Redigerer Drakon

{{Infoboks biografi}}
'''Drakon''' ([[gresk]]: Δράκων, ''Drakōn'', et mannsnavn avledet av ordet for «[[drage]]») var angivelig en lovgiver  i [[antikkens Hellas]] som var virksom på [[600-tallet f.v.t.]] Ifølge tradisjonen offentliggjorde han et skriftlig [[lovverk]] i [[Athen]] omkring år [[621 f.v.t.]]. Det erstattet det rådende systemet av muntlige lover og private [[blodhevn|blodfeide]]r med nedskrevne bestemmelser der forbrytelser skulle etterforskes av [[staten]] og dømmes ved en [[domstol]]. Drakons lovgivning ble kjent for sin uvanlige strenghet; selv [[forseelse]]r kunne føre til [[dødsstraff]]. Dette har gitt opphavet til [[adjektiv]]et «drakonisk» som beskriver svært harde, uforsonlige, umenneskelige og nådeløse lover og regler.<ref>[https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Drakonisk&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge Oppslagsordet «drakonisk» i ''Bokmåls- og nynorskordboka'']</ref><ref>[https://www.naob.no/ordbok/drakonisk Oppslagsordet «drakonisk» i ''Det norske akademis ordbok'']</ref>

== Liv og virke ==
I løpet av [[Antikkens olympiske leker|den 39. olympiade]], enten i 622 eller 621 f.Kr., etablerte Drakon den rettslige lov som han er kjent for.

Lite er kjent om Drakons liv. Han kan ha tilhørt den greske adelen i [[Attika]], som oppslaget i det [[Østromerriket|bysantinske]] leksikonet ''[[Suda]]'' på [[900-tallet]] e.Kr. har nedtegnet ham tilhørende epoken før [[de sju vise]]. Det nevner også en [[folkeminne]]fortelling om hans død i teateret i [[Egina]].<ref>Cobham, Ebenezer (1880): [https://books.google.no/books?oe=UTF-8&id=fzoFAAAAYAAJ&redir_esc=y ''The Reader's Handbook of Allusions, References, Plots and Stories''], Lippincott, s. 451.</ref> I et tradisjonelt antikk gresk framvisning av anerkjennelse kastet hans tilhengere «så mange hatter og skjorter og kapper over hans hode at han ble kvalt, og ble gravlagt i det samme teateret.»<ref>Suidas. [http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?login=guest&enlogin=guest&db=REAL&field=adlerhw_gr&searchstr=delta,1495&filter=CD-Unicode Δράκων] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?login=guest&enlogin=guest&db=REAL&field=adlerhw_gr&searchstr=delta,1495&filter=CD-Unicode |date=20151103215841 }}. ''Suda On Line''. Adler number delta, 1495.</ref>

== Drakons lov ==
De muntlige lovene ble manipulert av [[aristokrati]]et, rike godseierfamilier, ved at de satt med makten i Athen<ref>[http://www.historyworld.net/wrldhis/plaintexthistories.asp?historyid=ac45 History of Athens], ''Historyworld''. Sitat: «Not only do the aristocratic families of Attica hold nearly all political power...»</ref> Drakon ble gitt oppgaven å formulere skriftlige lover. Lovene (gresk: θεσμοί, ''thesmoi'') som han iverksatte var den første skriftlige lovverk for [[polis]] [[Athen]]. For at ingen skulle være uvitende om dem ble de hengt opp på tavler av tre (ἄξονες, ''aksones'') hvor de ble bevart i minst to århundrer på pyramideformede søyler (κύρβεις, ''kyrbeis''). Tavlene ble kalt for ''aksones'', kanskje for de kunne bli dreid langs pyramidens akse for å bli lest fra alle sider.

Lovverket hadde flere betydelige nyvinninger.

* Framfor en muntlig lov kjent kun for en bestemt samfunnsklasse, vilkårlig utøvd og tolket, ble alle lover skrevet ned, således gjort kjent for alle borgere som kunne lese (og som kunne appellere til domstolen [[Areopagos]] ved urettvise).<ref>[[Aristoteles]]: [http://avalon.law.yale.edu/subject_menus/athemain.asp ''Athenian Constitution''], [http://avalon.law.yale.edu/ancient/athe5.asp Part 5, Section 41]. «Loven utformet under Drakon var det første lovverk som ble trukket opp.»</ref> 
* Lovene skilte mellom mord og ufrivillig drap.<ref>Gill, N.S.: [http://ancienthistory.about.com/cs/greecehellas1/a/cylonanddraco_3.htm «Draco Gave Laws to Athens»] {{Wayback|url=http://ancienthistory.about.com/cs/greecehellas1/a/cylonanddraco_3.htm |date=20140529225049 }}, ''About.com''. Sitat: «Another result of the codification of laws by Draco - and the only part that remained part of the legal code - was the introduction of the concept of 'intention to murder'.»</ref>

Lovene ble imidlertid særdeles harde og grelle. Eksempelvis, enhver som skyldte gjeld og hadde lavere status enn den som hadde lånt ut penger, ble tvunget inn i [[slaveri]].<ref>Silver, Morris (1995): [http://books.google.es/books?id=2GbgfLmCR-YC&pg=PA117 ''Economic Structures of Antiquity'']. Greenwood Publishing Group, ISBN 9780313293801. s. 117</ref> Straffen var mer formildende for den hadde gjeld til en i de lavere samfunnsklasser. Selv for mindre overtredelser var straffen døden, eksempelvis for å «stjele en [[hodekål|kålhode]]».<ref>Hirschel, J. David; Wakefield, William O. (1995): [http://books.google.es/books?id=RTOx0OMpEfYC&pg=PA160 ''Criminal Justice in England and the United States'']. Greenwood Publishing Group, ISBN 9780275941338. s.160</ref>

