masseprodusere bygningsmaterialer, var det mulig å fremstille ferdig foredlede produkter av tømmerstokken. Av tømmeret kunne også fremstilles tremasse som ble brukt til å lage papir og kartong. Langs Drammenselva grodde slike papirmassefabrikker opp. [[Treforedlingsindustri]]en ble Drammens første storindustri. Skogeierne organiserte i november 1907 [[Drammensdistriktets Skogeierforening]] som en av de første i landet for å forhandle samlet med treforedlingsindustrien.

Omkring år 1900 og frem til ca. 1920 hadde Drammen sin økonomiske storhetstid. I årene 1914–1920 utgjorde trevareindustriens produkter ca. 95 % av Drammens samlede eksportverdi. I mellomkrigsårene begynte nedgangen i treforedlingsindustrien. Rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene langs elven lagt ned. 

En ny bybru stod ferdig i 1936, denne var laget av betong og sto fram til den ble revet i 2021. I 1845 ble Norges første hermetikkfabrikk startet opp i Drammen av industrigründeren [[Christian August Thorne]]. Denne fabrikken var den første av sitt slag i Norge å produserte en rekke fiskehermetikk som blant annet ansjos, og dreiv i Drammen fram til 1864 da fabrikken ble flyttet til Moss. 

I 1866 fikk Drammen [[jernbane]]forbindelse, til [[Randsfjorden]] via [[Hokksund]]. Banen til hovedstaden ble åpnet i 1872. Den nye byen hadde dermed jernbaneforbindelse og en ny stor stasjonsbygning på Strømsø, som fikk sitt sentrum flyttet opp til bybrua. Drammen utviklet seg på slutten av 1800-tallet til et jernbaneknutepunkt med forbindelser til mange kanter: [[Drammensbanen]], [[Vestfoldbanen]], [[Randsfjordbanen]] og [[Krøderbanen]]. På 1900-tallet kom [[Sørlandsbanen]] til. [[Drammen stasjon]] ble knutepunktet for denne jernbanetrafikken, bl.a. med stort verksted for lokomotiver og vogner. 

På 1800-tallet var Drammen arena for flere viktige politiske begivenheter. I 1848 ble den første [[fagforening|arbeiderforening]] i Norge startet av [[Marcus Thrane]] i Drammen. [[Alexander Graham Bell]] var på Børsen i Drammen i august 1877 for demonstrere hans oppfinnelse telefonen. I august 1880 ble Drammen telefonanlegg åpnet med 20 abonnementer og i 1881 ble det anlagt telefonlinje mellom Drammen og Mjøndalen. I 1881 foregikk «torgslaget» på Bragernes Torg i Drammen, da militære styrker skjøt varselskudd mot streikende arbeidere. En arbeider ble drept i det han ble rammet av en rikosjetterende kule.

Fortsatt var elvekanten mest attraktiv for alle slags virksomheter. På grunn av fabrikkene og tømmerindustrien, opplevde Drammen en innbyggereksplosjon mellom 1845 og 1900 med en tredobling av innbyggertallet. Drammen fikk gradvis tydeligere definerte «strøk». Omkring fabrikkene vokste det frem arbeiderstrøk. På hver side av den gamle bybrua vokste sentrum sammen med jernbanestasjonen og torgene. Det kom gasslykter i gatene. Byen fikk et kommunalt gassverk som lyste opp byens gatelykter helt til elektrisiteten kom til byen i 1903. Elektrisiteten ble tatt i bruk som kraftkilde og førte til store forandringer i industrien. Drammens Elektriske Burau ([[National Industri]]) ble grunnlagt i 1899.
[[Fil:A S Drammens Elektriske Bane.jpg|miniatyr|Trolleybuss fra A/S Drammens Elektriske Bane.]]
I 1909 fikk Drammen [[Skandinavia]]s første [[trolleybuss]], på folkemunne kalt ''eletrikken'', senere forkortet ''trikken''. Trolleybussen ble nedlagt i 1967.

Tendensen til å bygge offentlige institusjoner fortsatte utover 1900-tallet. Men nå var det befolkningen og ikke næringslivet som sto i fokus. Det ble bygget flere store skoler i bydelene, og Drammen Sykehus gjennomgikk flere store utbygginger. I 1920-årene fikk byen også en kommunal sykepleie. Og byen fikk, som andre større norske byer, sin offentlige badeanstalt for folk som ikke hadde bad hjemme.

Mellomkrigstiden var en vanskelig tid med vareknapphet og nesten kontinuerlig arbeidsløshet. Først i årene rett før krigen løsnet det litt. Den nye [[drammensbrua (bybro)|drammensbrua]] ble åpnet for biltrafikk i 1937. Så kom verdenskrigens fem år, men da oppgangen i årene før krigen skulle videreføres i 1946, var det materialknapphet som bremset. 1950-60-årene forandret byen seg dramatisk, og mye av den sammenhengende trehusbebyggelsen langs de gamle innfartsveiene ble revet. Boligsaken sto i fokus, og i Drammen kulminerte planene i 1960-årene med boligblokkene på Åssiden, som ble innlemmet i byen 1951, og på Fjell.

Norges første kjøpesenter ble bygget på [[Brakerøya]] i 1968, [[CC Drammen|CC sentret]].<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.dt.no/5-57-2285868|tittel=(+) Visste du at Alexander Graham Bell var i Drammen?|besøksdato=2024-01-04|dato=2024-01-01|fornavn=Kristin|etternavn=Hovda|språk=no|verk=Drammens Tidende}}</ref>

Et privatfly krasjet på Holmen i 1969, det var orkestret [[Bent Sølves-ulykken|Bent Sølves]]. Flyet hadde tatt av på [[Oslo lufthavn, Fornebu|Fornebu]] med kurs mot [[Linköping]] men snudde på grunn av dårlig vær og fikk stans på motoren, alle seks personene omkom.<ref name=":3" />

[[Fil:Drammen sentrum september 1969.tif|thumb|Drammen sentrum september 1969]]

