Redigerer Drame lyrique

'''Drame lyrique''' («lyrisk drama») er en fransk [[opera]]form fra hovedsakelig 1700- og 1800-tallet. Et karakteristisk trekk ved sjangeren er at den ytre operadramatikken er sterkt neddempet til fordel for framstillingen av hovedfigurenes sjelekvaler.

Til forskjell fra  ''[[grand opéra]]''og ''[[opéra comique]]'' var drame lyrique ikke knyttet til et parisisk operahus med samme navn og derfor langt mindre skarpt avgrenset som musikkform. Likevel var det en viss forbindelse med ''Théâtre-Lyrique Impérial'' (dagens ''Théâtre de la Ville'') som åpnet i 1862.

== Historie ==
Enkelte [[Melodrama (musikk)|melodramaer]] og [[Sentimentalisme|sentimentalistiske]] operaer på 1700-tallet fikk etter [[Jean-Jacques Rousseau]]s ''{{ikkerød|Pygmalion (Rousseau)|Pygmalion}}'' (1770) beskrivelsen drame lyrique eller ''scène lyrique''. [[Jean Frédéric Edelmann]] og [[Étienne-Nicolas Méhul]] brukte betegnelsen. Drame lyrique skiller seg fra den pompøse hoff-genren ''[[tragédie lyrique]]'' og har sammenheng med den framvoksende [[borgerklassen]]s interesse for individets sjelstilstander i tiden rundt [[den franske revolusjon]]en. I likhet med den beslektede opéra comique var drame lyrique ofte knyttet sammen med [[ballett]]dans.

Som navn på en musikkform ble ''drame lyrique'' først relevant etter 1860, etter at konkurransen mellom grand opéra og opéra comique – sjangre som dominerte det parisiske operalivet etter rundt 1830 – var begynt å svekkes. Drame lyrique skiller seg fra [[Richard Wagner]]s massive [[musikkdrama]] og den mer krasse dramatikken i  [[verismo]]-operaen, men hentet også elementer fra dem. Impulser til framveksten av denne sjangerformen kom blant annet fra  [[Giuseppe Verdi]] (f.eks. ''[[La traviata]]'', 1853).

De [[Narsissisme|narsissist]]iske heltene i  ''{{ikkerød|Faust (Gounod)|Faust}}'' (1859) av [[Charles Gounod]], ''{{ikkerød|Mignon (opera)|Mignon}}'' (1866) av [[Ambroise Thomas]] og ''{{ikkerød|Werther (opera)|Werther}}'' av [[Jules Massenet]] (1892) er karakteristisk for ''drame lyrique''. [[Claude Debussy]] gjorde med ''{{ikkerød|Pelléas et Mélisande (opera)|Pelléas et Mélisande}}'' (1902) sjangeren til en [[Impresjonisme|impresjonistisk]] kunstform og erstattet sentimentaliteten med en [[Psykoanalyse|psykoanalytisk]] kjølighet.  [[Giacomo Puccini]] integrerte trekk fra ''drame lyrique'' i sine operaer, mens [[Avant-garde musikk|avantgardistene]] på begynnelsen av 1900-tallet avviste sjangeren.

== Noen drame lyrique-operaer ==
<div style="{{spaltebredde}}">
* ''{{ikkerød|Werther (opera)|Werther}}'' av [[Jules Massenet]]
* ''[[La vida breve]]'' av [[Manuel de Falla]]
* ''{{ikkerød|Proserpine (Saint-Saëns)|Proserpine}}'' av [[Camille Saint-Saëns]] 
* ''{{ikkerød|Z Mrtvého Domu|Fra de dødes hus}}'' av [[Leoš Janáček]]
* ''{{ikkerød|Manon Lescaut (Puccini)|Manon Lescaut}}'' av [[Giacomo Puccini]]
* ''{{ikkerød|I Lombardi alla prima crociata}}'' av [[Giuseppe Verdi]]
* ''{{ikkerød|Monna Vanna (opera)|Monna Vanna}}'' og ''{{ikkerød|Gismonda (drame lyrique)|Gismonda}}'' av [[Henry Février]]
</div>

== Litteratur ==
* John Warrack og Ewan West: ''The Oxford Dictionary of Opera'',  Oxford University Press 1992, ISBN 0-19-869164-5
* Sieghart Döhring, Sabine Henze-Döhring: ''Oper und Musikdrama im 19. Jahrhundert'' (= Handbuch der musikalischen Gattungen. Bind. 13), Laaber, Laaber 2016. ISBN 978-3-89007-136-7 
* Roland Mancini et Jean-Jacques Rouveroux, ''Guide de l'opéra'', Fayard, coll. ''Les Indispensables de la musique'', Paris, 1995 {{ISBN|2-213-59567-4}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Fransk musikk]]
[[Kategori:Operasjangre]]