{{sitat|Og Drakon selv, sier de, ble spurt om hvorfor han ga dødsstraff for de fleste overtredelser, og han svarte at i hans mening var at i mindre alvorlige var det fortjent, og i de større kunne ingen tyngre straff bli funnet.|[[Plutark]]: ''Livet til Solon''<ref>Plutark: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Solon*.html The Life of Solon], ''Loeb Classical Library''</ref>}}

Alle Drakons lover ble opphevet av [[Solon]] tidlig på 500-tallet f.Kr., unntatt loven om drap.<ref>Aristoteles: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Aristot.+Ath.+Pol.+7.1 ''Athenian Constitution''], 7.1.</ref>

== Loven om drap ==
Etter mye debatt besluttet Athen revidere lovene, inkludert loven om drap, i 409 f.Kr.<ref>Volonaki, Eleni (2000): [http://www.ledonline.it/Dike/allegati/Dike3_Volonakis.pdf «'Apagoge' in Homicide Cases»] (PDF) i: ''Dike'' '''3''', s. 147-176</ref> Loven om drap er bevart i meget fragmentert inskripsjon, men slår fast at det er opp til offerets slektninger å anklage en drapsmann. I henhold til den bevarte delen av inskripsjonen, ufrivillig drap ble dømt til forvisning.

Det er ikke klart om Drakons lov spesifiserte staff for overlagt drap, I 409 f.Kr. ble overlagte drap straffet med døden, men Drakons lov begynner med  'καὶ ἐὰμ μὲ ‘κ [π]ρονοί[α]ς [κ]τ[ένει τίς τινα, φεύγ]ε[ν]', noe som er uklart og tvetydig, og vanskelig å tolke. En mulig oversettelse kan likevel være: «Selv om en mann ikke overlagt dreper en annen, skal han forvises.»<ref>Gagarin, Michael (1981): ''Drakon and early Athenian homicide law''. New York: Yale U.P. ISBN 0300026277.</ref> Det fører til antagelsen om forvisning var den normale straff for overlagt drap da Drakon skrev loven.

== Rådet med de fire hundre ==
Drakon innførte råd med fire hundre som ble utvalgt ved loddtrekning,<ref>Aristoteles: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0046%3Achapter%3D4%3Asection%3D3 ''The Athenian Constitution''], 4.3.</ref> adskilt fra Areopagos som ble utviklet i senere lovverk til å spille en større rolle i det athenske demokrati. [[Aristoteles]] merket seg at Drakon, mens lovene ble skrevet, i dette tilfellet kun gjorde gyldig allerede eksisterende muntlige bestemmelser i Athen<ref>Aristoteles: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0058&query=section%3D%2347&layout=&loc=2.1274a ''Politics''], 1274a.</ref> slik som bestemte de nøyaktige kvalifikasjonene for å være berettiget for en posisjonen.

I henhold til Aristoteles:

{{sitat|Drakon utvidet rettighetene til alle frie menn som kunne utruste seg selv med militært utstyr. De valgte rådet av de fire hundre fra blant deres antall; ni [[arkont]]er og finansministrene ble utvalgt fra personer som hadde eiendom uten heftelser på ikke mindre enn ti ''minas'', hærførere (''strategoi'') og kommandanter av kavaleriet (''hipparlhoi'') fra de som kunne vise til eiendom uten heftelser av ikke mindre enn et hundre ''minas'' og hadde barn over ti år og lovmessig født innenfor ekteskap. Således i tilfelle de ble drept, ville deres besittelser bli arvet av en kompetent arving. Disse offiserene ble krevet å være ansvarlig og redegjøre seg for ''prytanes'' (rådsmedlemmer), ''strategoi'' (hærførere) og ''hipparkhoi'' (kavalerioffiserer) i det påfølgende åre inntil deres regnskap hadde blitt gjennomgått. Rådet i Areopagos var voktere av lovene, og overvåket øvrighetspersonene for å sikre seg at de utførte sine plikter i henhold til lovene. Enhver person som følte seg forutrettet kunne legge sin fram for Areopagos ved å erklære at loven var blitt forbrutt forkjært for ham. Men, som det har blitt sagt tidligere, lån ble sikret av folkene til skyldnerne, og landet var i hendene på de få.| Aristoteles <ref>Aristoteles: ''The Athenian Constitution'', §4.</ref>}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Carawan, Edwin (1998): ''Rhetoric and the Law of Draco''. Oxford: Clarendon Press; New York City: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-815086-2.
* Gagarin, Michael (1981): Drakon and Early Athenian Homicide Law. New Haven: Yale University Press. ISBN 978-0-300-02627-6.
* Gagarin, Michael; Cohen, David, red. (2005): ''The Cambridge Companion to Ancient Greek Law''. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-81840-7.
* Maine, Henry Sumner (1963): ''Ancient Law – Its Connection with the Early History of Society and Its Relation to Modern Ideas''. Boston: Beacon Press. OCLC 1310967.
* Phillips, David (2008): ''Avengers of Blood: Homicide in Athenian Law and Custom from Draco to Demosthenes''. Stuttgart: Steiner. ISBN 978-3-515-09123-7.
* Stroud, Ronald S. (1968): ''Drakon's Law on Homicide''. Berkeley: University of California Press. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/463502977 463502977].

== Eksterne lenker ==
* [https://www.atticinscriptions.com/inscription/IGI3/104 Engelsk oversettelse av den opprinnelige inskripsjonen av lovene]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Athenere fra oldtiden]]
[[Kategori:Greske statsmenn fra oldtiden]]
[[Kategori:Personer fra Athen]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*