=== Drammen etter 1970 ===
[[Fil:Drammenselva2.JPG|thumb|right|Restaurant «Skutebrygga» på Bragernes kai med Bragernes elvepark i bakgrunnen{{Byline|Helge Høifødt}}]]
{{Utdypende artikkel|Byutviklingen i Drammen}}
På 60 og 70-tallet forandret næringslivet seg igjen. Papirfabrikkene forsvant. Byens nye næringsvei ble logistikk og varehandel, som det hadde vært på 1700-tallet. Eldre småhus ble revet for å rydde plass for kontor- og forretningsbygg og tettere boligbebyggelse. [[Drammensbrua]] sto ferdig i 1975. Med 70-årene kom også kjøpesentrene utenfor byen og skapte nye knutepunkter. Etter 1970 var privatbilen definitivt et allemannseie, og bysentrum ble oppsplittet av trafikkårer med kaos i rushtrafikken som resultat. Familier flyttet ut fra sentrum og til de nye ytre bydelene. Befolkningsveksten stoppet en periode helt opp. På et tidspunkt kunne det se ut som byen skulle ødelegges av miljøproblemene knyttet til trafikk og en meget forurenset elv. [[E134]] gikk rett over byens torg, og elva tok imot utslipp fra 15 papirfabrikker og {{formatnum:100000}} innbyggere. I samarbeid mellom berørte kommuner, Miljøverndepartementet og fylket kom de store tiltakspakkene «Kloakkrammeplanen» og «Miljøpakke Drammen» på plass i 1986. Elva ble renset og tilrettelagt for rekreasjon. Det er nå badevannskvalitet i elva, og den er igjen en av Norges beste lakseelver.
[[Fil:Elveparken1.jpg|thumb|right|Del av "Elveparken", sett fra Holmenbrua{{Byline|Petter Ulleland}}]]
[[Fil:Elveparken2.jpg|thumb|right|Del av "Elveparken", sett fra Holmenbrua{{Byline|Petter Ulleland}}]]

Idékonkurransen ''Drømmen om Drammen'' i 1987 ble det idémessige fundamentet for forandringene som skulle komme. Vinnerforslagets ideer sees tydelig i dagens Drammen. Veipakke Drammen ble til i 1991 og var en løsning på byens store trafikkproblemer. Det ble bygget ringvei rundt byen, med tunnel gjennom Bragernesåsen og E134 ble lagt i tunnel i Strømsø-åsen. Ny motorveibro ved siden av den gamle utvidet E18 fra to- til firefelts vei. Som et tiltak for å bedre bymiljøet ble prosjektet ''Ny Giv For Kollektivtransporten'' startet i 1993 og videreført i 1997, og BLID-prosjektet(''Bedre Luft I Drammen'') startet i 1999. Det ble igangsatt tiltak som skulle oppmuntre til anskaffelse av elbiler, panteordninger for å stimulere til overgang til piggfrie vinterdekk uten piggdekkgebyr, og holdningskampanjer for å sykle og bruke beina. Drammen har satset på å tilrettelegge for alternativer til privatbilen.

I 1999 gikk byutviklingen over i en mer intensiv fase gjennom en bredt anlagt strategiprosess – ''Drammen 2011''. Visjonen ''Naturbania'' – den urbane byen med nærhet til marka, var ett av fremtidsbildene. Ideen var å satse på utvikling sentralt i byen, som skulle fremstå som en selvstendig, komplett by med urbane kvaliteter, nærhet til naturgoder og kulturelt mangfold, kultursatsing og et attraktiv høgskole- og studentmiljø. Det var bymiljøkvaliteter som skulle trekke nye innbyggere til byen. Denne visjonen fikk bred tilslutning blant både politikere og innbyggere. Etter dette har utviklingen gått raskt, og befolkningsveksten har igjen skutt fart.

4. juni 1997 var det en bombe-eksplosjon i Konnerudgata. [[Hells Angels]] hadde plassert en bilbombe på utsiden av MC klubben [[Bandidos]]. En forbipasserende kvinne døde og hennes mann, som satt i samme bil, ble alvorlig skadet, totalt ble 22 mennesker skadet. Bygningene rundt ble skadet, Bandidos bygningen brant og raste sammen og også fabrikken til [[Drammens Is|Drammens is]] ble også hardt skadet.<ref name=":3" />

=== 2000–2023 ===
De senere årene har sentrumsområder konstant vært under konstruksjon, oppdatering eller rehablitering. Dette har normalt skjedd del for del, for eksempel har torgene på både [[Bragernes]] og [[Strømsø]] blitt oppdatert og rehablitert. Disse gikk fra å være bilvennelige til og bli nærmest bilfrie områder, eneste som ferdes her er nå busser, drosjer og andre essensielle. Fra 2022 og årene fremover er det forbindelsen mellom Bragernes og Strømsø som gjennomgår en oppdatering, da [[Bybrua (Drammen)|bybrua]] som forbinder er revet og ny bygges koordinert og samordnet med jernbanen. Denne får egne trapper ned til plattformene på [[Drammen stasjon]]. Brua vil følge samme tema som torgene. Fotgjengerne vil få et fem meter bredt fortau på nedstrøms side og et to meter bredt oppstrøms, mens de enveisregulerte sykkelveiene på begge sider av brua blir 2,2 meter brede. Brua vil også bli benyttes av busser, drosjer og andre essensielle. prosjektet forventes en ferdigstilling i 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/organisasjon-administrasjon/prosjekter/bybrua/|tittel=Bybrua|besøksdato=2023-08-22|dato=2023-03-30|fornavn=Sist endret: Facebook|etternavn=Drammen kommune|språk=no|forlag=Drammen kommune|sitat=Bybrua fra 1936 er revet. Arbeidet med å etablere ny bybru er godt i gang. Den nye brua skal stå klar til bruk høsten 2025.}}</ref> 

Langs [[Drammenselva]] har det også vært mange prosjekter. Tidligere var elva viktig for transport av folk og varer, mens den nå har fått parker, strender og turveier som følger elva på begge sider. Noen større parkanlegg som kan nevnes er [[Fjordparken]] som ligger på Bragernessiden, [[Bragernes strand]], ''Elveplassen'' som er parkområdet mellom [[Ypsilon (bro)|Ypsilon bru]] og [[Øvre Sund bru]], [[Fajanseparken]] og [[Hotvedt Strand]] som begge ligger nedstrøms for Øvre Sund på Bragernessiden. på Strømsøsiden er det [[Gyldenløve Brygge]], [[Jernbanekaia]], [[Grønland brygge]] og [[Sunlandsfjorden (turvei)|Sunlandsfjorden]] som er en turvei som går langs elva fra Øvre Sund frem til [[Landfalløybrua]] på [[Gulskogen]].

====Kommunale visjoner og slagord====
* «Drømmen om Drammen» – idékonkurranse utlyst av Drammen kommune på slutten av 1980-tallet<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/i/kJARB/droemmen-om-drammen|tittel=Drømmen om Drammen|besøksdato=2021-05-28|forfattere=Per Anders Madsen|dato=2011-05-30|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Idékonkurransen «Drømmen om Drammen» lød den gang, på slutten av 80-tallet, som en ond spøk, men skulle vise seg å legge grunnlaget for store forandringer. Miljø-, kloakk,- og veipakker kom på plass. Ny giv for kollektivtransport, promenader på hver side av elven, badeplasser, kunnskapspark, store torg, elegante brospenn, nye grøntanlegg. Ekstremoppussingen har fått byroms- og byutviklingspriser til å drysse ned over Drammen rådhus. Og mennesker til å strømme til byen.}}</ref>
* «Naturbania» – kommunens visjon for kommuneplanen som ble vedtatt av Drammen kommunestyre i 2003, og deretter fornyet i kommuneplanen av 2008 <ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/tjenester/arealplan-kart-seksjonering-oppmaaling/kommuneplaner-retningslinjer/planbeskrivelsen/3.-strategi-for-byutvikling/|tittel=3. Strategi for byutvikling|besøksdato=2021-05-28|dato=2019-11-01|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Drammen kommune|sitat=Denne første samlede strategiske kommuneplanen for Drammen i nyere tid (2003) har gitt synlige resultater og erfaringer med langsiktig strategisk byutviklingsarbeid og legger opp til en videreføring av «Naturbania-strategien» som lå til grunn for kommuneplanen av 2003 og 2008, men har lenger og større tids- og veksthorisont, som også tar utgangspunkt i muligheter gitt av Buskerudby strategiske plansamarbeid. Valget om å legge et lenger tidsperspektiv til grunn i DRAMMEN 2036 tar utgangspunkt i muligheter og utfordringer i den konkrete situasjonen nå: (---)}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.kommunal-rapport.no/article/66406!/|tittel=Måleorgie i Naturbania|besøksdato=2021-05-28|forfattere=Ole P. Pedersen|dato=2007-04-24|språk=no|verk=www.kommunal-rapport.no|sitat=Et problem er at slik målstyring kan bli vel rigid, hvis den ikke suppleres med gode, konkrete mål knyttet til hvert enkelt år. De finner jeg svært få av. I en by der politikerne tør å vedta at de bor i Naturbania, «en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap», må vi forlange mer. Vi får vite at 940 står i barnehagekø per 1. mars i år. Hva var målet?}}</ref>
*«Look to Strømsø» – i 2009–2010 arrangerte Drammen kommune idékonkurransen «En by å leve i!» om utviklingen av Strømsø. Hensikten med konkurransen var å belyse hvordan man kan tilrettelegge for en energieffektiv og klimanøytral byutvikling med respekt for den historiske byen. [[Norconsult]] og Alliance Arkitekter vant med forslaget «Look to Strømsø». Utviklingen av Strømsø var områdeprosjekt i [[FutureBuilt]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/slik-skal-drammen-sentrum-se-ut-1.7086650|tittel=Slik skal Drammen sentrum se ut|besøksdato=2021-05-28|dato=2010-04-19|fornavn=Camilla|etternavn=Wernersen|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Mandag ble vinnerne av idékonkurransen om utvikling av Strømsø sentrum i Drammen kåret med store ord og visjoner. {{!}} Vinneren "Look to Drammen" vant med sitt fokus på grønne lunger, bilen ut av sentrum og energisparing. Skissen skal danne utgangspunktet for hvordan bydelen Strømsø skal utvikles de neste tiåra.}}</ref>
* «Et godt sted å leve» – kommunens visjonen er at en kommune som har gode tilbud til innbyggerne innenfor alle livets faser vil være et godt sted å leve. Innbyggernes opplevelse av Drammen kommune som et godt sted å leve vil bygge kommunens omdømme og bidra til at visjonen nås. Målet med visjonen er sted hvor innbyggerne er inkludert og finner sin plass i storsamfunnet, og har gode opplæringstilbud, boliger tilpasset livets ulike faser, attraktive arbeidsplasser, et variert handels- og servicetilbud, stor bredde i både organiserte og uorganiserte aktivitets- og fritidstilbud, godt utbygd infrastruktur og et trygt omsorgstilbud.<ref>https://www.drammen.kommune.no/politikk-samfunn/planer/grafisk-profil/visjoner-og-verdier/</ref>
==== Prosjekter i byutviklingen fra 1995 til 2011 ====
* Ny [[Narvesen]] kiosk på Bragernes Torg: da Narvesen skulle fornye kontrakten om leie av kiosk på torget, satte kommunen som vilkår at den nye kiosken var tilpasset arkitekturen på torget.
* Kloakkrammeplanen
* Miljøpakke Drammen
* Veipakke Drammen
* [[Union Scene]] allsidig kulturhus i gamle fabrikklokaler
* Strandpromenaden på hver side av elva med badestrand på Bragernes
* Holmenokken – Rekreasjons øy midt i elva med turstier og badestrand
* 1998: Åpning av restauranten Skutebrygga. Kommunen bekostet bryggefasiliteter som ferskvann og landstrøm
* 2001: Åpning av den nye kinoen [[Drammen Kino AS|KinoCity]] ved [[Bragernes torg]]
* 2003: Åpning av Glass brasserie og bar ved elvebredden. Kommunen bekostet oppussingen av bryggeområdet, mens private investorer bygget restauranten.
* 2004: Åpning av [[Drammen busstasjon]]; byggeprosjektet kostet i alt 27 millioner kroner
* 2004: Gjenåpning av [[Bragernes torg]] etter oppussing med nye torgboder, kunstisbane om vinteren og en torgscene. Bragernes torg ble kåret til Norges beste uterom i 2005
* 2006: Innvielse av Bruparken skatepark og grøntområde, under motorveibrua. Bruparken ble kåret til Norges beste uterom i 2008
* 2007: Innvielse av [[Papirbredden]] – Drammen kunnskapspark. Kunnskapsparken rommer et mangfold av ulike virksomheter, organisasjoner og prosjekter som alle har fokus på kunnskapsutvikling og nyskapning: tre høyskoler, bibliotek, bokhandel, karrieresenter og et innovasjonsmiljø
* [[Fil:Drammensbadet 2018 pano.jpg|miniatyr|Drammensbadet på Marienlyst i Drammen.]]2008: Åpning av [[Drammensbadet]] – Norges største badeanlegg og svømmehall
* 2008: Innvielse av [[Ypsilon (bro)|Ypsilon]] gangbrua – brua vant senere flere priser
* 2011: Åpning av [[Øvre Sund bru]] (høsten 2011)
* 2011: Gjenåpning av [[Strømsø torg]] etter totalrenovering
* 2018 [[Bragernes torg]] ble i [[2018]] gjenåpnet etter siste fase av renoveringsprosjektet.<ref>{{Kilde www|url=https://drm24.no/nyheter/apnet-nye-bragernes-torg-med-konsert-og-gratis-frokost-18102654|tittel=Nå er nye Bragernes torg åpnet og bussholdeplassene i bruk|besøksdato=2021-06-04|språk=nb-no|verk=Drammen Live24|arkiv-dato=2021-05-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210509163927/https://drm24.no/nyheter/apnet-nye-bragernes-torg-med-konsert-og-gratis-frokost-18102654|url-status=død}}</ref>

==== Senere prosjekter ====
* 2019: Byggestart for [[Drammen sykehus|Drammens nye sykehus]]. Sykehuset skal etter planen være i full drift sommeren 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://vestreviken.no/om-oss/nytt-sykehus-i-drammen|tittel=Nytt sykehus i Drammen|besøksdato=2021-04-29|språk=no|verk=Vestre Viken|sitat=14. oktober 2019 var det offisiell markering av byggestart på den nye sykehustomten i Drammen, etter flere måneder med klargjøringen av tomten. {{!}} På det gamle industriområdet på Brakerøya er det mye som har blitt revet og ryddet før byggestart. {{!}} Sykehuset skal bygges i perioden frem til 2024, med testing og fortløpende innflytting i 2024–2025.}}</ref>

* 2021: Planlagt byggestart for Drammen Helsepark, en næringsklynge i samme område som Drammens nye sykehus. På området skal det ligge et hotell, forskningsbedrifter, utdanningsinstitusjoner, butikker, kafeer og boliger. Drammen Helsepark er en del av det interkommunale prosjektet [[Fjordbyen Lier og Drammen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.mynewsdesk.com/no/drammen-helsepark/pressreleases/byggestart-foer-aarsskiftet-3081792|tittel=Pressemelding: Byggestart før årsskiftet|besøksdato=2021-05-28|dato=2021-03-18|språk=no|verk=Mynewsdesk|forlag=Drammen Helsepark}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.drammenhelsepark.no/helseparken-prosjektet/helseparken-en-forlengelse-av-byen|tittel=Helseparken – en forlengelse av byen|besøksdato=2021-04-29|verk=www.drammenhelsepark.no|arkiv-dato=2021-04-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210429001316/https://www.drammenhelsepark.no/helseparken-prosjektet/helseparken-en-forlengelse-av-byen|url-status=yes}}</ref>
*2022 Sommeren [[2022]] starter rivning av [[Bybrua (Drammen)|bybrua]]. Dagens bybru er 15 meter bred, mens den nye brua kommer til å bli 19,4 meter bred. Fotgjengerne vil få et fem meter bredt fortau på nedstrøms side, mens sykkelfeltene på begge sider av brua blir 2,2 meter brede. Det beregnes en byggetid på tre år noe som betyr at brua forventes å stå ferdig i [[2025]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/organisasjon-administrasjon/prosjekter/bybrua/|tittel=Bybrua|besøksdato=2021-06-04|språk=no|verk=Drammen kommune}}</ref>
== Kultur ==
 

=== Skulpturer ===
[[Fil:Drammens teater.jpg|thumb|[[Drammens Teater]], opprinnelig fra [[1870]]. Bygningen ble gjenreist i [[1997]] etter en brann.]]
Et iøynefallende trekk i bybildet er aksen fra Bragernes kirke over Bragernes torg og Bybrua til Strømsø torg. Både Strømsø torg og Bragernes torg (torghandel) er smykket med skulpturer utført av norske kunstnere.
{{Se også|Skulpturer i Drammen kommune}}

=== Teater, kino og festival ===
[[Drammens Teater]], tegnet av [[Emil Victor Langlet]] og oppført 1870, ble totalskadd ved brann i 1993. Teatret ble gjenoppbygd og gjenåpnet 1997. Samme år ble teateret tildelt [[Europa Nostra]]-diplom for gjenoppbyggingen. [[Drammen Kino AS|KinoCity Drammen]] har 6 saler og ligger ved Bragernes torg.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/kinocity/|tittel=KinoCity {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2021-06-04|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>

Kulturhuset [[Union Scene]] er en restaurert og ombygget papirfabrikk ved siden av høyskolen som huser mange forskjellige kulturaktører.

=== Arrangementer ===
[[Fil:Petter Northug JR (8634611496).jpg|miniatyr|Petter Northug under skisprinten i Drammen.]]
[[Elvefestivalen]] arrangeres årlig og har blitt en stor begivenhet med både nasjonale og internasjonale storheter på scenen. 

[[Skisprinten i Drammen|Skisprinten]] er et årlig sprintrenn i Drammen som inngår i [[FIS]] [[World Cup]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.worldcupdrammen.no/|tittel=Coop FIS Cross Country World Cup Drammen - 3. mars 2022|besøksdato=2021-06-04|språk=nb-NO}}</ref>

[[St.hans]] feiring på Holmennokken, arrangeres vanligvis 23. juni hvert år, men under byggingen av den nye bybrua benyttes Holmenokken som et riggeområde og er derfor gjerdet inn. Etter byggingen vil området tilbakeføres til den stand det var i før riggområdet ble etablert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/tjenester/idrett-friluftsliv/park-og-natur/parker/holmennokken/|tittel=Holmennokken|besøksdato=2024-01-12|språk=no|verk=Drammen kommune}}</ref>

[[Globusfestivalen]] er en mat og kultur festival som arrangeres årlig i slutten av september.<ref>{{Kilde www|url=https://globusfestivalen.no/om-globusfestivalen/|tittel=Om Globusfestivalen|besøksdato=2021-06-04|språk=nb-NO|verk=Globusfestivalen}}</ref>

[[Drammen Sacred Music Festival]] er en musikk, kunst og kultur festival som arrangeres årlig. Festivalen ble startet i 2010 av Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DoTL) sammen med Drammen kommune.

[[Johan Halvorsen musikkfest]] er en klassisk musikkfestival som arrangeres hvert år i en uke i mars.

Drammen Pride er en festival og et kulturarrangement som ble arrangert for første gang i [[2019]]. Festivalen holdes i august måned og varer i tre dager med flere konserter og parade.<ref>{{Kilde www|url=http://interkultur.no/program/drammen-pride/|tittel=Program Drammen Pride|besøksdato=2022-02-04|språk=nb-NO|verk=Interkultur|arkiv-dato=2022-07-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220706201941/http://interkultur.no/program/drammen-pride/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.drammenpride.no/drammenpride/drammen-pride-2021/|tittel=Program - Drammen Pride 2021|besøksdato=2022-02-04|språk=nb-NO|verk=Drammen Pride|arkiv-dato=2021-12-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211207085151/https://www.drammenpride.no/drammenpride/drammen-pride-2021/|url-status=yes}}</ref>

Drammensmaraton er en årlig konkurranse som arrangeres av [[Idrettsforeningen Sturla]]. Konkurransen var opprinnelig et hel maratonløp, men ble i 2011 lagt om til [[halvmaraton]].<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/drammensmaraton/|tittel=Drammensmaraton|besøksdato=2022-02-04|verk=byleksikon.drmk.no|forlag=Drammen Byleksikon}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://drammensmaraton.no/samleside.aspx|tittel=Drammensmaraton - Samleside|besøksdato=2022-02-04|verk=drammensmaraton.no|arkiv-dato=2022-01-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220115123741/http://drammensmaraton.no/samleside.aspx|url-status=yes}}</ref>
==== Fritidskortet ====
Fritidskortet er en ordning som lanseres i Drammen [[1. august]] [[2021]], med målet å gi flere barn og unge får muligheten til å delta på organiserte aktiviteter, og da spesielt utsatte grupper i samfunnet. Kortet tilbys alle barn og unge mellom 6 til 18 år og dekker aktiviteter opptil {{formatnum:1000}} kroner per halvår.<ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/tjenester/kunst-kultur/fritidskortet/|tittel=Fritidskortet|besøksdato=2021-07-20|språk=no|verk=Drammen kommune|arkiv-dato=2021-07-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210720210259/https://www.drammen.kommune.no/tjenester/kunst-kultur/fritidskortet/|url-status=yes}}</ref>


=== Bryggeri og travbane ===
[[Aass Bryggeri]] er Norges eldste bryggeri, og ligger langs elvebredden på Bragernes.

På Åssiden ligger [[Drammen travbane]] som ble etablert i 1953, driften av travbanen opphørte 21. desember 2019. Banen og stallanlegget ble opprettholdt som treningssenter fram til årsskiftet 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/drammen-travbane-as/|tittel=Drammen Travbane A/S {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2024-01-12|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref> 14. juni 2023 vedtok kommunestyret en områderegulering for Travbanen og Berskog/Berskaug idrettsplass   som til sammen utgjør ca. 225 [[dekar]]. Kommunens planer har lokalt blitt møtt av sterk motstand og utallige klager/innsigelser.<ref>{{Kilde www|url=https://innsyn2020.drammen.kommune.no/byggsak|tittel=Innsyn - Plan & Bygg|besøksdato=2024-01-12|verk=innsyn2020.drammen.kommune.no}}</ref>[[Fil:Drammen, Bragernes torg og bybua.jpg|miniatyr|Bragernes torg og bybua.]]

=== Museum ===
[[Drammens Museum]] for kunst og kulturhistorie, fylkesmuseum og galleri for Buskerud er en stiftelse opprettet i 1996. Stiftelsen består av tidligere Drammens Museum, grunnlagt i 1908, Drammen Kunstforening, grunnlagt i 1867 og Stiftelsen Gulskogen gård, opprettet i 1959. I stiftelsen inngikk dessuten Thaulow-samlingen av kunst og kuriosa fra Modum Bad.
Museet holder til på Marienlyst i Drammen, men har avdelinger spredt flere steder i byen.

=== Idrett og friluftsliv ===
En av Drammens største severdigheter, [[Spiralen (Drammen)|Spiralen]], går fra bysenteret i tunnel opp til Bragernesåsen. På toppen er det storslått utsikt over Drammen og Drammensfjorden, med turløyper sommer og vinter. Friluftsområdene er veldig mye brukt i vinterhalvåret, [[Bragernesåsen østre og vestre batteri]] er militære forsvarsverk som ble bygget på 1800-tallet.

På Strømsø ligger idrettsanlegget [[Marienlyst (Drammen)|Marienlyst]] og [[Drammenshallen]], en flerbrukshall som brukes til idrettsarrangementer, konserter og messer. De mest kjente klubbene er fotballklubben [[Strømsgodset Idrettsforening|Strømsgodset]] og håndballklubben [[Drammen Håndballklubb]], men dans, friidrett og bandy er også populært i Drammen. Drafn har 19 norgesmesterskap i denne grenen, og kan skryte av olympiske medaljer (Thorleif Haug, hopp, langrenn og kombinert) og verdensmesterskap (Hans Bjørnstad, hopp).

Drammen har to alpinanlegg; et på Strømsø (Haukåsløypa) og et på Åssiden ([[Drammen Skisenter|Drammen skisenter]] – Aronsløypa). Alle bydelene har en eller flere kunstgressbaner.<ref>http://dt.no/nyheter/fra-grus-til-gress-1.3399594</ref> Det er også 10 isflater og en egen turnhall i Drammen.

Sju år har det vært arrangert FIS World Cup Sprint midt i Drammen sentrum, et unikt arrangement som er et av høydepunktene i Sprint-verdenscupen. 

{{Se også|Idrettslag i Drammen|Idrettsarenaer i Drammen}}
[[Fil:Drammen komm.svg|miniatyr|Drammens kommunevåpen.]]

=== Kommunevåpen og byflagg ===
Kommunevåpenet (vedtatt 1960) har en sølv søyle på sølv fjellgrunn korslagt med sølv nøkkel og sverd mot en blå bakgrunn. De latinske ordene i våpenet – «In fide et justitia fortitudo» – betyr «I troskap og rettferdighet ligger styrke». Søylen i midten av våpenet symboliserer det bærende og samlende, steinene under søylen betyr at søylen står på sikker grunn, sverdet står for kraft og styrke og nøkkelen symboliserer selve byen. Dette symbolet har vært mye brukt i europeiske byer.

Allerede i 1662 søkte Bragernes og Strømsø om å forenes til en by under navnet «Fredrikstrøm», med handelsfrihet og eget våpen, beskrevet som tre trær ved en rennende strøm, men fikk avslag av kongen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/20cbf6452914f1e0ba838d25d53f814f?page=15&searchText=Str%C3%B8ms%C3%B8|tittel=Norske by- og adelsvåben|besøksdato=2021-08-01|verk=www.nb.no}}</ref>
[[Fil:Drammens kommunevåpens utvikling over tid.png|miniatyr|Drammens kommunevåpen fra 1723 og frem til til dagens utseende.]]
Bragernes bysegl fra 1715 var veldig likt det nåværende byvåpen/kommunevåpen, det ble beskrevet som en korslagt nøkkel og kårde over en søyle på stengrunn og hadde de latinske ordene "In fide et justitia fortitudo"<ref>{{Kilde www|url=http://drammenshistorie.no/stortvapen.shtml|tittel=Bragernes bysegl|besøksdato=2021-08-01|verk=drammenshistorie.no}}</ref>

Strømsøs bysegl ble beskrevet med [[Den norske løve|Norges løve]] i en gate som fører opp til en kirke. I 1811 ble Bragernes og Strømsø forenet og samlet under en versjon av det tidligere byvåpenet til Bragernes. Våpenet har i årenes løp vært fremstilt i en rekke varianter.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/byvapen/|tittel=Byvåpen {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2021-08-01|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref> Våpenet som ble brukt på 1930-tallet ble beskrevet med «blå bunn med gull søyle oppvoksende av gull stengrunn, søylen har krysslagdt sverd og nøkkel av gull».<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Drammen#-Navn_og_kommunev%C3%A5pen|tittel=Navn og kommunevåpen|besøksdato=2023-08-07|dato=18. mars 2022|fornavn=Svein|etternavn=Askheim|fornavn2=Geir|etternavn2=Thorsnæs|forlag=Store norske leksikon|sitat=Kommunevåpenet (vedtatt i 1960) har en sølvfarget søyle på sølvfarget fjellgrunn korslagt med sølvfarget nøkkel og sverd mot en blå bakgrunn.}}</ref>
[[Fil:Drammen-Norway-CityFlag.png|miniatyr|Drammen byflagg.]]

==== Byflagget ====
Drammens byflagg ble vedtatt av Drammens formannskap 13. juni 1930, i anledning ''Buskerud Landbruksselskaps jubleumsutstilling 1930''. Flagget ble tegnet av [[Arkitekt|byarkitekt]] [[Alf Bugge]]. og har et horisontalt hvitt bølget bånd mot en blå bakgrunn som henspiller på Drammens beliggenhet ved Drammensfjorden. Flaggets dimensjoner er 12:8, båndet utgjør 1/4 av bredden. Byflagget heises på [[Bragernes torg]] ved festdager.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060848167|tittel=Drammen: en norsk østlandsbys utviklingshistorie.|etternavn=Thorson|fornavn=Odd|utgiver=Drammen kommune|år=1981|utgivelsessted=Drammen|side=421|kapittel=Byens styre og administrasjon|sitat=Tegnet av byarkitekt Alf Bugge. Vedtatt av Drammens formannskap 13. juni 1930. Flaggets dimensjoner er 12:8. Båndet utgjør 1/4 av bredden.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/byflagg/|tittel=Byflagg|besøksdato=2021-05-09|verk=byleksikon.drmk.no|forlag=Drammen Byleksikon}}</ref>

=== Kommunenavnet ===
Navnet Drammen var egentlig navnet på den indre del av [[Drammensfjorden]], som i [[Norrønt (språk)|Norrøn]] form het ''Drafn'', et hankjønnsord. Det tilsvarende hunkjønnsord ''Drǫfn'' var navn på [[Drammenselva]] og er muligens eldre enn fjordnavnet. Overgangen fra ''f'' til ''m'' (her en delvis [[Assimilasjon (fonologi)|assimilasjon]]) er kjent alt fra middelalderkilder. Drammen blir vanligvis tolket som en avledning av norrønt draf, 'grums, smått avfall', og samme ord som drǫfn i norrøn poesi, 'bølge'; navnet Drammen kan da bety 'den bølgende' eller 'den som har uklart vann'. Drammen ble bynavnet da [[Bragernes]] og [[Strømsø]] ble slått sammen til [[kjøpstad]] i [[1811]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Drammen|url=https://snl.no/Drammen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-06-15|besøksdato=2023-08-07|språk=no|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref>

=== Tusenårssted ===
[[Fil:Bragernes mot kjerka.jpg|thumb|Bragernes torg. I bakgrunnen det gamle Drammen rådhus (til høyre) og [[Bragernes kirke]], begge bygd i [[1871]]. Til venstre den tidligere brannstasjonen]]
[[Bragernes torg]], er det største torget i Drammen og utnevnt til kommunens [[tusenårssted]]. Det har vært en sentral markedsplass i 200 år. Torget ble rehabilitert i 2003. Det har blitt lagt stor vekt på å bevare og utvikle torget til et moderne byrom.  

Bragernes torg er en åpen plass med fontene, scene med demonterbart tak og med kunstneriske utsmykninger. Bragernes torg er Norges største torg. Torget ivaretar en rekke bymessige funksjoner, og er møteplass, handelstorg og festplass. Om vinteren er ca. 550 m2 av torget omgjort til en kunstfrossen skøytebane.

[[Tusenårssted|Tusenårsstedet]] i [[Krokstadelva]] var tidligere [[Nedre Eiker]] kommunes [[tusenårssted]]. Parken er en del av [[Flom|flomsikringstiltak]] i Krokstadelva, pumpestasjonen ligger som en paviljong i parken. [[Tusenårssted|Tusenårsstedet]] er et aktivitetsområde med street basketballbane, Stor gressplen og benker. Utendørs aktivitetspark for skating, BMX-sykling og sparkesykler. Området har adresse A J Horgens vei, 3055 Krokstadelva.<ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/tjenester/idrett-friluftsliv/park-og-natur/parker/tusenarsstedet-krokstadelva/|tittel=Tusenårsstedet Krokstadelva|besøksdato=2021-05-28|språk=no|verk=Drammen kommune}}</ref>

[[Tusenårssted|Tusenårsstedet]] for tidligere [[Svelvik (tidligere kommune)|Svelvik]] kommune ligger på Batteriøya i [[Svelvik]]. Øya er et rekreasjonsområde og fiskeplass med turstier, plenområde og sittebenker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/tjenester/idrett-friluftsliv/park-og-natur/parker/batterioya/|tittel=Batteriøya|besøksdato=2021-05-28|språk=no|verk=Drammen kommune}}</ref>

=== Severdigheter ===
* Utsiktspunktet [[spiraltoppen]] (Nedre skanse) med den spesielle [[Spiralen (Drammen)|Spiraltunnelen]]
* [[Bragernes torg]] med den nygotiske [[Bragernes kirke]]
* [[Drammens Teater]]
* [[Drammens Museum]], Museet omfatter [[Marienlyst (Drammen)|Marienlyst gård]], [[Austad gård]] og [[Gulskogen gård]].
* [[Kjøsterudjuvet]], 1300 meter lang bakke med en stigning på 250 meter.
*[[Drammen Skisenter]], Alpinanlegget har én fireseters [[Stolheis|ekspressheis]] på 1350 meter og to [[skitrekk]].
* [[Ypsilon (bru)|Ypsilon bru]], gangbru over Drammenselva åpnet 2008

=== Kulturminner ===
{{Utdypende artikkel|Liste over kulturminner i Drammen|Liste over kulturminneskilt i Drammen}}
På [[Åskollen]] og ved [[Helleristningene i Skogerveien|Skogerveien]] finnes helleristninger. 

Deler av den eldre bebyggelse i Drammen har stor antikvarisk verdi. Ved Bragernes torg ligger bl.a. to karakteristiske tårnbygninger med tidligere brannstasjon og tidligere Drammen rådhus, oppført 1871. Begge er verneverdig klasse A. Rådhusbygningen er nå satt i stand og restaureringsarbeidet ble prisbelønnet 1987.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/globalassets/tjenester/arealplan-kart-og-geodata/dokumenter/kulturminneregistreringer/liste/km-sentrum-2014-revisjon-2016-10-12-sortering-adresse---utvalg-vern---publiseringsversjon.pdf|tittel=Liste over kulturminner i sentrum|besøksdato=2023-08-07|forfattere=Jo Sellæg|dato=2016-12-10|forlag=Drammen kommune}}</ref>

Langs Tollbugata på sørsiden av Drammenselva ligger Den tekniske aftenskole (1808), [[Børneasylet (Drammen)|Børneasylet]] (1750–1800) og [[Bangegården]] (1750–1800), som alle ble fredet i 1923. Ved Strømsø Torg ligger tidligere [[Norges Bank (Drammen)|Norges Banks]] filial (1840–42), fredet 1967.<ref name=":0" />

Sentrumsområdet i kjøpstaden Bragernes lå mellom Øvre Sund og dagens [[Gamle Kirkeplass]]. Da den øvre delen av sentrum brant i 1838, hadde mange av de betydelige kjøpmennene tilhold her, området ble derfor raskt bygget opp igjen. Bygningene langs [[Øvre Storgate]] fikk da en helhetlig utforming, preget av sen-empirens stiluttrykk. Kulturmiljøet er den dag i dag en god representant for den såkalte [[Biedermeier]]-perioden i norsk trehusarkitektur.<ref>{{Kilde avis|tittel=Øvre Sund (K40) - Kulturminnesøk|url=https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&type=askeladdenminne&am-county=&lokenk=location&am-lok=Kulturmilj%C3%B8&am-lokart=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.76145269244789,10.167503356933594,59.73490233593181,10.218486785888672&zoom=15&id=8fa6a802-7706-11eb-9df2-005056bf3d73|avis=Kulturminnesøk|besøksdato=2023-08-07|språk=nb-NO|dato=7. august 2023}}</ref>

Øst for sykehuset ligger «det engelske kvartal», som består av små engelskinspirerte murhus fra 1930-årene. Området er verneverdig.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/seeberglokken/|tittel=Seebergløkken og det engelske kvartal {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2023-08-07|forfattere=Per Otto Borgen|dato=1. januar 2004|verk=byleksikon.drmk.no|forlag=Drammen kommune}}</ref>

Flere steder i sentrum, spesielt i Konggata, finnes såkalte ''drammenshus''. Disse trehusene er et resultat av reguleringen etter bybrannen, da det ikke var tillatt å bygge mer enn én etasje i tre. Disse husene har nå historisk verdi. De tre lystgårdene [[Austad gård]], [[Marienlyst (Drammen)|Marienlyst gård]] og [[Gulskogen gård]], som er en del av [[Drammens Museum]], er også fredet.
[[Fil:Konggata, Drammen.jpg|mini|Drammenshus i Konggata]]

== Vennskapsbyer ==
* {{Flagg|Sverige}} [[Örebro]], [[Örebro län]], [[Sverige]]
* {{Flagg|Danmark}} [[Kolding]], [[Region Syddanmark]], [[Danmark]]
* {{Flagg|Finland}} [[Villmanstrand]], [[Regionforvaltningsverk|Södra Finland]], [[Södra Karelen]]
* {{Flagg|Island}} [[Stykkishólmur]], [[Vesturland]], [[Island]]
* {{Flagg|Tyskland}} [[Kiel]], [[Schleswig-Holstein]], [[Tyskland]]

== Priser ==
* 2020: Årets lokale klimatiltak
* 2019: Norges kulturkommune
* 2018: Norsk publikumsutviklings-prisen «Inkluderer flest»
* 2016: Årets frivillighetskommune
* 2015: Difis anskaffelsespris for digitalisering
* 2014: Bosettingsprisen for bosetting av flyktninger
* 2014: [[Årets grønne park]] til elveparkene i Drammen
* 2013: Statens pris for boligsosialt arbeid
* 2012: Utdanningsdepartementet og KS' Skoleeierpris – delpris Ledelse av og i skoler
* 2012: Justis- og beredskapsdepartementets pris for samarbeid og samordning i arbeidet mot vold i nære relasjoner
* 2012: Nordic Bridge Prize 2012 for gangbroen [[Ypsilon (bro)|Ypsilon]]
* 2009: Ungdommens forebyggingspris 2009
* 2009: Stålkonstruksjonspris til Ypsilon
* 2009: ECCS European Steel Design Awards 2009
* 2009: The European Council of Spatial Planners
* 2008: Norges Beste uterom – Bruparken
* 2008: The European Urban and Regional Planning Awards 2008<ref>[https://archive.today/20130213060150/http://www.ceu-ectp.eu/index.php?option=com_content&view=article&id=107&Itemid=29 Winners and Special Mentions], The 7th European Urban and Regional Planning Awards</ref>
* 2008: ECCS Award for Steel Bridges – pris for gangbroen Ypsilon
* 2008: [[Statens byggeskikkpris]] – hedrede prosjekter Ypsilon
* 2007: Internasjonal kommune
* 2007: Hagekulturprisen til [[Bragernes]] strand/elveparken
* 2005: Norges beste uterom til Bragernes torg
* 2004: [[Vakre vegers pris]] til Strandveien
* 2003: [[Statens bymiljøpris]]
* 2001: [[Årets grønne park]] til Bragernesåsen
* 1997: Europa Nostra-prisen til [[Drammens Teater]]
* 1986: Europa Nostra-prisen til [[Drammen rådhus|rådhuset]]

== Se også ==
* [[Liste over norske byer]]
* [[Liste over bydeler i Drammen]]
* [[Skulpturer i Drammen kommune|Liste over skulpturer i Drammen]]
* [[Parker i Drammen kommune|Liste over parker i Drammen]]
* [[Drammen (tettsted)|Tettstedet Drammen]]

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Knudsen, Tor Adler og Sellæg, Jo.|tittel=Drammen - Kort og godt|utgivelsessted=Drammen|forlag=Brakar lokalhistorisk forlag|utgivelsesår=1992}}
* Drammensboka av Tom Helgesen og Tom Schandy
* Jo Sellæg: ''Drammen – blott til lyst'', Drammen 2014

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker  ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{språkikon|en}} {{Wikivoyage|Drammen}}
* {{SNL}}
* {{språkikon|en}}{{språkikon|no}}[https://www.drammen.kommune.no/globalassets/om-kommunen/dokumenter/drammensguiden2020.pdf/ Drammen guide]
* {{språkikon|en}}{{språkikon|no}}{{språkikon|fr}}{{språkikon|de}}[https://drammen.dnt.no/ DNT Drammen og Omegn]
* {{språkikon|no}}[https://byleksikon.drmk.no/ Drammen byleksikon]
* {{språkikon|no}}[https://mediearkiv.drammen.kommune.no/ Drammen mediearkiv]
* {{språkikon|no}}[https://drammenhistorielag.no/ Drammen historielag] {{Wayback|url=https://drammenhistorielag.no/ |date=20210614223503 }}  side med artikler, bildegalleri, linker og flere lister
* {{språkikon|no}}[https://skhist.no/ Skoger og Konnerud Historielag]
* {{språkikon|no}}[https://sandehistorielag.no/ Sande Historielag]
* {{språkikon|no}}[https://www.tangen-askollen-historielag.org/ Tangen og Åskollen Historielag]
* {{språkikon|no}}[https://drammenshistorie.no/index.shtml/ Drammens historie] {{Wayback|url=https://drammenshistorie.no/index.shtml/ |date=20220526175538 }} side med artikler og linker
* {{språkikon|no}}[https://rundtdrammen.no/ Rundt om Drammen] Lokalhistorisk tidsskrift med bidrag fra kulturhistoriske institusjoner og foreninger i Drammen
* [https://www.drammenscener.no/ Drammen Scener] Teater, konserter, forestillinger, show og annen kultur
* [https://geoinnsyn.no/?application=drammen&project=drammen&zoom=8&lat=6617333.00&lon=562585.00/ Drammenskart med mange kartlag] 
* [https://www.ssb.no/kommunefakta/drammen Statistikk om Drammen]
* [https://www.nfdr.no/ Næringsforeningen i Drammensregionen]
* [http://www.drammen.no/ Drammen.no] -offisielt nettsted for Drammen med oversikt over hva som skjer, handel, kultur og mye mer
* [http://www.drammens.museum.no/ Drammens museum] {{Wayback|url=http://www.drammens.museum.no/ |date=20080209234901 }}
* [https://www.visitdrammen.no/ Visit Drammen]
* {{språkikon|no}}[https://vimeo.com/user71454443 Drammen kommune på Vimeo]
* [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=2564137&user_offset=1&offset=281&skjema=0&invnr=&userid=&type=e&limit=20&tittel=drammen&komm=&sted=&ar1=&ar2=&person=&persontype=&person2=&persontype2=&start.x=6&start.y=7&fm=1 Fotografier fra Drammen ca. 1880–1947 i Nasjonalbibliotekets arkiv]
* [https://archive.today/20120804055602/http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&catid=72&Itemid=305 Lokale historier fra Drammen]
{{Drammen}}
{{Drammens bydeler}}
{{Byer på Østlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Antall innbyggere i kjøpstedene}}
{{Buskerud}}
{{Norges største kommuner}}
{{Norges største kommuner etter areal}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Drammen]]
[[Kategori:Bosetninger ved Drammenselva]]